Gå til innhold
Hundesonen.no

Deling av avdødes ting


Justisia
 Share

Recommended Posts

Pappa døde i Desember i fjor. Han etterlot seg i grunnen bare gjeld, men hadde noen personlige eiendeler. Disse er hos min ene søster. Jeg har flere ganger gjennom året som nå har vært tatt kontakt for å høre når det passer å dele tingene etter han. Men, det har aldri passet for dem, fordi de har "sørget". Men, nå har det gått ett år siden han døde snart, og selv om det ikke er mye, så vil jeg gjerne ha min del.

Jeg er redd for at mine søstre enten har delt tingene mellom seg, eller tatt de biler etc som de vil ha, eller at når jeg spør om når vi skal foreta delingen, så passer det aldri da heller, for nå må de "sørge" igjen og det er nesten ett år siden han døde osv.

Jeg har i grunnen ikke så greie på dette med deling, men, jeg vet jo at jeg har krav på min 3del av det han hadde. Men, hvordan kan/skal/bør jeg gå frem dersom de nå finner ut at de skal trenere det hele enda mer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappa døde i Desember i fjor. Han etterlot seg i grunnen bare gjeld, men hadde noen personlige eiendeler. Disse er hos min ene søster. Jeg har flere ganger gjennom året som nå har vært tatt kontakt for å høre når det passer å dele tingene etter han. Men, det har aldri passet for dem, fordi de har "sørget". Men, nå har det gått ett år siden han døde snart, og selv om det ikke er mye, så vil jeg gjerne ha min del.

Jeg er redd for at mine søstre enten har delt tingene mellom seg, eller tatt de biler etc som de vil ha, eller at når jeg spør om når vi skal foreta delingen, så passer det aldri da heller, for nå må de "sørge" igjen og det er nesten ett år siden han døde osv.

Jeg har i grunnen ikke så greie på dette med deling, men, jeg vet jo at jeg har krav på min 3del av det han hadde. Men, hvordan kan/skal/bør jeg gå frem dersom de nå finner ut at de skal trenere det hele enda mer?

Du må kreve at det blir skrevet en detaljert liste over alle tingene faren din etterlot seg. Alle søsken må være enige om at dette er den komplette listen, underskriv gjerne alle sammen. Så lager dere hver deres ønskeliste, og sørger for at alle får like mange ting av det dere ønsker dere, trekk lodd hvis alle ønsker seg det samme. Jeg synes du kan kreve at dette blir gjort nå, det har gått lang nok tid og vel så det. Be søsteren din foreslå et tidspunkt.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må kreve at det blir skrevet en detaljert liste over alle tingene faren din etterlot seg. Alle søsken må være enige om at dette er den komplette listen, underskriv gjerne alle sammen. Så lager dere hver deres ønskeliste, og sørger for at alle får like mange ting av det dere ønsker dere, trekk lodd hvis alle ønsker seg det samme. Jeg synes du kan kreve at dette blir gjort nå, det har gått lang nok tid og vel så det. Be søsteren din foreslå et tidspunkt.

Dette var et godt forslag. Takk for svar :-)

Nå vet ikke jeg hvilket forhold du har til dine søstre, men ut fra det du skriver høres det ikke kjempedumt ut å ha en advokat e.l. med seg på laget her. For å overse rettferdig fordeling av arv.

Blir det ikke noe ordning snart, så blir det nok til at jeg tar med advokat eller en tredjepart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv nettopp vært igjennom deling av bo. Få det gjort sier bare jeg. Nå har jeg og søs et ganske avslappet forhold til hverandre da, og iom huset står såpass langt vekke herifra som det gjør så ble mesteparten hevet. Og huset ble/blir solgt nå. (kontrakt underskrevet av kjøper idag)


Pippin&Symra sin ide er veldig bra, funket bra for min mor og hennes søstre når deres mor og bror døde.

Om du tror det kommer til å bli problemer er det veldig lurt å ha en advokat i bakhånd. Om det allerede er gnisninger i familiebåndene kand et fort oppstå konflikter. (Belive me, i know. Tantene mine og min mor hadde ikke verdens beste forhold for å si det slik.)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig godt innspill fra Pippin her. Og for all del, sørg for å få mest mulig skriftlig. Både hva som fantes, og hvem som skal ha hva og eventuelle spesielle avtaler om bruksrett e.l.

Etter at jeg fikk jobb i Advokatforeningen har jeg fått inntrykk av at de som jobber med privatpersoner i hovedsak har barnefordelingssaker og arvekonflikter. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var ikke spesielt gode venner før pappa døde, og etter at han døde, vel ...

Jeg har et par mailer hvor jeg har bedt om liste på hva han hadde, men har kun fått til svar om at det var noe sølv og noen bilder.
Det har så langt vært en slitsom prosess, for steike det er mye å ordne opp i etter at noen er døde. Spesielt om de stort sett bare hadde gjeld.

Dyrt ble det og, for det koster å gravlegge noen et sted hvor de ikke bodde, og mine kjære søstre, de betalte aldri sin del av den kaka. Men, det er visst veldig vanlig fikk jeg vite av både begravelsesbyråene og de på kirkekontoret.

Men, da har jeg sendt mail om at jeg ønsker at vi blir ferdig med dette, og at søstrene mine får komme med forslag til datoer som passer dem.

Men, hva gjør jeg om de ikke har noen dager som passer, og at de må ditt og datt osv?
Må jeg da kontakte advokat? Det er jo ikke akkurat billig det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjekk med fagforening og eventuelle forsikringer du har om de har noe avtale med et bestemt advokatfirma. Ellers kan det fort bli dyrt, ja. Du kan jo eventuelt ta kontakt med advokatvakten ( www.advokatenhjelperdeg.no ) nærmest deg, da får du gratis hjelp i en halvtime, så kan du få litt råd om hvordan du bør gå fram (om du er fattig nok kan du søke om fri rettshjelp også, men litt usikker på hvor lett det er å få i arvesaker).

Nå kommer det jo an på søstrene dine, men kanskje det holder å si at om de ikke kan komme tilbake med en dato innen jul så tar advokaten din kontakt med dem? Så vet de hva de har å forholde seg til?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, hva gjør jeg om de ikke har noen dager som passer, og at de må ditt og datt osv?

Må jeg da kontakte advokat? Det er jo ikke akkurat billig det heller.

Hva med forliksrådet? Det er kanskje første instans som kan hjelpe? Muligens? Ikke at jeg har særlig peiling på det, altså...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere privat skifte? Er det en idè å få offentlig skifte i så fall?

Er ikke offentlig skifte dersom det er eiendom etc inne i bildet?

Her dreier det seg om noe sølvbestikk og bilder i hovedsak.

Får bare se hva jeg får til svar på mailen, og om jeg får svar. Hører jeg ikke noe innen rimelig tid, så tar jeg kontakt med advokaten, så får det bare koste da. Det har kostet meg over 30000,- allerede fordi mine søstre fant ut at de ikke ville betale sin del av festeavgift, leie av kirke osv. Og jeg betalte det, for, det stod i mitt navn og jeg var ikke interessert i inkassokrav pga de to der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke offentlig skifte dersom det er eiendom etc inne i bildet?

Her dreier det seg om noe sølvbestikk og bilder i hovedsak.

Får bare se hva jeg får til svar på mailen, og om jeg får svar. Hører jeg ikke noe innen rimelig tid, så tar jeg kontakt med advokaten, så får det bare koste da. Det har kostet meg over 30000,- allerede fordi mine søstre fant ut at de ikke ville betale sin del av festeavgift, leie av kirke osv. Og jeg betalte det, for, det stod i mitt navn og jeg var ikke interessert i inkassokrav pga de to der.

Men det kan du få hjelp av advokat til å få tilbakebetalt, såklart skal dere dele både på utgifter og "inntekter" , ellers skal arven skjevfordeles, slik at den som betaler mest/tar på seg mest gjeld skal ha mer av det uselgbare.

Og dette er igjen en god grunn til å ha testamente, selv om man er 20 og udødelig... Folk syns jeg var creepy som satt opp testamente rett etter at jeg fyllte 18, samt har egen kremeringskonto. Jeg tenker at det kun letter jobben for de som ev blir igjen, jeg.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må jeg da kontakte advokat? Det er jo ikke akkurat billig det heller.

Du kan også kontakte JURK.

Veldig kjedelig situasjon å komme i, håper virkelig at dere får løst det om ikke i minnelighet, så i alle fall sånn at alle parter (eller mest deg, da, siden det er deg jeg er på lag med) opplever å bli hørt. :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det kan du få hjelp av advokat til å få tilbakebetalt, såklart skal dere dele både på utgifter og "inntekter" , ellers skal arven skjevfordeles, slik at den som betaler mest/tar på seg mest gjeld skal ha mer av det uselgbare.

Og dette er igjen en god grunn til å ha testamente, selv om man er 20 og udødelig... Folk syns jeg var creepy som satt opp testamente rett etter at jeg fyllte 18, samt har egen kremeringskonto. Jeg tenker at det kun letter jobben for de som ev blir igjen, jeg.

Jeg vet ikke hvor mye penger som vil gå med til bruk av advokat for å få tilbake 2/3 av det jeg har betalt for festeavgift osv jeg. Jeg merker jeg angrer på at jeg kontaktet begravelsesbyrå i det hele tatt, for så mye skit det har ført med seg i ettertid, i tillegg til penger ... På den annen side. Hadde jeg ikke gjort det, vet man ikke om pappa hadde blitt gravlagt i det hele tatt med den farten og handleevnen mine søstre har.

Har sagt til mamma, at hun får skrive ned alt i forbindelse med begravelse og arv når den tid kommer. Heldigvis er det kun én søster jeg må forholde meg til når den tiden kommer (måtte det bli mange mange mange år til).

Jeg har bare ett barn, så han slipper det styret der og den krangel det fort blir når noen går bort. Testamente er absolutt ikke dumt.

Pratet med Jusformidlingen. De kan bistå med å skrive brev ol i saker dersom verdien på arven er over 3000,-, og det tror jeg nå det er; telefon, datamaskin og sølvbestikk. Offentlig skifte krever mer verdier.

Takk Sandy :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Advokatutgiftene må også dine søstre være med på å dele iom at det er de som trenerer arven ;) Så om Jusformidlingen nevner det i brevet, så skal du vel se at det går fortgang i sakene.

X fingrene for at det går i orden raskt og uten for mye styr!

OT: ang testamente, du kan feks fordele hundene der, om du skulle gå bort før sønnen din er 18. Og skulle du gå bort før din mor, så er faktisk hun arving, og da kan det være greitt å ha fordelt det du absolutt vil at sønnen din skal ha.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Advokatutgiftene må også dine søstre være med på å dele iom at det er de som trenerer arven ;) Så om Jusformidlingen nevner det i brevet, så skal du vel se at det går fortgang i sakene.

X fingrene for at det går i orden raskt og uten for mye styr!

OT: ang testamente, du kan feks fordele hundene der, om du skulle gå bort før sønnen din er 18. Og skulle du gå bort før din mor, så er faktisk hun arving, og da kan det være greitt å ha fordelt det du absolutt vil at sønnen din skal ha.

Bikkjene er fordelt alt faktisk. Hun ene er jo ikke min, så hun går jo til eieren, og ei venninne får hannen (hun har all info hun trenger for å endre eierskap på hunden).

Så, det går til mamma før det går til Damien ja, med mindre han er 18 år. Det har jeg faktisk ikke tenkt over. For, skulle hun da dø, så vil det jo gå til min søster. Jeg vil jo at Damien skal ha alt etter meg, selvsagt. Da må jeg jo skrive ned dette. Men, må jeg til advokat for å få godkjent testamentet? Jeg vet jo at mamma vil gi alt til Damien, men, verre med søstra mi gitt ... Så, hvordan gjør jeg dette?

Jeg har jo vært litt barnslig oppi det her jeg og da. Selv om jeg hadde min fulle rett til det. Men, siden mine to søstre ikke betalte sin del av festeavgiften og leie av kirke, og ikke hadde kommet tilbake med forslag til sten, så gikk jeg hen å kjøpte den gravstøtte jeg ville ha. Etter å ha mottatt diverse trusler da de fant ut dette, så fikk de tilbud om å enten kjøpe meg helt ut av gravstedet og at jeg da overførte festet til min storesøster, eller at de var med på å betale hver sin tredjedel av kostnadene og at vi da kunne ta endringer på stenen siden hun ene absolutt ikke var fornøyd i det hele tatt. Men, jeg fikk bare til svar at de skulle anmelde meg og at jeg skulle få all verdens advokater etter meg. Men så fant de vel ut da, at jeg hadde min fulle rett som eier av graven til å kjøpe sten og hele pakka, for jeg hørte ikke noe mer. Og jeg vet at ene søsteren min normalt sett ville syntes den stenen jeg valgte var meget pen. Så, helt snill har vel ikke jeg vært, men, til mitt forsvar, så ble dette gjort etter at de ikke ville betale penger, ikke ville finne tid til å dele og ikke ville finne tid til å titte på sten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Din mor og sønn vil være likearvinger, men han kan ikke overta eierskap på hunder om han ikke er myndig. Men de har du jo fordelt, det er jo bra. Mange tenker ikke på dyra og det er ikke alle som er like fornøyde med å arve de sammen med resten..

Et testamente har et eneste krav, det skal være to uavhengige vitner, dvs at de ikke skal få noe av verdi i arv/gave for sine underskrifter. Så før opp det du synes er viktig, få to underskrifter, gi de hver sin kopi av testamentet og fordel kopier ellers som du føler for det. Min mor har et, jeg har original, to venner har + de to som signerte. Og jeg eier ikke barn/verdier engang :lol: Men jeg har sett for mange bitre arvefeider, det ER så kjipt! Og hvem vet, man kan jo plutselig vinne i lotto ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke offentlig skifte dersom det er eiendom etc inne i bildet?

Her dreier det seg om noe sølvbestikk og bilder i hovedsak.

Da er det ikke nok til offentlig skifte nei.

g skulle du gå bort før din mor, så er faktisk hun arving, og da kan det være greitt å ha fordelt det du absolutt vil at sønnen din skal ha.

Stemmer ikke helt. Sønnen er jo da i arvelaters parentel (arverekke), som regnes som første rekke, mens mor er i andre (foreldrenes) parentel (andre rekke), og hovedregelen er jo at ingen i fjernere parentel arver dersom det er arvinger i en nærmere parentel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det var fordeling av ting etter mine besteforeldre, både på mors og farssiden, så satte de opp alle tingene, fordelte det i like mange 'hauger' som arvinger, der 'haugene' hadde tilnærmet lik verdi. Når alle var enige om fordelingen av tingene og at det var lik verdi til hver, så trakk de lodd om hvem som fikk hvilken 'haug'. Da unngikk de krangler fordi noen vant flere ting av høy verdi og andre bare småting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det var fordeling av ting etter mine besteforeldre, både på mors og farssiden, så satte de opp alle tingene, fordelte det i like mange 'hauger' som arvinger, der 'haugene' hadde tilnærmet lik verdi. Når alle var enige om fordelingen av tingene og at det var lik verdi til hver, så trakk de lodd om hvem som fikk hvilken 'haug'. Da unngikk de krangler fordi noen vant flere ting av høy verdi og andre bare småting.

Det er vel hva vi kommer til å gjøre ang bilder, trekke, i alle fall på bildene av forfedre. Det var i alle fall det som var planen da, og t de som ville kunne da lage kopi av bildene.

Her dreier det seg vel om sølvbestikk til 12, bilder, en telefon og en datamaskin, noe klær og det er vel det tror jeg. Så det burde være enkelt å fordele det hele. Er vilja det står på.

Din mor og sønn vil være likearvinger, men han kan ikke overta eierskap på hunder om han ikke er myndig. Men de har du jo fordelt, det er jo bra. Mange tenker ikke på dyra og det er ikke alle som er like fornøyde med å arve de sammen med resten..

Et testamente har et eneste krav, det skal være to uavhengige vitner, dvs at de ikke skal få noe av verdi i arv/gave for sine underskrifter. Så før opp det du synes er viktig, få to underskrifter, gi de hver sin kopi av testamentet og fordel kopier ellers som du føler for det. Min mor har et, jeg har original, to venner har + de to som signerte. Og jeg eier ikke barn/verdier engang :lol: Men jeg har sett for mange bitre arvefeider, det ER så kjipt! Og hvem vet, man kan jo plutselig vinne i lotto ;)

Før jeg skulle opereres ordnet jeg dette med hannen med ei venninne, hun fikk klare instrtukser om å snakke med oppdretter dersom han skulle gå i avl og streng beskjed om hvem som ikke fikk bruke han i avl. Snakk om å være ego på hannen sin da :P Ei anna venninne fikk alt av koder (det fikk mamma og) til det meste. Men, jeg tenkte ikke på dette med at mamma arver da, men ser jo nå at hun ikke gjør det, men, er Damien under 18 så blandes vel overformynderiet inn? Eller kan jeg velge en til å forvalte hans arv?

Da er det ikke nok til offentlig skifte nei.

Stemmer ikke helt. Sønnen er jo da i arvelaters parentel (arverekke), som regnes som første rekke, mens mor er i andre (foreldrenes) parentel (andre rekke), og hovedregelen er jo at ingen i fjernere parentel arver dersom det er arvinger i en nærmere parentel :)

En bekymring mindre :)

Det er rart med det, hvor mye mer man tenker på slikt (i alle fall gjorde jeg det) når man står oppi ting og skal ordne opp etter en som er død. Og hvor mye man da finner ut at man burde fikse til sine etterlatte for å gjøre ting lettere for dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det er viktig at du tar dette på alvor. Hun signaliserer at hun ønsker avstand, og om det ikke respekteres kan det eskalere. Jeg ville som det sies over fått henne grundig sjekket for om hun kan ha smerter. Ville også vurdert å lære inn en fast liggeplass som er litt unna folk, som du kan kommandere henne til når du tenker at det kan oppstå knurring.
    • Jeg hadde tatt henne til en kiropraktor/rehab og fått en skikkelig gjennomgang. Er hun røntget (hofter/albuer/rygg)? Det KAN være hun har vondt, og rett å slett knurrer fordi hun er redd folk skal komme for nærme. Knurring er jo ett signal på at hun ønsker å være i fred.
    • Dette står på DKK's sider: Visse kategorier af hunde kan ikke udstilles: Hunde, der mangler den ene eller begge testikler (kryptorchister) kan ikke udstilles. (Testikler skal være normale og på normal plads). Undtagelse: For hunde, som har fået fjernet den ene eller begge testikler på grund af en skade eller sygdom, er det muligt at søge dispensation hos DKK. Dette foregår ved at søge om dispensation fra dopingreglerne ved at udfylde en særskilt dispensa- tionsansøgning, som ligger på DKK’s hjemmeside – link: https://www.dkk.dk/alle-emner/sundhed- og-sygdom/doping Sammen med dispensationsansøgningen skal der indsendes dokumentation for, at hunden har haft ”normale testikler på normal plads” før operationen. Dette kan være i form af en dyrlægeer- klæring eller dokumentation fra tidligere deltagelse på udstillinger eller prøver, hvor hundens te- stikelstatus er blevet tjekket. Herudover skal der vedlægges dokumentation fra en dyrlæge, hvor den præcise årsag til fjernelsen af den ene eller begge testikler fremgår. Det er kun i tilfælde af tilskadekomst eller alvorlig sygdom (f.eks. kræft), at hunden kan opnå dispensation, og det altid er op til DKK at vurdere, om den bag- vedliggende årsag og/eller den indsendte dokumentation er tilstrækkelig. Den dispensation, DKK kan give, gælder alene hundens mulighed for at deltage på en udstilling el- ler en prøve. Det vil sige, at dommeren ikke kan undlade at bedømme hunden eller diskvalificere hunden pga. testikelmangel. Det vil dog stadig være op til den enkelte dommer at vurdere, om der f.eks. er fejl (ud over testi- kelmangel), som ikke længere kan konstateres grundet indgrebet, så DKK vil aldrig kunne forud- sige, hvordan en hund, der mangler den ene eller begge testikler, vil blive bedømt. Kopi af dispensationen skal vedhæftes hundens tilmelding eller indsendes til arrangøren inden til- meldingsfristens udløb - og medbringes på selve udstillingen.
    • Dette står på SKK's sider: Detta gäller vid kastrering Här finner du svar på frågor om kastrerade hundar och deras rätt att delta vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Nationella Dopingkommissionen berättar vad som gäller. Kastrerad hanhund Kirurgiskt kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats kirurgiskt medges generell dispens att delta vid prov, tävling eller beskrivning. Detta innebär att ansökan om dispens inte behöver ske. Kemiskt (medicinskt) kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats genom medicinsk behandling medges inte dispens för deltagande vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning, oavsett bakomliggande orsak till behandlingen. I begreppet beskrivning innefattas olika former av mentaltest/-beskrivningar. För hanhund som kastrerats via medicinsk behandling råder 6 månaders karenstid innan deltagande återigen kan ske vid någon form av utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Har den kemiska kastrationen skett med chipimplantatet Suprelorin gäller 6 månaders karenstid utöver angiven verkningstid enligt FASS vet. Vilket innebär för; Suprelorin 4,7 mg: Verkningstid enligt FASS vet 6 mån + 6 mån karenstid = 12 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Suprelorin 9,4 mg: Verkningstid enligt FASS vet 12 mån + 6 mån karenstid = 18 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Observera att verkningstid samt karenstid kvarstår oförändrat även om hanhunden under denna period blir kirurgiskt kastrerad. Veterinärintyg för kirurgiskt kastrerad hanhund När veterinärintyg åberopas för en kastrerad hanhund ska detta vara utfärdat på av SKK godkänd blankett (se exempelvis F145 Sveriges Veterinärförbund eller motsvarande). Uppgifter som ska finnas med för att intyget ska accepteras är: ras, registrerat namn, registreringsnummer, ID-nummer, vad ingreppet avser, åtgärd, anledning till åtgärd och kommentar om testiklarnas utseende och placering Hva andre land sier, vet jeg ikke. Vil tro det er likt DKK.
    • Hei! Jeg har verdens snilleste hund på 1,5 år. En labrador. Jeg har hatt veldig lite problemer med henne og hun er en veldig omgjengelig hund. Hun har derimot det siste halve året begynt å av og til knurre når folk kommer for nærme henne når hun slapper av. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg mistenker at dette skjer når hun er sliten og overstimulert. Skjønner at hun selvfølgelig skal få lov til å ligge i fred når hun er sliten, men dette er ikke alltid like lett i praksis når hun knurrer selv når vi går forbi flere meter ved siden av henne. Hun legger seg også gjerne der folk er som under spisebordet, og kan knurre om en person går fra bordet og så kommer tilbake for å sette seg. Forsøkt å få henne til å legge seg andre plasser, men da kommer hun tilbake ikke lenge etterpå. Dette kan også skje på utsiden når hun ligger en plass (er uten bånd) og folk kommer forbi flere meter ved siden av. Hun har aldri glefset men knurrer og kan av og til gi et bjeff. Selv om personen som går forbi ikke går direkte mot henne, men bare forbi. Dette skjer som sagt ikke ofte, men ønsker gjerne tips til hva som er best å gjøre slik at man kan få en god løsning før det evt blir verre. Hun er ellers veldig glad i folk, og liker best å være helt oppi folk. Hun har ikke noe fast plass hun legger seg (som hun vokter f.eks) men det kan være hvor som helst. Noen som har noen tips, og tanker om at det kan være som jeg tenker at hun er sliten og at hun knurrer for å forsikre seg om at hun blir værende i fred? Visst jeg roper på henne og får henne bort fra der hun ligger knurrer hun ikke lengre, og oppleves som glad. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...