Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er det viktigste for deg at hunden din kan?


Alvira
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Spørsmålet var "hva er det viktigste momentet i din hundeoppdragelse"

...og seriøst, er det virkelig sånn at dere må lære hundene deres å IKKE BJEFFE??????

Jeg ser heller ikke på det å være husrein som ett moment i oppdragelsen jeg da - for seriøst - det er jo en selvfølge. Det er ikke fullt så selvfølgelig at folk har innkalling på bikkjene sine, eller at de går pent i bånd, eller er rolige inne.

Nope - fastholder mitt - innkalling og gå pent i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

At han kan lage mat. Gaawd I hate cooking!

Innkalling og bli kanskje. Veldig greit at den kan stå stille også.

Innkalling er ganske viktig for meg, men har mer eller mindre gitt det opp på shibaen, akitaen er still "work in progress". Ro inne er jo viktig, men det er jo ikke noe de kan, det er noe de gjør og

Spørsmålet var "hva er det viktigste momentet i din hundeoppdragelse"

...og seriøst, er det virkelig sånn at dere må lære hundene deres å IKKE BJEFFE??????

Jeg ser heller ikke på det å være husrein som ett moment i oppdragelsen jeg da - for seriøst - det er jo en selvfølge. Det er ikke fullt så selvfølgelig at folk har innkalling på bikkjene sine, eller at de går pent i bånd, eller er rolige inne.

Nope - fastholder mitt - innkalling og gå pent i bånd.

Jeg må ikke lære hun å ikke bjeffe, men det er viktig for meg at hun ikke gjør det, så dersom hun åpner munnen så får hun kontant beskjed om å holde kjeft.

Chicka har alltid vært flink i innkalling, har aldri trengt å trene på det, roper jeg på hun så kommer hun ALLTID, det er nok like selvfølgelig for meg som at bjeffing kanskje ikke skjer hos deg ;)

Vi har alle forskjellige ting i hundeholdet som er mer vanskelig enn annet og ikke alle hundehold er like ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man ikke sier noe som helst på bjeffing, så vil hundene bjeffe mer (i hvert fall mange, og spesiellt ulike raser). Jeg har nulltoleranse på bjeffing, og det er noe man må ta tak i fra starten. Det er jo faktisk veldig mange som plages mye med hunder som bjeffer. Ofte har de ikke gjort noe, eller begynt for sent. Og det er et stort irritasjonsmoment for andre også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hvis man ikke sier noe som helst på bjeffing, så vil hundene bjeffe mer (i hvert fall mange, og spesiellt ulike raser). Jeg har nulltoleranse på bjeffing, og det er noe man må ta tak i fra starten. Det er jo faktisk veldig mange som plages mye med hunder som bjeffer. Ofte har de ikke gjort noe, eller begynt for sent. Og det er et stort irritasjonsmoment for andre også.

Jeg innser at jeg har vært heldig, for mine hunder begynner aldri å bjeffe de (inne, hjemme) - det er liksom ikke noe jeg har mått jobbe med på noen av mine hunder. Dog skal det sies at kjøteren jeg har nå er en jævel på å bjeffe i bilen - dessverre når jeg ikke er der - men det er jo ikke egentlig plagsomt for andre enn han selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Jeg innser at jeg har vært heldig, for mine hunder begynner aldri å bjeffe de (inne, hjemme) - det er liksom ikke noe jeg har mått jobbe med på noen av mine hunder. Dog skal det sies at kjøteren jeg har nå er en jævel på å bjeffe i bilen - dessverre når jeg ikke er der - men det er jo ikke egentlig plagsomt for andre enn han selv.

Åh gud. Kom og lån nabo bikkja, pokker til gneldring.

Lyd er null toleranse fra de er små av altså. Og det er mye lyd i Corgien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skaff dere en schæfer med høyt vaktinstinkt ;) DA får dere bjeffing som ikke er så lett å bli kvitt. Da tenker jeg at selv BP må jobbe litt med å få faenskapet til å holde kjeft. For all del, det er sikkert kjempelett, jeg gidder bare ikke å jobbe med det :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skaff dere en schæfer med høyt vaktinstinkt ;) DA får dere bjeffing som ikke er så lett å bli kvitt. Da tenker jeg at selv BP må jobbe litt med å få faenskapet til å holde kjeft. For all del, det er sikkert kjempelett, jeg gidder bare ikke å jobbe med det :P

Pfft! Slår ikke hvite pelsdotter som i praksisk fungerer som levende innbruddsalarmer!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg må det være innkalling. Valpen er 6,5 mnd nå, og vi trener på det maaaaange ganger daglig. Superflink helt til det kommer andre hunder :P

Synes også det er veldig viktig at hun er miljøsterk og trygg i ulike situasjoner, og so far so good :)

Ellers er det mange ting jeg ønsker, men som blir mer som en bonus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innkalling, være alene hjemme, det å kunne leke/jobbe "hvor som helst", oppføre seg sammen med andre mennesker og hunder.

Med det siste mener jeg da ikke at man skal like alle, men at man skal respektere andre. Ikke noe aggresjoner eller andre diller. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Skaff dere en schæfer med høyt vaktinstinkt ;) DA får dere bjeffing som ikke er så lett å bli kvitt. Da tenker jeg at selv BP må jobbe litt med å få faenskapet til å holde kjeft. For all del, det er sikkert kjempelett, jeg gidder bare ikke å jobbe med det :P

Nå har jeg vel strengt tatt aldri vært belemret med raser som IKKE har vakt- instinkt - men de har vært belemret med en eier som ikke bryr seg fra dag en, og når eier ikke trekker seg opp og blir gira når dørklokka ringer eller det kommer noen så gidder jo ikke bikkjene å ta av heller.

Når det ringer på døra hos meg så sier Noah "off" og kommer til meg for å gjøre meg oppmerksom på at noen er der (i fall jeg ikke hører dørklokka), og that's it. Og det er jo ikke fordi han mangler vaktinstinkt - lyden han lager i bilen når jeg går ifra og låser forteller meg jo at det har han i aller høyeste grad - og han bjeffer også om det kommer folk til meg og de er alene - men er jeg hjemme så ser han ingen grunn til å bjeffe.

Hvordan forhindre bjeffing?

Vel - nå er det sikkert litt lettere for meg enn for folk med barn - men punkt en er jo at man ikke løper beina av seg til døra når det ringer på og blir "gira" sjøl når det kommer noen. Jeg sitter bare rolig jeg til hunden (som valp) kommer og tar kontakt - først da går jeg til døra.

Og jeg er rimelig sikker på at hadde du satt lapp på døra som sa "det kan ta tid før vi åpner, jeg trener hunden til å tie stille når det kommer noen" så er ikke hunden din så kørka at han står i gangen å bjeffer i en evighet før han kommer å ser hvorfor du eller ungene ikke renner til døra og girer dere opp. (og jo, du girer deg sikkert opp fordi HAN er gira *ler*). Sitt i sofaen, pust med magen, les ei bok eller ett eller annet - når bikkja kommer for å se om det har tilta for deg, si bra - sett han i sitt og bli - åpne døra og ønsk besøket velkommen. Jeg er rimelig sikker på at bikkja ikke er så kørka at han ikke tar tegningen ganske fort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmålet var "hva er det viktigste momentet i din hundeoppdragelse"

...og seriøst, er det virkelig sånn at dere må lære hundene deres å IKKE BJEFFE??????

Jeg ser heller ikke på det å være husrein som ett moment i oppdragelsen jeg da - for seriøst - det er jo en selvfølge. Det er ikke fullt så selvfølgelig at folk har innkalling på bikkjene sine, eller at de går pent i bånd, eller er rolige inne.

Nope - fastholder mitt - innkalling og gå pent i bånd.

Hele poenget med tråden var jo å få frem ulike synspunkter omkring oppdragelse :) Noen tar husrenhet og null bjeffing som en selvfølge andre ser på dette som en del av oppdragelsen - det er jo dette som er interessant :) Og ja, jeg tror nok at noen hunder må lære seg til å ikke bjeffe, og alle må læres å bli husrene. Så jeg forstår godt at mange ser på dette som viktige momenter i oppdragelsen, selv oppfatter jeg disse som som selvfølgelige DELER av oppdragelsen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt besøk av hunder som pisser og driter inne når de måtte føle for det, så husrenslighet kommer åpenbart ikke av seg selv for alle. Og jeg ville blitt gal og mistet enhver glede av hundeholdet om jeg måtte tørke opp etter mine flere ganger om dagen. Så jeg ser for meg det som en enorm stor irritasjonsfaktor; mer irriterende enn at de ikke kan gå perfekt i bånd, at de bjeffer når en hund sitter og driter på vår tomt, at Foenix hater å klippe klør, at X'en stjeler mat om noe ligger framme, også videre.

Jeg vet ikke om jeg har lagt så mye tid i renslighetstreningen, på samme måte som at jeg aldri har følt at jeg legger energi i innkallingstrening, det bare kommer naturlig mens vi er på tur, og jeg har aldri hatt hunder som stikker. Det daglige føler jeg gjerne kommer gjennom hverdagens hundehold, mens det jeg bevisst trener på er å stå rolig foran dommerbordet, trave pent, og alt som handler om konkurranselydighet :D Alt det andre bare gjør vi.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spannet skal kunne: passere hunder (selv om de er utagerende, løper MIDT i spannet omtrent, har løpetid, what ever. vi skal forbI!), folk, dyr uten å dra ut. Ta til høyre/venstre på kommando, stå, sakke fart, øke fart på kommando samt snu på kommando. Stå i ro under oppspenning uten frontanker (ikke alle ledere her kan det, vi trener!)

Alle hunder skal kunne: Navnet sitt og innkalling, sitt, ikke gå ut av hundegården selv om døra er åpen med mindre de får beskjed om at de skal det, ikke hoppe ut av hundekassa på hengeren før jeg sier at de får lov til det (de to siste er av sikkerhetshensyn). Ikke bråke i hundegård, tåle å ferdes i områder med mye folk (lurt når en starter/ kommer i mål på løp.. ), bli håndtert (klippe klør, sjekke tenner osv osv) uten å protestere/bli urolig

hunder som stilles ut bør kunne ( :) ) trave pent, stå pent og la seg undersøke av dommer

I tillegg er det jo morsomt å trene inn litt triks, men det er ikke noe de MÅ kunne

Jeg er ikke så opptatt av at hundene skal kunne så innmari mye, men at de skal være velfungerende i hverdagen. Det jeg har nevnt her kan stort sett hundene vi har nå, mens noen må læres opp mer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt besøk av hunder som pisser og driter inne når de måtte føle for det, så husrenslighet kommer åpenbart ikke av seg selv for alle. Og jeg ville blitt gal og mistet enhver glede av hundeholdet om jeg måtte tørke opp etter mine flere ganger om dagen. Så jeg ser for meg det som en enorm stor irritasjonsfaktor; mer irriterende enn at de ikke kan gå perfekt i bånd, at de bjeffer når en hund sitter og driter på vår tomt, at Foenix hater å klippe klør, at X'en stjeler mat om noe ligger framme, også videre.

ÆSJ!!! :x

Og folka tar med seg disse hundene hjem til deg og ser på det som naturlig at bikkja skal pisse og drite på gulvet ditt? :blink:

Hadde det skjedd hos meg så hadde jeg blitt litt :shocked::no::x:thumbsdown::w00t::sint_01::blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nr 1 for meg er helt klart håndtering. De SKAL kunne håndteres ved stell/pleie av meg uten særlige protester(det er greit å "si ifra" at noe er ubehagelig, men de skal akseptere at det gjøres likevel), og de skal helst kunne håndteres av alle andre (veterinær, dommer, barn o.l.) uten store protester.

Nr 2 er innkalling. Jeg har ikke så god innkalling at de kommer med EN gang, hvis det er noe veldig spennende, men det er min feil. De SKAL komme likevel, ikke stikke av/bli borte.

De skal gå overens i huset, og med katten. Krangling dem imellom om godbiter eller lignende er uaktuelt. Den som har godisen, eier den. Å plage katten er uaktuelt. Det skjer ikke mer enn en gang og det gjelder alle hunder som er i mitt hus om det er mine egne eller om de passes.

Gå pent i bånd er fint, men ikke et krav. Ro i huset når vi ber om at de skal være det er et krav. Men er vanskelig å være streng når man ler seg ihjel av dustebikkjer som har drakamp/brytekamp i sofaen. Og da krever man det jo strengt tatt ikke. :P

Og de får IKKE ta mat fra bordet. De prøver seg en sjelden gang hvis det er noe veldig godt.. Da får se tydelig beskjed om at det er ikke greit.

Det samme gjelder forsåvidt hverandres mat. De får mat sammen, på kjøkkenet. I hver sin skål. Man rører ikke de andres skåler. Og det har de lært seg helt fint. Fint å slippe å stå og passe på mens de spiser. Selv om Lundii kanskje må passes LITT på hvis Chiara ikke vil ha maten sin.. :P helt perfekte er vi da ikke! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmålet var "hva er det viktigste momentet i din hundeoppdragelse"

...og seriøst, er det virkelig sånn at dere må lære hundene deres å IKKE BJEFFE??????

Jeg ser heller ikke på det å være husrein som ett moment i oppdragelsen jeg da - for seriøst - det er jo en selvfølge. Det er ikke fullt så selvfølgelig at folk har innkalling på bikkjene sine, eller at de går pent i bånd, eller er rolige inne.

Nope - fastholder mitt - innkalling og gå pent i bånd.

Har man pumi må man forberede seg på at man må lære de når og hvor det er akseptert å bjeffe ;)

For min del er det at de kan innkalling det absolutt viktigste :) Nr 2 (på pumien ikke havanaisen) er at han må lære seg å være stille :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg hadde likt at hundene mine virkelig kunne, var å holde kjeft når jeg ber om det :huh: . Nyttesløst. De bjeffer og bjeffer når de er ute i hagen. Nå som det er mørkt om kveldene og alt løvet er falt av hekken, kan de se både virkelige og innbilte spøkelser på veien utenfor hagen og bjeffer i et sett. De TROR de ser noe, og så var det ingenting og ingen der.... jeg blir sprø. Går knapt å ha dem ute i hagen lenger. De setter i gang med det samme.

Nåvel, nok klaging :) Jeg er glad i hundene mine, og jeg synes jeg har lært dem alt annet av det de trenger for å være gode og behagelige hunder å ha i hus. De er rolige inne, de går ned fra sofaen/sengen når jeg ber om det, de sitter pent og venter stille og rolig på maten sin og girer seg ikke opp selv om de sikkert vil det, de sover hele natten og venter til vi våkner med å stå opp (viktig for et dovendyr som meg), de sitter og venter pent på å få på båndet når vi skal på tur, og de kommer som regel når jeg roper. Unntaket er hannhunden, han kan gi blaffen når han får øye på en annen hund noen ganger. Men de streifer aldri langt avgårde, holder seg rundt meg på tur og kommer styrtende når jeg roper.

Heldigvis, de bjeffer ikke inne, unntatt når det ringer på døren da, men det er for et minutt eller to, så blir det stille.

Synes helheten teller mest i grunnen. Jeg vet ikke hva som er det viktigste for meg at hunden kan om jeg skal plukke ut EN ting. At de kommer når jeg roper, antar jeg. Som sagt kan hannhunden min ta seg friheter der, men jeg pleier å "være føre var", og kobler han fast med en gang jeg ser en annen hund i det fjerne. Så går vi rett forbi, og så slipper jeg han igjen når vi er kommet vel forbi. Det pussige er at han aldri løper TILBAKE på veien for å finne denne andre hunden igjen, selv om den kanskje er innen synsvidde til og med. Neida, han løper forover i den retningen vi går, og tenker heldigvis "by gones is by gones".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Det er viktig at han takler å være alene hjemme når jeg er på jobb, og at han er så godt sosialisert at han kan være med meg på det aller meste. Ellers er det viktig at han kommer når jeg sier navnet, eller kom, at han vet hva som ikke er lov, og hører når jeg snakker til han,at han sitter når jeg ber han om det, og at han ikke gjør fra seg inne. Det er også viktig at han går godt overens med andre hunder, av alle størrelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå regner jeg ikke med husrenhet og at de kan være alene hjemme, men hvis jeg skal si de kommandoene jeg i det daglige setter mest pris på at de kan er det innkalling, vær her (gå løs, men gå rundt føttene mine, f.eks. når vi går langs bilvei) og gå vekk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innkalling er alfa omega.

Det er ganske viktig at den går pent. Ser litt mellom fingrene at huskyen trekker, men hun har blitt ganske flink til å gå i slakt bånd uansett.

Vent/bli er viktig.

Ellers er jo vanlige hverdagskommandoer som sitt, ligg, passere, osv svært ønskelig, men ikke livsviktig. Jeg trener mine hunder til dette, men om jeg passer en hund er det ikke viktig for at jeg skal kunne passe den at den kan sitt. Mange av hundene i spannet kan ikke sitt f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...