Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er det viktigste for deg at hunden din kan?


Alvira
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Spørsmålet var "hva er det viktigste momentet i din hundeoppdragelse"

...og seriøst, er det virkelig sånn at dere må lære hundene deres å IKKE BJEFFE??????

Jeg ser heller ikke på det å være husrein som ett moment i oppdragelsen jeg da - for seriøst - det er jo en selvfølge. Det er ikke fullt så selvfølgelig at folk har innkalling på bikkjene sine, eller at de går pent i bånd, eller er rolige inne.

Nope - fastholder mitt - innkalling og gå pent i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

At han kan lage mat. Gaawd I hate cooking!

Innkalling og bli kanskje. Veldig greit at den kan stå stille også.

Innkalling er ganske viktig for meg, men har mer eller mindre gitt det opp på shibaen, akitaen er still "work in progress". Ro inne er jo viktig, men det er jo ikke noe de kan, det er noe de gjør og

Spørsmålet var "hva er det viktigste momentet i din hundeoppdragelse"

...og seriøst, er det virkelig sånn at dere må lære hundene deres å IKKE BJEFFE??????

Jeg ser heller ikke på det å være husrein som ett moment i oppdragelsen jeg da - for seriøst - det er jo en selvfølge. Det er ikke fullt så selvfølgelig at folk har innkalling på bikkjene sine, eller at de går pent i bånd, eller er rolige inne.

Nope - fastholder mitt - innkalling og gå pent i bånd.

Jeg må ikke lære hun å ikke bjeffe, men det er viktig for meg at hun ikke gjør det, så dersom hun åpner munnen så får hun kontant beskjed om å holde kjeft.

Chicka har alltid vært flink i innkalling, har aldri trengt å trene på det, roper jeg på hun så kommer hun ALLTID, det er nok like selvfølgelig for meg som at bjeffing kanskje ikke skjer hos deg ;)

Vi har alle forskjellige ting i hundeholdet som er mer vanskelig enn annet og ikke alle hundehold er like ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man ikke sier noe som helst på bjeffing, så vil hundene bjeffe mer (i hvert fall mange, og spesiellt ulike raser). Jeg har nulltoleranse på bjeffing, og det er noe man må ta tak i fra starten. Det er jo faktisk veldig mange som plages mye med hunder som bjeffer. Ofte har de ikke gjort noe, eller begynt for sent. Og det er et stort irritasjonsmoment for andre også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hvis man ikke sier noe som helst på bjeffing, så vil hundene bjeffe mer (i hvert fall mange, og spesiellt ulike raser). Jeg har nulltoleranse på bjeffing, og det er noe man må ta tak i fra starten. Det er jo faktisk veldig mange som plages mye med hunder som bjeffer. Ofte har de ikke gjort noe, eller begynt for sent. Og det er et stort irritasjonsmoment for andre også.

Jeg innser at jeg har vært heldig, for mine hunder begynner aldri å bjeffe de (inne, hjemme) - det er liksom ikke noe jeg har mått jobbe med på noen av mine hunder. Dog skal det sies at kjøteren jeg har nå er en jævel på å bjeffe i bilen - dessverre når jeg ikke er der - men det er jo ikke egentlig plagsomt for andre enn han selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Jeg innser at jeg har vært heldig, for mine hunder begynner aldri å bjeffe de (inne, hjemme) - det er liksom ikke noe jeg har mått jobbe med på noen av mine hunder. Dog skal det sies at kjøteren jeg har nå er en jævel på å bjeffe i bilen - dessverre når jeg ikke er der - men det er jo ikke egentlig plagsomt for andre enn han selv.

Åh gud. Kom og lån nabo bikkja, pokker til gneldring.

Lyd er null toleranse fra de er små av altså. Og det er mye lyd i Corgien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skaff dere en schæfer med høyt vaktinstinkt ;) DA får dere bjeffing som ikke er så lett å bli kvitt. Da tenker jeg at selv BP må jobbe litt med å få faenskapet til å holde kjeft. For all del, det er sikkert kjempelett, jeg gidder bare ikke å jobbe med det :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skaff dere en schæfer med høyt vaktinstinkt ;) DA får dere bjeffing som ikke er så lett å bli kvitt. Da tenker jeg at selv BP må jobbe litt med å få faenskapet til å holde kjeft. For all del, det er sikkert kjempelett, jeg gidder bare ikke å jobbe med det :P

Pfft! Slår ikke hvite pelsdotter som i praksisk fungerer som levende innbruddsalarmer!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg må det være innkalling. Valpen er 6,5 mnd nå, og vi trener på det maaaaange ganger daglig. Superflink helt til det kommer andre hunder :P

Synes også det er veldig viktig at hun er miljøsterk og trygg i ulike situasjoner, og so far so good :)

Ellers er det mange ting jeg ønsker, men som blir mer som en bonus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innkalling, være alene hjemme, det å kunne leke/jobbe "hvor som helst", oppføre seg sammen med andre mennesker og hunder.

Med det siste mener jeg da ikke at man skal like alle, men at man skal respektere andre. Ikke noe aggresjoner eller andre diller. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Skaff dere en schæfer med høyt vaktinstinkt ;) DA får dere bjeffing som ikke er så lett å bli kvitt. Da tenker jeg at selv BP må jobbe litt med å få faenskapet til å holde kjeft. For all del, det er sikkert kjempelett, jeg gidder bare ikke å jobbe med det :P

Nå har jeg vel strengt tatt aldri vært belemret med raser som IKKE har vakt- instinkt - men de har vært belemret med en eier som ikke bryr seg fra dag en, og når eier ikke trekker seg opp og blir gira når dørklokka ringer eller det kommer noen så gidder jo ikke bikkjene å ta av heller.

Når det ringer på døra hos meg så sier Noah "off" og kommer til meg for å gjøre meg oppmerksom på at noen er der (i fall jeg ikke hører dørklokka), og that's it. Og det er jo ikke fordi han mangler vaktinstinkt - lyden han lager i bilen når jeg går ifra og låser forteller meg jo at det har han i aller høyeste grad - og han bjeffer også om det kommer folk til meg og de er alene - men er jeg hjemme så ser han ingen grunn til å bjeffe.

Hvordan forhindre bjeffing?

Vel - nå er det sikkert litt lettere for meg enn for folk med barn - men punkt en er jo at man ikke løper beina av seg til døra når det ringer på og blir "gira" sjøl når det kommer noen. Jeg sitter bare rolig jeg til hunden (som valp) kommer og tar kontakt - først da går jeg til døra.

Og jeg er rimelig sikker på at hadde du satt lapp på døra som sa "det kan ta tid før vi åpner, jeg trener hunden til å tie stille når det kommer noen" så er ikke hunden din så kørka at han står i gangen å bjeffer i en evighet før han kommer å ser hvorfor du eller ungene ikke renner til døra og girer dere opp. (og jo, du girer deg sikkert opp fordi HAN er gira *ler*). Sitt i sofaen, pust med magen, les ei bok eller ett eller annet - når bikkja kommer for å se om det har tilta for deg, si bra - sett han i sitt og bli - åpne døra og ønsk besøket velkommen. Jeg er rimelig sikker på at bikkja ikke er så kørka at han ikke tar tegningen ganske fort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmålet var "hva er det viktigste momentet i din hundeoppdragelse"

...og seriøst, er det virkelig sånn at dere må lære hundene deres å IKKE BJEFFE??????

Jeg ser heller ikke på det å være husrein som ett moment i oppdragelsen jeg da - for seriøst - det er jo en selvfølge. Det er ikke fullt så selvfølgelig at folk har innkalling på bikkjene sine, eller at de går pent i bånd, eller er rolige inne.

Nope - fastholder mitt - innkalling og gå pent i bånd.

Hele poenget med tråden var jo å få frem ulike synspunkter omkring oppdragelse :) Noen tar husrenhet og null bjeffing som en selvfølge andre ser på dette som en del av oppdragelsen - det er jo dette som er interessant :) Og ja, jeg tror nok at noen hunder må lære seg til å ikke bjeffe, og alle må læres å bli husrene. Så jeg forstår godt at mange ser på dette som viktige momenter i oppdragelsen, selv oppfatter jeg disse som som selvfølgelige DELER av oppdragelsen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt besøk av hunder som pisser og driter inne når de måtte føle for det, så husrenslighet kommer åpenbart ikke av seg selv for alle. Og jeg ville blitt gal og mistet enhver glede av hundeholdet om jeg måtte tørke opp etter mine flere ganger om dagen. Så jeg ser for meg det som en enorm stor irritasjonsfaktor; mer irriterende enn at de ikke kan gå perfekt i bånd, at de bjeffer når en hund sitter og driter på vår tomt, at Foenix hater å klippe klør, at X'en stjeler mat om noe ligger framme, også videre.

Jeg vet ikke om jeg har lagt så mye tid i renslighetstreningen, på samme måte som at jeg aldri har følt at jeg legger energi i innkallingstrening, det bare kommer naturlig mens vi er på tur, og jeg har aldri hatt hunder som stikker. Det daglige føler jeg gjerne kommer gjennom hverdagens hundehold, mens det jeg bevisst trener på er å stå rolig foran dommerbordet, trave pent, og alt som handler om konkurranselydighet :D Alt det andre bare gjør vi.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spannet skal kunne: passere hunder (selv om de er utagerende, løper MIDT i spannet omtrent, har løpetid, what ever. vi skal forbI!), folk, dyr uten å dra ut. Ta til høyre/venstre på kommando, stå, sakke fart, øke fart på kommando samt snu på kommando. Stå i ro under oppspenning uten frontanker (ikke alle ledere her kan det, vi trener!)

Alle hunder skal kunne: Navnet sitt og innkalling, sitt, ikke gå ut av hundegården selv om døra er åpen med mindre de får beskjed om at de skal det, ikke hoppe ut av hundekassa på hengeren før jeg sier at de får lov til det (de to siste er av sikkerhetshensyn). Ikke bråke i hundegård, tåle å ferdes i områder med mye folk (lurt når en starter/ kommer i mål på løp.. ), bli håndtert (klippe klør, sjekke tenner osv osv) uten å protestere/bli urolig

hunder som stilles ut bør kunne ( :) ) trave pent, stå pent og la seg undersøke av dommer

I tillegg er det jo morsomt å trene inn litt triks, men det er ikke noe de MÅ kunne

Jeg er ikke så opptatt av at hundene skal kunne så innmari mye, men at de skal være velfungerende i hverdagen. Det jeg har nevnt her kan stort sett hundene vi har nå, mens noen må læres opp mer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt besøk av hunder som pisser og driter inne når de måtte føle for det, så husrenslighet kommer åpenbart ikke av seg selv for alle. Og jeg ville blitt gal og mistet enhver glede av hundeholdet om jeg måtte tørke opp etter mine flere ganger om dagen. Så jeg ser for meg det som en enorm stor irritasjonsfaktor; mer irriterende enn at de ikke kan gå perfekt i bånd, at de bjeffer når en hund sitter og driter på vår tomt, at Foenix hater å klippe klør, at X'en stjeler mat om noe ligger framme, også videre.

ÆSJ!!! :x

Og folka tar med seg disse hundene hjem til deg og ser på det som naturlig at bikkja skal pisse og drite på gulvet ditt? :blink:

Hadde det skjedd hos meg så hadde jeg blitt litt :shocked::no::x:thumbsdown::w00t::sint_01::blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nr 1 for meg er helt klart håndtering. De SKAL kunne håndteres ved stell/pleie av meg uten særlige protester(det er greit å "si ifra" at noe er ubehagelig, men de skal akseptere at det gjøres likevel), og de skal helst kunne håndteres av alle andre (veterinær, dommer, barn o.l.) uten store protester.

Nr 2 er innkalling. Jeg har ikke så god innkalling at de kommer med EN gang, hvis det er noe veldig spennende, men det er min feil. De SKAL komme likevel, ikke stikke av/bli borte.

De skal gå overens i huset, og med katten. Krangling dem imellom om godbiter eller lignende er uaktuelt. Den som har godisen, eier den. Å plage katten er uaktuelt. Det skjer ikke mer enn en gang og det gjelder alle hunder som er i mitt hus om det er mine egne eller om de passes.

Gå pent i bånd er fint, men ikke et krav. Ro i huset når vi ber om at de skal være det er et krav. Men er vanskelig å være streng når man ler seg ihjel av dustebikkjer som har drakamp/brytekamp i sofaen. Og da krever man det jo strengt tatt ikke. :P

Og de får IKKE ta mat fra bordet. De prøver seg en sjelden gang hvis det er noe veldig godt.. Da får se tydelig beskjed om at det er ikke greit.

Det samme gjelder forsåvidt hverandres mat. De får mat sammen, på kjøkkenet. I hver sin skål. Man rører ikke de andres skåler. Og det har de lært seg helt fint. Fint å slippe å stå og passe på mens de spiser. Selv om Lundii kanskje må passes LITT på hvis Chiara ikke vil ha maten sin.. :P helt perfekte er vi da ikke! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmålet var "hva er det viktigste momentet i din hundeoppdragelse"

...og seriøst, er det virkelig sånn at dere må lære hundene deres å IKKE BJEFFE??????

Jeg ser heller ikke på det å være husrein som ett moment i oppdragelsen jeg da - for seriøst - det er jo en selvfølge. Det er ikke fullt så selvfølgelig at folk har innkalling på bikkjene sine, eller at de går pent i bånd, eller er rolige inne.

Nope - fastholder mitt - innkalling og gå pent i bånd.

Har man pumi må man forberede seg på at man må lære de når og hvor det er akseptert å bjeffe ;)

For min del er det at de kan innkalling det absolutt viktigste :) Nr 2 (på pumien ikke havanaisen) er at han må lære seg å være stille :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg hadde likt at hundene mine virkelig kunne, var å holde kjeft når jeg ber om det :huh: . Nyttesløst. De bjeffer og bjeffer når de er ute i hagen. Nå som det er mørkt om kveldene og alt løvet er falt av hekken, kan de se både virkelige og innbilte spøkelser på veien utenfor hagen og bjeffer i et sett. De TROR de ser noe, og så var det ingenting og ingen der.... jeg blir sprø. Går knapt å ha dem ute i hagen lenger. De setter i gang med det samme.

Nåvel, nok klaging :) Jeg er glad i hundene mine, og jeg synes jeg har lært dem alt annet av det de trenger for å være gode og behagelige hunder å ha i hus. De er rolige inne, de går ned fra sofaen/sengen når jeg ber om det, de sitter pent og venter stille og rolig på maten sin og girer seg ikke opp selv om de sikkert vil det, de sover hele natten og venter til vi våkner med å stå opp (viktig for et dovendyr som meg), de sitter og venter pent på å få på båndet når vi skal på tur, og de kommer som regel når jeg roper. Unntaket er hannhunden, han kan gi blaffen når han får øye på en annen hund noen ganger. Men de streifer aldri langt avgårde, holder seg rundt meg på tur og kommer styrtende når jeg roper.

Heldigvis, de bjeffer ikke inne, unntatt når det ringer på døren da, men det er for et minutt eller to, så blir det stille.

Synes helheten teller mest i grunnen. Jeg vet ikke hva som er det viktigste for meg at hunden kan om jeg skal plukke ut EN ting. At de kommer når jeg roper, antar jeg. Som sagt kan hannhunden min ta seg friheter der, men jeg pleier å "være føre var", og kobler han fast med en gang jeg ser en annen hund i det fjerne. Så går vi rett forbi, og så slipper jeg han igjen når vi er kommet vel forbi. Det pussige er at han aldri løper TILBAKE på veien for å finne denne andre hunden igjen, selv om den kanskje er innen synsvidde til og med. Neida, han løper forover i den retningen vi går, og tenker heldigvis "by gones is by gones".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Det er viktig at han takler å være alene hjemme når jeg er på jobb, og at han er så godt sosialisert at han kan være med meg på det aller meste. Ellers er det viktig at han kommer når jeg sier navnet, eller kom, at han vet hva som ikke er lov, og hører når jeg snakker til han,at han sitter når jeg ber han om det, og at han ikke gjør fra seg inne. Det er også viktig at han går godt overens med andre hunder, av alle størrelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå regner jeg ikke med husrenhet og at de kan være alene hjemme, men hvis jeg skal si de kommandoene jeg i det daglige setter mest pris på at de kan er det innkalling, vær her (gå løs, men gå rundt føttene mine, f.eks. når vi går langs bilvei) og gå vekk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innkalling er alfa omega.

Det er ganske viktig at den går pent. Ser litt mellom fingrene at huskyen trekker, men hun har blitt ganske flink til å gå i slakt bånd uansett.

Vent/bli er viktig.

Ellers er jo vanlige hverdagskommandoer som sitt, ligg, passere, osv svært ønskelig, men ikke livsviktig. Jeg trener mine hunder til dette, men om jeg passer en hund er det ikke viktig for at jeg skal kunne passe den at den kan sitt. Mange av hundene i spannet kan ikke sitt f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...