Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er det viktigste for deg at hunden din kan?


Recommended Posts

Skrevet

Stille og rolig inne, innkalling og oppføre seg pent i bånd.

Jeg har hunden med meg mye rundt, så den bør være miljøsterk for å bo hos meg, kan ikke ha en hund som pisser på seg av å kjøre buss feks, så det må vennes til fra den er bitteliten.

Den bør heller ikke være oversosial, jeg må kunne ha slakt bånd rundt mennesker og vite at hunden ikke hopper opp eller hilser på alle mennesker som går forbi.

Jeg er super imponert av Chicka når det gjelder å takle forskjellig miljø, hun tar det meste på strak labb, skal være super heldig dersom jeg klarer å få en så flink hund som hun igjen :)

Nå skal det sies at jeg utfordrer ikke Chicka mye, altså, men siden jeg er alene med hun, så har jeg hun mye med meg rundt og hun elsker det ;)

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

At han kan lage mat. Gaawd I hate cooking!

Innkalling og bli kanskje. Veldig greit at den kan stå stille også.

Innkalling er ganske viktig for meg, men har mer eller mindre gitt det opp på shibaen, akitaen er still "work in progress". Ro inne er jo viktig, men det er jo ikke noe de kan, det er noe de gjør og

Skrevet

Innkalling synes jeg er viktig, siden den sitter spikret går hun ikke så mye i i bånd :) Jeg plysterer stort sett på hun så om jeg roper navnet og en sjelden gang litt strengt blir det reaksjon gitt! Har fått stoppet hun på duer med det ( blokkerings fugel nr 1) og det samme med sitt på avstand. Rolig inne og grei ha med overalt har hun alltid vært om ikke har det nok havnet på lista også.

Skrevet

Å vere roleg inne, eller i vert fall kunne avbryte for voldsom leik inne utan trøbbel.
Og innkalling. Med ei fartsbølle som elskar å kunne herje rundt laus, så er det greit å ha det inne :P

Skrevet

Huskyene: Gee, Haw (høyre, venstre), stopp og stå. Ellers er det viktig at de er stille og rolige når vi ikke trener.

'Innehundene': Innkalling slik at de kan være løse, og å være rolige inne.

Ellers synes vi også det er veldig viktig at alle hundene tåler folk i alle aldre og andre hunder :)

Skrevet

Det viktigste for meg er at hunden kan være hjemme alene. Det hadde vært umulig for oss å ha hund med seperasjonsangst i blokk. Også er det viktig at hun går godt overens med barn. Da får vi heller gå med langline på tur når inkallingen ikke er tipp topp bestandig :)

  • Like 1
Skrevet

Hvis jeg skal velge kun én ting, tror jeg kanskje at jeg velger stueren. Det er mye som jeg ser for meg at jeg kunne løst på et vis og inngått kompromiss med, men jeg ville blitt sprø om bikkjene pisset og dreit inne daglig etter forgodtfinnende, og ikke ventet til de ble luftet.

Men så er det mye jentene mine gjør og ikke gjør som jeg ikke føler vi har trent på, det har bare blitt sånn, og er en del av hvordan jeg vil ha hverdagen.

Skrevet

Når spørsmålet er hva som er det viktigste at de KAN, så tenker jeg først på kommandoer. Innkalling er litt sånn fata morgana her i huset, så jeg er fornøyd med at de stopper om jeg ber dem vente, sånn at JEG evt kan oppsøke dem. :D

Med shiba er ikke ureinslighet noe utbredt problem, så heller ikke det er noe jeg tenker mye på. Ei heller separasjonsangst, da mine liker å være i fred. De er også så og si umerkelige inne.

For meg er det vel to ting som er viktigst: At de er håndterbare, miljøsterke og at de kan gå på tur med andre hunder uansett kjønn og størrelse.

  • Like 1
Skrevet

Akkurat nå? Være i gangen/badet uten å mase om å få komme inn til oss. Ellers er jeg veeeldig glad i "vent" "legg deg" og inkalling. At de kan være alene hjemme er genialt.

Skrevet

Innkalling, gå normalt i bånd og impulskontroll. Har man det på plass, og hunden ellers er noenlunde normalt skrudd sammen, så har man for min del mye av det man trenger for et trivelig hundehold, selv om hunden ikke nødvendigvis kan så mange kommandoer. Da tar jeg det litt som en selvfølge at hunden er stueren og ikke har seperasjonsangst.

Skrevet

Tja.... mye? :P Eller, det aller viktigste at hunden kan av kommandoer: innkalling, vent, "vær der jeg sier at du skal være".

Av oppførsel: rolig inne, husrein, sosial, selvstendig, trygg, gå pent i bånd, nysgjerrig.

Med valpisen her er de to første kommandoene innarbeidet nok til at det som regel sitter, sistnevnte not so much. Oppførselen endrer seg fra dag til dag, valp er valp :P (Minus trygg og nysgjerrig-biten. Der er han ganske kjekk.)

Skrevet

Innkalling og "vent". "Vent" betyr bli akkurat der du er .

Det er vel den kommandoen jeg bruker mest. Spesielt i forbindelse med ut av døren situasjoner.

Den har også reddet livet til hundene mine noen ganger, du vil ikke at de kommer til deg når dere står på hver deres side av veien og det kommer bil.

Skrevet

Hvis jeg skal nevne bare èn ting, så må det bli å gå pent i bånd. Det er noe som ellers ville gjort de daglige turene til en pest og en plage og dermed forsuret hundeholdet betraktelig.

Skrevet

Innkalling (så de kan få friheten til å løpe løse og leke) er absolutt nr 1.

Men jeg hadde ikke beholdt en hund som ikke også var ekstremt håndterbar (dels pga stell + utstilling - ALT skal tolereres), reinslighet, grei med andre hunder og grei å ha hjemme "alene" (med de andre hundene). De fire tingene er omplasseringsgrunner for meg...

Alt annet er mer eller mindre "luksusproblemer" som de kan lære seg ved behov. (Så håndteringsgreia inngår egentlig her - ennå ikke hatt en hund som ikke kan lære seg det, liksom).

:-)

Susanne

Guest Belgerpia
Skrevet

I prioritert rekkefølge:

1. Innkalling

2. Gå pent i bånd

...og that's it egentlig

Skrevet

Innkalling. Den har blitt myye bedre i det siste, og du verden så befriende for oss begge to! Å være alene hjemme. Uten det hadde ikke hverdagen fungert. Og håndtering.

Mye annet jeg gjerne ønsker at han kan, som å gå pent i bånd, passere andre hunder greit, slappe av inne og ute (in progress..), tie stille når han får beskjed (vakthund sjø) legg deg, bli og slike ting.

Skrevet

Ja, bjeffing glemte jeg også, her er det null toleranse for bjeffing.

Det verste jeg vet er hunder som bjeffer og bjeffer og bjeffer, og eier gjør nada med det :(

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...