Gå til innhold
Hundesonen.no

Jaktgolden Poecilias Pretty in Pink


Debbie
 Share

Recommended Posts

  • Svar 167
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette er min hund, en jaktgolden. Det ble sånn helt plutselig utav tilfeldighet, jeg skulle ha jaktlabrador, og vips så satt jeg med verdens søteste jaktgolden Her er lille Prima, og navnet bl

Vi har lekt med en irsk setter valp på 10 uker, det var gøy PS: Hun veier nå 7kg :wub:

Fineste Prima har bikket 16 uker, og er stor jente. Vekten er nå 12 kg, og lengden 45. Der røyk de dekkena jeg kjøpte for to uker siden..

Posted Images

  • 2 months later...
  • 7 months later...

Nå er det veldig lenge siden jeg har skrevet her. Livet går sin vante gang. Vi sliter litt med det samme som vi alltid har gjort. Konkurranser og stress. Jeg er nervøs, hun plukker det opp, hun blir frustrert over at jeg er rar- og så blir det bumping og tullete oppførsel- som fører til mer stress hos meg. Vi jobber med det, og siden vi nå skal opp noen klasser så er det viktig å få gjort noe med det.

Ellers er hun en herlig hund, med på alt. Alt er gøy, og alt skal prøves- utrettelig i sporet, herlig driv i felt og bra fokus på lp.

Hun har roet seg det siste året, det legger jeg merke til. Hun kan nesten hilse normalt:P, elsker unger, de fleste hunder går veldig greit. Valper liker hun ikke spesielt godt- irriterer meg men sånn er det.

Hun er grei å ha med rundt, hun elsker å kjøre bil og båt. Prøvde tog nå i jula, og det gikk kjempefint.

vi har vært på flere kurs i år, og fått mer og mindre gode råd. Noen har vi tatt til oss, andre har vi forkastet. Vi har konkurrert masse til tross for min nervøsitet og har kommet på pallen flere ganger. Prima har debutert som forfatter, vi har flyttet bloggen- og jeg innser at jeg faktisk ikke har tatt så mange bilder av frøkna som jeg trodde.

Er veldig fornøyd med jaktgolden, men det er mye hund:D og jeg står på det jeg har sagt før. Dette er ikke en vanlig familiehund.

Fremover blir det fokusår, hvor vi skal fokusere på helhet og utholdenhet, og å finne konkurranseformen- og det mentale skal på plass hos matmor.

Evy Debbie Belinda Johnsen sitt bilde.

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Vi koser oss sammen, og forbereder oss på konkurranser fremover. Siden vi har hvileår i LP, blir det rally vi satser på i år.

17992270_10158590842210174_6228328632944

Nå kommer jo varmen også, så det blir mer bading og sykling.

17523038_10158528090790174_4247369281303

Det blir spennende å se hva som ligger foran oss i mnd fremover. Men med Prima er det alltid veldig mye glede og liv- gullmynten min.

17522572_10158440207040174_2843667082898

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Har lest igjennom tråden,og er jo helt valpesyk- guri å skjønn ho var som valp:wub:

Var på treningssamling og der var det noen som tok bilder av Prima, de er så fine at jeg legger de ut her også:)

18922158_1830849263900816_32676415870560

Trener innkalling med stå

18839332_1830850643900678_77846491297703

Jeg synes hun ligner mer og mer på faren jo eldre hun blir. Og det virker som hun er en stor goldentispe med sine 22,5 kg.

18881965_1830850443900698_94296179300020

Nå er hennes fulle navn: LpI, RL I,II,III Poecilia's Pretty in Pink

Vi satser på 1pr i Lp 2, og i løpet av noen år klare championatet i RL, men da trenger vi gulsøyfa. Så vi vurderer å teste ut jakt, for å se om det hjelper til, men ser at det jevnt over er visst fryktelig vanskelig å få tak i den gulsøyfa.

Her er bloggen vår:

http://prima.sysrq.info/

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Irriterer meg at mange av bildene forsvinner- det er dumt.

Men nå har altså super Prima bikket fire år:)

20800134_10159190916155174_6489223829442

Og hun er bare herlig den frøkna. Hun har klart modnet det siste året, og vi har gått åtte konkurranser i år, hvorav syv har endt på pallen- veldig stas.

Her har vi klart LP II tittelen på tre forsøk

21231600_10159262088825174_5980862214863

Vi har også klart RL III tittelen, så i år har vi virkelig oppnådd målene våre.

21192371_10159256903615174_5872842069350

Hun er også en fantastisk turvenn.

Så fornøyd med Prima

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Akkurat nå, QUEST skrev:

Debbie; Flotte bilder! :) Fullstendig OT altså men driver oppdretteren med levendefødende akvariefisk? Med tanke på kennelnavnet altså :ahappy:

Nei, ikke som jeg vet. Jeg har glemt å spurt, jeg har jo lurt på det samme selv..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...