Gå til innhold
Hundesonen.no

Kattetråden!


Ane
 Share

Recommended Posts

Svigers har to brødre som begge blir 14 nå til sommern. Den ene merker man aldern på, han virker litt dement noen ganger. Den andre er like sprek som alltid. 

Våre er straks 8 og 5. Håper å ha de i mange mange år til!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Takk  Bjørgen var hos fotograf på forrige utstilling som nybakt champion, veldig fornøyd med resultatet

Arwen er blitt en veldig pen dame  

Da har vi fått hjem snøprinsen NO*Aquaria Lion Fang Til daglig blir han å hete Melvin   Glemte å skrive at han er en Maine coon   Far: White Fang of Camusky Coon og Mor: Spellbound's Zaratus

Posted Images

Min er 19 år. Hun har fortsatt alle tenner og er generelt i fin form. Er ute når det er fint vær, hopper lett opp på benker for å sitte i vinduskarmen. Noe muskelatrofi, men det er vanlig på såpass gamle dyr. Hun ser bra, men hørselen er ikke på topp.

Hun blir nok ikke så veldig mye eldre. Hun er ved ett punkt nå hvor jeg vet at det kommer til å gå nedover og det skal hun slippe.

Det jeg synes er litt morsomt med den katten er at hun er svært kresen. Nekter å spise noe annet enn billig tørrfôr [emoji14]

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, mushi skrev:

Hvor gammel blir egentlig en katt? 15-20 år? Jeg har et par som nå er over ti år og de virker enda fryktelig spreke. Merker ikke alderen i det hele tatt.

Våre hunnkatter hjemme har blitt ca. 15 år. Hannkattene har ikke blitt så gamle, men de har heller ikke vært kastrerte og har derfor hatt ett ganske hardt liv. De har vel kanskje blitt mellom 5-7 år gamle. (og ja, jeg vet de burde ha vært kastrert, men det var det ikke jeg som bestemte).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor sine katter er 14 år,tror jeg, og er sprek og fin. Hun/vi hadde en til som skulle vært 15, men han måtte avlives for litt over 2 år siden pga av diabetes.

Svigermor sine katter er 10 og 8 år, og man merker de er godt voksne. Alle disse er huskatter.

Selv tenker jeg alt har man katten til den er 15 år så er man heldig, over det så er man veldig heldig :)

 

Fikk sterilisert Frøkna vår i går, og hun er i fin,fin form i dag :ahappy: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldste katten(huskatt) jeg noen gang har hatt, hun ble 16 år. Måtte avlive henne i August i fjor, og da hadde hun vært mer og mer tydelig gammel gjennom flere år. Hun som er eldste katten(blanding av norsk skogkatt og abyssiner) nå, har vel rukket å bli 15. Og hun er fortsatt gal, merker iallefall ikke alderen noe særlig på henne. Utenom at hun kanskje har blitt litt særere enn hun var, siste året eller så. Krysser fingrene for at hun holder seg frisk i noen år til.

Yngste(huskatt med litt bengal) er vel 4.5 år nå. Så han har et stykke igjen til han er gammel. Men håper at jeg får ha han i mange år også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, mushi skrev:

Hvor gammel blir egentlig en katt? 15-20 år? Jeg har et par som nå er over ti år og de virker enda fryktelig spreke. Merker ikke alderen i det hele tatt.

IdaPus ble vel 18? Og hu fikk dårlig mat og ppiller halve livet. :P    Er ikke så unormalt med katter på 15år som man skulle tro, mange med så gamle puser på jobben.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man skal regne 15-20 år med forpliktelser når man skaffer seg katt, det er jo kjempemange katter som blir 15+ :) De fleste jeg har kjent til har dødd mellom 16 og 18 års alder da, men ikke rent få som blir eldre enn dette også. 

Min Mikkel er 7 år nå og er bedagelig nå tatt i betraktning at han var ett rent h***vette som kattunge og ungkatt :blink: Han åpnet do lokket for så å falle ned i doen (og hoppet ut igjen fordi vann er ekkelt) x antall ganger, veltet doen med 10 liter kattesand i. Glass og krus måtte jeg ha falkeøyne på for å ikke få de knust. og han satt titt og ofte oppå dører (hoppa rett opp fra gulvet) og skravla. Det eneste han ikke gjorde var å henge i gardiner egentlig.

Han skravler og ramper enda da, matpus har han alltid vært og han må seriøst inn på katterommet med låst dør mens jeg lager middag, "smartingen" har lært seg å fiske ting opp av glo heit steikepanne uten å brenne seg. Han tok imot og overlevde spinnville Keiron også, nå er han så glad i ham, men gud bedre, det må ingen få greie på, for det er farlig å vise følelser! Sære katta mi :D

IMG_4146.thumb.JPG.db3fe171007c18a7b977127d469e3ab3.JPG

IMG_4259.thumb.JPG.29925d86d73be82b81ab2f15a9a8a851.JPG

IMG_3911.thumb.JPG.ce9591eece32cf84ed010f133b0e7d0a.JPG

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, mushi skrev:

Hvor gammel blir egentlig en katt? 15-20 år? Jeg har et par som nå er over ti år og de virker enda fryktelig spreke. Merker ikke alderen i det hele tatt.

Vår katt ble 18-19 år gammel før han døde. Han hadde vært syk i mange år da, men ikke slik at det gikk over livskvaliteten hans. Han var bare veldig tynn, uten at vi visste hvorfor. Han spiste og virket frisk ellers. Veterinærene fant heller ikke ut hva det var for noe. Han ble veldig syk tilslutt da. Han sovnet inn av seg selv, natten før jeg skulle ta han til veterinæren for å avlive han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marikatten vår blir 15 år denne våren, hun har en bilyd på hjertet og litt stivere enn hun var i sin ungdom, men bortsett fra det så er hun sprek, alderen tatt i betraktning :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma måtte avlive katten jeg vokste opp med i fjor. Hun ble vel 16 år tror jeg. Så ikke alderen på henne frem til uken før hun ble avlivet.

Bliss som vi hadde ble 13, men hun var smellfeit og hadde diabetes, og uansett hva vi gjorde fikk vi henne ikke ned i vekt. Hun døde av betennelse i leveren.

Også avlivde vi en katt litt før jul, hun var 7 år. Men mentalt syk, så det var det beste for henne og for oss. Hun var en litt special case med balansefeil ogsånn.

Nå har vi en på 5 år igjen. Han får ikke dø før om 15 år..


Sent from my iPhone using Tapatalk Pro

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flyttet sistemann ut også. Helt klart vært den vanskelige kattungen å sende fra meg, men han får et topp hjem hvor han vil få den oppfølgingen han trenger.
Lille Risk'n min ble brått stor[emoji173]
5f7f98999dcc8121710049d571148d09.jpge841255030aad759d43fc661cff841e0.jpg

Sent fra min SM-G925F via Tapatalk

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Max blir 15 år i år og er i god form. Han sover mer enn han har gjort før og hopper ikke opp på kjøkkenbenken like ofte, men ellers merker vi ikke alderen på ham. Jeg håper vi får ha ham i flere år enda! Kjenner jeg har begynt å engste meg for at vi skal miste ham og at han mest sannsynlig bare har noen år igjen, ikke et langt liv, liksom :icon_cry:

15823085_10154642964122559_4907765351521

Det var noen som spurte hvordan man kunne øke interessen for godbitsøk. Det jeg har gjort med Max er å bruke veldig gode godbiter, mat han elsker, sånn som ost, også lagt det ut mens han har sett på. I begynnelsen la jeg dem veldig lett tilgjengelig og tett ved hverandre sånn at han så neste godbit når han spiste den første. Jeg har også pekt til neste godbit og hjulpet ham på den måten. Så har jeg gjemt godbitene mer og hatt større avstand mellom dem etter hvert. Nå legger jeg godbitsøk ut til både ham og Eine samtidig, så søker de sammen. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg har tatt til meg en liten en som ble funnet i en pringlesboks. Han kan nok kanskje ha begynt på 3 uke av livet sitt nå, men da jeg fikk han var det tydelig at øynene akkurat hadde åpnet seg. Vi kjempet litt med nebb og klør første natta for å holde han i live rett og slett. Han sov inntil meg under dyna og fikk all varmen han ønsket seg, men han nektet å spise. Dag 2 så var han endelig smart nok til å ta flaska og har kost seg med den stort etterpå. Han har fått kulemage, tatt sine første skritt og blitt en skikkelig livlig krabat.. som selvfølgelig får bo hos meg for evig og alltid [emoji7] han er en liten propell, så blir nok en liten pøbel etterhvert :) begge hundene har tatt ett kjempe ansvar og jeg er superstolt matmor! De 3 andre kattene derimot kan styre sin begeistring [emoji12]



4342bded7a06db5b31a644279d3b8ad0.jpg

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, Kristin_nord said:

Jeg har tatt til meg en liten en som ble funnet i en pringlesboks. Han kan nok kanskje ha begynt på 3 uke av livet sitt nå, men da jeg fikk han var det tydelig at øynene akkurat hadde åpnet seg. Vi kjempet litt med nebb og klør første natta for å holde han i live rett og slett. Han sov inntil meg under dyna og fikk all varmen han ønsket seg, men han nektet å spise. Dag 2 så var han endelig smart nok til å ta flaska og har kost seg med den stort etterpå. Han har fått kulemage, tatt sine første skritt og blitt en skikkelig livlig krabat.. som selvfølgelig får bo hos meg for evig og alltid emoji7.png han er en liten propell, så blir nok en liten pøbel etterhvert :) begge hundene har tatt ett kjempe ansvar og jeg er superstolt matmor! De 3 andre kattene derimot kan styre sin begeistring emoji12.png



4342bded7a06db5b31a644279d3b8ad0.jpg

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk
 

I en Pringlesboks? Blitt lagt dit og forlatt?  :( Heldige han som fikk en ny sjanse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en Pringlesboks? Blitt lagt dit og forlatt?  [emoji20] Heldige han som fikk en ny sjanse!

Ja, forlatt. Personen ble observert og er politianmeldt. Det var ingen andre som meldte seg for å hjelpe, så da blødde hjertet mitt. Og da henta jeg han [emoji4] jeg hadde det som skulle til uansett så [emoji4]

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør egentlig kastrerte hukatter på tur i flere uker? Fia kom hjem igår etter å ha vært borte i 3-4 uker, like hel og i god form, bare veldig oppmerksomhetsyk. Skulle hatt gps sporing på hu :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Annik skrev:

Thea har fremdeles ikke kommet hjem, nå begynner det å ha gått ubehagelig lang tid... Hun har vært ute siden 22. April :cry:

Håper hun bare tar seg en langtur, sånn de av og til gjør :console:Ikke noe kjekt når de er borte så lenge, håper hun snart kommer hjem!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, laikamor skrev:

Håper hun bare tar seg en langtur, sånn de av og til gjør :console:Ikke noe kjekt når de er borte så lenge, håper hun snart kommer hjem!

 

Hun er innekatt og har ikke vært ute siden jeg tok henne med inn fra søppeldynga... hadde hun vært utekatt, så hadde jeg vært litt mindre stressa, tror jeg :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
    • Ingen fremgang på utgangsstilling. Han setter seg konsekvent ned i 90 graders vinkel mot meg om venstre hånd er tom. På den lyse siden er direkte levering av apportbukken konsekvent nå. ..for tiden. Kan belønnes med kampeleke eller et nytt kast. Gir håp om å få utgangsstilling på tom hånd en dag.  Den største utfordringen vi har er manglende IVER på tom hånd. Den viser seg i sitt og dekk, spin og twirl, hvor han er uengasjert og treg uten godisen i hånden. Trenger ikke være foran nesen hans, jeg kan stå på litt avstand med hendene i ro, men det MÅ være godis i dem - ikke i lommene, ikke på hylla, men i hånden - for å få IVER og fart i bevegelsene. Han er SÅ flink når jeg har godisen i hendene. Lineføring/fvf har vi mer fremgang med på tur. Her tilbyr han bedre og bedre posisjoner over lengre tid, med iver, fordi han har skjønt at godisen BLIR plukket opp fra lomma, eventually.  Det hele handler vel om å ha tillit til prosessen. Rome wasn't built in a day.  Han er forøvrig vokterhund med stor V. Ansvarsbevisst som få. Ble irritert av at jeg nettopp flyttet meg fra skrivebord til sofa i samme rom, for da "måtte" han også reise seg fra det harde gulvet han foretrekker ligge på, og flytte seg de to metrene etter meg. Han så hvor jeg satte meg, lenger inn i rommet uten mulighet for å stikke av uten å måtte passere ham, men avstanden.. Han sukket tungt og irritert over the inconvenience jeg påførte ham, før han motvillig - på eget initiativ - fulgte etter og la seg ned igjen. Max en meters avstand for god sikkerhet ser ut til å være regelen han har lagd for seg selv. 
    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...