Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er en jente, hun er en av de to jeg vurderer å beholde selv. Fra venstre hjørne øverst, er det NO*Kolbykattens Steira(hunn), NO*Kolbykattens Bjørgen(hunn), midterste ruta er NO*Kolbykattens Brå(hann), nederst til venstre er det NO*Kolbykattens Skari(hunn) og tilslutt er det NO*Kolbykattens Brink(hann).

Da stemmer jeg for Bjørgen! :D:wub: Selv om kanskje Steira har litt mer feminint uttrykk? :)

  • Svar 1.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Takk  Bjørgen var hos fotograf på forrige utstilling som nybakt champion, veldig fornøyd med resultatet

Arwen er blitt en veldig pen dame  

Da har vi fått hjem snøprinsen NO*Aquaria Lion Fang Til daglig blir han å hete Melvin   Glemte å skrive at han er en Maine coon   Far: White Fang of Camusky Coon og Mor: Spellbound's Zaratus

Posted Images

Skrevet

Det har vært Bjørgen for meg helt til denne uka, hvor Skari har sjarmert meg veldig, og fått meg til å tenke. Det er altså de to det står mellom. Steira er den svakeste i kullet, men hun er en herlig personlighet! :) Enig i at Bjørgen ser litt maskulin ut på bildet, men i virkeligheten kan man ikke ta feil, hun er veldig yndig og feminin :wub:

  • Like 1
Skrevet

Som tiden raser av sted, i dag er de 5 uker. Det som er litt ekstra stas er at far til kullet fyller 4 år i dag. Valget blir slett ikke enklere, jeg som i helga trodde jeg hadde bestemte meg, ble brått usikker..
Får besøk av oppdretter til mor til kullet denne uka, kanskje hun kan si noe som gjør at jeg tar en endelig avgjørelse.. har en uke på meg å gjøre valget mitt.
5%20uker_zpsb5uihmqm.jpg

Skrevet

Er det Skari i midten? I så måte skjønner jeg valgets kvaler. Fine pusekatter! Bjørgen er nok enda min favoritt, (pga fargen) men likte i grunn utrykket til den i midten best nå. :wub:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Da har jeg valgt min kattunge, og valget falt tilslutt på Bjørgen. Det var et veldig vanskelig valg, da Skari er teknisk bedre i hodet enn Bjørgen. Når det kommer til kropp synes jeg Bjørgen er mye bedre. Hun er mye lengre i kroppen, høyere på beina, lengre hale og nydelig tabby mønster. Hun har også utrolig flott sølv. Liker henne veldig godt, og var den jeg falt for fra starten. Skari skal til et utstillingshjem, så jeg føler at hun ikke kunne havnet i bedre hender :)

6%20uker_zps0xitldza.jpg

  • Like 1
  • 1 month later...
Skrevet (endret)

Som Frida sier, så er fertile ofte litt kortere i pelsen på kroppen, har mindre krage, nikkers og hale - men det er ingen regel, og det finnes fullpelsede fertile også :) kastratene setter ofte full pels og holder den større deler av året, men noen ganger blir kvaliteten dårligere og litt mer ullen etter kastrering

 

Disse var omtrent som Fridas Maane før hun ble kastrert, sølvkatten enda kortere i pelsen, men tettere ;) Her fullpelset på hver sin måte

Jane3.jpg

Bella2.jpg

Graa1.jpg

Endret av ChristinB
  • Like 1
Skrevet

Er som nevnt over her, at pelsen som regel først kommer skikkelig når de blir kastrater. Her er et bilde av moren til kattungene den ene gangen hun har vært i skikkelig pelskondisjon som fertil. 
 

10272473_10152420560607861_8486986762302535913_o.jpg

  • 1 month later...
Skrevet

Jeg har hatt katt omtrent hele mitt liv - det er kun de siste fem årene at jeg har vært katteløs.  

Men i forbindelse med EDS i september så ble jeg brått katteier igjen...

Vi bodde på Olberg Camping og ene morgenen hørtes en fryktelig jamring fra skogholtet uten at jeg kunne se noe til katten som skreik.  Vi dro avgårde på utstillingen og glemte ut hele dyret.  Neste dag kom og gikk og så skulle bikkjene luftes om kvelden - da startet samme skrikingen igjen fra samme sted.  Det hørtes fryktelig ut så vi bestemte oss for å undersøke.  Løp tilbake til hytta for å finne lommelykt og støvler og så begynte leitingen.

Der fant vi denne lille krabaten...

11951296_10153525120241970_4652624763586

Rundt 7 uker gammel (?) og holdt på å fryse ihjel stakkar.  Han satt under noe ormegress ved siden av noen trær -klissblaut og meget nedkjølt og redd.  Moren var ingen steder å finne. Tipper hun var påkjørt eller noe siden han hadde sittet der og skreket flere dager - ingen kattamor forlater ungen slik.

Vi spurte eierne på campingen om de eide kattungen eller visste noe om den men det var negativt.  Jeg kunne jo ikke bare sette ham ut igjen så derfor ble han vestlending og sov seg de åtte timene det tok å reise hjem.  Han delte bur med Storm og det gikk så fint atte :)  Navnet hans ble Mysen Olberg :) 
 

Vel hjemme fikk han seg veterinærsjekk og antibiotika pga stygg hoste og snørr og han ble veid til 750 gram.    

Nå er han nærmere  fem måneder gammel tipper jeg - har rundet 3 kg og er verdens herligste krabat :wub:

 

IMG_6407.thumb.JPG.d693dcd3b0f891ce5c267

IMG_6551.JPG.af967713a0f858b1530ecff2b33

  • Like 7
Skrevet
Akkurat nå, jaktlykke skrev:

Jeg har katt omtrent hele mitt liv - det er kun de siste fem årene at jeg har vært katteløs.  

Men i forbindelse med EDS i september så ble jeg brått katteier igjen...

Vi bodde på Olberg Camping og ene morgenen hørtes en fryktelig jamring fra skogholtet uten at jeg kunne se noe til katten som skreik.  Vi dro avgårde på utstillingen og glemte ut hele dyret.  Neste dag kom og gikk og så skulle bikkjene luftes om kvelden - da startet samme skrikingen igjen fra samme sted.  Det hørtes fryktelig ut så vi bestemte oss for å undersøke.  Løp tilbake til hytta for å finne lommelykt og støvler og så begynte leitingen.

Der fant vi denne lille krabaten...

11951296_10153525120241970_4652624763586

Rundt 7 uker gammel (?) og holdt på å fryse ihjel stakkar.  Han satt under noe ormegress ved siden av noen trær -klissblaut og meget nedkjølt og redd.  Moren var ingen steder å finne. Tipper hun var påkjørt eller noe siden han hadde sittet der og skreket flere dager - ingen kattamor forlater ungen slik.

Så Mysen Olberg som han ble døpt - ble vestlending og sov seg de åtte timene det tok å reise hjem.  Han delte bur med Storm og det gikk så fint atte :)
 

Vel hjemme fikk han seg veterinærsjekk og antibiotika pga stygg hoste og snørr og han ble veid til 750 gram.    

Nå er han nærmere  fem måneder gammel tipper jeg - har rundet 3 kg og er verdens herligste krabat :wub:

 

IMG_6407.thumb.JPG.d693dcd3b0f891ce5c267

IMG_6551.JPG.af967713a0f858b1530ecff2b33

Og heldigste <3 

Skrevet
1 time siden, SD skrev:

Noen her inne som har peiling på Kattens no1 klorestativ?

Kan ikke si jeg sånn skikkelig peiling. Har mitt første stativ fra dem nå, kjøpt i år. Veldig fornøyd med det, og liker at man kan bytte ut deler hvis de blir slitt eller ødelagt.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Klorestativ ja.... Mysen nekter å bruke det til fordel for stuebordsbeina.  Gode tips til å hvordan få ham til å bruke utstyret jeg har kjøpt i stedet for møblene mine??

Skrevet
7 timer siden, jaktlykke skrev:

Klorestativ ja.... Mysen nekter å bruke det til fordel for stuebordsbeina.  Gode tips til å hvordan få ham til å bruke utstyret jeg har kjøpt i stedet for møblene mine??

Spray eddik der Mysen liker klore, men ikke skal  :P 

Skrevet
7 timer siden, jaktlykke skrev:

Klorestativ ja.... Mysen nekter å bruke det til fordel for stuebordsbeina.  Gode tips til å hvordan få ham til å bruke utstyret jeg har kjøpt i stedet for møblene mine??

Catnip spray også skal være med å hjelpe på sånt, spraye der du vil de skal klore. 

  • Like 2
Skrevet
4 timer siden, JeanetteH skrev:

Spray eddik der Mysen liker klore, men ikke skal  :P 

 

3 timer siden, Frida og fuglehundene skrev:

Spray Get Off spray der du ikke vil katten skal klore, det har vært veldig effektivt hos mamma :)

Man må prøve seg frem med sånne "kjerringråd", for ingenting virker på alle katter. Get off virker bare på halvparten av våre ni katter, regner dem som representative. Og en av våre drikker gjerne eddik (nå skal det sies at han er av den ekstremt snåle typen, da :P)

EDIT: Kom på at bitterspray har funka på han som biting på ledninger her i kåken.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...