Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Og som jeg har sagt før, det er opp til eiere, evt i samråd med vetrinær, når man evt skal avslutte det hele. Ikke vi her på sonen :) Jeg tviler ikke et sekund på at eierne gjør det de kan for Shensi. Jeg heier på den søte lille frøkna jeg.... :D

  • Like 1
  • Svar 375
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Rart! Samtidig som formen til Shensi gikk tilbake til normalt (ja, hun er hundre prosent seg selv igjen nå ), så har de barberte områdene begynt å få pels igjen (vært pelsløs der siden januar) og jur

Det går veldig bra med Shensi Hun er så leken, ivrig og skikkelig energibombe! Hun og Banzai leker masse, hun inviterer oss til lek, suser rundt på tur uten å bli utilpass og sinna når vi kommer inn

Da er hun kastrert og hjemme igjen! Operasjonen gikk veldig fint, men de hadde funnet forandringer på egglederne.. Så det sendes inn og det får vi svar på om en uke eller to... Håper det er noe helt u

Skrevet

Jo, jeg trodde faktisk du vurderte det seriøst å dra til veterinær hver dag for smertestillende utenom operasjonen. Siden det stod i forskjellige avsnitt leste jeg det ikke som en sammenhengende greie. Beklager det!

Hvis du leste innlegget mitt dithen at jeg mener det er riktig å avlive en hund som pr. dags dato har det bra, så tror jeg du bør lese det igjen og kanskje enda en gang. Det står ikke noe særlig slemt der. Bare en kommentar om at hvis hunden har så mange måneder i året som er tunge og man vurderer smertestillende hver dag (noe som tydeligvis ikke stemte...) så syns jeg det begynner å gå for langt.

Føler litt at du nå ser på meg som en fæl person som ønsker hunden din død, og det er overhodet ikke riktig! Det står jo til og med svart på hvitt at håper operasjonen fungerer (at du vil prøve å kastrere henne har jeg da ingen negative forestillinger imot?!).

Prøvde å skrive så snilt jeg kunne og du skriver jo selv at du setter pris på ærlighet.

Jeg får heller trekke meg ut av tråden enn å fortsette med å gjøre dette til en OT diskusjon omkring mine meninger. :)

Og da må du lese mine siste innlegg igjen og kanskje enda en gang du også. Jeg har ikke skrevet et eneste sted at du er fæl? Ei heller at det er slemt. Men at en sånn type kommentar var urimelig etter en positiv oppdatering? Jupp, det synes jeg absolutt. Det er langt derfra og til at noe er slemt eller noen er fæl :) Hadde jeg trodd Shensi hadde vondt hver evig eneste dag, så hadde hun ikke levd nå, det synes jeg sier seg selv :) men at det kunne misforstås? joda, den tar jeg på min kappe :) Hun har altså ikke smerter hver dag, langt derifra. men at hun har lav smerteterskel? ja mest sannsynlig, men det er ingenting som hindrer henne i hverdagen.

Jeg leser ditt og Anette sitt innlegg som at Shensi har gått gjennom mer enn nok og burde få slippe ja. Om det stemmer? Det kan bare dere svare på. Og tydeligvis var det ikke det du mente. Jeg sa også at det er helt greit det dere skriver og no hard feelings, det står jeg ved fremdeles. Dere kan forsåvidt skrive akkurat hva dere vil, for til syvende og sist så er det mitt valg hva som skjer med Shensi.

Og til syvende og sist så er hun min øyensten, helt uvurderlig og en av de viktigste i mitt liv, så mest sannsynlig treffer det meg mer enn jeg kanskje tror selv? Men det er jo helt naturlig og en selvfølge tenker jeg

Men for all del, det er bare å trekke seg ut av tråden, jeg tvinger ingen til å hverken lese, kommentere, ha meninger eller noe :) Men du er mer enn velkommen til å dele både tanker og kommentarer. Bare ikke forvent solskinn fra meg hver gang. Det er klart jeg reagerer, rett eller ei, når det er snakk om Shensi. Så mye tid som ligger bak denne hunden, bare for å prøve finne svaret, så tror jeg at jeg kommer til å være frynsete rundt tema om henne i mange mange måneder. Jeg er rett og slett hundre prosent oppbrukt og utslitt av syk hund og føler denne kampen har vært så utrolig urettferdig med lillegullet.

Og helt til slutt så er det vel på sin plass at jeg beklager, om du har oppfattet mine innlegg som at jeg oppfatter deg som slem og fæl :flowers:

Et par bilder da, bare fordi man må smile av henne, siden hun er den fineste frøkna i verden og som sprer glede overalt :wub:

10425450_10152752058206293_3071283604314

10410135_10152655632546293_3656827079736

  • Like 1
Skrevet

Da er hun kastrert og hjemme igjen! Operasjonen gikk veldig fint, men de hadde funnet forandringer på egglederne.. Så det sendes inn og det får vi svar på om en uke eller to... Håper det er noe helt ufarlig! Bebisen min :wub:

10930026_10152925263361293_3582542453593

Godt pakket inn :wub:

10306479_10152925263421293_7063349666361
Hjemme :wub:

  • Like 13
Skrevet

Fine, lille Shensi, nå håper jeg virkelig at hun slipper flere plager. Forandringer på egglederne? Det kan vel høres ut som noe hormonelt? Hormoner i ubalanse kan stelle til mye ugagn. Vi får tro at de roer seg ned nå, i hvert fall.

  • Like 2
Skrevet

Fine, lille Shensi, nå håper jeg virkelig at hun slipper flere plager. Forandringer på egglederne? Det kan vel høres ut som noe hormonelt? Hormoner i ubalanse kan stelle til mye ugagn. Vi får tro at de roer seg ned nå, i hvert fall.

Ja sant vel?! Verdens beste Shensi :wub: Ja de var harde og knudrete :huh: I tillegg til at det var cyster inni, noe væskefylte blærer av noe slag :icon_confused: Så blir en lang uke eller to å vente på svar ang dette altså.

Lille groggy. :wub:

Jaa :wub: Lille bebisen! Har det ikke så greit nå da, men forhåpentligvis bedre i morgen <3

Skrevet

Tusen takk :ahappy:

Alt er så meget bedre i dag, for lillesnupp :wub: Hun er veldig sliten, men ved godt mot. Har god matlyst og er i godt humør etter forholdene :ahappy: Tapre lille skatten min! I gårkveld hadde hun det veldig ille, så jeg så relativt mørkt på hele greia. Men i natt hadde hun fått sovet (jeg og samboer var våken på skift) og spist. Og i dag har hun spist og vært ute på do. Vil ikke ha vann da, så må gi henne fôret oppbløtt :)

Så ja, alt i alt mye bedre enn forventet egentlig, da vi fryktet at hun ikke skulle respondere noe særlig på smertestillende. Men den ser ut til å fungere. Eller så er hun sabla tøff! Det verste for henne nå er faktisk bodyen :P

10931350_10152926731411293_7449615857743
Snuppa :wub:

  • Like 3
Skrevet

God bedring Shensi!

Angående hva de fant under kastreringa: endringer i eggstokkene/egglederene på mennesker skaper ganske mange rare hormonproblemer og smerter. Forhåpentligvis er konklusjonen at det var bra at hun ble kastrert, og at dette er "svaret" på problemene hun har hatt :) (og at alle lever lykkelig videre fra nå av... :ahappy: )

  • Like 1
Skrevet

God bedring Shensi!

Angående hva de fant under kastreringa: endringer i eggstokkene/egglederene på mennesker skaper ganske mange rare hormonproblemer og smerter. Forhåpentligvis er konklusjonen at det var bra at hun ble kastrert, og at dette er "svaret" på problemene hun har hatt :) (og at alle lever lykkelig videre fra nå av... :ahappy: )

Takk! :ahappy:

Og ja, vi håper og satser på det! :ahappy: Men jeg legger ikke skjul på at det stresser meg veldig, samtidig som det føles litt godt at man endelig fant noe... Høres kanskje rart ut :P Nå vet vi jo ikke hva det er enda, men det har liksom vært så lite håndfast det siste året, bare masse diffuse ting. Så jeg håper det kommer noen svar fra dette nå :ahappy: Enkelte dager har jeg vært så frustrert over null funn at jeg har følt vi bare har innbildt oss at hun er syk, det er ikke en god følelse å sitte med. Selv om jeg selvfølgelig vet at det ikke stemmer i det hele tatt, så har det vært så merkelig med alle mer eller mindre tydelige/sterke og varierende symptomer, helt uten funn :huh:

Så selv om jeg er kjemperedd og bekymret for hva det kan være, så er jeg allikevel letta og sitter med en slags "ro" jeg ikke har hatt på altfor lenge.

Omg jeg ser hvor rart det må høres ut, jeg vet bare ikke hvordan jeg skal forklare det :lol:

Men kjenner jeg kroppen til Shensi rett, så blir vi sikkert ikke noe klokere etter dette heller :sleep: Neida :lol:

  • Like 3
Skrevet

10906309_10152927602046293_4119801552330

1508650_10152927602161293_91780128643756

10933942_10152927602276293_9078549625332

Hun er så ufattelig tapper, lille gullet mitt :wub: Veldig, veldig sliten fremdeles, men åh så tålmodig og sterk hun er. Og for en imponerende måte hun takler det på.
Og så blir jeg å tenke litt på hvor ille de buksmertene hennes har vært... :hmm:​ For de har hun jo hylt av. Mens dette hyler hun ikke av... Jeg skal ikke si at hun ikke har vondt, men har hun veldig vondt, så hyler hun. Det vet jeg med sikkerhet. Lillepus asså :heart:

  • Like 1
Skrevet

Lille, søte :wub: God bedring til henne! Håper alt går bra med henne fremover.

Tusen takk :ahappy: Ja det håper virkelig jeg også :wub:

Skrevet

Aiko hadde det helt grusomt rett etter at hun våkna etter kastreringa, gråt og hadde vondt, og var nok veldig redd. Hele natta virka det nærmest som hun hadde hallusinasjoner, og ula og var skikkelig utafor. Jeg var ikke mye høy i hatten da... Men så våkna hun lørdag morgen og var klar for tur, og så seg aldri tilbake. :D Å gå rolige turer i bånd i 10 dager var en utfordring, for å si det sånn. :P

Håper Shensi kommer seg like raskt på beina!

Skrevet

Aiko hadde det helt grusomt rett etter at hun våkna etter kastreringa, gråt og hadde vondt, og var nok veldig redd. Hele natta virka det nærmest som hun hadde hallusinasjoner, og ula og var skikkelig utafor. Jeg var ikke mye høy i hatten da... Men så våkna hun lørdag morgen og var klar for tur, og så seg aldri tilbake. :D Å gå rolige turer i bånd i 10 dager var en utfordring, for å si det sånn. :P

Håper Shensi kommer seg like raskt på beina!

Ja herlighet den første kvelden var helt forferdelig. Shensi var nok også veldig redd og forvirrra i tillegg til smerter. Det har vært godt å være to, for da trenger ikke Shensi være alene et sekund. Hittil har vi sovet på skift også, noe annet tørr vi ikke. Så samboer har nattevakten, mens jeg har morgen, dag og kveld.

Shensi er ikke klar for tur enda. Hun blir med ut for å gå på do, men begynner å fryse med en gang vi kommer ut i oppgangen. Og ellers vil hun egentlig bare sove, så da skal hun få lov til det :heart:

I skrivende stund har hun en pause fra bodyen. Hun har begynt å få gnagsår av den, så tenker det var godt å få den av litt. Matlysten er upåklagelig fremdeles, men hun nekter å drikke. har drukket en gang siden hun kom hjem.. Jeg skjønner ikke hvorfor hun plutselig har gått i drikkestreik :icon_confused: Tullehund! Men vi får i henne væske gjennom fôret, så det er ikke noe stress forsåvidt.

10479469_10152928514286293_1410461443033

:wub::wub: Og ja, Banzai ligger i bakgrunnen og aper seg :P Han vil så veldig gjerne ha nærkontakt med Shensi, men det vil ikke hun, så da må han gjøre seg til. Lille teite valpen :wub: Og hun får fred fra han altså, vi tar han unna. Er ikke så greit å være valpetass og ikke få være sammen med den kuleste i verden, i følge han :lol: Så livet er ikke helt enkelt for Banzaien heller nå om dagen :D

Han er råflink da, vi hadde sett for oss at vi måtte bruke mye bånd på han, men det har vi heldigvis sluppet.

Skrevet

Haha, ser han ligger og lekrer seg, ja! :D Bodyen til Shensi ser veldig mye hippere ut enn Aiko sin. :P Hun fikk sin fra klinikken, og den var åpenbart tilpassa hunder på hennes størrelse mtp lengden, men ikke fasongen. Skal en dømme etter passformen, så er alle 40 cm høye hunder tønner i kroppen. :D Så jeg måtte sy den inn så den faktisk fulgte oppsvingt buklinje. Til tross for at hun går under navnet Sleiko, så lot hun stingene være og kunne gå uten body inne.

Hvordan synes du Shensi responderer på smertestillende nå da? Jeg er overbevist om at de morfindråpene Aiko fikk gjennom første natta er årsaken til all uling og forvirra atferd, for så snart hun ikke fikk dem mer, bare piller, så var jo alt greit. Og dråpene burde jo tatt luven av smertene, så ingenting tilsier at hun holdt på sånn fordi hun hadde så vondt.

Skrevet

Haha, ser han ligger og lekrer seg, ja! :D Bodyen til Shensi ser veldig mye hippere ut enn Aiko sin. :P Hun fikk sin fra klinikken, og den var åpenbart tilpassa hunder på hennes størrelse mtp lengden, men ikke fasongen. Skal en dømme etter passformen, så er alle 40 cm høye hunder tønner i kroppen. :D Så jeg måtte sy den inn så den faktisk fulgte oppsvingt buklinje. Til tross for at hun går under navnet Sleiko, så lot hun stingene være og kunne gå uten body inne.

Hvordan synes du Shensi responderer på smertestillende nå da? Jeg er overbevist om at de morfindråpene Aiko fikk gjennom første natta er årsaken til all uling og forvirra atferd, for så snart hun ikke fikk dem mer, bare piller, så var jo alt greit. Og dråpene burde jo tatt luven av smertene, så ingenting tilsier at hun holdt på sånn fordi hun hadde så vondt.

Ja haha, lille tullegutten. Nå fikk han tydeligvis tillatelse til å krype inntil henne da. Så nå ligger han sammenkrøllet inntil henne og har funnet roen :wub: Ja den er utrolig stilig, men den sitter ikke noe godt på henne rundt halsen. Hun kommer seg utav den om hun vil for å si det sånn. Men den sitter veldig godt på kroppen ellers da. Haha, Sleiko ja :lol: Shensi er helt lik med tanke på slikking, men her prøver hun seg på buken også, så hun må følges med hele tiden når den er av.

Jeg synes det er utrolig vanskelig å si egentlig. Jeg tror hun jevnt over har vondt altså, siden hun bare sover hele tiden. Samtidig er hun jo i godt humør, har matlyst (Shensi spiser normalt ikke om hun har vondt) og er jevnt over helt tilstede og med. Men så er det den biten med all sovingen og at hun virker så stusselig og sliten. Ja vi ringte jo veterinæren på tirsdag, når Shensi begynte å hyle, skjelve og virke veldig uttafor. Og de sa at medisinen hun hadde fått hos dem, kunne gjøre henne både forvirra og redd når hun våknet. Men jeg er ganske sikker på at hun hadde vondt i tillegg altså. Nå får hun Onsior 1 gang pr dag. Har nettopp fått, så blir spennende å se om jeg merker noen forskjell på henne etterhvert nå. Merka ingen endring når hun fikk i går hvertfall.

Skrevet

10346528_10152931106731293_7234886479918

14305_10152931106636293_2902941120508867

1912181_10152931106371293_83276287553151

10922861_10152931105986293_4229593477985

Banzai er veldig glad i Shensien sin :heart:

10929549_10152931106226293_3779333354563
Fremdeles like trygg hos veterinæren, lille tøffa mi <3 Hadde det tempoet fra venterommet og inn på undersøkelsesrommet. Jeg var redd for at hun hadde fått skrekken nå. Vel har hun vært gjennom mye hos veterinær tidligere også, men dette topper jo selvfølgelig alt. Men neida, hun elsker den plassen :wub:


Det går helt strålende. Hun får litt vondt om hun hopper ned fra sofaen. Vi prøver å avverge det som best vi kan, men enkelte ganger er hun for kjapp. Banzai er tatt inn i varmen igjen, til hans store glede. Ingenting er som å ligge inntil Shensi når man sover :wub: Ellers var vi på kontroll i dag og alt så veldig fint ut. De tok støttestinget (sydd innvendig, men hadde et støtesting) og ellers var de fornøyd med formen hennes og såret :ahappy:
Hun sover fremdeles for det meste, men er glad og fornøyd.

Så ja, da er det bare å vente på svarene! Håper de kommer tidlig i neste uke, det er vanvittig slitsomt med all ventinga og vi er så lei av det :P

  • Like 3
  • 4 weeks later...
Skrevet

Det går veldig bra med Shensi :ahappy: Hun er så leken, ivrig og skikkelig energibombe! Hun og Banzai leker masse, hun inviterer oss til lek, suser rundt på tur uten å bli utilpass og sinna når vi kommer inn og virker rett og slett veldig lykkelig og er tilbake til gode gamle vofseprinsessa mi :wub:
Føler at vi trygt kan konstantere at dette løste en enorm smerteproblematikk hvertfall.

Hun hadde vondt og var pjusk og rar for et par uker siden, og vi bare oh no :bye::no: Men det gikk seg til og har ikke kommet tilbake en eneste gang :ahappy:

10986851_10152979787716293_5489744720079

Jeg håper dette er den første skikkelig positive i en lang rekke positive oppdateringer jeg kommer med. Og jeg håper og tror at vi kan få ha henne i mange år fremdeles. Vi kan selvfølgelig ikke slå oss til ro med at alt er som det skal nå, det er tross alt Shensi, men nå har jeg fantastisk lite bekymringer i hverdagen rundt henne. Det eneste er at hun er mildt pelsløs her og der. Det virker ikke som det plager henne, så foreløpig stresser vi ikke med det.
Nå skal vi gå lange turer i skogen, endelig kunne dra på besøk til folk, fordi hun nå orker sånt og ellers nyte hvert eneste sekund vi får med en frisk Shensi <3

  • Like 18
Skrevet

Hurra! Slike oppdateringer vil vi ha mange flere av :wub:

Ja sant?! :ahappy::ahappy:

Det er så herlig å ha henne tilbake! Vi hadde glemt hvor intens, hyperaktiv og full av ablegøyer en femkilos lundiskropp kan være. Drakamp med buksene mine har hun også startet med igjen, noe av det jeg synes er absolutt herligst med henne :wub: Og masse lundehundlyder når hun blir ivrig for noe :wub: Finnes ingenting bedre enn de lydene <3

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...