Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 375
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Rart! Samtidig som formen til Shensi gikk tilbake til normalt (ja, hun er hundre prosent seg selv igjen nå ), så har de barberte områdene begynt å få pels igjen (vært pelsløs der siden januar) og jur

Det går veldig bra med Shensi Hun er så leken, ivrig og skikkelig energibombe! Hun og Banzai leker masse, hun inviterer oss til lek, suser rundt på tur uten å bli utilpass og sinna når vi kommer inn

Da er hun kastrert og hjemme igjen! Operasjonen gikk veldig fint, men de hadde funnet forandringer på egglederne.. Så det sendes inn og det får vi svar på om en uke eller to... Håper det er noe helt u

Skrevet

Ja vi er så utrolig lykkelige :wub: Det er godt å ha lille rampefrøkna tilbake :wub:

Sandy: jeg synes også man ser stor forskjell i blikket hennes nå om dagen. Hun ser veldig kvikk ut nå :ahappy:

  • Like 1
  • 4 weeks later...
Skrevet

Ca en mnd etter og det går fremdeles like bra :ahappy: Ingen tegn til smerter, ubehag eller noe som skulle tilsi at hun holder på å bli dårlig igjen. Jeg får litt angst og tilbakefall om hun har en dag der hun sover mye, men prøver riste av meg sykeåret hennes som best jeg kan, selv om det ikke er enkelt. Det kommer nok til å sitte i en stund, angsten for at hun skal bli syk igjen...

Det største "problemet" vårt nå er at hun er blitt bortskjemt og rampete. Det var ikke mye grensesetting siste mnd når hun var syk, så det har satt seg litt :lol: Men hun har god grunnlydighet, så det er ikke noe store greier, bare småplukk vi må renske opp i. Og helt ærlig synes jeg rett og slett det er vidunderlig å se henne stjele kattemat eller prøve snike noe ned fra bordet, det er godt å se henne med litt ramp og vilje :wub:

Banzai kunne ikke vært mer fornøyd han heller, for nå har han en hund å leke med. De er knoll og tott så det holder og gir oss daglig grå hår :P Men de er fine da, pøblene!

1907388_10152999919046293_54625191605263

10991380_10152999920411293_2626713801147

10439053_10152999920266293_1587427226935

10408606_10153027230766293_3943783629796
Fineste jenta mi :wub:


Tilbake om en mnd med ny oppdatering :ahappy:

  • Like 12
  • 2 weeks later...
Skrevet

Sjekke finformen på snuppa da :wub:
11083858_10153081126186293_6357444120729

Hun er med på absolutt alt, samme hvor/hvor langt/krevende terreng/flere timer i byen etc. Alt uten å virke utilpass :wub:

  • Like 12
Skrevet

Jeg blir så glad av å lese at det går bra :D:D:D

Ja det er så uvirkelig og vidunderlig <3 Lille spissmusa mi :wub: Fremdeles hengslete og beinete, men det kommer seg vel etterhvert. Hun har hvertfall begynt å bruke terrenget og ikke bare dingle rundt føttene mine :D Prøver overbevise henne om at det er lov å være ute av synsfeltet vårt litt, eller hvertfall bevege seg mer enn fem meter unna, men det er vanskelig for en liten altfor lydig Shensi :lol:

Hver eneste dag blir jeg litt mer overbevist om at det som feilte henne er borte for godt!

  • 3 weeks later...
Skrevet

Går fremdeles veldig bra med lillegull <3 Men vi var inne en tur i går, fordi hun har begynt å drikke helt vanvittige mengder, samtidig som matlysten har eskalert til latterlige høyder. Så nå er vi igang med å skal prøve ta henne av kortison. Vet ikke om det er det som gjør det, men vofsen er jo i super form ellers, fått kjempefin kropp igjen og alt slikt. Enkelte dager er hun litt sur på resten av gjengenog i sovemodus, men det tror jeg vel heller er mer tispeatferd + hun har hatt et vanvittig slitsomt år. Ingen smertereaksjoner ved palpering, det har hun alltid fått tidligere, så det var godt! :wub: Jeg tror jo også Banzai har mistet valpelisensen, så hun er litt strengere med han generelt. Jeg passer på at hun får ligge i fred inntil meg som hun alltid har gjort og ellers at han ikke får dingle oppi henne når hun vil sove. Men de leker jo fremdeles masse og har verdens beste kjemi, så det er ikke store greiene. Hun er bare litt nebbete nå og da.

De er stort sett sånn her:

11066620_10153103413921293_2958634672249

Så, fremdeles stort sett bare positivt! Den drikkinga er jo litt snål da. jeg må faktisk stoppe henne. Og hun drikker så mye at hun går å gulper etterpå :P
Og utenom det er hun igang med røyting og det eneste jeg håper på, er at pelsen vokser tilbake i skikkelig massiv kastratform :P Da hadde hun sluppet fryse 8 mnd av året!

11026090_10153103414761293_5997469896469
:lol::wub: Hun ser ikke akkurat syk og plaget ut lengre! <3

  • Like 4
  • 3 weeks later...
Skrevet

Som jeg skrev 14 april så skulle vi prøve nedtrapping av kortison. Men det gikk ikke som ønsket :hmm: Hun fikk vanvittige magesmerter av det. Kastrering løste mye, men helt klart ikke alt... Nå er hverdagen hennes veldig mye bedre enn før kastreringen, så det står ikke om livet hennes eller noe altså, men det var utrolig kjipt at magesmertene fremdeles er der uten kortison. Det ble selvfølgelig trappet opp igjen tvert og nå er hun uten smerter igjen. Og med mindre vi finner ut hva det kommer av og kan fikse det, så får hun stå på kortison resten av livet. Det er ikke store dosen og litt økt tørste og matlyst tåler vi for å få ha en smertefri Shensi.
Jeg klarer ikke slippe det da, så vi får se om vi nøster litt videre på det etterhvert. Hun elsker fremdeles å være der, så for hennes del er det bare stas å få dra dit :P

Det ble også oppdaget ulik størrelse på pupillene hennes uten at vi vet hva det kommer av :icon_confused: Men igjen, det er jo Shensi, så det skulle bare mangle at det feiler henne merkelige greier... Pupillene har ulik størrelse nesten hele tiden. Der da høyre er mye større enn venstre. Men begge reagerer på lys/ikke lys. Hun har hatt det lenge ser det ut til. Litt snålt at vi ikke har merket det før egentlig. men man ser det tydelig på mange bilder. Grunnen til at vi ikke har oppdaget det tror jeg er fordi hun har et stort mørkt felt rundt begge pupillene og så er det lysere brunt ytterst, så det er ikke så lett å se pupillene uten at man virkelig undersøker det :P

Ellers er hun som før! Glad, aktiv, intens og gode gamle Shensi :wub: Litt negativ oppdatering denne gangen, men absolutt mest positivt! :ahappy:

  • 3 weeks later...
Skrevet

:no::no:

Det går ikke noe bra :icon_cry: Så til uka må jeg ta min livs verste telefon :icon_cry: Så forjævlig råttent og urettferdig livet kan være altså. Fineste prinsessa mi, fatter ikke åssen jeg skal takle en hverdag uten henne... Fatter ikke hvordan noe som helst skal fungere uten henne... Mitt alt :heart: Den snilleste, vakreste, beste lille frøkna i verden :heart:

Det er ikke verdt det lengre, det å ha dyr. Det har ødelagt meg fullstendig med all denne sykdommen. Vi mistet ene katten vår til hjertesvikt for 2 mnd siden og nå skal vi miste Shensi også. Det er alt for vondt og utmattende rett og slett...

Skrevet

Å nei, så grusomt! :( :( Hva har skjedd..?

Alt er tilbake til som det var før... Utmattet, vil ingenting, sover hele tiden og er generelt bare ukomfortabel... I tillegg til bivirkningene av kortison som er så ekstreme... Hun drikker vanvittig mye og er så sulten at det er vondt å se på. Prøver å spise alt hun kommer over. Alt fra ikkespiselige ting til snegler, mark etc... Alt bare for å få i seg noe. Og hun står på veldig lav dose, så det er helt merkelig. Og uten kortison får hun magesmerter, så det er heller ikke et alternativ... :no:

Jeg håper på et mirakel... at noen plutselig skjønner hva som feiler henne, men det er jo ikke akkurat noen store sjanser for det... :icon_cry: At noe ingen finner utav skal frarøve oss en så fantastisk hund... Jeg fatter det ikke :no: Og stakkar vofsegutta mine da, som skal miste Shensi. Begge to er så avhengig av henne og ingen kan få dem til å lyse opp som henne.

Skrevet

Tusen takk for omtanke alle :heart:

Det er så ufattelig kjipt, urettferdig og meningsløst... Vi trodde virkelig vi hadde fått tilbake hunden vår vi også :no:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...