Gå til innhold
Hundesonen.no

Jakt på Hardangervidda


Benedicte
 Share

Recommended Posts

I helgen har jeg og samboeren vært på vår første jakttur, nærmere bestemt på Hardangervidda. Det gjorde at min mor og hennes kjæreste også kunne være med, og vi bodde på en stor og fin hytte ikke langt unna terrenget vårt.

1393620_10151977160281303_421111191_n.jp

Pim, Cita og Tia var med, og løp stort sett løs hele tiden.

1380192_10151977160271303_608817573_n.jp

1381214_10151977160316303_14715816_n.jpg

Som dere ser var vi ekstremt heldige med været. Vi så ikke en eneste sky hele helgen!

1392013_10151977161106303_556404545_n.jp

Min mor og Pim

1375310_10151977161036303_180261730_n.jp

Anders og linselusa

1382268_10151977161211303_253212781_n.jp

Vakre vidda

1385181_10151977161326303_1887312971_n.j

528293_10151977161481303_1193638046_n.jp

Vorstehhunden Sting var selvfølgelig med

1379243_10151977162621303_842924762_n.jp

1381250_10151977163121303_2125903587_n.j

Carmen var også med. Hun hadde et mye videre søk enn Sting, og de fikk dekket enorme områder sammen. Disse to løp og løp og løp mil på mil, totalt 7-8 timer, med kun en lunsjpause midt på dagen. Helt drøy kondisjon på dem begge.

1379449_10151977160896303_1595154244_n.j

Gamlemor på 11 år hang lett med, men tok seg en velfortjent hvil i pausen

1377554_10151977160696303_113296207_n.jp

1383402_10151977161951303_1230655518_n.j

Når Pim ble sliten fant hun en haug med lyng og lav og la seg ned for å slappe av

1374354_10151977162091303_245382869_n.jp

Slik som her...

1391673_10151977162361303_487981491_n.jp

1381477_10151977162856303_2101862536_n.j

Sting i pausen

1385457_10151977162946303_1088760655_n.j

Veeeldig god turmat!

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1374355_10151977163221303_805810709_n.jp

Til og med energikulen Tia lukket øynene

1391432_10151979000046303_1831885505_n.j

En cowboy-strekk

1395197_10151977163381303_1629886278_n.j

Og Sting...

1392015_10151978042991303_199839687_n.jpJakthunden Pim :P

1381689_10151978043151303_432448965_n.jp

1382315_10151978043206303_1050664867_n.j

Pim tar ny pause i lyngen

994337_10151978043441303_192838729_n.jpg

1380783_10151978043516303_487026269_n.jp

1383821_10151978043566303_948945283_n.jp

Man kan såvidt skimte jaktdekkenet til Sting eller Carmen i bildet

1393899_10151978043726303_1083591655_n.j

Pim og min mor

1384182_10151978043761303_563705389_n.jp

1385568_10151978043871303_798356976_n.jp

1391803_10151978043921303_1078614690_n.j

Hardangerjøkulen tror jeg?

1378452_10151978043971303_651109931_n.jp

1393598_10151978044056303_1796002265_n.j

Pim i julenissedrakten sin

1374266_10151978044196303_1517787431_n.j

1378828_10151978990691303_1918696554_n.j

1395936_10151978994506303_457030567_n.jp

1374211_10151978044396303_1678521756_n.j

1377116_10151978044441303_1754174328_n.j

Hundene må også få litt lunsj. Stor uenighet om hvem som skal få når.

1381563_10151978044551303_1545476474_n.j

1379678_10151978044666303_2124722934_n.j

Carmen

946387_10151978044821303_78790658_n.jpg

Grålugg

1385436_699818813381364_2132247721_n.jpg

Vi visste at det ikke var mye fugl på Hardangervidda, men plutselig gikk vi på et kull på 4-5 fugl, når vi var på vei tilbake til bilen på søndagen. Først fløy de 100 meter og landet litt unna, så vi satt igjen og ventet i ti minutter så fuglene fikk roet seg litt. Knut og mamma ble igjen med alle hundene mens jeg og Anders listet oss innpå, skjøt og traff! Vår første rype! For en spenning og for en lykke! Dette toppet bare en helt fantastisk tur! Og det som selvfølgelig var veldig viktig for meg var at alle hundene (til og med Tia som har 5 på skudd) var helt uberørte av hagleskuddene! Cita, den apporterende fuglehund, syns rypen var rar og ekkel. Den måtte derimot beskyttes mot gapet til både Tia og Pim, for de ville ha rypelunsj :P

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for hyggelige kommentarer! Ja, det var kjempeartig å kunne ha med hele flokken på jakt uten at det var noe problem :-) Alle jentene var veldig slitne etterpå, så det var stille i bilen på vei hjem til Oslo igjen :P Vi har bestemt oss for å stoppe ut rypa også, og ha den på veggen :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...