Gå til innhold
Hundesonen.no

  

49 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      32
    • Nei
      17


Recommended Posts

Skrevet

Jeg stemmer ja fordi man trenger bedre arbeidsmoral, arbeidsfred, arbeidsro, konsentrasjon og fokus.

Men jeg er ekstremt dobbeltmoralsk fordi jeg selv er helt avhengig av mobilen på universitetet, når det er kjedelige forelesninger føles det som at hjernen kommer til å eksplodere om jeg ikke underholder den med noe *humre* Så jeg skjønner jo elevene, men det er en avhengighet som ikke fører med seg noe godt. Man har det bedre uten mobilen, det hadde jeg også hatt det. Jeg hadde fått med meg mer, hadde fokusert mer... etc etc :)

Skrevet

JA, mobiler kan godt forbys. Om foreldre vil ha tak i barna sine får de tak i dem via skolens egen ekspedisjon. Mobiltlf tror jeg er forstyrrende for undervisningen, og avleder ungene fra å følge med der de skal. Dessuten er det nå et velkjent problem at en del mobbing foregår via mobil/smartphone, og skolen kan godt være en sone der man holder denslags utenfor dørene så godt som det lar seg gjøre.
Og ungene har godt av koble ut "behovet" for å være tilgjengelig for verden hele tiden.

Skrevet

Jeg tror at mange elever ville blitt kjempestressa i starten, men at de etterhvert ville syntes at det hadde vært litt deilig med mobilfri (men det vil de nok aldri innrømme :lol: )

Som lærer så ser jeg flere fordeler med å forby det enn ulemper, og den største fordelen jeg ser er at de må være sosiale. Nå er det helt normalt å se elever sitte i grupper uten at det vekslet et ord, alle er oppslukt i telefonene.

  • Like 4
Skrevet

I grunnskole tror jeg det hadde vært en fordel for både foreldre og barn. Det var forbudt å ha på mobilen i skoletiden mens jeg gikk på ungdomskulen for ikke SÅ lenge siden. Det gikk greit det. Skulle vi ringe kunne vi låne telefon på skolen, men stort sett har man lite man MÅ planlegge akkurat i skoletida.

  • Like 1
Skrevet

Som elev blir jeg oppgitt over tid som blir brukt på å vente ut mobilbrukerne, så de kan følge med i undervisningen. Er ikke det helt store problemet på min nåværende skole (så vidt jeg vet er det ikke forbud, men lærerne godtar det ikke).

Men mobilen er god å ha hvis i så fall AT. Jeg har i perioder vært mye syk, og da er det greit med en mobil så jeg kan bli hentet om jeg blir syk på skolen. Og for meg har det ikke vært mulig å låne noen telefon på et kontor.

Om det bare ikke hadde ført til så mye mas fra lærerne (hadde en på ungdomsskolen som brukte 15minutter av en time på 45 på hans syn på mobilbruk... da går undervisningstiden fort). De som velger å ikke følge med får ta det igjen selv, mener jeg. Om man kan det læreren prater om ser jeg ikke problemet så lenge andre ikke blir forstyrret.

Skrevet

Jeg blir litt nja? Om det er forelesning e.l. så konsentrer jeg meg best om jeg holder på med noe med fingrene som ikke krever "hjernen" eks tegne/strikke/lette spill o.l.

Så for meg er det faktisk bedre om jeg får holde fingrene i en eller annen form for aktivitet for å konsentrere meg. Om tlf hadde vært ett alternativ der vet jeg ikke for jeg har vel egentlig ikke vært på skolebenken siden jeg fikk smartlf.

Så jeg ender på Nja? :P

Skrevet

Om man kan det læreren prater om ser jeg ikke problemet så lenge andre ikke blir forstyrret.

Men hvem skal holde kontroll på det?

For hvem er det som får passet påskrevet om det viser seg at poden faktisk ikke kan det? Skolen.

Vårt regelverk er slik: Første gang - inndratt telefon, og eleven kan hente den på kontoret etter skoledagens slutt. Andre gang - inndratt telefon, foresatte må hente den etter skoledagens slutt. Tredje gang - inndratt telefon, foresatte kan hente den etter skoledagens slutt og de må da skrive under på at de tar ansvar for at eleven ikke har med telefonen på skolen resten av semesteret. Nytt semester - telefonmerknader nulles ut og man får en ny mulighet.

  • Like 3
Skrevet

Og for meg har det ikke vært mulig å låne noen telefon på et kontor.

Hvordan greide vi oss før i tida da vi ikke hadde mobiltelefon... :aww:.

  • Like 7
Skrevet

Hvordan greide vi oss før i tida da vi ikke hadde mobiltelefon... :aww:.

Jeg føler meg hysterisk gammel som ikke hadde nevneverdig mobil (mobil med kamera og internett) før førsteklasse vgs...

Skrevet

Helt for, i alle fall på grunnskolenivå!

Selv jeg er ikke eldre enn at jeg godt husker livet uten mobil, og veit dere? Det gikk helt fint det og. Mobil var faktisk ikke lov utenom friminutt på barneskolen min, nå var jo dette på den tida at det bare var ytterst få som hadde Snake engang så det var ikke akkurat så mye spennende vi kunne bedrive tida med okkesom da :lol:

Skrevet

Jeg føler meg hysterisk gammel som ikke hadde nevneverdig mobil (mobil med kamera og internett) før førsteklasse vgs...

Jeg var over tyve før jeg fikk min første mobil. Uten kamera og internett (muligens noe ubrukelig WAP).

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Skrevet

Det der er et evig problem på vår skole. Veldig mange av elevene har ikke klokke, og bruker i tillegg mobilen som kalkulator, oversetter, ordbok m.m. Jeg er så inni hampen lei av å diskutere med dem om de hadde lov til å slå på mobilen for å oversette et ord eller ikke. Jeg bruker tid av hver eneste time til å be dem slå av/legge vekk mobilen. Har prøvd å samle inn mobilene før hver time, men da ligger de i en haug og ringer og vibrerer, og jeg kan ikke å slå av femti ulike mobiler. Noen av elevene vet vel ikke hvordan de skal slå den av de heller, har jeg en mistanke om. Jeg får høy puls bare jeg tenker på dette.

Skrevet

Jeg føler meg hysterisk gammel som ikke hadde nevneverdig mobil (mobil med kamera og internett) før førsteklasse vgs...

Ha ha - vi kjøpte første mobil da mannen min skulle kjøre legevakter i disktriktet (så vi kom oss gjennom hele skolegangen, inkludert universitets-årene UTEN mobil… :sleep: ). Og den var STOR og klumpete og kunne kun ringes med…. Vi har den liggende her ennå - som en kuriositet… :ahappy:

Min første "mobil-mobil", kjøpte jeg da jeg var ca 34 år…..jeg greidde meg faktisk helt utmerket uten - selv med både barn, venner og jobb…. :geek:

Og per i dag slår jeg den ofte av….jeg gidder ikke stresset med å skulle være "tilgjengelig" for alle alltid….Mobilen har blitt en stressfaktor - tror jeg.

Skrevet

.Mobilen har blitt en stressfaktor - tror jeg.

Men på toget...! Å herregud, 1-2-3 timer på tog i mørket, fjortisjenter som fniser bak deg, noen litt lugubre folk som lukter gammel, våt røyk foran deg, en som piller neste til venstre over midtgangen og en gammel mann som nistirrer på deg fra setet som peker andre veg. TAKK GUD for mobilen som jeg kan sette på musikk, gå på internett og spille på. Hvis ikke hadde jeg nok fått angstanfall :P

(Ergo mer stressa uten mobil, enn med :P )

Skrevet

Jeg stemmer ja fordi man trenger bedre arbeidsmoral, arbeidsfred, arbeidsro, konsentrasjon og fokus.

Men jeg er ekstremt dobbeltmoralsk fordi jeg selv er helt avhengig av mobilen på universitetet, når det er kjedelige forelesninger føles det som at hjernen kommer til å eksplodere om jeg ikke underholder den med noe *humre* Så jeg skjønner jo elevene, men det er en avhengighet som ikke fører med seg noe godt. Man har det bedre uten mobilen, det hadde jeg også hatt det. Jeg hadde fått med meg mer, hadde fokusert mer... etc etc :)

Syns det er annerledes. På universitetet tar man ansvar for egen læring, og tar selv avgjørelser om hva som er viktig og mindre viktig å følge med på. Det gjør ikke et skolebarn.

  • Like 4
Skrevet

Husker da jeg var 21år så fikk jeg og samboer vår første mobil, på deling.

Da skjønte jeg ikke engang hva en tekstmelding var...og det var ikke noe kamera eller annet stæsj på mobilen :)

Jeg fikk vel ny mobil ca året etter, pakke kjøp på Rimi, det mobilnummeret har jeg faktisk fortsatt :)

Også internett som vi fikk i hus noen år senere hvor man ringte opp etter linje og modemet ulte og skrek under oppringningene.

Måtte ha to tlflinjer inn i huset, for hvis man satt på dataen og hadde kun en linje og noen ville ringe deg så fikk de opptatt...

Good old days :)

  • Like 3
Skrevet

Men hvem skal holde kontroll på det?

For hvem er det som får passet påskrevet om det viser seg at poden faktisk ikke kan det? Skolen.

Vårt regelverk er slik: Første gang - inndratt telefon, og eleven kan hente den på kontoret etter skoledagens slutt. Andre gang - inndratt telefon, foresatte må hente den etter skoledagens slutt. Tredje gang - inndratt telefon, foresatte kan hente den etter skoledagens slutt og de må da skrive under på at de tar ansvar for at eleven ikke har med telefonen på skolen resten av semesteret. Nytt semester - telefonmerknader nulles ut og man får en ny mulighet.

Foreldre har et ansvar for at ungene følger opp skolen, og ungene har et ansvar selv. Jeg kan ikke snakke for andre, men jeg har faktisk klart å styre det helt fint, følge med/ikke følge med og hatt gode karakterer og tilbakemeldinger. Alle er forskjellige osv osv, men om du tar et valg om å ikke følge med, så er det jo du(eleven) som velger det. Kan legge til at jeg ikke syns det er skolens ansvar å oppdra elevene, det burde komme hjemmefra.

Jeg fikk min første mobil da jeg var 12, for krisetilfeller - og den ble ikke brukt til annet.

Hvordan greide vi oss før i tida da vi ikke hadde mobiltelefon... :aww:.

Jeg klarer meg helt fint uten mobiltelefon, jeg liker ikke å være tilgjengelig 24/7 jeg heller. ;) I enkelte situasjoner er den derimot en livlinje og grei å ha, skolen er for meg en slik situasjon. :)

Skrevet

I enkelte situasjoner er den derimot en livlinje og grei å ha, skolen er for meg en slik situasjon. :)

Har du en spesiell livssituasjon som gjør at skolen er et sted du ofte trenger krisehjelp og en livslinje? Jeg kan ikke huske jeg noen sinne trengte å ringe fra skolen med unntak fra når jeg var syk, og da fikk jeg låne telefon på lærerrommet.

Skrevet

Jeg føler meg hysterisk gammel som ikke hadde nevneverdig mobil (mobil med kamera og internett) før førsteklasse vgs...

Tror jeg hadde min første bachelorgrad da jeg fikk mobil med kamera og internett... første mobil fikk jeg derimot på barneskolen en gang, den gang man måtte huske nr selv og slikt. Den var stor som en murstein, altfor stor til at jeg orket å ha den med på skolen. Ble kun brukt på fritiden.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...