Gå til innhold
Hundesonen.no

  

49 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      32
    • Nei
      17


Recommended Posts

Skrevet

Jeg stemmer ja fordi man trenger bedre arbeidsmoral, arbeidsfred, arbeidsro, konsentrasjon og fokus.

Men jeg er ekstremt dobbeltmoralsk fordi jeg selv er helt avhengig av mobilen på universitetet, når det er kjedelige forelesninger føles det som at hjernen kommer til å eksplodere om jeg ikke underholder den med noe *humre* Så jeg skjønner jo elevene, men det er en avhengighet som ikke fører med seg noe godt. Man har det bedre uten mobilen, det hadde jeg også hatt det. Jeg hadde fått med meg mer, hadde fokusert mer... etc etc :)

Skrevet

JA, mobiler kan godt forbys. Om foreldre vil ha tak i barna sine får de tak i dem via skolens egen ekspedisjon. Mobiltlf tror jeg er forstyrrende for undervisningen, og avleder ungene fra å følge med der de skal. Dessuten er det nå et velkjent problem at en del mobbing foregår via mobil/smartphone, og skolen kan godt være en sone der man holder denslags utenfor dørene så godt som det lar seg gjøre.
Og ungene har godt av koble ut "behovet" for å være tilgjengelig for verden hele tiden.

Skrevet

Jeg tror at mange elever ville blitt kjempestressa i starten, men at de etterhvert ville syntes at det hadde vært litt deilig med mobilfri (men det vil de nok aldri innrømme :lol: )

Som lærer så ser jeg flere fordeler med å forby det enn ulemper, og den største fordelen jeg ser er at de må være sosiale. Nå er det helt normalt å se elever sitte i grupper uten at det vekslet et ord, alle er oppslukt i telefonene.

  • Like 4
Skrevet

I grunnskole tror jeg det hadde vært en fordel for både foreldre og barn. Det var forbudt å ha på mobilen i skoletiden mens jeg gikk på ungdomskulen for ikke SÅ lenge siden. Det gikk greit det. Skulle vi ringe kunne vi låne telefon på skolen, men stort sett har man lite man MÅ planlegge akkurat i skoletida.

  • Like 1
Skrevet

Som elev blir jeg oppgitt over tid som blir brukt på å vente ut mobilbrukerne, så de kan følge med i undervisningen. Er ikke det helt store problemet på min nåværende skole (så vidt jeg vet er det ikke forbud, men lærerne godtar det ikke).

Men mobilen er god å ha hvis i så fall AT. Jeg har i perioder vært mye syk, og da er det greit med en mobil så jeg kan bli hentet om jeg blir syk på skolen. Og for meg har det ikke vært mulig å låne noen telefon på et kontor.

Om det bare ikke hadde ført til så mye mas fra lærerne (hadde en på ungdomsskolen som brukte 15minutter av en time på 45 på hans syn på mobilbruk... da går undervisningstiden fort). De som velger å ikke følge med får ta det igjen selv, mener jeg. Om man kan det læreren prater om ser jeg ikke problemet så lenge andre ikke blir forstyrret.

Skrevet

Jeg blir litt nja? Om det er forelesning e.l. så konsentrer jeg meg best om jeg holder på med noe med fingrene som ikke krever "hjernen" eks tegne/strikke/lette spill o.l.

Så for meg er det faktisk bedre om jeg får holde fingrene i en eller annen form for aktivitet for å konsentrere meg. Om tlf hadde vært ett alternativ der vet jeg ikke for jeg har vel egentlig ikke vært på skolebenken siden jeg fikk smartlf.

Så jeg ender på Nja? :P

Skrevet

Om man kan det læreren prater om ser jeg ikke problemet så lenge andre ikke blir forstyrret.

Men hvem skal holde kontroll på det?

For hvem er det som får passet påskrevet om det viser seg at poden faktisk ikke kan det? Skolen.

Vårt regelverk er slik: Første gang - inndratt telefon, og eleven kan hente den på kontoret etter skoledagens slutt. Andre gang - inndratt telefon, foresatte må hente den etter skoledagens slutt. Tredje gang - inndratt telefon, foresatte kan hente den etter skoledagens slutt og de må da skrive under på at de tar ansvar for at eleven ikke har med telefonen på skolen resten av semesteret. Nytt semester - telefonmerknader nulles ut og man får en ny mulighet.

  • Like 3
Skrevet

Og for meg har det ikke vært mulig å låne noen telefon på et kontor.

Hvordan greide vi oss før i tida da vi ikke hadde mobiltelefon... :aww:.

  • Like 7
Skrevet

Hvordan greide vi oss før i tida da vi ikke hadde mobiltelefon... :aww:.

Jeg føler meg hysterisk gammel som ikke hadde nevneverdig mobil (mobil med kamera og internett) før førsteklasse vgs...

Skrevet

Helt for, i alle fall på grunnskolenivå!

Selv jeg er ikke eldre enn at jeg godt husker livet uten mobil, og veit dere? Det gikk helt fint det og. Mobil var faktisk ikke lov utenom friminutt på barneskolen min, nå var jo dette på den tida at det bare var ytterst få som hadde Snake engang så det var ikke akkurat så mye spennende vi kunne bedrive tida med okkesom da :lol:

Skrevet

Jeg føler meg hysterisk gammel som ikke hadde nevneverdig mobil (mobil med kamera og internett) før førsteklasse vgs...

Jeg var over tyve før jeg fikk min første mobil. Uten kamera og internett (muligens noe ubrukelig WAP).

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Skrevet

Det der er et evig problem på vår skole. Veldig mange av elevene har ikke klokke, og bruker i tillegg mobilen som kalkulator, oversetter, ordbok m.m. Jeg er så inni hampen lei av å diskutere med dem om de hadde lov til å slå på mobilen for å oversette et ord eller ikke. Jeg bruker tid av hver eneste time til å be dem slå av/legge vekk mobilen. Har prøvd å samle inn mobilene før hver time, men da ligger de i en haug og ringer og vibrerer, og jeg kan ikke å slå av femti ulike mobiler. Noen av elevene vet vel ikke hvordan de skal slå den av de heller, har jeg en mistanke om. Jeg får høy puls bare jeg tenker på dette.

Skrevet

Jeg føler meg hysterisk gammel som ikke hadde nevneverdig mobil (mobil med kamera og internett) før førsteklasse vgs...

Ha ha - vi kjøpte første mobil da mannen min skulle kjøre legevakter i disktriktet (så vi kom oss gjennom hele skolegangen, inkludert universitets-årene UTEN mobil… :sleep: ). Og den var STOR og klumpete og kunne kun ringes med…. Vi har den liggende her ennå - som en kuriositet… :ahappy:

Min første "mobil-mobil", kjøpte jeg da jeg var ca 34 år…..jeg greidde meg faktisk helt utmerket uten - selv med både barn, venner og jobb…. :geek:

Og per i dag slår jeg den ofte av….jeg gidder ikke stresset med å skulle være "tilgjengelig" for alle alltid….Mobilen har blitt en stressfaktor - tror jeg.

Skrevet

.Mobilen har blitt en stressfaktor - tror jeg.

Men på toget...! Å herregud, 1-2-3 timer på tog i mørket, fjortisjenter som fniser bak deg, noen litt lugubre folk som lukter gammel, våt røyk foran deg, en som piller neste til venstre over midtgangen og en gammel mann som nistirrer på deg fra setet som peker andre veg. TAKK GUD for mobilen som jeg kan sette på musikk, gå på internett og spille på. Hvis ikke hadde jeg nok fått angstanfall :P

(Ergo mer stressa uten mobil, enn med :P )

Skrevet

Jeg stemmer ja fordi man trenger bedre arbeidsmoral, arbeidsfred, arbeidsro, konsentrasjon og fokus.

Men jeg er ekstremt dobbeltmoralsk fordi jeg selv er helt avhengig av mobilen på universitetet, når det er kjedelige forelesninger føles det som at hjernen kommer til å eksplodere om jeg ikke underholder den med noe *humre* Så jeg skjønner jo elevene, men det er en avhengighet som ikke fører med seg noe godt. Man har det bedre uten mobilen, det hadde jeg også hatt det. Jeg hadde fått med meg mer, hadde fokusert mer... etc etc :)

Syns det er annerledes. På universitetet tar man ansvar for egen læring, og tar selv avgjørelser om hva som er viktig og mindre viktig å følge med på. Det gjør ikke et skolebarn.

  • Like 4
Skrevet

Husker da jeg var 21år så fikk jeg og samboer vår første mobil, på deling.

Da skjønte jeg ikke engang hva en tekstmelding var...og det var ikke noe kamera eller annet stæsj på mobilen :)

Jeg fikk vel ny mobil ca året etter, pakke kjøp på Rimi, det mobilnummeret har jeg faktisk fortsatt :)

Også internett som vi fikk i hus noen år senere hvor man ringte opp etter linje og modemet ulte og skrek under oppringningene.

Måtte ha to tlflinjer inn i huset, for hvis man satt på dataen og hadde kun en linje og noen ville ringe deg så fikk de opptatt...

Good old days :)

  • Like 3
Skrevet

Men hvem skal holde kontroll på det?

For hvem er det som får passet påskrevet om det viser seg at poden faktisk ikke kan det? Skolen.

Vårt regelverk er slik: Første gang - inndratt telefon, og eleven kan hente den på kontoret etter skoledagens slutt. Andre gang - inndratt telefon, foresatte må hente den etter skoledagens slutt. Tredje gang - inndratt telefon, foresatte kan hente den etter skoledagens slutt og de må da skrive under på at de tar ansvar for at eleven ikke har med telefonen på skolen resten av semesteret. Nytt semester - telefonmerknader nulles ut og man får en ny mulighet.

Foreldre har et ansvar for at ungene følger opp skolen, og ungene har et ansvar selv. Jeg kan ikke snakke for andre, men jeg har faktisk klart å styre det helt fint, følge med/ikke følge med og hatt gode karakterer og tilbakemeldinger. Alle er forskjellige osv osv, men om du tar et valg om å ikke følge med, så er det jo du(eleven) som velger det. Kan legge til at jeg ikke syns det er skolens ansvar å oppdra elevene, det burde komme hjemmefra.

Jeg fikk min første mobil da jeg var 12, for krisetilfeller - og den ble ikke brukt til annet.

Hvordan greide vi oss før i tida da vi ikke hadde mobiltelefon... :aww:.

Jeg klarer meg helt fint uten mobiltelefon, jeg liker ikke å være tilgjengelig 24/7 jeg heller. ;) I enkelte situasjoner er den derimot en livlinje og grei å ha, skolen er for meg en slik situasjon. :)

Skrevet

I enkelte situasjoner er den derimot en livlinje og grei å ha, skolen er for meg en slik situasjon. :)

Har du en spesiell livssituasjon som gjør at skolen er et sted du ofte trenger krisehjelp og en livslinje? Jeg kan ikke huske jeg noen sinne trengte å ringe fra skolen med unntak fra når jeg var syk, og da fikk jeg låne telefon på lærerrommet.

Skrevet

Jeg føler meg hysterisk gammel som ikke hadde nevneverdig mobil (mobil med kamera og internett) før førsteklasse vgs...

Tror jeg hadde min første bachelorgrad da jeg fikk mobil med kamera og internett... første mobil fikk jeg derimot på barneskolen en gang, den gang man måtte huske nr selv og slikt. Den var stor som en murstein, altfor stor til at jeg orket å ha den med på skolen. Ble kun brukt på fritiden.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...