Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er ikke naturlig for alle å bare legge seg på rygg, derfor må man gjøre det fra dem er små. Jeg ligger ofte med dem i fanget på rygg, og med tiden blir de vant til det. Du bestemmer, og det viktigste er at hunden STOLER på deg, og dermed kan du gjøre det du vil med hunden fordi den er trygg på deg.

VI overtok en voksen hund som vi begynte å legge på rygg og etter hvert ble også hun rolig i den stillingen.

Men dette har funket på oss, sier ikke at det hjelper på alle. :)

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg elsker OT, det er mitt favoritt-tema (spesielt når det er om Casper)

Jeg liker heller ikke uttrykket "dilling". Det betegner noe negativt. Jeg ser ingenting negativt med å gjøre hunden trygg og gi den positive assosiasjoner til kloklipp.

Masse masse masse mengdeklipping. Ha klotanga fremme hele tiden, småklipp klør i ny og ned "hele tiden". Gjør det til en dagligdags ting og gjør det til en så stor selvfølge at det ikke er noe issue n

Posted Images

Skrevet

Salukien min ligger på rygg mellom beina mine når jeg steller klør, mens boxeren ligger sidelengs med meg oppå ;) Jeg har prøvd å gjøre det med boxeren (e) mine, men de blir stiv som en stokk, beina rett ut som stive staver og ser vettaskremt ut hi hi. Kan godt hende jeg ville fått det til med øvelse, men de føler fryktelig ubehag med de virker det som. Og da funker det bedre å legge de på siden.

Skrevet

Her var det kommet mange gode svar! Takker for det :) Sitter på knøtt-data nå, så orker ikke å sitere og sånn (gjør kanskje det senere).

Han er ikke redd for klotangen på den måten at han blir sånn på videoen bare den er fremme. Den ligger ofte på nattbordet osv, i syne , så han reagerer ikke så kraftig altså.

Det å legge ham på siden er jeg litt usikker på om kan funke, men det er verdt et forsøk. Tvang blir det ikke uansett, Casper må tro at det han gjør er hans idè, ellers blir han sta som et esel!

Jeg har en venninne som har en klosliper, kanskje jeg skal få prøvd den i helgen, nå som jeg er i området! Har tenkt tanken, jeg liker godt så korte klør som mulig.

Ang. dette med dilling, så mente jeg det vel egentlig ikke i negativ forstand, mulig jeg legger noe annet i det enn folk flest. Men jeg mente ikke ukonsekvent belønning og "stakkars-deg-vil-du-ha-kos", mente mer at jeg legger mer energi i belønning og at det blir mer tungvindt, om dere skjønner. Så det er det jeg mente med dilling.

Bakbena går ganske greit, der klipper jeg ham som en hest omtrent, er forpotene han har størst problemer med. Har ikke prøvd å stå over ham, det kan jeg og prøve.

Skrevet

Bare frøkena her ser klotanga løper hun gjemmer seg med halen mellom beina. Sittet i skjelver da jeg finner hun. Så det har jeg sluttet med. For til fremede folk på hundebutikken må man visst opføre seg :) hun står der bare på gulvet helt i ro er bare løfte opp labben å klippe. Kjekt! Hun sliter de veldig bra så 2- 3 ganger i året holder i massevis. Tok de sist i mai så over de i dag lenge til trenger klippes nå også.

Skrevet

Det er ikke naturlig for alle å bare legge seg på rygg, derfor må man gjøre det fra dem er små. Jeg ligger ofte med dem i fanget på rygg, og med tiden blir de vant til det. Du bestemmer, og det viktigste er at hunden STOLER på deg, og dermed kan du gjøre det du vil med hunden fordi den er trygg på deg.

VI overtok en voksen hund som vi begynte å legge på rygg og etter hvert ble også hun rolig i den stillingen.

Men dette har funket på oss, sier ikke at det hjelper på alle. :)

Basenjien la jeg på rygg i fanget fra hun var liten og hun funket det supert på å klippe klør sånn.

Lundii har det aldri funket på. Etter å ha prøvd å venne henne til å ligge på rygg og bare kose og slappe av mange ganger som liten, ga jeg opp, for hun ble så ekstremt stresset av det, helt fullstendig stiv i kroppen, stooore svarte stressa øyne, jeg satt sånn i 20 min en gang uten at hun slappet av et sekund, og jeg ville ikke ødelegge forholdet mellom oss ved å tvinge henne til å ligge på rygg hele tiden..

Martin fikk jeg jo som treåring, og han er såpass myk og forsiktig at jeg legger ham ikke ned om jeg ikke må (hos veterinær og lignende).

Og Chiara så har jeg bare ikke hatt noe behov for det. Kan nok legge henne ned om jeg må, men. Hun er så grei å håndtere at det er ikke noe problem. :ahappy:

Skrevet

Mona var panisk redd for kloklipp da jeg overtok henne. De første mnd måtte jeg faktisk klippe klør med full sedasjon hos veterinær, men det er jo ingen god løsning i lengden...

Uansett, det som har hjulpet her er å klippe klør mens hun står som en hest som får hovstell. Jeg funderte lenge på hvordan jeg kunne få henne til å stå i ro og gjøre det lystbetont for henne. Løsningen ble å smøre noe veldig godt (f.eks. leverpostei) i et tynt lag utover et par tallerkener, sette dem i fryseren ei stund, og så la henne stå og slikke av det mens jeg klippet (etter klippingen ble det også superbelønning i form at tørrfisk). Jeg klipper bare littegranne 1-2 ganger i uka, så etter en stund hadde hun fått så mange opplevelser på at kloklipp var greit at jeg kunne slutte med leverposteitallerkenene og bare gi henne en godbit etter hver labb + tørrfisk til slutt.

  • Like 2
Skrevet

Mona: det med leverpostei på fat som har vært i frysern var jo genialt! Skal jammen meg prøve det her også kanskje jeg også får til klippe :) mi må også stå , noen prøvde legge hun ned på siden for noen år siden for klippe det ble det ble det full panikk av.

Skrevet

Mona: det med leverpostei på fat som har vært i frysern var jo genialt! Skal jammen meg prøve det her også kanskje jeg også får til klippe :) mi må også stå , noen prøvde legge hun ned på siden for noen år siden for klippe det ble det ble det full panikk av.

Så fint at du tror det kan hjelpe :)

PS: jeg tror det er lurt å ikke la det ligge for lenge i fryseren - det er fint hvis det tar litt tid å slikke i seg, men at det ikke er altfor hardt. Lykke til :)

  • Like 1
Skrevet

Her er det ingen kjære mor, jeg bare er bestemt og legger hunden på bakken og holder fast. Så er jeg streng og sier ligg i ro. Mine to forrige hunder hatet kloklipp, det begynte med hyling og skriking og vridning. Jeg måtte være veldig bestemt med den første og da underkastet hun seg meg og bare lot det skje. Halen mellom beina da, og likte det ikke. Men det var noe man bare måtte gjøre. Etterpå var det kos, ros og godis og alt var glemt.

Andre hunden var også veldig vanskelig og ville ikke klippe. Samme med henne, vi var bestemt og lot henne ikke få slippe selv med motstand. Så gav hun opp og bare lå der. Litt anspent, men vi kunne klippe fort og greit. Slik: http://youtu.be/hkRKqSu-gic

Med Nitro står jeg som en hovslager med hunden mellom beina og foten frem og klipper.

Tror man ikke må gjøre så mye ut av det. Bare gjøre det med den største selvfølge. Klipper man feil, lat som ingen ting og klipp videre.

Signerer denne. Jeg gidder ikke dille med kloklippen. Jeg bare klipper i veg. En og annen gang klipper jeg feil, med hyling og blodsøl osv som følge - jeg ignorerer det og klipper ferdig. Premie er leverpostei etterpå.

Skrevet

Igjen så lurer jeg på hvorfor man kaller det å gjøre hunden trygg og avslappet under kloklipp for "dilling"?

Fordi tiden det krever ift gevinsten, oppleves som bortkastet "dilling" for noen av oss. Det betyr ikke at jeg syns det er galt om noen vil bruke tid på å få hunden til å aksepter kloklipp. Men min erfaring etter ca 13 hunder nå, er at alle lar seg rett og slett ikke vennes til å akseptere det. Og etterhvert fant jeg ut for min del at tiden brukt på dette ble mer enn hva gavnet både meg og hundene. Så derfor kort prosess istedet. Hvilket fungere utmerket for min del.

Men en hund i huset som skal klippes kunne jeg har brukt lang tid på hevr klo. Med mange hunder i huset blir denslags bare stress.

Det betyr ikke at jeg ikke bruker tid på å la valpene vennes til håndtering, inkludert kloklipp. Men ved vedvarende protester over en viss alder blir det heller bare kort prosess.

Skrevet

Og min erfaring er at ikke alle hunder lar seg presse til å bare akseptere det hvis de føler seg utrygge. Med Ozu ville det endt med en slosskamp da han ikke er typen til å kapitulere under press. Og generelt sett synes jeg det er mye hyggeligere om jeg kan finne en løsning hvor Ozu kan være trygg med kloklipp fremfor at han må gi etter under press. Men det får jo være opp til hver enkelt.

Guest lijenta
Skrevet

Og min erfaring er at ikke alle hunder lar seg presse til å bare akseptere det hvis de føler seg utrygge. Med Ozu ville det endt med en slosskamp da han ikke er typen til å kapitulere under press. Og generelt sett synes jeg det er mye hyggeligere om jeg kan finne en løsning hvor Ozu kan være trygg med kloklipp fremfor at han må gi etter under press. Men det får jo være opp til hver enkelt.

Det er enklere å bruke tid på sant når du har en hund har du fler så vile en automatisk bruke mindre tid, og endel har også barn som en må bruke tid på ved sidenav full jobb og dermed så blir det å prioritere tid. Det er en av grunnene til at jeg har korthået hund nå. TId tid til å stelle pelsen fordi jeg hater ustelt pels tid til å klippe klør for jeg hater ustelt hund i det heletatt. Jeg har bare en hund men det svinger innom en til to til og i tilleg så trener jeg. Nå mens jeg er arbeidsledig så har ejg tid til å bruke lang tid på å klippe men må legge opp til at ting tar kort tid. Her vet selv den staeste at mor vinner hver gang gjennom 7 hunder og dem har gitt seg fort men skal en stå på så må en være 110 prosent sikker på at en vinenr hver gang hvis ikke så vilel jeg startet med forsiktig tilvenning.

Skrevet

Tuva ligger på rygg, Trym sitter på rumpa med ryggen mot sofaryggen, Vigdis er en mellomting med å sitte på rumpa og ligge på rygg. Tuller dem holder jeg fast, har aldri giddi å "trent" på kloklipping.

Skrevet

Og min erfaring er at ikke alle hunder lar seg presse til å bare akseptere det hvis de føler seg utrygge. Med Ozu ville det endt med en slosskamp da han ikke er typen til å kapitulere under press. Og generelt sett synes jeg det er mye hyggeligere om jeg kan finne en løsning hvor Ozu kan være trygg med kloklipp fremfor at han må gi etter under press. Men det får jo være opp til hver enkelt.

Ingen av mine hunder har noen gang "sloss" under kloklipp. De senser vel at jeg bestemmer okke som…. de har ikke noe alternativ rett og slett.

Skrevet

Jeg synes nå uansett det er bedre å gjøre hunden trygg enn å bare tvinge den til å akseptere en situasjon den er utrygg og nervøs for. Det vil aldri bli dilling i mine øyne.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Skrevet

Jeg synes nå uansett det er bedre å gjøre hunden trygg enn å bare tvinge den til å akseptere en situasjon den er utrygg og nervøs for. Det vil aldri bli dilling i mine øyne.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Ja men da gjør du jo det med dine hunder, og det er fint at du syns det fungerer for deg. Mine hunder er verken utrygge eller nervøse, så litt dumt å ilegge andre hunder egenskaper de ikke har i slike diskusjoner.

Skrevet
Ja men da gjør du jo det med dine hunder, og det er fint at du syns det fungerer for deg. Mine hunder er verken utrygge eller nervøse, så litt dumt å ilegge andre hunder egenskaper de ikke har i slike diskusjoner. 
Det var mer en generell betraktning mot de som kom med tipset om å bare tvinge hunden ned og ikke dille til TS, som har en hund som virker utrygg med kloklipp.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Skrevet

Er alle hunder generelt misfornøyde med å klippe klør? Felix, Bonnie og Asteriqz tar kloklipp lett som bare det. Med en gang de ligger på rygg mellom bena så strekker de fram labben, virker ikke helt fornøyd, men ingen problemer. Asteriqz er dog trent til å slappe av med labbetafsing. Senest idag klipte jeg klørne til Bonnie, tok uheldigvis en nerve, hun bare så på meg "Hva var vitsen med det der? Bli ferdig om du skal holde på sånn", labben helt i ro :lol:

Skumleste at noen nevnte at sorte klør er vanskelige, så bare et lite tips hvis noen ikke hadde hørt det før (meget usannsynlig). Med en god tang kan man bare skave av små lag, lagene vil gå fra grå til sort. Veldig greit om man har hunder med vanskelige nerveskåler(?)!

Skrevet

Igjen så lurer jeg på hvorfor man kaller det å gjøre hunden trygg og avslappet under kloklipp for "dilling"?

Jeg kaller IKKE det å gjøre hunden trygg og avslappa å dille, altså. :) Det jeg anser for å være dilling, er å gjøre situasjonen mer omfattende eller styrete enn den trenger å være. Feks at en bruker flere enn en person under seansen om bikkja egentlig fint kan ligge rolig på egenhånd, at den ikke trenger "trøst" og godis for hvert klipp og at en lar hunden bestemme når kloklippinga er ferdig ved å la den trekke til seg poten eller gå sin vei osv.
  • Like 2
Skrevet

Mine hunder reagerer aldri på at jeg klipper de til blods de :icon_redface:

For min del så trenger de ikke å like å bli klippet klør på, så lenge de finner seg i det. Hvordan jeg lærer de å finne seg i det, kommer litt an på hvor stort problemet er. Vanligvis så funker det best å bare klippe de, hvorvidt de står eller ligger kommer an på hva som er enklest for den som klipper (jeg hadde en lang periode der jeg ikke klippet klør på hundene selv fordi at hendene ikke funka som de skulle). Hvis hunden syns det er ille å bli lagt på rygg, får den stå. Jeg foretrekker dog at de ligger, men blir det en større sak av å legge de ned så får de jo bare stå, da :)

Skrevet

Mine hunder reagerer aldri på at jeg klipper de til blods de :icon_redface:

Nei, ikke Aiko heller (har faktisk aldri gjort det på Imouto i løpet av hennes 3 år), og det gjør nesten enda vondere i hjertet. :hmm: Hun ligger bare der mens blodet pumper ut av neglen, og ser kanskje på meg, og en gang kom det også et lite klynk mens hun fortsatt bare blei liggende. Herreguuud!

Skrevet

Nei, ikke Aiko heller (har faktisk aldri gjort det på Imouto i løpet av hennes 3 år), og det gjør nesten enda vondere i hjertet. :hmm: Hun ligger bare der mens blodet pumper ut av neglen, og ser kanskje på meg, og en gang kom det også et lite klynk mens hun fortsatt bare blei liggende. Herreguuud!

:lol: Det gjør vondere i hjertet når det ikke kommer noen reaksjon? Jeg tenker jo at da syns de kanskje ikke at det var så vondt jeg da :P

Skrevet

:lol: Det gjør vondere i hjertet når det ikke kommer noen reaksjon? Jeg tenker jo at da syns de kanskje ikke at det var så vondt jeg da :P

Joda, men jeg tenker også at det går på toleranse. Hun har lært seg at det jeg gjør normalt er fint, så når det mot formodning slett ikke er fint, så blir hun så sjokka at hun bare blir liggende helt paff, stakkars. Menneskeliggjøring ftw! :D:lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...