Gå til innhold
Hundesonen.no

Brennpunkt: "Bare et dyr"


idastef
 Share

Recommended Posts

Lenge leve fornektelsen i Norsk politi. Herregud. Det er skremmende å se politimenn i høye stillinger fornekte vitenskaplig forskning, og direkte motsi forskning som har vist sammenheng mellom vold mot dyr og senere vold mot mennesker. Det får meg bare til å tenke hvilke andre forhold politiet i Norge henger så langt bak i bakevja med... Når en nisje med så alvorlig psykisk syke mennesker blir så nedprioritert er det rett og slett hårreisende. Horribelt.

Det verste er jo som han karen sitter og sier nå: det er i de MEST ALVORLIGE voldshandlingene det er vanlig at de kriminelle har startet med dyremishandling. Og allikevel kjører politiet opp skylappene. Makan :gaah:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lenge leve fornektelsen i Norsk politi. Herregud. Det er skremmende å se politimenn i høye stillinger fornekte vitenskaplig forskning, og direkte motsi forskning som har vist sammenheng mellom vold mot dyr og senere vold mot mennesker. Det får meg bare til å tenke hvilke andre forhold politiet i Norge henger så langt bak i bakevja med... Når en nisje med så alvorlig psykisk syke mennesker blir så nedprioritert er det rett og slett hårreisende. Horribelt.

Det verste er jo som han karen sitter og sier nå: det er i de MEST ALVORLIGE voldshandlingene det er vanlig at de kriminelle har startet med dyremishandling. Og allikevel kjører politiet opp skylappene. Makan :gaah:

For en gangs skyld er vi hundre prosent enige. Politi i Norge, null tillit fra min side!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er helt på trynet. At det eksisterer en sammenheng mellom dyremishandling og menneskemishandling eller annen kriminalitet har alltid virket selvsagt på meg. Bare det å ikke ha empati med et dyr (ikke gjøre voldshandlinger, men bare ignorere dyr eller å ikke "se" individer) er for meg et tegn på at vedkommende mangler noe vesentlig. Noe kan være mangel på kunnskap, og kan sikkert læres, men hos de som faktisk gjør slike ting med viten og vilje er det jo noe alvorlig galt med, og de trenger hjelp. Og straff.

Det er ikke utenkelig (særlig etter denne dokumentaren) at slike mennesker (uten kunnskap og evnt. uten empati) finnes i Politiet, og forsovet i Mattilsynet? Veldig skremmende.

Samtidig bør dyrevelferd settes på agendaen i skolen, der ikke bare velferd er tema, men også atferd og generell kunnskap. Hvis du lærer om hvordan en hund ser på livet og hvordan den lærer, og hvordan du skal omgås den, unngår man en del frykt hos barn/senere voksne, vil jeg tro?

Heia blåblå regjering, håper de tar tak.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Ja det er helt på trynet. At det eksisterer en sammenheng mellom dyremishandling og menneskemishandling eller annen kriminalitet har alltid virket selvsagt på meg. Bare det å ikke ha empati med et dyr (ikke gjøre voldshandlinger, men bare ignorere dyr eller å ikke "se" individer) er for meg et tegn på at vedkommende mangler noe vesentlig. Noe kan være mangel på kunnskap, og kan sikkert læres, men hos de som faktisk gjør slike ting med viten og vilje er det jo noe alvorlig galt med, og de trenger hjelp. Og straff.

*klippet*

Heia blåblå regjering, håper de tar tak.

Legg til sammenheng med barndom / oppvekst der så hørte jeg noe blåblått her om økt satsing på å ta tak i barn som er utsatt for omsorgssvikt i form av rus, vold, misbruk og denslags. Flotte fine ord så får vi nå se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Deler FB-statusen min med dere etter å ha sett programmet:

Hvis noen synes jeg har i overkant mye å meddele om hundene mine, deres fortreffelighet og hvor høyt jeg elsker dem, så kan dere se på Brennpunkt på NRK nett-TV. Da blir det ganske klart at de av oss som evner å føle kjærlighet og empati overfor både de dyrene vi har skaffa oss sjøl og alle dem vi møter på vår vei, SKYLDER å overøse dem med all den kjærlighet vi kan oppdemme, i et forsøk på å utligne noe av den iboende jævelskapen mennesker utsetter dyr for over hele verden. Fy ****.

Edit: Dette fortsetter å engasjere, og mange sier de ikke klarer å se programmet. Jeg har nesten ikke sovet i natt fordi jeg ser for meg den stakkars katten som kjemper for livet i badekaret og det uhyggelige synet av *****-16-åringen som holder den opp etterpå, men tenker også dette:

Jeg trur ikke det viktigste med sånne programmer er å utstå det jævlige, men å trene opp engasjementet sitt og en kritisk sans overfor hvordan vi som samfunn håndterer situasjoner som bare ikke er riktig, uansett hva det dreier seg om.

At politiledel
sen her glatt ignorerer (den beviselige) koblinga mellom dyremishandling og en karriere innen vold og drap på mennesker seinere er en ting. At de med vilje unnlater å følge opp saker som helt åpenbart er gjort med forsett for å volde mest mulig skade og smerte på dyra involvert, "fordi det ikke foreligger noen anmeldelse", er bare ikke greit. Ikke overraskende mener jeg at vold mot dyr bør behandles likestilt og med like stor juridisk juridisk som annen vold mot uskyldige ute av stand til å forsvare seg sjøl, for dette er i seg sjøl så nedrig. Men om det som må til for at dyredrap og -mishandling skal tas på alvor og settes på den psykiatriske og kriminologiske dagsordenen, er fokus på det dystre framtidsbildet av hva disse gærningene kan komme til å gjøre mot mennesker seinere, så er jeg helt med på det.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: Dette fortsetter å engasjere, og mange sier de ikke klarer å se programmet. Jeg har nesten ikke sovet i natt fordi jeg ser for meg den stakkars katten som kjemper for livet i badekaret og det uhyggelige synet av *****-16-åringen som holder den opp etterpå, men tenker også dette:

Jeg trur ikke det viktigste med sånne programmer er å utstå det jævlige, men å trene opp engasjementet sitt og en kritisk sans overfor hvordan vi som samfunn håndterer situasjoner som bare ikke er riktig, uansett hva det dreier seg om.

Jeg klarte heller ikke å se det verste, og hadde lyden på lavt sånn at jeg lett kunne la meg distrahere når det blir for mye. Har også problemer med å sovne etter å ha blitt mint på hvor grusomme folk kan være. Men jeg er enig - man kan ikke ikke vise sannheten på TV bare fordi det er tøft å se på, det er jo nettopp de følelsene man er nødt til å vekke i folk for å skape engasjement. Det er for lett å bare tenke "bare et dyr", som man sikkert kan finne på å tenke dersom man går med skylapper.

Og som du skriver på facebook: MIN hund skal ha det så sykt godt, for å veie opp for alle som har det fælt. Selv om det selvsagt ikke går, så skal jeg i alle fall prøve!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:no::no:

En nasjons storhet og dens moralske framskritt kan måles etter hvordan den behandler sine dyr.

Mahatma Gandhi

Amen.

Og det samme gjelder på mikronivå i mine øyne. Du trenger ikke like dyr, men du skal behandle dem pent. Helt ok å ikke like katter eller hunder, men man mishandler dem da for pokker ikke.

Sitter og ser dokumentaren nå, og blir så oppgitt at jeg har lyst til å grine. Jeg får bekreftet gang på gang hvorfor jeg ikke liker mennesker :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lenge leve fornektelsen i Norsk politi. Herregud. Det er skremmende å se politimenn i høye stillinger fornekte vitenskaplig forskning, og direkte motsi forskning som har vist sammenheng mellom vold mot dyr og senere vold mot mennesker. Det får meg bare til å tenke hvilke andre forhold politiet i Norge henger så langt bak i bakevja med... Når en nisje med så alvorlig psykisk syke mennesker blir så nedprioritert er det rett og slett hårreisende. Horribelt.

Det verste er jo som han karen sitter og sier nå: det er i de MEST ALVORLIGE voldshandlingene det er vanlig at de kriminelle har startet med dyremishandling. Og allikevel kjører politiet opp skylappene. Makan :gaah:

Helt enig, helt utrolig at politiet henger så vanvittig langt etter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spiller de politimennene bare dumme, for å rettferdiggjøre sin egen mangel på moral, eller er de faktisk så tilbakestående? Uansett - disse mennene representerer enheten som skal beskytte oss, og DET er en skremmende tanke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...