Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Lenge leve fornektelsen i Norsk politi. Herregud. Det er skremmende å se politimenn i høye stillinger fornekte vitenskaplig forskning, og direkte motsi forskning som har vist sammenheng mellom vold mot dyr og senere vold mot mennesker. Det får meg bare til å tenke hvilke andre forhold politiet i Norge henger så langt bak i bakevja med... Når en nisje med så alvorlig psykisk syke mennesker blir så nedprioritert er det rett og slett hårreisende. Horribelt.

Det verste er jo som han karen sitter og sier nå: det er i de MEST ALVORLIGE voldshandlingene det er vanlig at de kriminelle har startet med dyremishandling. Og allikevel kjører politiet opp skylappene. Makan :gaah:

Skrevet

Lenge leve fornektelsen i Norsk politi. Herregud. Det er skremmende å se politimenn i høye stillinger fornekte vitenskaplig forskning, og direkte motsi forskning som har vist sammenheng mellom vold mot dyr og senere vold mot mennesker. Det får meg bare til å tenke hvilke andre forhold politiet i Norge henger så langt bak i bakevja med... Når en nisje med så alvorlig psykisk syke mennesker blir så nedprioritert er det rett og slett hårreisende. Horribelt.

Det verste er jo som han karen sitter og sier nå: det er i de MEST ALVORLIGE voldshandlingene det er vanlig at de kriminelle har startet med dyremishandling. Og allikevel kjører politiet opp skylappene. Makan :gaah:

For en gangs skyld er vi hundre prosent enige. Politi i Norge, null tillit fra min side!

Skrevet

Fullstendig enig med det som skrev ovenfor her av Kangerlussuaq. Jeg satt igjen med akkurat den tanken etter å ha sett programmet.

Skrevet

Ja det er helt på trynet. At det eksisterer en sammenheng mellom dyremishandling og menneskemishandling eller annen kriminalitet har alltid virket selvsagt på meg. Bare det å ikke ha empati med et dyr (ikke gjøre voldshandlinger, men bare ignorere dyr eller å ikke "se" individer) er for meg et tegn på at vedkommende mangler noe vesentlig. Noe kan være mangel på kunnskap, og kan sikkert læres, men hos de som faktisk gjør slike ting med viten og vilje er det jo noe alvorlig galt med, og de trenger hjelp. Og straff.

Det er ikke utenkelig (særlig etter denne dokumentaren) at slike mennesker (uten kunnskap og evnt. uten empati) finnes i Politiet, og forsovet i Mattilsynet? Veldig skremmende.

Samtidig bør dyrevelferd settes på agendaen i skolen, der ikke bare velferd er tema, men også atferd og generell kunnskap. Hvis du lærer om hvordan en hund ser på livet og hvordan den lærer, og hvordan du skal omgås den, unngår man en del frykt hos barn/senere voksne, vil jeg tro?

Heia blåblå regjering, håper de tar tak.

  • Like 1
Guest Kåre Lise
Skrevet

Ja det er helt på trynet. At det eksisterer en sammenheng mellom dyremishandling og menneskemishandling eller annen kriminalitet har alltid virket selvsagt på meg. Bare det å ikke ha empati med et dyr (ikke gjøre voldshandlinger, men bare ignorere dyr eller å ikke "se" individer) er for meg et tegn på at vedkommende mangler noe vesentlig. Noe kan være mangel på kunnskap, og kan sikkert læres, men hos de som faktisk gjør slike ting med viten og vilje er det jo noe alvorlig galt med, og de trenger hjelp. Og straff.

*klippet*

Heia blåblå regjering, håper de tar tak.

Legg til sammenheng med barndom / oppvekst der så hørte jeg noe blåblått her om økt satsing på å ta tak i barn som er utsatt for omsorgssvikt i form av rus, vold, misbruk og denslags. Flotte fine ord så får vi nå se.

Skrevet

Deler FB-statusen min med dere etter å ha sett programmet:

Hvis noen synes jeg har i overkant mye å meddele om hundene mine, deres fortreffelighet og hvor høyt jeg elsker dem, så kan dere se på Brennpunkt på NRK nett-TV. Da blir det ganske klart at de av oss som evner å føle kjærlighet og empati overfor både de dyrene vi har skaffa oss sjøl og alle dem vi møter på vår vei, SKYLDER å overøse dem med all den kjærlighet vi kan oppdemme, i et forsøk på å utligne noe av den iboende jævelskapen mennesker utsetter dyr for over hele verden. Fy ****.

Edit: Dette fortsetter å engasjere, og mange sier de ikke klarer å se programmet. Jeg har nesten ikke sovet i natt fordi jeg ser for meg den stakkars katten som kjemper for livet i badekaret og det uhyggelige synet av *****-16-åringen som holder den opp etterpå, men tenker også dette:

Jeg trur ikke det viktigste med sånne programmer er å utstå det jævlige, men å trene opp engasjementet sitt og en kritisk sans overfor hvordan vi som samfunn håndterer situasjoner som bare ikke er riktig, uansett hva det dreier seg om.

At politiledel
sen her glatt ignorerer (den beviselige) koblinga mellom dyremishandling og en karriere innen vold og drap på mennesker seinere er en ting. At de med vilje unnlater å følge opp saker som helt åpenbart er gjort med forsett for å volde mest mulig skade og smerte på dyra involvert, "fordi det ikke foreligger noen anmeldelse", er bare ikke greit. Ikke overraskende mener jeg at vold mot dyr bør behandles likestilt og med like stor juridisk juridisk som annen vold mot uskyldige ute av stand til å forsvare seg sjøl, for dette er i seg sjøl så nedrig. Men om det som må til for at dyredrap og -mishandling skal tas på alvor og settes på den psykiatriske og kriminologiske dagsordenen, er fokus på det dystre framtidsbildet av hva disse gærningene kan komme til å gjøre mot mennesker seinere, så er jeg helt med på det.

  • Like 4
Skrevet

Edit: Dette fortsetter å engasjere, og mange sier de ikke klarer å se programmet. Jeg har nesten ikke sovet i natt fordi jeg ser for meg den stakkars katten som kjemper for livet i badekaret og det uhyggelige synet av *****-16-åringen som holder den opp etterpå, men tenker også dette:

Jeg trur ikke det viktigste med sånne programmer er å utstå det jævlige, men å trene opp engasjementet sitt og en kritisk sans overfor hvordan vi som samfunn håndterer situasjoner som bare ikke er riktig, uansett hva det dreier seg om.

Jeg klarte heller ikke å se det verste, og hadde lyden på lavt sånn at jeg lett kunne la meg distrahere når det blir for mye. Har også problemer med å sovne etter å ha blitt mint på hvor grusomme folk kan være. Men jeg er enig - man kan ikke ikke vise sannheten på TV bare fordi det er tøft å se på, det er jo nettopp de følelsene man er nødt til å vekke i folk for å skape engasjement. Det er for lett å bare tenke "bare et dyr", som man sikkert kan finne på å tenke dersom man går med skylapper.

Og som du skriver på facebook: MIN hund skal ha det så sykt godt, for å veie opp for alle som har det fælt. Selv om det selvsagt ikke går, så skal jeg i alle fall prøve!

Skrevet

:no::no:

En nasjons storhet og dens moralske framskritt kan måles etter hvordan den behandler sine dyr.

Mahatma Gandhi

Amen.

Og det samme gjelder på mikronivå i mine øyne. Du trenger ikke like dyr, men du skal behandle dem pent. Helt ok å ikke like katter eller hunder, men man mishandler dem da for pokker ikke.

Sitter og ser dokumentaren nå, og blir så oppgitt at jeg har lyst til å grine. Jeg får bekreftet gang på gang hvorfor jeg ikke liker mennesker :no:

Skrevet

Lenge leve fornektelsen i Norsk politi. Herregud. Det er skremmende å se politimenn i høye stillinger fornekte vitenskaplig forskning, og direkte motsi forskning som har vist sammenheng mellom vold mot dyr og senere vold mot mennesker. Det får meg bare til å tenke hvilke andre forhold politiet i Norge henger så langt bak i bakevja med... Når en nisje med så alvorlig psykisk syke mennesker blir så nedprioritert er det rett og slett hårreisende. Horribelt.

Det verste er jo som han karen sitter og sier nå: det er i de MEST ALVORLIGE voldshandlingene det er vanlig at de kriminelle har startet med dyremishandling. Og allikevel kjører politiet opp skylappene. Makan :gaah:

Helt enig, helt utrolig at politiet henger så vanvittig langt etter!

Skrevet

Spiller de politimennene bare dumme, for å rettferdiggjøre sin egen mangel på moral, eller er de faktisk så tilbakestående? Uansett - disse mennene representerer enheten som skal beskytte oss, og DET er en skremmende tanke.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...