Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergi og oppdrett


RDJ
 Share

Recommended Posts

I og med at jeg er på rase nummer to hvor allergiproblemer er utbredt, er dette et tema jeg har fundert endel på. Jeg tenker nå først og fremst i avlssammenheng.

Dersom vi ser på fôrallergi: Vi hører ofte at forskjellige fôrtyper ikke passer alle hunder. Dersom en hund får diaré av en spesifikk fôrtype, men fungerer fint på den neste vi forsøker, vil vi gjerne skylde på fôret. Men når går feilen over til å skyldes hunden? Dersom en hundeeier prøver fôrtype etter fôrtype med like dårlig resultat, og til slutt finner en type som endelig fungerer, så har det nok gått opp for ham/henne et sted på veien at det er hos hunden problemet ligger. Hvor går grensen for om en hund ikke bør avles på?

Dersom man for eksempel er oppdretter av en allergiutsatt rase og selv råfôrer hundene, er det da bra nok at hundene fungerer dette råfôret? Bør man også fôre foreldredyrene på tørrfôr over en periode for å forsikre seg om at de fungerer på dette også? Det er tross alt ikke alle som har mulighet til å råfôre.

Det samme tenker jeg på vedrørende allergi mot typiske "inneting" som husstøvmidd osv. Dersom oppdrettere kun har hundene sine utendørs, og lar tispa ha valpene sine i et eget anlegg tilknyttet hundegården, så vil man gjerne aldri oppdage det dersom tispa faktisk ikke tåler å være innendørs.

Hvor langt bør man egentlig gå for å forsikre seg om at avlsdyrene er friske på dette området? Er det bra nok at hundene fungerer under de forhold man selv gir dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke si at sensitivitet og allergi mot korn/tørrfôr er noe unaturlig i det hele tatt, hunder er ikke bygget for det som næringskilde. Når det derimot begynner å bli allergi mot rått kjøtt, DA er det ille. Så ja, jeg ville vurdert å avle på en med kornallergi, men ikke på en med allergi mot rå proteiner.

Midd/støvallergi er vel heller ikke så unaturlig, hunder bodde mer ute og i mer utette hus før, men dette er en mye verre allergi enn fôrallergi, da det er umulig å bli helt kvitt midd/støv. Så jeg tror neppe jeg ville avlet på en med slik allergi, den aktuelle hunden har forhåpentlig friske søsken som kan brukes istedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg vil ikke si at sensitivitet og allergi mot korn/tørrfôr er noe unaturlig i det hele tatt, hunder er ikke bygget for det som næringskilde. Når det derimot begynner å bli allergi mot rått kjøtt, DA er det ille. Så ja, jeg ville vurdert å avle på en med kornallergi, men ikke på en med allergi mot rå proteiner.

Midd/støvallergi er vel heller ikke så unaturlig, hunder bodde mer ute og i mer utette hus før, men dette er en mye verre allergi enn fôrallergi, da det er umulig å bli helt kvitt midd/støv. Så jeg tror neppe jeg ville avlet på en med slik allergi, den aktuelle hunden har forhåpentlig friske søsken som kan brukes istedet.

Er ikke så sikker på om jeg ville avlet på søsken heller jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville absolutt ikke avlet på hverken den hunden med midd allergi eller dens søsken/foreldre. Kanskje faren hvis det viser seg at han f.eks har 10 andre kull hvor det ikke er noen andre med allergi. Mor er litt vanskeligere å sjekke da de ikke pleier å ha like mange avkom, så hun hadde jeg nok tatt ut av avl uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså.. Jeg kan jo se problemstillingen. Hvis det er en rase der allergi er et noget "vanlig" problem, men foreldredyrene aldri utsettes for det de er allergiske mot? Da f.eks hunder som reagerer på husstøv/husmidd, men bor utendørs.. Eller hunder som reagerer på storfe-proteiner, men det vet man ikke, for de har kun gått på et fôr med protein fra lam og fisk? Bør man på en sånn rase som man VET er utsatt for allergier, teste litt forskjellige proteiner og miljøer før avl? Vel.. Man kan vel ikke kreve det av en oppdretter, men hadde det vært mine egne hunder så hadde jeg vel utsatt dem for litt forskjellig for å være sikker..

Men ved hvilken grense skal man ikke avle? Hvis de ikke tåler fisk? Er det naturlig for hunder å spise fisk? Hvis de reagerer innendørs på husstøv/husmidd? Eller kan det være muggsopp i huset de reagerer på? Er det naturlig for alle hunder å bo inne? Kan man la være å utelukke hunder fra avl pga allergi mot husstøv/husmidd hvis de er av en rase som som regel bor ute? (grønlandshunder, malamuter, kaukasisk ovcharka?)

Det er vel litt den problemstillingen som sees på.. Hva skal man sjekke, hva BØR man sjekke, hvis man VET at rasen har/kan ha et problem? Og HVA gjør at man utelukker dem fra avl, i så fall? Hva er ok å IKKE sjekke for? Og hva kan man "la være å bry seg om"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du prøver å si at man skal gi en avlshund mange forskjellige fortyper for å utelukke forallergi?

Generelt utsette avlshunder for alle mulige påkjenninger for å se om du klarer å frempovosere sykdomsutbrudd?

Men det TS sier er vel at selv om en hund ikke viser tegn til allergi så må man finne måter og sjekke det på

Det er da virkelig ikke det TS prøver å si? TS stiller relativt åpne spørsmål om dersom at hvisom at, det står ingenting om hva man skal og ikke skal. Synes det er en legit diskusjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da virkelig ikke det TS prøver å si? TS stiller relativt åpne spørsmål om dersom at hvisom at, det står ingenting om hva man skal og ikke skal. Synes det er en legit diskusjon.

Jo, det er det TS prøver å diskutere, men det er helt greit og en legitim diskusjon. Det som derimot diskuteres er hvorvidt det er greit å bruke allergihunder i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes TS har et bra poeng :)

Jeg synes ikke hunder som MÅ spesialfôres for å fungere, har noe i avl å gjøre. Enkelt og greit. Vel, så råfôrer jeg selv, men jeg kan ikke ha hunder som spruter ut diarre bare de ser en tørrfôrkule. De må kunne tåle og tilpasse seg det de får, og jeg antar at de fleste andre også er fornøyd med at det fungerer slik?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt mye av de samme tankene selv. Jeg synes det er langt flere hunder som sliter med allergi enn leddplager, uten at jeg har noen tall å komme med.

Men det snakkes ikke like høyt om.

Om man sjekker HD, AD og patella og alt er bra, så er vel hunden frisk? Mentale issues eller allergier er da vel ikke noe problem? :rofl:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sier seg nesten selv at man bør ta en allergiprøve om det er misstanke om allergi på hunden/næreslektinger. Spesielt mtp avl. Og i bunn og grunn, så er det ikke værre enn at på raser som er mye rammet av allergi, så får raseklubben kreve allergitest på et av/begge avlsdyrene da?

Jeg har allergihund, og skulle helle ønske at hun hadde hatt hd. Om jeg skulle ha få velge selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det sier seg nesten selv at man bør ta en allergiprøve om det er misstanke om allergi på hunden/næreslektinger. Spesielt mtp avl. Og i bunn og grunn, så er det ikke værre enn at på raser som er mye rammet av allergi, så får raseklubben kreve allergitest på et av/begge avlsdyrene da?

Jeg har allergihund, og skulle helle ønske at hun hadde hatt hd. Om jeg skulle ha få velge selv.

Men er allergitestene så pålitelige at det er noe poeng å teste hunder som ikke har symptomer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg ikke sikker på. Men det er bedre enn ingenting, når det er snakk om en rase som er hardt rammet av allergier.

Ikke nødvendigvis? Om testene gir utslag på hunder som ikke viser symptomer så vil friske hunder ekskluderes fra avl på en rase som trenger nettopp hundene som ikke er allergiske.

Det er viktig at testene er godt kvalitetssikret før man bruker de aktivt som avlsgrunnlag. Med store feilmarginer så er man like langt, i verste fall ender man opp verre enn da man startet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke nødvendigvis? Om testene gir utslag på hunder som ikke viser symptomer så vil friske hunder ekskluderes fra avl på en rase som trenger nettopp hundene som ikke er allergiske.

Det er viktig at testene er godt kvalitetssikret før man bruker de aktivt som avlsgrunnlag. Med store feilmarginer så er man like langt, i verste fall ender man opp verre enn da man startet.

Men jeg sa da ikke at hunder med utslag skal utelukkes i fra avl? Jeg mente at hundene bør ha en kjent ''allergi status'' før de avles på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg sa da ikke at hunder med utslag skal utelukkes i fra avl? Jeg mente at hundene bør ha en kjent ''allergi status'' før de avles på.

Men okai, en hund er symptomfri, men allergitesten gir utslag. Hvem skal man ta hensyn til? Hva vil den allergistatusen si egentlig? Er det en dyktig eier som holder allergener unna? Er testen unøyaktig? Hvor skal grensa gå? Er fiskeallergi ok, mens midd er ikke?

Jeg har ingen svar altså, jeg bare tenker høyt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er allergitestene så pålitelige at det er noe poeng å teste hunder som ikke har symptomer?

Nei, de er ikke 100 % pålitelige.

Så derfor ser man mer på symptomer ofte, enn på tester.

Testene kan bekrefte mistanke som er gitt utfra klinikk. Men er testen negativ og man ser at hunden blir syk hver gang den får det den angivelig tester negativ for, er den likevel allergisk mot det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt uten at jeg vet at det er helt rett at om vi tobente tester oss så vil de aller fleste av oss ha utslag på et eller annet. Akkurat så upålitelig er testene. Derfor tester man ikke før man vet helt sikkert at en hund er allergisk.

Men jeg skal ikke sverge på akkurat dette, men har hørt det flere ganger uttalt av både veterinærer og lest det. Det betyr ikke at allergitester på atopi er verdiløse, men at de kun kan brukes der man allerede vet at man er allergisk. Allergitester for fôrallergi er ikke til å stole på. Det uttaler Dr. Baddaky og det vil nok de fleste veterinærer bekrefte. Derfor man kjører eliminasjonsmetoden ved mistanke om fôrallergi.

Skan allergi inn som et avlskrav så mener jeg at det er mer verdifullt med en veterinærerklæring på hundens tilstand i huden. F.eks før hver parring så skal en veterinær attestere at hundens hud ser fin ut f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du prøver å si at man skal gi en avlshund mange forskjellige fortyper for å utelukke forallergi?

Generelt utsette avlshunder for alle mulige påkjenninger for å se om du klarer å frempovosere sykdomsutbrudd?

Det er ikke det jeg prøver å si.

Rent generelt lurer jeg bare på hva andre folk tenker om dette emnet, da jeg selv har fundert mye på det. For å bli litt mer konkret: Selv har jeg nå wachtelhund, og den svenske wachtelhundklubben har publisert en større rapport om rasens helse. Allergier er viet rimelig stor plass i denne rapporten, og gjennomgående er at det ikke skal avles på hunder med allergi. Dette synes jeg er positivt. Likevel ser jeg at dette er et komplisert problem. En hund som ikke tåler tørrfôr ville jeg sagt at er allergisk (under normale omstendigheter), men enkelte over meg er uenige i dette. Hva skulle man definert som allergi dersom dette skulle blitt en del av en rases avlskrav?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...