Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er ikke det jeg prøver å si.

Rent generelt lurer jeg bare på hva andre folk tenker om dette emnet, da jeg selv har fundert mye på det. For å bli litt mer konkret: Selv har jeg nå wachtelhund, og den svenske wachtelhundklubben har publisert en større rapport om rasens helse. Allergier er viet rimelig stor plass i denne rapporten, og gjennomgående er at det ikke skal avles på hunder med allergi. Dette synes jeg er positivt. Likevel ser jeg at dette er et komplisert problem. En hund som ikke tåler tørrfôr ville jeg sagt at er allergisk (under normale omstendigheter), men enkelte over meg er uenige i dette. Hva skulle man definert som allergi dersom dette skulle blitt en del av en rases avlskrav?

Definisjon som eksakt vitenskap her blir komplisert. For å si noen ord om allergi som sådan (og for enkelthets skyld, sakset fra Furst.labratoriene):

Definisjon

Allergi er immunologisk betinget hypersensitivitet. De vanligste former for allergi utløses av at IgE-antistoffer bundet til cellemembraner på mastceller og basofile granulocytter reagerer med fremmede substanser utenfra, de såkalte allergener. Ved reaksjonen frigjøres kjemiske forbindelser, først og fremst histamin, som er ansvarlige for de kliniske symptomene. Denne spesifikke, allergenfremkalte allergi må skjelnes fra uspesifikk hypersensibilitet som kan utløses eller forsterkes av faktorer som kulde, stress, røyk og andre luftforurensninger etc. Symptomene ved allergi og ved uspesifikk hypersensibilitet kan være de samme, og begge tilstander kan forekomme samtidig. Et tillegg av uspesifikk hyperreaktivitet kan fremkalle symptomer på en allergisk reaksjon som ellers ville vært klinisk stum.

Det er ofte praktisk å dele inn allergiene i inhalasjons-, matvare- og medikamentallergi.

Inhalasjonsallergi

Ved inhalasjonsallergier vil allergenene befinne seg i luften. De kliniske symptomer vil være dominert av:

  • Høysnue
  • Allergisk konjunktivitt
  • Astma

Matvareallergi

Har en pasient allergiske symptomer fra flere organsystemer, er det stor mulighet for at fødemidler er involvert. Diagnosen matvareallergi kan være ''lett'' hvis det foreligger straksreaksjon i eller rundt munnen. Diagnosen kan være vanskeligere hvis det foreligger allergiske senreaksjoner for fødemidler som kan gi symptomer både i hud, gastrointestinaltraktus og luftveier.

De kliniske manifestasjoner ved matvareallergi er:

  • Systemiske reaksjoner/anafylaksi
  • Gastrointestinale reaksjoner som brekninger, diaré, magesmerter og symptomer på malabsorpsjon
  • Respiratoriske problemer som rhinitt og astma
  • Hudproblemer som urticaria og atopisk dermatitt

Medikamentallergi

I praksis er det penicillinallergi som det er viktig å påvise. Den er den hyppigste årsaken til dødsfall av anafylaksi. Straksallergi mot penicillin kommer til uttrykk ved utvikling av urtikarielt eksantem, eventuelt med videre utvikling av anafylaksisymptomer. Vanlig morbilliformt eksantem som sees ved en rekke medikamenter, gir vanligvis ikke holdepunkter for penicillinallergi. Ved mistanke om penicillinallergi, må man undersøke forekomsten av IgE-antistoffer mot benzylpenicillin og fenoksymetylpenicillin, eventuelt ampicillin og amoksicillin. Påvises antistoffer, har man sannsynliggjort at det kan foreligge en straksreaksjon mot penicillin. En negativ prøve utelukker ikke en anafylaksi reaksjon, og pasienten bør henvises spesialist til videre utredning.

Analyser

Måling av total serum IgE og allergenspesifikke IgE antistoffer er en veletablert del av utredningen av allergiske pasienter. En rekke studier og rutinetesting av flere millioner pasienter med mistenkt atopisk IgE mediert hypersensitivitet har vist at testing med IgE antistoffer er mer spesifikk (dvs færre falskt positive resultater), men noe mindre sensitiv enn prikktest i hud.

En undersøkelse for allergi starter vanligvis med screeningtester, såkalte paneler. Vi har to luftveispaneler som hver inneholder 5 allergener og er målrettede i hver sin retning og et matvarepanel som inneholder 6 allergener. Anamnesen bør styre rekvireringen målrettet. Dersom paneltesten er positiv, går vi videre med bestemmelse av antistoffer mot de enkelte allergener som panelet består av. Dersom rekvirenten ikke ønsker at vi går videre med analyseringen, krysses dette av på rekvisisjonen.

Sensitivitet og spesifisitet er lagt opp slik at det vil være 5-10% falskt positive og 5-10% falskt negative prøvesvar.

Skrevet

Etter å ha hatt en ekstremt allergisk hund selv, der det endte med avliving etter ett år med intensiv behandling som likevel ikke gav ønsket effekt, har jeg for min del sterke meninger rundt dette med allergi og avl:

Man kan aldri helgardere seg mot allergi, da genetikken i dette nok er mulitifaktoriell og arvegangen ikke er avklart.
Men, er der tilfeller av allergi i en søskenflokk, bør ingen i denne søskenflokken godkjennes for avl. Og kombinasjonen av foreldredyrene bør ikke gjentas. Og man bør sjekke på begge foreldrenes sider om der er opphopning av allergi som ikke har blitt avdekket.

Jeg blir mildt sagt rasende når noen avler på dyr i familier med sterk allergi og begrunner det med at avlsdyret ikke har allergi, selv om søsken har det. I min hunds søskenflokk var der tre av ni som hadde allergi. To er nå avlivet. En lever ennå, men med symptomer. LIkevel greier altså to av de som har søsken av disse, å avle på dem. Helt utrolig…. de visste godt om tilfellene av allergi, med dødelig utgang, i søskenflokken.

Så for å få bukt med slik useriøs avl tror jeg man må se på allergi som "immunsystemets HD", og avle etter omtrent samme prinsipper som ved HD. Og at klubbene for de rasene som er veldig plaget med dette, må ta tak og legge inn krav om fravær av allergi hos foreldredyr og søsken hos de som skal avles på. MEd feks innhenting av vetrinærattester for søsken/foreldre til de hundene det da gjelder.

Jeg kjøper meg ikke hund for å få vetrinærutgifter. Eller for at barna mine skal gråte over avliving av kjæledyr så altfor tidlig. Eller for å se at en hund lider.
Jeg vil ha friske dyr, og jeg vil absolutt ikke ha allergi hos hundene mine.

Skrevet

Jeg har allergihund, hun hadde ingen symptomer før hun ble 4 år, til da hadde hun både bodd inne og fått tørrfor, og det er egentlig ganske tilfeldig at hun ikke allerede hadde hatt et kull da allergien ble synlig. Jeg burde sannsynligvis argumentere for at ingen tisper bør få valper før de er en 5-6 år gamle jeg da (hvis vi slenger på utviklingskatarakt også, det dukker jo gjerne opp sånn omtrent når de er på den alderen, liksom).

I motsetning til Amenity så ville jeg ikke blitt rasende om noen avlet på Noras søsken. Hun er så vidt vi veit den eneste fra sine linjer - både mors og fars - som er allergisk. Allergi er ikke et vanlig problem på rasen. Hvor kjipt det enn er å leve med en allergihund, så syns jeg at det, som med alt annet av defekter hunder kan ha, handler mer om statistikk enn enkelttilfeller. Det er ingen som hadde reagert på om Niks søsken ble avlet på, selv om Nik ble avlivet 10 mnd gammel pga AA.

Det jeg ønsker meg er at alle store behandlinger og diagnoser ble registrert i Dogweb, sånn at det ikke er opp til hver eier eller oppdretter hva som publiseres av sykdommer. Da kunne man sett hvilke linjer som hadde problemer med hva i et offisielt register, og forhåpentligvis kunne unngå å doble alvorlige sykdommer.

Skrevet

Jeg har allergihund, hun hadde ingen symptomer før hun ble 4 år, til da hadde hun både bodd inne og fått tørrfor, og det er egentlig ganske tilfeldig at hun ikke allerede hadde hatt et kull da allergien ble synlig. Jeg burde sannsynligvis argumentere for at ingen tisper bør få valper før de er en 5-6 år gamle jeg da (hvis vi slenger på utviklingskatarakt også, det dukker jo gjerne opp sånn omtrent når de er på den alderen, liksom).

I motsetning til Amenity så ville jeg ikke blitt rasende om noen avlet på Noras søsken. Hun er så vidt vi veit den eneste fra sine linjer - både mors og fars - som er allergisk. Allergi er ikke et vanlig problem på rasen. Hvor kjipt det enn er å leve med en allergihund, så syns jeg at det, som med alt annet av defekter hunder kan ha, handler mer om statistikk enn enkelttilfeller. Det er ingen som hadde reagert på om Niks søsken ble avlet på, selv om Nik ble avlivet 10 mnd gammel pga AA.

Det jeg ønsker meg er at alle store behandlinger og diagnoser ble registrert i Dogweb, sånn at det ikke er opp til hver eier eller oppdretter hva som publiseres av sykdommer. Da kunne man sett hvilke linjer som hadde problemer med hva i et offisielt register, og forhåpentligvis kunne unngå å doble alvorlige sykdommer.

Jeg er også tilhenger av å ikke avle på unge hunder. Jeg syns godt man kan vente litt slik at man ser mer hva man avler på. Slik jeg ser det gjerne til tispa er 4 − 5 år. Og hannhundene bør i hvert fall vente til de er godt voksne med å brukes. Der er absolutt ingen grunner , slik jeg ser det, å avle på en 2 år gammel hund bare fordi den har blitt junior-champion osv…

I en liten rase som den jeg har, så bør man virkelig være obs på hvilke disponeringer for sykdommer man drar med seg videre. Man kan aldri velge bort alt, men allergi er en så stygg lidelse for mange hunder at der bør man virkelig være obs.

Skrevet

Det jeg ønsker meg er at alle store behandlinger og diagnoser ble registrert i Dogweb, sånn at det ikke er opp til hver eier eller oppdretter hva som publiseres av sykdommer. Da kunne man sett hvilke linjer som hadde problemer med hva i et offisielt register, og forhåpentligvis kunne unngå å doble alvorlige sykdommer.

Enig, det vil jeg og ha. Pluss dødsdato og dødsårsak der der er mulig å fastsette.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...