Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Moro :) Gøy å endelig få sett babyen som romsterer inne i magen! Når ble termin?

Jeg har også vært på ultralyd i dag (har nå vært på 4 stk). Fosterdiagnostikk fordi det er større risiko for misdannelser hos fosteret fordi jeg har diabetes. Blir fulgt opp tett pga diabetesen, og fordi det endte med morkakesvikt. Som om ikke det var nok, så fant de ut at det er økt motstand i blodkarene til livmoren, som kan føre til svangerskapsforgiftning eller vekstretardasjon hos babyen. Dermed skal jeg på 1-2 nye ultralyder hos fosterdiagnostikken, i tillegg til ordinær og alle de andre jeg skal på. Heldigvis så det ut til at alt var fint med babyen :) 90% sikker på kjønnet var han også! :D

28.mai ble termin. Meeen vi sier begynnelsen av juni når noen spør, enkelte henger seg så sykt opp i den datoen og jeg orker ikke gnag når tida kommer. :P

Dette var vår 4. Ul også, pga historikken min. Skal tilbake om 3 uker for å se på hjertet igjen, ikke noe galt men de fikk ikke et skikkelig klart bilde av det.

Så bra at du følges skikkelig opp mtp diabetesen. Det er gull verdt for å føle seg trygg! Jeg så en dokumentar på tv for ikke så lenge siden om svangerskap og diabetes.

Får du enstra oppfølging i forhold til vekestimering hos babyen?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Oh ultralyd, det er så kos å se den lille rare saken :wub: Vil dere røpe kjønn?

Jeg avlivet min elskede Kahlo en liten uke før tidlig ul, så jeg hadde halsbåndet hennes i lomma og knuget på det på ultralyden. Måtte dra alene siden Bonden skulle bort, og jeg var helt sikker på at ikke alt var som det skulle. Men det var det jo heldigvis :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi får ei lita jente. :) Jeg har vært helt sikker på at det var ei jente fra begynnelsen av så jeg sa at jeg måtte få vite det i tilfelle det var en gutt. Da ville jeg trenge litt tid å omstille meg!

Jordmora lo av meg da jeg sa tenk å være så gjennomsiktig og likevel så søt. :wub:

Vakreste bildene jeg noensinne har sett!

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

28.mai ble termin. Meeen vi sier begynnelsen av juni når noen spør, enkelte henger seg så sykt opp i den datoen og jeg orker ikke gnag når tida kommer. :P

Dette var vår 4. Ul også, pga historikken min. Skal tilbake om 3 uker for å se på hjertet igjen, ikke noe galt men de fikk ikke et skikkelig klart bilde av det.

Så bra at du følges skikkelig opp mtp diabetesen. Det er gull verdt for å føle seg trygg! Jeg så en dokumentar på tv for ikke så lenge siden om svangerskap og diabetes.

Får du enstra oppfølging i forhold til vekestimering hos babyen?

Er på kontroller annenhver uke, også kommer ultralydene hos fosterdiagnostikken utenom. Etter hvert så blir det sikkert enda hyppigere kontroller, sist var jeg på ultralyd minst en gang i uken den siste tiden. Pluss at jeg ble innlagt. De er redde for å drite seg ut igjen :P
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er på kontroller annenhver uke, også kommer ultralydene hos fosterdiagnostikken utenom. Etter hvert så blir det sikkert enda hyppigere kontroller, sist var jeg på ultralyd minst en gang i uken den siste tiden. Pluss at jeg ble innlagt. De er redde for å drite seg ut igjen :P

Såpass ja! Da rekker du å bli kjent i gangene liksom? Men det er godt de lærer av sine feil. (Nå vet jeg jo ikke hva som skjedde sist men likevel!)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nesten vært bekymret for A sine interesser siste tiden. Gud, jesus og gull.

Han maser om at han vil ha kister fulle av gull, er fortvilet over at han ikke kan få det som gaver fra himmelen, og begynte faktisk å gråte når jeg sa at røvere kommer i fengsel for han vil ikke i fengsel , men han ser ingen annen utvei enn å måtte stjele alt gullet...

Sånn har det pågått i ukesvis , og jeg begynte nesten å se for meg kidden ende som en eller annen grisk predikant. .

I kveld spurte jeg han hva i alle dager han skal med 100 kister med Gull ( må være 100 ) og da ble han oppgitt.

Jeg måtte jo skjønne at han skulle gi det bort til hele verden så ingen var fattige!

Han er jo god denne raringen min, selv om han tenker altfor mye :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gamle er de nå igjen?

MYE frustrasjon forsvinner når språket kommer for fullt.

Jeg lurte i perioder på om jeg hadde verdens sinteste baby og om han var blitt negativt påvirket i magen pga samlivsproblemer før A begynte å snakke for fullt :|

2 stk av han hadde vært...jeg vil ikke tenke på det.

Men når språket kom trengte han ikke være så sint lengre, for da kunne han si hva han mente og sladre :P

Han er fortsatt en hissigpropp, men det visste jeg allerede når han var magetroll og det kan jeg skylde på hårfargen for :P

Men det er liksom ikke raserianfall og krangling om ALT lengre, og han prater før det smeller og da kan man jo løse det.

Noen ganger. ..

Jeg merket det spesielt ovenfor yngste søskenbarnet hans ( 5 ) , han gikk fra å delje løs til ' Maaaamma! Tuva er DUM!' :lol: :lol:

Nå er de 17 mnd :) Godt å høre at det blir bedre! :lol: Det er spesielt den ene som er mye sint. Jeg gleder meg veldig til de får skikkelig språk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såpass ja! Da rekker du å bli kjent i gangene liksom? Men det er godt de lærer av sine feil. (Nå vet jeg jo ikke hva som skjedde sist men likevel!)

Ganske godt kjent i gangene, ja :lol: Sist endte det med at E måtte på intensiven og ble kjølt ned i 3 døgn pga morkakesvikt og alvorlig asfyksi. Etter at jeg begynte å jobbe på nyfødt intensiv selv, så har jeg skjønt at blodprøveverdiene var helt forferdelige, og kollegaene mine får nesten sjokk når de hører at det likevel har gått såpass fint. Klar sykehustabbe, men nå blir det tatt på alvor :) og det gikk heldigvis fint sist!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er de 17 mnd :) Godt å høre at det blir bedre! :lol: Det er spesielt den ene som er mye sint. Jeg gleder meg veldig til de får skikkelig språk.

A er jo veldig språklig anlagt, men det var ikke før ved 2 års alder at sinnet la seg og språket tok over.

Det betyr jo ikke at alt er fryd og gammen etterpå, men herregud så mye bedre med et *kremt* bestemt barn som kan fortelle akkurat hva han mener i stedenfor å få raserianfall...

Det tar liksom litt lengre tid før han fyrer nå som han ikke kjenner på frustrasjonen over å ikke få utrykt seg i tilegg til frustrasjonen over å ikke få viljen sin.

Problemet nå er at han argumenterer noe så inn i..... at jeg til slutt blir sint :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, heldige dere sonenmødre og kommende mødre :) Den babysjukheten min går ikke vekk altså. Hjelper verken at "alle" får baby rundt oss eller er gravide, ei heller at jeg har fått påvist PCOS og vet at ting vil ta tid når vi først begynner for alvor om en god stund.. *klageinnlegg*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå jeg gleder meg!

Det er så sprøtt å se på :D

Hun her har en tydelig favorittstilling i magen, så noen ganger kjennes nesten magen helt sliten ut på den siden hun har beina plassert :lol:

Nå var samboer akkurat innom soverommet for å si natta, og synge nattasang for frøkna, kan trygt si at hun ikke sovnet av sangen hans, full fest ble det i magen gitt :lol::wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag fikk jeg møtt min kjære kusine og babyen hennes igjen. Herregud, den ungen gjør hjertet mitt varmt! Jeg kjente jeg fikk oppriktig vondt inni meg hver gang hun hikstet litt (selv om hun er en meget tilfreds frøken). Veldig gøy å se mamma i aksjon også, kommer nok til å få god hjelp i tussete besteforeldre når "min tid" kommer (men jeg venter fremdeles på drømmeprinsen, og det er noe utdannelse mellom det igjen) i mellomtiden skal jeg nyte lille "tantebarnet". :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, heldige dere sonenmødre og kommende mødre :) Den babysjukheten min går ikke vekk altså. Hjelper verken at "alle" får baby rundt oss eller er gravide, ei heller at jeg har fått påvist PCOS og vet at ting vil ta tid når vi først begynner for alvor om en god stund.. *klageinnlegg*

Det kan ta tid, det må ikke! Min bestevenninne fikk også diagnosen, og de bestemte at selv om de ikke egentlig ville bli gravide helt enda, så kunne hun like gjerne droppe prevensjon, for dette kom jo til å ta tid. Vips, gravid i løpet av et par uker :P

Men ja, jeg har full forståelse. Jeg har så fryktelig lyst på barn, det er nesten en fysisk ting føler jeg, litt som å være tørst og virkelig føle at man trenger noe å drikke. Her blir også alle gravide, men for vår del passer det bare ikke enda. Det er så kjipt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, heldige dere sonenmødre og kommende mødre :) Den babysjukheten min går ikke vekk altså. Hjelper verken at "alle" får baby rundt oss eller er gravide, ei heller at jeg har fått påvist PCOS og vet at ting vil ta tid når vi først begynner for alvor om en god stund.. *klageinnlegg*

Ikke ta sorgene på forskudd :) ei jeg vet om var dømt nord og ned at hun ville høyst sannsynlig aldri kunne bli gravid. Men de prøvde, og første barnet er nå 1 år og de venter neste nå i juni. Det er ingenting som er fasit når det gjelder unger og graviditet :D

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En venninne av familien fikk beskjed om at hun hadde pco og antagelig steril pga tidligere ubehandlede kjønssykdommer. Etter noen år fikk hun plutselig fart på sakene og det kom 4 barn på 6 år. Nå har mannen snippet seg for det var ikke planlagt at det skulle bli så mange :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan ta tid, det må ikke! Min bestevenninne fikk også diagnosen, og de bestemte at selv om de ikke egentlig ville bli gravide helt enda, så kunne hun like gjerne droppe prevensjon, for dette kom jo til å ta tid. Vips, gravid i løpet av et par uker :P

Men ja, jeg har full forståelse. Jeg har så fryktelig lyst på barn, det er nesten en fysisk ting føler jeg, litt som å være tørst og virkelig føle at man trenger noe å drikke. Her blir også alle gravide, men for vår del passer det bare ikke enda. Det er så kjipt!

Ikke ta sorgene på forskudd :) ei jeg vet om var dømt nord og ned at hun ville høyst sannsynlig aldri kunne bli gravid. Men de prøvde, og første barnet er nå 1 år og de venter neste nå i juni. Det er ingenting som er fasit når det gjelder unger og graviditet :D

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skal prøve å være positiv :) Men kan være såpass ærlig å si at jeg nok allerede hadde vært gravid om det gikk uten hjelp.. Gikk lenge uten noen form for prevensjon, var elendig til å ta den når jeg først gikk på minipillen :icon_redface: MEN satser på at lavkarbokosthold, annen prevensjon og metformin (?) kan hjelpe på ting.. Håper på det :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En venninne av familien fikk beskjed om at hun hadde pco og antagelig steril pga tidligere ubehandlede kjønssykdommer. Etter noen år fikk hun plutselig fart på sakene og det kom 4 barn på 6 år. Nå har mannen snippet seg for det var ikke planlagt at det skulle bli så mange :lol:

Mannen vil ha et helt fotballag han.. :huh: Blir nok jeg som sier stopp her i gården når den tid kjem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelte ettermiddager er bare et eneste stort raserianfall. Da er det jo lett for meg å si at det er slitsomt for MEG, men tenk å være liten og ha så ekstreme følelser hele tiden da :| Tror det blir godt for alle sammen når vi kommer forbi akkurat denne alderen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...