Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Etter utallige timer bak kassa har jeg lært meg å ignorer slikt. Men tolmodigheten min holdt på å ta slutt når jeg fløy til Tromsø og hadde en unge bak meg! Sparket i setet fra vi satte oss til vi landet, spurte pent moren om hun kunne få ungen til å slutte en gang, da ble hun dritsur og ba meg holde meg unna hennes saker, ungen måtte da få lov til å røre litt på seg! Toppet seg vel når ungen løp rett på en passasjer og moren holdt på å slå til personen fordi han kunne jo ikke skade babyen hennes. Ungen var vel rundt 5 år, så jo, de finnes :P

Babyer som er utenfor evne til å verken skjønne eller kommuniserer er ikke noe problem, det er når foreldre gir **** det blir et problem ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Altså, jeg har egentlig ikke så mye å si annet enn at jeg må ha vært på en annen planet enn noen her inne, for her i Norge har jeg ALDRI opplevd foreldre som ikke prøver å gjøre noe med små unger som hylgriner.

There's many on that other planet… Når ting kan gå så langt som at dette er en realitet:

http://www.telegraph.co.uk/travel/travelnews/10256535/Budget-Asian-airline-unveils-child-free-zones.html

http://www.bloomberg.com/news/2013-09-13/crying-kids-on-planes-spawn-childfree-zones-to-nannies-correct-.html

http://www.dailymail.co.uk/travel/article-2621402/Babies-planes-70-cent-Britons-want-child-free-zones-aircraft.html

"Almost one in four British travellers – 39 per cent – believes that no-kid-zones should be installed as compulsory compartments on long-haul flights where people want to sleep.

And nearly a third – 30 per cent – would go further and bring in such silent spaces on all flights, long- and short-haul, to ensure stress-free travels for non-parenting passengers.

The survey was conducted by bookings website LateDeals.co.uk, with 1,108 UK consumers questioned as to what they hate most about air travel.

And our dislike of noisy children and babies on planes runs deep, it seems. More than a third of us – 35 per cent – would pay extra to travel on a childless service."

Man får ikke så store "samfunnsproblemer" ( i den grad vi kan kalle det det :P ) av at alle foreldre er omtenksomme, oppmerksomme og gjør så godt de kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, nå misforstår dere veldig. Jeg snakker om grinnende unger som synes de har det fælt av en eller annen grunn og som er så små at man kan ikke bare fortelle dem at "hey, nå er det bare 30 min til vi lander lille venn" Man får dem ikke da til å holde kjeft samme hva faktisk.

Foreldre som ignorer ungene sine på den måten burde ikke fått lov til å dratt noe sted... Og ikke minst burde de ansatte på flyet være flinke da til å fortelle dem til å få ungene til å oppføre seg mot medpassasjerer som de ville ha gjort om en voksen plutselig oppførte seg slikt...

Jeg har ALDRI møtt en mor eller far med en baby som gråter sårt som driter i det..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, nå misforstår dere veldig. Jeg snakker om grinnende unger som synes de har det fælt av en eller annen grunn og som er så små at man kan ikke bare fortelle dem at "hey, nå er det bare 30 min til vi lander lille venn" Man får dem ikke da til å holde kjeft samme hva faktisk.

Foreldre som ignorer ungene sine på den måten burde ikke fått lov til å dratt noe sted... Og ikke minst burde de ansatte på flyet være flinke da til å fortelle dem til å få ungene til å oppføre seg mot medpassasjerer som de ville ha gjort om en voksen plutselig oppførte seg slikt...

Jeg har ALDRI møtt en mor eller far med en baby som gråter sårt som driter i det..

Det er jeg enig med deg i! Da jeg var i psykiatripraksis fortalte en av brukerne at han hadde tatt bussen, hvor det var en dame med en baby som gråt. Brukeren ble visst så sinna fordi moren ikke klarte å få ungen til å være stille, så han hadde faktisk sagt til henne at "NÅ må du få babyen din til å være stille, den har det ikke bra!!". Det var snakk om en busstur på kanskje 5-10 minutter. Hva visste vel han om hva moren hadde prøvd for å få ungen til å slutte å gråte? Da er det rimelig sårende å være forelder, altså...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jeg den eneste som skjønner og kjenner igjen hva @kanger skriver?  Foreldre som bare har resignert? som ikke gidder å prøve?  Og lar ungene hyle/løpe villt rundt og gjøre hva de vil?  Jeg har reist mye, både med fly og tog og kjenner det igjen på begge arenaene.

De kommer veldig tydelig frem på flyplasser og spesielt på flyet. Vi har nok vært "heldig" på fly, men på flyplassen ser man det hele tiden (vi gjør det hvertfall :P ), med unger som løper rundt, unger som omtrent sitter på bagasjebåndet, unger som hyler osv osv. Og hvor er foreldrene? Nei, de sitter/står gjerne et annet sted og holder på med sitt, om det er å spise, skravle i tlf eller for å ta en øl.

Det skjer, og sånt skjer innenfor alle felter: ikke alle burde hatt den rollen de har. Og det er da ikke noe å ta seg nær av, så lenge man ikke er en av de selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg diskuterer ikke de ungene forøvrig, jeg diskuterer de som er små og gråter av andre grunner... Bare for å poengtere det for ørtende gang.

Men det er jo ikke det som er tilfellet. Så hvorfor diskutere noe ingen andre diskuterer? Alle vet at unger gråter, men i dette tilfellet diskuteres det om de der hvor foreldrene stenger de ute for å drive med sitt.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo ikke det som er tilfellet. Så hvorfor diskutere noe ingen andre diskuterer? Alle vet at unger gråter, men i dette tilfellet diskuteres det om de der hvor foreldrene stenger de ute for å drive med sitt.

Fordi mitt innlegg ble kommentert? Og når jeg ikke diskuterer det som ble kommentert på innlegget mitt opprinlig så er det jo greit å poengetere ut hva jeg mente til å begynne med.... :huh::rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jeg den eneste som skjønner og kjenner igjen hva @kanger skriver? Foreldre som bare har resignert? som ikke gidder å prøve? Og lar ungene hyle/løpe villt rundt og gjøre hva de vil? Jeg har reist mye, både med fly og tog og kjenner det igjen på begge arenaene.

Vi ser mye av det på jobb faktisk, nok av foreldre som ikke gidder å prøve og som lar ungene gjøre akkurat hva de vil, rope, hyle, skrike og rive ned halve butikken uten at foreldrene enser det.

Edit: leste ikke alt, så blir mer avsporing i forhold til hva Lill snakket om. Men det har vi også opplevd tilfeller av, trist men sant. Mødre som ikke bryr seg om småen i vogna griner fordi de er på shopping og er veldig opptatt med å se på klær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være veldig vondt å være liten når flyet letter og lander, altså. Vi får litt dotter i øra, de små kan få skikkelig vondt. Det er ikke alltid smokk eller pupp hjelper. Jeg syns igrunnen bare synd på svette og litt flaue foreldre til barna som hyler av smerte og litt frykt for det som gjør vondt (og selvfølgelig har jeg vondt av barna).

Men altså, barn fra en to- tre årsalderen kan man avlede og leke med og unngå at er til sjenanse for medpassasjerer. Det er DET oppdragelsen i det offentlige rom (les kommunikasjonsmidler) bør dreie seg om, ikke at de ikke får tigge seg til ting, eller hva det nå er som utløser trassgrining. Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill og forøvrig kan man gjøre hva man vil!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være veldig vondt å være liten når flyet letter og lander, altså. Vi får litt dotter i øra, de så kan få skikkelig vondt. Det er ikke alltid smokk eller pupp hjelper. Jeg syns igrunnen bare synd på svette og litt flaue foreldre til barna som hyler av smarte og litt frykt for det som gjør vondt (og selvfølgelig har jeg vondt av barna). Men altså, barn fra en to- tre årsalderen kan man avlede og leke med og unngå at er til sjenanse for medpassasjerer. Det er DET oppdragelsen i det offentlige rom (les kommunikasjonsmidler) bør dreie seg om, ikke at de ikke får tigge seg til ting, eller hva det nå er som utløser trassgrining. Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill og forøvrig kan man gjøre hva man vil!

Jeg blir så oppgitt hver gang folk mener man skal avlede.

Den eneste måten å få ungen min blid igjen når han har satt seg noe i hodet er å gi etter, og det er IKKE oppdragelse. Jeg kan avlede til jeg blir blå i trynet, men jeg har faktisk et viljesterkt barn som ikke mister fokus sååå lett. Bra for han, kjipt for meg i enkelte situasjoner, men sånn er han og sånn har han vært fra han var født.

Du er velkommen til å prøve, andre har prøvd, alle har feilet.

Barn er ikke like. Med noen barn må man bare sette hardt mot hardt og aldri gi seg.

Hadde jeg gitt etter for å ikke plage andre hadde jeg vært griseblakk, og A hadde vært et mareritt å ha med i butikker.

De ungene har jeg sett nok av etter noen år i kiosk. De er motbydelige.

Jeg har langt mer respekt for foreldre som klarer å si nei, enn de som blir flaue og gir etter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir så oppgitt hver gang folk mener man skal avlede.

Den eneste måten å få ungen min blid igjen når han har satt seg noe i hodet er å gi etter, og det er IKKE oppdragelse. Jeg kan avlede til jeg blir blå i trynet, men jeg har faktisk et viljesterkt barn som ikke mister fokus sååå lett. Bra for han, kjipt for meg i enkelte situasjoner, men sånn er han og sånn har han vært fra han var født.

Du er velkommen til å prøve, andre har prøvd, alle har feilet.

Barn er ikke like. Med noen barn må man bare sette hardt mot hardt og aldri gi seg.

Hadde jeg gitt etter for å ikke plage andre hadde jeg vært griseblakk, og A hadde vært et mareritt å ha med i butikker.

De ungene har jeg sett nok av etter noen år i kiosk. De er motbydelige.

Jeg har langt mer respekt for foreldre som klarer å si nei, enn de som blir flaue og gir etter.

Jeg sa OFFENTLIG KOMMUNIKASJON!! Fly, tog, buss, trikk!!!! Ikke mye å få kjøpt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sa OFFENTLIG KOMMUNIKASJON! Fly, tog, buss, trikk!! Ikke mye å få kjøpt.

Sorry, fikk bare med meg offentlig rom :P

Da er jeg enig. Jeg bunker som sagt opp med alt mulig å spise og lese :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En venninne var den som flyvertinnen kom bort og pratet med da ungen løp bajas opp og ned midtgangen. Hun sa det rett ut; "Det er dette eller en unge som hylgriner til vi lander. Jeg vurderte dette som det beste alterntivet, men det er helt opp til deg og mine medpassasjerer. :)"

Hun har veloppdratte og harmoniske barn for øvrig. Hun er en fantastisk mor.

Det er så himla lett å si "det er bare å...". Det er ikke alltid å bare. Ikke i det hele tatt. Det betyr ikke at man er en dårlig forelder som ikke bryr seg eller at man har generelt uspiselige barn. Alle barn er uspiselige drittunger innimellom, jeg beklager å måtte si det. Det er kjipt når det går utover andre, jeg har hatt slike opplevelser med min egen. Det er både flaut og ubehagelig. Sannsynligvis er det ikke siste gang jeg har opplevd det heller dessverre, og det skjer jo selvsagt i de situasjonene som vi ikke kommer oss ut av, typ fly, for ellers har jeg jo en strategi som funker eller en retrettmulighet slik at det iallfall kun går utover meg.

Som regel er han er grei og høflig gutt altså, men på veien dit har vi av og til tatt plass som ikke er vår. Heldigvis har jeg blitt møtt med forståelse og tålmodighet av de rundt meg, de fleste husker/skjønner vel hvordan det er får man håpe.

Men, om man diskuterer de som virkelig ikke bryr seg så ser jeg ikke helt diskusjonen. Foreldre som gir beng i barna sine er jo bare dårlige foreldre uansett setting. Alle er jo enige om at det er en uting, eller? Det er ikke en diskusjon, og jeg tror ikke vi finner mange av de her.

Problemet er vel heller at det finnes gode og involverte foreldre som kan se ut som de ikke bryr seg, men som tar de valgene av en grunn. Vi vet ikke hva som ligger bak, vi kjenner ikke hele bildet. Jeg forsøker så langt jeg kan å ikke dømme når jeg ser et bittelite snev av et stort bilde, som tross alt en flytur er. Ikke det at jeg selv ikke går i den fella, for det gjør jeg jammen både titt og ofte. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med andre ord akkurat det jeg skrev i post én...

Sorry, jeg blir så lei av at hundesonen noen ganger klarer å lage så enorme metadiskusjoner :P At man snakker om barn og at enkelte her inne har barn, betyr ikke at man snakker om DERE her inne. Og at de her inne ikke har opplevd det er også rimelig fånøttes å lage diskusjon på, jeg tviler på at dere flyr 100-200 flights per år? (Og nå mener jeg ikke at jeg gjør det, men frequent flyers generelt). Det må gå an å kommentere faktiske realiteter uten at folk tar seg nær av det og tror det er dem man snakker om... :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Små barn som gråter sårt, og som er for små til å kunne få forklart ting, skal trøstes. Små barn som har det slik, har svært ofte for høyede nivåer av kortisol i blodet. Dette er direkte skadelig for barnet. De trenger trøst, de trenger omsorg. Det værste jeg ser, for foresatte som ignorerer sitt gråtende barn (har sett noen, men heldigvis svært skjeldent.

Det er stor forskjell på et barns såre gråt, og trasse skriking. Er man nok med barn, så merker man forskjell. Det betyr ikke at trasse barnet skal ignoreres, for det trenger deg, og det trenger din annerkjennelse og omsorg.

Man lærer mye av å ha de beste kollegaen som finnes, nemlig barnehage barn :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skal visst være bisnissnisser på tur hjem på begge flyene. Da får vi vel gjerne litt større plass? (billettene er bestilt med bonuspoeng)

Med andre ord SAS? Innen norden/europa er det ikke større plass på business-setene, men dere får gratis mat og drikke - og fast track i sikkerhetskontroll. Også får dere sitte i framre del av kabinen - mellom rad 1-6. Er dere heldig rad 1, der er det jo ekstra plass, men ingen steder å putte håndbaggasjen. Så det kan jo være litt masete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med andre ord SAS? Innen norden/europa er det ikke større plass på business-setene, men dere får gratis mat og drikke - og fast track i sikkerhetskontroll. Også får dere sitte i framre del av kabinen - mellom rad 1-6. Er dere heldig rad 1, der er det jo ekstra plass, men ingen steder å putte håndbaggasjen. Så det kan jo være litt masete.

Ja sas :) Oki. Greit å vite. Et spørsmål til når jeg først er i gang, står baggage allowance 1pc på lillemor sin billett og 2 pc på min. Kan jeg da sende koffert og bilstol (spesialbaggasje) på min og vogna (spesialbagasje) på hennes? Eller bør jeg prøve å få bilstol og vogn til å bli en "pakke"?

Og! Eh - må jeg ha noe legitimasjon på henne? Jeg har ikke gyldig pass på meg engang :lol: Men holder jo med bankkort som id på meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja sas :) Oki. Greit å vite. Et spørsmål til når jeg først er i gang, står baggage allowance 1pc på lillemor sin billett og 2 pc på min. Kan jeg da sende koffert og bilstol (spesialbaggasje) på min og vogna (spesialbagasje) på hennes? Eller bør jeg prøve å få bilstol og vogn til å bli en "pakke"?

Og! Eh - må jeg ha noe legitimasjon på henne? Jeg har ikke gyldig pass på meg engang :lol: Men holder jo med bankkort som id på meg.

Ikkeno problemo, du får sendt alt :) Legitimasjon trenger du ikke stresse med, det brukes aldri innenlands (dessverre, mener jeg, men det er en annen sak) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med andre ord akkurat det jeg skrev i post én...

Sorry, jeg blir så lei av at hundesonen noen ganger klarer å lage så enorme metadiskusjoner :P At man snakker om barn og at enkelte her inne har barn, betyr ikke at man snakker om DERE her inne.

Og at noen skriver om samme tema som deg i samme tråd som deg betyr ikke at man snakker til/om DEG.

Kan man ikke få dele tanker om samme tema som deg uten at du blir nedlatende og begynner å generalisere hele forumet? Sheesh...

edit; og egentlig ikke akkurat det du skrev i det hele tatt. Jeg forsøkte å si noe fra denne forelderens perspektiv. Du forklarte synet på barn fra du som passasjers perspektiv. Jeg synes begge deler er like viktig jeg, siden det tross alt er to av tre/fire involverte parter i fly/barn-temaet. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og at noen skriver om samme tema som deg i samme tråd som deg betyr ikke at man snakker til/om DEG.

Kan man ikke få dele tanker om samme tema som deg uten at du blir nedlatende og begynner å generalisere hele forumet? Sheesh...

Men om man plutselig slenger seg på diskusjonen på et annet grunnlag så må man tåle at folk kommenterer deg på samme grunnlaget som allerede blir diskutert (for vi er ikke synske).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og at noen skriver om samme tema som deg i samme tråd som deg betyr ikke at man snakker til/om DEG.

Kan man ikke få dele tanker om samme tema som deg uten at du blir nedlatende og begynner å generalisere hele forumet? Sheesh...

Det var ikke jeg som starta det Mari. Det var ingen som delte tanker, det var folk som var uenige og følte seg truffet av ting som ikke omhandlet dem. Ta spaden og kjenn på den, det må gå an å ha selvinnsikt. Jeg hverken generaliserer eller er nedlatende, det er det du som skaper isåfall. Synd, at det ikke skal gå an å være åpne uten at nedlatende-kortet og drama must unfold in all its glory :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om man plutselig slenger seg på diskusjonen på et annet grunnlag så må man tåle at folk kommenterer deg på samme grunnlaget som allerede blir diskutert (for vi er ikke synske).

Fair enough, jeg ser den. :)

Men jeg synes fortsatt ikke jeg skrev det samme som Kanger i første innlegget hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...