Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Sindre nesten skolegutt!

Tiden går jammen fort. I dag var det førskoledag på skolen. Veldig stolt gutt som kom hjem og nynnet på "første dag i første klasse". Fikk nesten tårer i øya jeg!

Ellers skal han inn til operasjon nr. 2 på øynene på fredag. Alltid skummelt når de legges i narkose. Og med sist gang friskt i minne der øynene forsvan til motsatt side og ble værende der noen måneder etter sist runde er jeg jo litt skeptisk også.

*puste med magen*

Masse lykke til med operasjonen. Gleder meg til dere er ferdige og alt gikk bra :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Gratulerer med skolegutt @Yodel! Og masse lykke til med operasjonen!

Nuh skal jeg kravle under dyna sammen med ungen min - hun har lest sonen og sett at barneseng er oppskrytt. Dvs. hun syns søvn annet enn på fanget mitt er fullstendig oppskrytt - men pappan klarte å overtale henne til å sovne i vår seng, så da få jeg krype inntil en god og varm liten kropp om litt. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man trenger da ikke å kjøpe mme en gang på forhånd, butikkene er åpne selv etter fødselen :D

men det er etter butikkenes stengetid man ofte oppdager at ungen ikke får nok mat har jeg hørt :P

Vi fikk ikke bruk for vår, men det var betryggende å ha den.

@Lill: så kult at dere er i Abra Havn! A skal kanskje dit i sommer. Pappaen har lovt han det, så jeg håper det går i orden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor får man kjøpt disse ammeputene dere skryter av?

Kontroll hos jordmor og det er 4 uker til termin.

Alt stod bra til og hode har nesten festet seg :D

Jeg teller dager til permisjon fra jobben og så kan jeg glede meg til vesla kommer :P
Veldig glad for at formen er såpass bra, jobben veldig fleksibel med hjemmekontor og at jeg faktisk har jobbet 100% helt frem til permisjonen neste fredag. Fortjener en liten gave til meg selv da ikke sant? :innocent:

Vet ikke om jeg skal grine eller le av barnerommet :|
Når vi flyttet inn for 2 år siden var rommet gult. Jeg skulle ha det som mitt klesrom inntil det skulle bli barnerom og ville ha et beige rom. Brunt og gult blir lilla, så rommet ble lyse lilla/syrin. Helt sprøtt enda vi malte to strøk med beige. Men da lot jeg det bare være. På lørdag kom moren min og vi har malt to strøk med beige men det blir fortsatt lilla ......... alle mente jeg bare skulle la det være sånn, men jeg VIL ha beige. Så jeg har malt to strøk med hvitt og så et strøk med beige. Når jeg startet med den beige så den nydelig ut, nå som den har tørket er vi tilbake på lyse lilla :gaah::gaah::gaah: :gaah: :gaah::gaah::gaah:

Skal male et strøk til etterpå og håper at den beige fargen slår til. Ellers gir jeg bare opp
Har aldri hatt sånne problemer før, så det må vær enoe med det rommet altså :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor får man kjøpt disse ammeputene dere skryter av?

Kontroll hos jordmor og det er 4 uker til termin.

Alt stod bra til og hode har nesten festet seg :D

Jeg teller dager til permisjon fra jobben og så kan jeg glede meg til vesla kommer :P

Veldig glad for at formen er såpass bra, jobben veldig fleksibel med hjemmekontor og at jeg faktisk har jobbet 100% helt frem til permisjonen neste fredag. Fortjener en liten gave til meg selv da ikke sant? :innocent:

Vet ikke om jeg skal grine eller le av barnerommet :|

Når vi flyttet inn for 2 år siden var rommet gult. Jeg skulle ha det som mitt klesrom inntil det skulle bli barnerom og ville ha et beige rom. Brunt og gult blir lilla, så rommet ble lyse lilla/syrin. Helt sprøtt enda vi malte to strøk med beige. Men da lot jeg det bare være. På lørdag kom moren min og vi har malt to strøk med beige men det blir fortsatt lilla ... alle mente jeg bare skulle la det være sånn, men jeg VIL ha beige. Så jeg har malt to strøk med hvitt og så et strøk med beige. Når jeg startet med den beige så den nydelig ut, nå som den har tørket er vi tilbake på lyse lilla :gaah::gaah::gaah: :gaah: :gaah::gaah::gaah:

Skal male et strøk til etterpå og håper at den beige fargen slår til. Ellers gir jeg bare opp

Har aldri hatt sånne problemer før, så det må vær enoe med det rommet altså :frantics:

Skummelt rom! :lol: Tapet neste?

Godt at alt står bra til :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gubben har satt ned beina, nå får det bli som det blir :lol: Men helt klart, når noe skal gjøres der neste gang blir det tapet ...

:lol: Skjønner han godt. Må jo være noe med de to malingstypene som reagerer med hverandre.

Prøver å få montert seler på den gamle briovogna vår - men det går ikke med selene jeg har :gaah: Så bestilt noen andre fra ebay - krysser fingre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Skjønner han godt. Må jo være noe med de to malingstypene som reagerer med hverandre.

Prøver å få montert seler på den gamle briovogna vår - men det går ikke med selene jeg har :gaah: Så bestilt noen andre fra ebay - krysser fingre.

Er nødt til å være det, fargekluss. Når det kommer møbler og sånt, så blir det sikkert bra lell :)

Kryss fingrene for at det blit litt mer beige enn lilla når jeg nå etterpå skal male strøk to.

Håper det fra ebay funker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tuppa sier ikke så mange ord, men etter noen dager på ferie hos svigers har hun lært noe nytt. Hun roper sansa og blir hoppende glad hver gang hun ser en hund. I dag ropte hun masse, og så kom jeg for å se hva hun ropte for og da var det hunder på god morgen norge :wub:

Kjenner meg nesten desperat etter å flytte på landet sånn at de to kan være sammen igjen :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir litt forundret og oppgitt over hvor mange negative kommentarer om å ha barn man møtes med som gravid, spesielt fra småbarnsforeldrene selv - om hvor slitsomt det er, hvor lite man sover, ja nærmest hvordan man bare kan grue seg! Jada, det er nok påkjennende på en måte jeg ikke kan forestille meg enda, men er det ikke først og fremst stas? Jeg mener - mange gjør det helt frivillig både 2 og 3 ganger??

Er det en såpass selvfølgelighet at det er hyggelig med barn, så de søvnløse småbarnsforeldrene benytter sjangsen til å ventilerer de negative sidene seg i mellom, er de redd for å oppleves som "rosamalere" hvis de skryter for mye av det koselige i familielivet, eller opplever de det virkelig så negativt som det fremstilles?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir litt forundret og oppgitt over hvor mange negative kommentarer om å ha barn man møtes med som gravid, spesielt fra småbarnsforeldrene selv - om hvor slitsomt det er, hvor lite man sover, ja nærmest hvordan man bare kan grue seg! Jada, det er nok påkjennende på en måte jeg ikke kan forestille meg enda, men er det ikke først og fremst stas? Jeg mener - mange gjør det helt frivillig både 2 og 3 ganger??

Er det en såpass selvfølgelighet at det er hyggelig med barn, så de søvnløse småbarnsforeldrene benytter sjangsen til å ventilerer de negative sidene seg i mellom, er de redd for å oppleves som "rosamalere" hvis de skryter for mye av det koselige i familielivet, eller opplever de det virkelig så negativt som det fremstilles?

Jeg husker jeg reagerte på det selv. Plutselig var jeg en som småbarnsforeldrene kunne prate om barn med, for nå var jeg jeg snart der. Og de kunne øse over meg all sin "kunnskap".Det var som om jeg plutselig fikk slippe inn i en ny verden.

I ettertid ser jeg at når jeg for eksempel prater med kolleger som er småbarnsforeldre, så blir det gjerne mye om dårlige netter og trassanfall. Men det er alltid i en humoristisk tone, også er det liksom en felles forståelse om at det er masse kjærlighet bak det og at det egentlig er mye kos og gøy:) Når jeg snakker med gravide og folk med nyfødt baby, så prøver jeg hardt å ikke være en av de som skal gi uvelkomne råd, eller bare advare om hvor ille det blir. For det blir jo så forskjellig fra barn til barn... Men jeg kjenner det nesten er litt vanskelig å la vær å tulle med ting som for oss en hverdagen nå, og som jeg vet at ofte blir en sjokkartet opplevelse :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir litt forundret og oppgitt over hvor mange negative kommentarer om å ha barn man møtes med som gravid, spesielt fra småbarnsforeldrene selv - om hvor slitsomt det er, hvor lite man sover, ja nærmest hvordan man bare kan grue seg! Jada, det er nok påkjennende på en måte jeg ikke kan forestille meg enda, men er det ikke først og fremst stas? Jeg mener - mange gjør det helt frivillig både 2 og 3 ganger??

Er det en såpass selvfølgelighet at det er hyggelig med barn, så de søvnløse småbarnsforeldrene benytter sjangsen til å ventilerer de negative sidene seg i mellom, er de redd for å oppleves som "rosamalere" hvis de skryter for mye av det koselige i familielivet, eller opplever de det virkelig så negativt som det fremstilles?

Jeg reagerer på det samme. Jeg har vært grundig ambivalent til det å skulle få barn i utgangspunktet, og de jeg få jeg har fortalt om graviditeten til har jeg nevnt det; rett og slett fordi det blir innmari ubehagelig for meg om jeg føler de forventer at jeg skal være sånn innmari glad for det :P Men det er ikke så mye bedre å få alle sine verste antakelser og mer til bekrefta gjennom historier om hvor grusomt slitsomt og begrensende det er å ha barn, det får meg til å føle enda mer at jeg har satt meg på et tog lukt til h****** uten mulighet til å komme meg av :hmm:

På den andre siden, ei venninne med to barn ba meg om å lese to bøker hun hadde - Babybekjennelser av av Lotta Sjöberg og Heia mamma! av Anne Lindmo og Tove Vaagland. Begge bøkene er til tider sjokkerende og motbydelig ærlige, men på en fin måte, liksom :P Etter å ha lest de bøkene er jeg litt sjokkert over hvor mye dritt jeg skal gjennom, men med en positiv følelse av at jeg skal få det til, og at det blir fint likevel. Hm, vanskelig å forklare. Men anbefaler bøkene videre :)

Edit: det er forøvrig en merkedag i dag, jeg går ut i 100 % sykemelding :(

Endret av Pim
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som overrasket meg mest var at folk ble sjokkert når jeg svarte ærlig når de spurte om formen var bra osv. Å si det at graviditeten var grusom var liksom ikke vanlig :P

I tillegg ble de helt satt ut når de oppdaget at jeg godtok at gubben fikk fortsette i jobben sin etter barnet ble født også.. Og jeg i tillegg skulle beholde alle hundene..

Ja, selvfølgelig er det hardt.. Men det blir litt lettere hvis man slipper å måtte holde fasaden hele tiden..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir litt forundret og oppgitt over hvor mange negative kommentarer om å ha barn man møtes med som gravid, spesielt fra småbarnsforeldrene selv - om hvor slitsomt det er, hvor lite man sover, ja nærmest hvordan man bare kan grue seg! Jada, det er nok påkjennende på en måte jeg ikke kan forestille meg enda, men er det ikke først og fremst stas? Jeg mener - mange gjør det helt frivillig både 2 og 3 ganger?? 

 

Er det en såpass selvfølgelighet at det er hyggelig med barn, så de søvnløse småbarnsforeldrene benytter sjangsen til å ventilerer de negative sidene seg i mellom, er de redd for å oppleves som "rosamalere" hvis de skryter for mye av det koselige i familielivet, eller opplever de det virkelig så negativt som det fremstilles? 

Jeg synes ikke det var så slitsomt.

Har en to åring som har sovet godt stort sett hele tida :)

Vil si at det definitivt er mer stas enn stress.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg oppdaget nettopp en ny verden; Gaviscon! Å himmel så deilig å kunne spise, bøye seg og leve uten at det føles som en brenner opp innvendig. (Ja, jeg er litt treig i oppfattelsen, tenkte ikke over at lavastrømmen i spiserør og magesekk var halsbrann :icon_redface: )

Halleluja :jump:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det var så slitsomt.

Har en to åring som har sovet godt stort sett hele tida :)

Vil si at det definitivt er mer stas enn stress.

Nei, det er liksom det som er. Slitsomt i perioder, ja det vil jeg si, men ikke sånn "så slitsomt at jeg bare måtte hive ungen over til pappan og gå ut" (som jeg fikk høre opptil flere ganger mens jeg var gravid)... Også får man som regel god hjelp av hormoner og biologiske prosesser, som liksom uansett hvor mye babyen gråter, så kan du sitte rett etterpå å se på den samme babyen helt henført over hvor vakkert barn du har laget...Jeg har egentlig syntes i perioder at jeg har hatt litt superkrefter, jeg. Og er fasinert over hva man faktisk tåler når det er ens eget avkom. Og det syns jeg ikke er mye å klage på;p

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir litt forundret og oppgitt over hvor mange negative kommentarer om å ha barn man møtes med som gravid, spesielt fra småbarnsforeldrene selv - om hvor slitsomt det er, hvor lite man sover, ja nærmest hvordan man bare kan grue seg! Jada, det er nok påkjennende på en måte jeg ikke kan forestille meg enda, men er det ikke først og fremst stas? Jeg mener - mange gjør det helt frivillig både 2 og 3 ganger??

Er det en såpass selvfølgelighet at det er hyggelig med barn, så de søvnløse småbarnsforeldrene benytter sjangsen til å ventilerer de negative sidene seg i mellom, er de redd for å oppleves som "rosamalere" hvis de skryter for mye av det koselige i familielivet, eller opplever de det virkelig så negativt som det fremstilles?

Tror det er veldig enkelt å rante om man er veldig sliten og hatt en tøff periode og ikke tenker over det selv at man er så negativ :P

Jeg har hatt veldig veldig veldig enkle småbarnsperioder med begge to. 3åringen er fantasisk morsom nå og jeg gleder meg til yngste er der også. Jeg trives mye mer nå som de begynner å bli litt større enn med babyer, er bare ikke en babyperson. Synes alt generelt er bedre nå og gleder meg til Jaran kan snakke og gå ordentlig :P Men skal ha en nr tre da, alt positive veier så himla opp for det negative at det blir piece of cake :ahappy:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gledet meg til jeg skjønner hva ungen min vil. Jeg skjønner bare hva hun ikke vil. Hun vil ikke ha grøt og ikke barnemat. I dag har jeg tørket grøt i taket... Vært på 1års kontroll og de sa hun nok syntes det var for kjedelig men sånn type mat. Ungen min vil bare løpe rundt mens hun har brødskiva i hånda. Det et smuler og leverpostei på ALT vi har. Og de smoothieposene skviser hun på midten så alt renner ut og så ser hun på meg og ler rått!

Men jeg får kos! Helt uoppfordret! Så da et det greit å være mamma likevel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gledet meg til jeg skjønner hva ungen min vil. Jeg skjønner bare hva hun ikke vil. Hun vil ikke ha grøt og ikke barnemat. I dag har jeg tørket grøt i taket... Vært på 1års kontroll og de sa hun nok syntes det var for kjedelig men sånn type mat. Ungen min vil bare løpe rundt mens hun har brødskiva i hånda. Det et smuler og leverpostei på ALT vi har. Og de smoothieposene skviser hun på midten så alt renner ut og så ser hun på meg og ler rått!

Men jeg får kos! Helt uoppfordret! Så da et det greit å være mamma likevel.

Gjerde inn Hagen, kle hun naken, slipp henne ut, steng døra og legg deg på verandaen og sol deg :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tuppa sier ikke så mange ord, men etter noen dager på ferie hos svigers har hun lært noe nytt. Hun roper sansa og blir hoppende glad hver gang hun ser en hund. I dag ropte hun masse, og så kom jeg for å se hva hun ropte for og da var det hunder på god morgen norge :wub:

Kjenner meg nesten desperat etter å flytte på landet sånn at de to kan være sammen igjen :heart:

Ååh har dere konkrete flytteplaner? :D

Fikk ikke så mange negative kommentarer mens jeg gikk gravid, men then again, jeg hadde svært lite sosial omgang og få jeg kunne fortelle til. :lol: Mest mamma som har vært negativ, men det har kommet etter at Ida kom. Typisk "åååh bare vent til" - med ordentlig skadefryd, om vi skryter av noe. Hun roet seg etter at jeg eksploderte og spurte hvorfor iallverden hun sa sånt? Hva er poenget med det? Vi vet ting går opp og ned, men la oss nå få kose oss med de gode tingene vi har da vel.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk ikke så mange negative kommentarer mens jeg gikk gravid, men then again, jeg hadde svært lite sosial omgang og få jeg kunne fortelle til. :lol: Mest mamma som har vært negativ, men det har kommet etter at Ida kom. Typisk "åååh bare vent til" - med ordentlig skadefryd, om vi skryter av noe. Hun roet seg etter at jeg eksploderte og spurte hvorfor iallverden hun sa sånt? Hva er poenget med det? Vi vet ting går opp og ned, men la oss nå få kose oss med de gode tingene vi har da vel.

Ååå, ja gjør det :) Det bare helt fantastisk. Det første smilet, den første tannen, de første skrittene. Det er små undere hele veien. Det er neimen ikke værst å ha store unger, heller, men i småbarnstiden skjer det så vanvittig mye hele tiden :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...