Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Jeg har en tidligere medstudent som gjorde et forskningsprosjekt med temaet "fødselsopplevelse". Hun fant at det var 2 ting som var særlig viktig for å få en god fødselsopplevelse, og det var at mor følte at hun var trygg og hadde kontroll - pluss at hun ikke fødte i fødesengen :P Jeg har ikke oppgaven hennes foran meg akkurat nå, så jeg har ingen kilder å sitere sånn på rappen, men det var i alle fall overraskende stor sammenheng mellom hvor trygg mor følte seg, og smerteopplevelse + fare for komplikasjoner. Selv skulle jeg gjerne født hjemme, selv om det blir min første fødsel; men nå ser det dessverre ikke ut til at jeg kommer til å få lov uansett. Blir helt gal av å bli behandlet som en pasient; jeg er ikke syk, bare på tjukka :sint_01:

Svangerskapsomsorgen virker også mye triveligere med hjemmefødsler. Du har én jordmor å forholde deg til gjennom hele svangerskapet, hele fødselen (uansett om du blir hjemme hele veien eller jordmor mot formodning velger å flytte deg til sykehus i løpet av fødselen), og barseltiden. I tillegg har du jo valgt jordmor selv! Dette er i alle fall ting som hadde gjort meg langt tryggere :) Dessuten er nok jordmor klar over hvilke utfordringer som kan oppstå i løpet av fødselen som krever sykehusinnleggelse, og er føre var mtp å reise til sykehuset hvis det kan bli nødvendig.

Ikke overrasket over at hun fant de resultatene. Så en studie fra Danmark eller Sverige for flere år siden der de hadde et forsøk på at du ble fulgt av samme jordmor gjennom hele svangerskapet når du fødte på sykehuset. Du hadde også en sekundærjordmor du hadde truffet hvis fødselen viste seg å bli veldig lang etc. de gjorde mange av de samme funnene. Komplikasjoner gikk ned, det samme gjorde bruk av smertestillende. Planlagte og akutte keisersnitt gikk også ned. Så det å føle trygghet og kunne ha fått en relasjon til jordmor uansett hvor man føder ser jo ut til å ha veldig mye å si. Jeg håper litt at mannen min kan ta deler av den rollen ved at vi har snakket mye om hva som er viktig for meg og når jeg ønsker at han skal ta ansvar etc.

Jeg tror fortsatt at hjemmefødsler kan være et veldig godt alternativ. I forhold til akutt situasjonene jeg viste til så er det forhold som jordmor ikke vil kunne forutse før de inntreffer og da har man 10 minutter på seg. Men sannsynligheten for at det inntreffer er jo ikke stor. Men det la seg allikevel litt i bakhodet på meg. Jeg tviler heller ikke på at vi som land har noen av verdens beste jordmødre, enten de hjelper til hjemme eller på sykehus. Vi har et system og helsepersonell med veldig bra kompetanse så det er å vinne i Lotto for en liten baby å få bli født her ;)

Kan jeg spørre hvorfor du ikke får hjemmefødsel hvis alt er bra?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg spørre hvorfor du ikke får hjemmefødsel hvis alt er bra?

Null problem :) Jeg har tidligere hatt hypothyreose, og som følge av graviditeten har det kommet tilbake. Det skjer visst i sånn ca 99 % av tilfellene, men legen trodde ikke noe på det! Så jeg har vært ubehandlet/underbehandlet i nesten 4 måneder, og det er generelt uheldig for et svangerskap :( Har ENDELIG, etter drøyt to måneders kamp (og sykemelding som nok fint kunne vært unngått om jeg hadde blitt tatt på alvor :sint_01: ) mast meg til henvisning til spesialist som påviste at stoffskiftet mitt er på bærtur - og fått masse, deilige piller :drool: Så endelig begynner jeg å fungere littegranne igjen :)

Nå er det jo heldigvis under kontroll og blir nøye fulgt opp, og ettersom jeg ikke har spontanabortert før jeg fikk hjelp så ser det unektelig lyst ut :lol: men likevel defineres det plutselig som et risikosvangerskap - og man får ikke innvilget hjemmefødsel om det er et risikosvangerskap :)

Åh, det var deilig å rante litt om dustelegen :heart:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt du endelig ble tatt på alvor og at det går bra nå :)

Du får gå for en 2.0 også og få på plass hjemmefødsel da ;)

Ja, deilig å nesten kjenne seg normal igjen :) Tanken på en 2.0 tror jeg trenger noen år for å modnes tilstrekkelig :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri tenkt tanken på hjemmefødsel. Ja takk til smertestillende! Jeg var på sykehotellet to timer etter fødsel, der var de så travle at jeg likegodt kunne ha reist hjem. Men jeg vil veldig gjerne ha tilgang på alt jeg trenger av hjelp når jeg er i fødsel. Jeg aner ikke hvordan rommet så ut, jeg aner ikke engang hvor mange folk som var inne på fødestua. Siden fødselen ble langvarig er jeg glad for at de tok blodprøver av ungen underveis så de visste at hun hadde det greit.

Hjemme fra fantastiske New York! Ungen min er fantastisk eksemplarisk og elsker fremmede folk litt for mye. Hun sjarmerte seg ut av den eviglange pass køen på vei inn i USA, gav oss gratis internett på hotellet, har skaffet seg gratis mat nesten over alt. Hun fikk også sjarmert seg til eget sete på flyet begge veier!

Da flyet hjem ble forsinket fant hun ut at en gruppe mennesker i bestemor-alder hadde så fine vesker og glitrende gensere at hun gikk fra fang til fang hos de og ble sunget for og herja med. Hun ble så sliten at hun sov hele veien hjem :heart: I new york lærte hun og vinke og gå! Hurra! :)

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde glemt bort at lillegutt hører ting godt nå :lol:
Ganzie satt ved siden av meg, og plutselig fant Inya ut at hun skulle pøble litt. Ganzie ble sinna og brølte. Og gjett om det var en som skvatt :lol:
Jaja. han blir nok vant til det :P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man får jo komme hjem veldig raskt etter fødselen nå til dags (er det ikke dagen etter hvis alt er ok?), akkurat under selve fødselen synes jeg det er veldig greit å ha alt av utstyr og ekspertise i umiddelbar nærhet.

Samme dag faktisk! Men ikke når man har en overbeskyttende mann og setter ned foten :aww::P

Og når det gjeld hjemmefødsel; sikkert greit det altså, men når jeg har pressa ut en unge ut der man nesten ikke skulle tro det var mulig, så skal jeg jaggu ikke stå og vaske opp igjen etter sølet mitt :aww:

Jeg fødte på st Olavs og fikk stort rom med eget bad. Enormt stort badekar, do og dusj. På rommet var det all slags utstyr fra oksygen, nåler/venefloer til veie- og måleutstyr på barnet. Seng til meg og masse stoler. Jeg synes rommet var kjempe greit jeg, men helt ærlig: det var vel det minste jeg brydde meg om der og da egentlig :P

Etter jeg hadde testet smertegrensene, fikk både jeg og gubben mat (2 timer etter fødselen). Jeg for å få næring, han fordi han hadde sovet over måltidene på flyene og det ble litt stress å komme seg fra flyplassen og til sjukehuset :lol: 4 timer etter fødsel ble vi lagt inn på hotell der de hadde egen Barselavd der vi hadde et helt eget hotellrom, frokost/middag buffe osv. Der kunne vi få bli inntil 3 døgn etter fødselen. Der hadde de også samtaler om hva vi kunne forvente av oss hormonbomber og de nye små sjefene. Vi fikk også tilbud om samtale til å prosessere fødselen, og ammehjelp osv.

Fødte man på natta, så ble man ikke overflytta før dagen etter, tror jeg. Og Hvis jeg skulle hjem samme døgn, måtte jeg vente 6 timer etter fødsel :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skulle etter planen dra ganske rett til tynset og ligge på barsel der. Men de var teite og krevde at jeg kunne stå på beina selv før vi fikk dra. :aww: Men ja, man får stort sett dra hjem så fort man vil om alt er bra. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skulle etter planen dra ganske rett til tynset og ligge på barsel der. Men de var teite og krevde at jeg kunne stå på beina selv før vi fikk dra. :aww:   Men ja, man får stort sett dra hjem så fort man vil om alt er bra. :)

Til meg maset de bare om den derre tissinga :P hvor mange ganger trenger man å tisse på under 6 timer liksom :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en liten mann som har begynt å slite med å finne søvnen på dagtid. Lys våken og full av både smil og sprell fram til han blir overtrøtt. Ikke kan han sove i stua lengre heller, dvs tilnærmet umulig for å sovne, og våkner mye lettere enn om han får være på soverommet. Der sover han gjerne 3 1/2 time av ganger før han må ha mat og ny bleie. Noen ganger, for eksempel nuh, er det megavanskelig å sovne, kaver seg opp så fort han er i nærheten av natta. Må vugges, nynnes og være svøpet inn i et pledd. Da - kanskje!

Og han som var så flink til å sove både mår som helst og hvor som helst.Bank i bordet, natta er fremdeles ikke noe problem. Men litt redd jeg lager et problem når han er så mye på soverommet på dagtid? At jeg visker ut skillet mellom natt og dag for han.

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en liten mann som har begynt å slite med å finne søvnen på dagtid. Lys våken og full av både smil og sprell fram til han blir overtrøtt. Ikke kan han sove i stua lengre heller, dvs tilnærmet umulig for å sovne, og våkner mye lettere enn om han får være på soverommet. Der sover han gjerne 3 1/2 time av ganger før han må ha mat og ny bleie. Noen ganger, for eksempel nuh, er det megavanskelig å sovne, kaver seg opp så fort han er i nærheten av natta. Må vugges, nynnes og være svøpet inn i et pledd. Da - kanskje!

Og han som var så flink til å sove både mår som helst og hvor som helst.Bank i bordet, natta er fremdeles ikke noe problem. Men litt redd jeg lager et problem når han er så mye på soverommet på dagtid? At jeg visker ut skillet mellom natt og dag for han.

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Hvis det lysere på soverommet om dagen enn natta, hva er forskjellen om han sover der eller på stua?

Innimellom har lilletupp også slike perioder, og da sover vi dupp i lag i senga, og så ser jeg litt film osv.. Natt er natt for det ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det lysere på soverommet om dagen enn natta, hva er forskjellen om han sover der eller på stua?

Innimellom har lilletupp også slike perioder, og da sover vi dupp i lag i senga, og så ser jeg litt film osv.. Natt er natt for det ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det er ganske mørkt på soverommet vårt hele døgnet. Ganske stor forskjell fra stua. I tillegg er det kjøligere fordi sola aldri skinner inn der og roligere. Der hører han bare det jevne støyet fra motorvegen (vår nærmeste nabo...), mens i stua er det stemmer, tv evt musikk, vi som går rundt, hunden, pluss mange flere ting han kan glane på. Han har blitt veldig fokusert på ting i det siste og stirrer dem i senk. Så blir mye mer inntrykk i stua enn på soverommet, og det virker som det blir for mye når han skal prøve å sovne. Ender opp som hylskrikende og overtrøtt hver gang. Han roer seg veldig mye raskere og bedre på soverommet. Blir ofte stille med en gang vi går inn på det rommet.

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske mørkt på soverommet vårt hele døgnet. Ganske stor forskjell fra stua. I tillegg er det kjøligere fordi sola aldri skinner inn der og roligere. Der hører han bare det jevne støyet fra motorvegen (vår nærmeste nabo...), mens i stua er det stemmer, tv evt musikk, vi som går rundt, hunden, pluss mange flere ting han kan glane på. Han har blitt veldig fokusert på ting i det siste og stirrer dem i senk. Så blir mye mer inntrykk i stua enn på soverommet, og det virker som det blir for mye når han skal prøve å sovne. Ender opp som hylskrikende og overtrøtt hver gang. Han roer seg veldig mye raskere og bedre på soverommet. Blir ofte stille med en gang vi går inn på det rommet.

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Vi løser det med at hun ligger i vår seng på dagen og egen seng om natta. For oss som har baby som helst vil være våken 24/7 så syns vi det var viktig å ha et skille på "nå kan du sove bare litt om du vil" og "nå skal du sove hele natta".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi løser det med at hun ligger i vår seng på dagen og egen seng om natta. For oss som har baby som helst vil være våken 24/7 så syns vi det var viktig å ha et skille på "nå kan du sove bare litt om du vil" og "nå skal du sove hele natta".

Ikke dumt. Kanskje jeg skal prøve på det :) Takk for tips.

Jeg har nattbordslampa på da, for å lage en liten forskjell. Den er svak, men det er hvertfall noe.

Sent fra min GT-P5110 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en liten mann som har begynt å slite med å finne søvnen på dagtid. Lys våken og full av både smil og sprell fram til han blir overtrøtt. Ikke kan han sove i stua lengre heller, dvs tilnærmet umulig for å sovne, og våkner mye lettere enn om han får være på soverommet. Der sover han gjerne 3 1/2 time av ganger før han må ha mat og ny bleie. Noen ganger, for eksempel nuh, er det megavanskelig å sovne, kaver seg opp så fort han er i nærheten av natta. Må vugges, nynnes og være svøpet inn i et pledd. Da - kanskje!

Og han som var så flink til å sove både mår som helst og hvor som helst.Bank i bordet, natta er fremdeles ikke noe problem. Men litt redd jeg lager et problem når han er så mye på soverommet på dagtid? At jeg visker ut skillet mellom natt og dag for han.

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Gjør det som funker. Sover han best på soverommet så la han sove på soverommet. Om du merker det blir et problem på natta, så ta det derfra.

Mitt generelle tips er å ikke tenk så mye fram i tid og ikke vær redd for å lage uvaner. Det aller meste går over av seg selv helt uten at du trenger å ta tak i noen verdens ting, og om du nå skulle lage en uvane eller to så er det jammen ikke så altfor ille det heller. Ingenting er skrevet i stein, uvaner er til for å snus og tiltakslysten til å snu dem kommer en gang den og. :)

Gør det som funker der dere er nå, om en måned er alt annerledes og da trenger dere begge helt andre ting og det som er et problem i dag har forduftet for solen. Barns behov kan endre seg over natten mens de er så små som din lille mann er. Gjør det enklest mulig for både deg og ham.

Jeg tror uansett at skillet mellom natt og dag er biologisk og styrt av hormoner (?). Det skillet utvikler han når han er moden for det, de er ikke født med det og jeg tror ikke det spiller så stor rolle hvor han oppholder seg. Litt som med bleieavvenning på natt. De må skille ut et stoff i kroppen sin som gjør at man slutter å tisse mens man sover, det er ikke vilje- eller miljøstyrt.

Natt og dag kommer når det kommer. Uansett er tiden for dupper over før du vet ordet av det. Det er helt utrolig hvor fort tiden går. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også lest et sted at babyer er ikke i stand til å lage seg noen særlig døgnrytme før de er 3 mnd..

Ellers støtter jeg Mari. Jeg tar problemene når de evt kommer, og frem til da gjør jeg det som er best og enklest for både meg og lilletupp..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk @Mari for litt fornuft-peptalk. Jeg trengte den :) jeg er veldig enig, bare vanskelig å de det selv når man står oppi det.

Han skiller på natt og dag, btw, men det kan jo ene og alene være miljøforskjellene sin skyld :) han påvirkes jo ulikt.

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...