Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Jeg har en tidligere medstudent som gjorde et forskningsprosjekt med temaet "fødselsopplevelse". Hun fant at det var 2 ting som var særlig viktig for å få en god fødselsopplevelse, og det var at mor følte at hun var trygg og hadde kontroll - pluss at hun ikke fødte i fødesengen :P Jeg har ikke oppgaven hennes foran meg akkurat nå, så jeg har ingen kilder å sitere sånn på rappen, men det var i alle fall overraskende stor sammenheng mellom hvor trygg mor følte seg, og smerteopplevelse + fare for komplikasjoner. Selv skulle jeg gjerne født hjemme, selv om det blir min første fødsel; men nå ser det dessverre ikke ut til at jeg kommer til å få lov uansett. Blir helt gal av å bli behandlet som en pasient; jeg er ikke syk, bare på tjukka :sint_01:

Svangerskapsomsorgen virker også mye triveligere med hjemmefødsler. Du har én jordmor å forholde deg til gjennom hele svangerskapet, hele fødselen (uansett om du blir hjemme hele veien eller jordmor mot formodning velger å flytte deg til sykehus i løpet av fødselen), og barseltiden. I tillegg har du jo valgt jordmor selv! Dette er i alle fall ting som hadde gjort meg langt tryggere :) Dessuten er nok jordmor klar over hvilke utfordringer som kan oppstå i løpet av fødselen som krever sykehusinnleggelse, og er føre var mtp å reise til sykehuset hvis det kan bli nødvendig.

Ikke overrasket over at hun fant de resultatene. Så en studie fra Danmark eller Sverige for flere år siden der de hadde et forsøk på at du ble fulgt av samme jordmor gjennom hele svangerskapet når du fødte på sykehuset. Du hadde også en sekundærjordmor du hadde truffet hvis fødselen viste seg å bli veldig lang etc. de gjorde mange av de samme funnene. Komplikasjoner gikk ned, det samme gjorde bruk av smertestillende. Planlagte og akutte keisersnitt gikk også ned. Så det å føle trygghet og kunne ha fått en relasjon til jordmor uansett hvor man føder ser jo ut til å ha veldig mye å si. Jeg håper litt at mannen min kan ta deler av den rollen ved at vi har snakket mye om hva som er viktig for meg og når jeg ønsker at han skal ta ansvar etc.

Jeg tror fortsatt at hjemmefødsler kan være et veldig godt alternativ. I forhold til akutt situasjonene jeg viste til så er det forhold som jordmor ikke vil kunne forutse før de inntreffer og da har man 10 minutter på seg. Men sannsynligheten for at det inntreffer er jo ikke stor. Men det la seg allikevel litt i bakhodet på meg. Jeg tviler heller ikke på at vi som land har noen av verdens beste jordmødre, enten de hjelper til hjemme eller på sykehus. Vi har et system og helsepersonell med veldig bra kompetanse så det er å vinne i Lotto for en liten baby å få bli født her ;)

Kan jeg spørre hvorfor du ikke får hjemmefødsel hvis alt er bra?

  • Like 1
Skrevet

Kan jeg spørre hvorfor du ikke får hjemmefødsel hvis alt er bra?

Null problem :) Jeg har tidligere hatt hypothyreose, og som følge av graviditeten har det kommet tilbake. Det skjer visst i sånn ca 99 % av tilfellene, men legen trodde ikke noe på det! Så jeg har vært ubehandlet/underbehandlet i nesten 4 måneder, og det er generelt uheldig for et svangerskap :( Har ENDELIG, etter drøyt to måneders kamp (og sykemelding som nok fint kunne vært unngått om jeg hadde blitt tatt på alvor :sint_01: ) mast meg til henvisning til spesialist som påviste at stoffskiftet mitt er på bærtur - og fått masse, deilige piller :drool: Så endelig begynner jeg å fungere littegranne igjen :)

Nå er det jo heldigvis under kontroll og blir nøye fulgt opp, og ettersom jeg ikke har spontanabortert før jeg fikk hjelp så ser det unektelig lyst ut :lol: men likevel defineres det plutselig som et risikosvangerskap - og man får ikke innvilget hjemmefødsel om det er et risikosvangerskap :)

Åh, det var deilig å rante litt om dustelegen :heart:

  • Like 3
Skrevet

Godt du endelig ble tatt på alvor og at det går bra nå :)

Du får gå for en 2.0 også og få på plass hjemmefødsel da ;)

Skrevet

Godt du endelig ble tatt på alvor og at det går bra nå :)

Du får gå for en 2.0 også og få på plass hjemmefødsel da ;)

Ja, deilig å nesten kjenne seg normal igjen :) Tanken på en 2.0 tror jeg trenger noen år for å modnes tilstrekkelig :lol:

Skrevet

Jeg hadde aldri tenkt tanken på hjemmefødsel. Ja takk til smertestillende! Jeg var på sykehotellet to timer etter fødsel, der var de så travle at jeg likegodt kunne ha reist hjem. Men jeg vil veldig gjerne ha tilgang på alt jeg trenger av hjelp når jeg er i fødsel. Jeg aner ikke hvordan rommet så ut, jeg aner ikke engang hvor mange folk som var inne på fødestua. Siden fødselen ble langvarig er jeg glad for at de tok blodprøver av ungen underveis så de visste at hun hadde det greit.

Hjemme fra fantastiske New York! Ungen min er fantastisk eksemplarisk og elsker fremmede folk litt for mye. Hun sjarmerte seg ut av den eviglange pass køen på vei inn i USA, gav oss gratis internett på hotellet, har skaffet seg gratis mat nesten over alt. Hun fikk også sjarmert seg til eget sete på flyet begge veier!

Da flyet hjem ble forsinket fant hun ut at en gruppe mennesker i bestemor-alder hadde så fine vesker og glitrende gensere at hun gikk fra fang til fang hos de og ble sunget for og herja med. Hun ble så sliten at hun sov hele veien hjem :heart: I new york lærte hun og vinke og gå! Hurra! :)

  • Like 11
Skrevet

Jeg hadde glemt bort at lillegutt hører ting godt nå :lol:
Ganzie satt ved siden av meg, og plutselig fant Inya ut at hun skulle pøble litt. Ganzie ble sinna og brølte. Og gjett om det var en som skvatt :lol:
Jaja. han blir nok vant til det :P

  • Like 4
Skrevet

Man får jo komme hjem veldig raskt etter fødselen nå til dags (er det ikke dagen etter hvis alt er ok?), akkurat under selve fødselen synes jeg det er veldig greit å ha alt av utstyr og ekspertise i umiddelbar nærhet.

Samme dag faktisk! Men ikke når man har en overbeskyttende mann og setter ned foten :aww::P

Og når det gjeld hjemmefødsel; sikkert greit det altså, men når jeg har pressa ut en unge ut der man nesten ikke skulle tro det var mulig, så skal jeg jaggu ikke stå og vaske opp igjen etter sølet mitt :aww:

Jeg fødte på st Olavs og fikk stort rom med eget bad. Enormt stort badekar, do og dusj. På rommet var det all slags utstyr fra oksygen, nåler/venefloer til veie- og måleutstyr på barnet. Seng til meg og masse stoler. Jeg synes rommet var kjempe greit jeg, men helt ærlig: det var vel det minste jeg brydde meg om der og da egentlig :P

Etter jeg hadde testet smertegrensene, fikk både jeg og gubben mat (2 timer etter fødselen). Jeg for å få næring, han fordi han hadde sovet over måltidene på flyene og det ble litt stress å komme seg fra flyplassen og til sjukehuset :lol: 4 timer etter fødsel ble vi lagt inn på hotell der de hadde egen Barselavd der vi hadde et helt eget hotellrom, frokost/middag buffe osv. Der kunne vi få bli inntil 3 døgn etter fødselen. Der hadde de også samtaler om hva vi kunne forvente av oss hormonbomber og de nye små sjefene. Vi fikk også tilbud om samtale til å prosessere fødselen, og ammehjelp osv.

Fødte man på natta, så ble man ikke overflytta før dagen etter, tror jeg. Og Hvis jeg skulle hjem samme døgn, måtte jeg vente 6 timer etter fødsel :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Vi skulle etter planen dra ganske rett til tynset og ligge på barsel der. Men de var teite og krevde at jeg kunne stå på beina selv før vi fikk dra. :aww: Men ja, man får stort sett dra hjem så fort man vil om alt er bra. :)

Skrevet

Vi skulle etter planen dra ganske rett til tynset og ligge på barsel der. Men de var teite og krevde at jeg kunne stå på beina selv før vi fikk dra. :aww:   Men ja, man får stort sett dra hjem så fort man vil om alt er bra. :)

Til meg maset de bare om den derre tissinga :P hvor mange ganger trenger man å tisse på under 6 timer liksom :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en liten mann som har begynt å slite med å finne søvnen på dagtid. Lys våken og full av både smil og sprell fram til han blir overtrøtt. Ikke kan han sove i stua lengre heller, dvs tilnærmet umulig for å sovne, og våkner mye lettere enn om han får være på soverommet. Der sover han gjerne 3 1/2 time av ganger før han må ha mat og ny bleie. Noen ganger, for eksempel nuh, er det megavanskelig å sovne, kaver seg opp så fort han er i nærheten av natta. Må vugges, nynnes og være svøpet inn i et pledd. Da - kanskje!

Og han som var så flink til å sove både mår som helst og hvor som helst.Bank i bordet, natta er fremdeles ikke noe problem. Men litt redd jeg lager et problem når han er så mye på soverommet på dagtid? At jeg visker ut skillet mellom natt og dag for han.

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Skrevet

Jeg har en liten mann som har begynt å slite med å finne søvnen på dagtid. Lys våken og full av både smil og sprell fram til han blir overtrøtt. Ikke kan han sove i stua lengre heller, dvs tilnærmet umulig for å sovne, og våkner mye lettere enn om han får være på soverommet. Der sover han gjerne 3 1/2 time av ganger før han må ha mat og ny bleie. Noen ganger, for eksempel nuh, er det megavanskelig å sovne, kaver seg opp så fort han er i nærheten av natta. Må vugges, nynnes og være svøpet inn i et pledd. Da - kanskje!

Og han som var så flink til å sove både mår som helst og hvor som helst.Bank i bordet, natta er fremdeles ikke noe problem. Men litt redd jeg lager et problem når han er så mye på soverommet på dagtid? At jeg visker ut skillet mellom natt og dag for han.

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Hvis det lysere på soverommet om dagen enn natta, hva er forskjellen om han sover der eller på stua?

Innimellom har lilletupp også slike perioder, og da sover vi dupp i lag i senga, og så ser jeg litt film osv.. Natt er natt for det ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hvis det lysere på soverommet om dagen enn natta, hva er forskjellen om han sover der eller på stua?

Innimellom har lilletupp også slike perioder, og da sover vi dupp i lag i senga, og så ser jeg litt film osv.. Natt er natt for det ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det er ganske mørkt på soverommet vårt hele døgnet. Ganske stor forskjell fra stua. I tillegg er det kjøligere fordi sola aldri skinner inn der og roligere. Der hører han bare det jevne støyet fra motorvegen (vår nærmeste nabo...), mens i stua er det stemmer, tv evt musikk, vi som går rundt, hunden, pluss mange flere ting han kan glane på. Han har blitt veldig fokusert på ting i det siste og stirrer dem i senk. Så blir mye mer inntrykk i stua enn på soverommet, og det virker som det blir for mye når han skal prøve å sovne. Ender opp som hylskrikende og overtrøtt hver gang. Han roer seg veldig mye raskere og bedre på soverommet. Blir ofte stille med en gang vi går inn på det rommet.

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Skrevet

Det er ganske mørkt på soverommet vårt hele døgnet. Ganske stor forskjell fra stua. I tillegg er det kjøligere fordi sola aldri skinner inn der og roligere. Der hører han bare det jevne støyet fra motorvegen (vår nærmeste nabo...), mens i stua er det stemmer, tv evt musikk, vi som går rundt, hunden, pluss mange flere ting han kan glane på. Han har blitt veldig fokusert på ting i det siste og stirrer dem i senk. Så blir mye mer inntrykk i stua enn på soverommet, og det virker som det blir for mye når han skal prøve å sovne. Ender opp som hylskrikende og overtrøtt hver gang. Han roer seg veldig mye raskere og bedre på soverommet. Blir ofte stille med en gang vi går inn på det rommet.

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Vi løser det med at hun ligger i vår seng på dagen og egen seng om natta. For oss som har baby som helst vil være våken 24/7 så syns vi det var viktig å ha et skille på "nå kan du sove bare litt om du vil" og "nå skal du sove hele natta".

Skrevet

Pære er en stor hit. Den er såpass myk at hun får spist endel uten tenner, og smaker veeeldig godt.

10262057_10154162184610171_1293871094820

  • Like 6
Skrevet

Vi løser det med at hun ligger i vår seng på dagen og egen seng om natta. For oss som har baby som helst vil være våken 24/7 så syns vi det var viktig å ha et skille på "nå kan du sove bare litt om du vil" og "nå skal du sove hele natta".

Ikke dumt. Kanskje jeg skal prøve på det :) Takk for tips.

Jeg har nattbordslampa på da, for å lage en liten forskjell. Den er svak, men det er hvertfall noe.

Sent fra min GT-P5110 via Tapatalk

Skrevet

Jeg har en liten mann som har begynt å slite med å finne søvnen på dagtid. Lys våken og full av både smil og sprell fram til han blir overtrøtt. Ikke kan han sove i stua lengre heller, dvs tilnærmet umulig for å sovne, og våkner mye lettere enn om han får være på soverommet. Der sover han gjerne 3 1/2 time av ganger før han må ha mat og ny bleie. Noen ganger, for eksempel nuh, er det megavanskelig å sovne, kaver seg opp så fort han er i nærheten av natta. Må vugges, nynnes og være svøpet inn i et pledd. Da - kanskje!

Og han som var så flink til å sove både mår som helst og hvor som helst.Bank i bordet, natta er fremdeles ikke noe problem. Men litt redd jeg lager et problem når han er så mye på soverommet på dagtid? At jeg visker ut skillet mellom natt og dag for han.

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Gjør det som funker. Sover han best på soverommet så la han sove på soverommet. Om du merker det blir et problem på natta, så ta det derfra.

Mitt generelle tips er å ikke tenk så mye fram i tid og ikke vær redd for å lage uvaner. Det aller meste går over av seg selv helt uten at du trenger å ta tak i noen verdens ting, og om du nå skulle lage en uvane eller to så er det jammen ikke så altfor ille det heller. Ingenting er skrevet i stein, uvaner er til for å snus og tiltakslysten til å snu dem kommer en gang den og. :)

Gør det som funker der dere er nå, om en måned er alt annerledes og da trenger dere begge helt andre ting og det som er et problem i dag har forduftet for solen. Barns behov kan endre seg over natten mens de er så små som din lille mann er. Gjør det enklest mulig for både deg og ham.

Jeg tror uansett at skillet mellom natt og dag er biologisk og styrt av hormoner (?). Det skillet utvikler han når han er moden for det, de er ikke født med det og jeg tror ikke det spiller så stor rolle hvor han oppholder seg. Litt som med bleieavvenning på natt. De må skille ut et stoff i kroppen sin som gjør at man slutter å tisse mens man sover, det er ikke vilje- eller miljøstyrt.

Natt og dag kommer når det kommer. Uansett er tiden for dupper over før du vet ordet av det. Det er helt utrolig hvor fort tiden går. :)

  • Like 3
Skrevet

Jeg har også lest et sted at babyer er ikke i stand til å lage seg noen særlig døgnrytme før de er 3 mnd..

Ellers støtter jeg Mari. Jeg tar problemene når de evt kommer, og frem til da gjør jeg det som er best og enklest for både meg og lilletupp..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Takk @Mari for litt fornuft-peptalk. Jeg trengte den :) jeg er veldig enig, bare vanskelig å de det selv når man står oppi det.

Han skiller på natt og dag, btw, men det kan jo ene og alene være miljøforskjellene sin skyld :) han påvirkes jo ulikt.

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...