Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Sånn siden jeg ikke har noen i vennekretsen som er interessert i barn og det som følger barn så spør jeg her.

Hva tenker dere om hjemmefødsel? Jeg leser mer og mer om det og lurer på om jeg har lyst til å ha hjemmefødsel den gang jeg er så heldig at det er min tur. Mye for å slippe stresset med å komme meg til sykehuset og fordi jeg uansett vil ha en naturlig fødsel.

Greit å planlegge ett par år i forveien liksom :P hehe

Jeg er veldig positiv, men syntes det virker litt skummelt som førstegangsfødende...

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Jeg tenker at det kan være en veldig god og avslappende og familievennlig løsning, hvis man har et ukomplisert svangerskap og alt tyder på at fødselen blir det samme, men at det krever bra samarbeid med jordmor, og at den gravide også har evnen til å godta at det ikke er mulig hvis noe skulle tyde på at det ikke er forsvarlig. Kanskje lurest i et evt svangerskap nr 2, når man kjenner kroppen sin litt bedre (i en fødselssituasjon)?

For min egen del hadde jeg ikke turt.

Ja, det er klart at det avhenger av ett ukomplisert svangerskap. Jeg blir jo litt betrygget med tanke på at man når som helst i svangerskapet kan bli flyttet over til sykehus dersom jordmor mener det er best.

Er nok mange som velger å gjøre det svangerskap nr 2 ja :) Jeg derimot er veldig redd for en dårlig opplevelse og er redd jeg vil bli veldig stresset av alle instrumentene og apparatene? (nå har jeg bare sett fødsler på tv så kan jo hende det ikke er så mye tekniske ting alltid?)

Jeg ville/vil veldig gjerne at han også fikk fine opplevelser med fødslene og vet at hans ønske om å ikke gjøre innebar at han stresset med det og var høyst ukomfortabel med det, så selv om jeg var fødende var det vår opplevelse.

Ja det skjønner jeg :) Min partner har vært veldig klar på at hun kommer til å være så stressa at uansett hvor det blir så kommer hu til å være stressa. Men for min det er det også en trygghet at vi bor nærme sykehus (10 min fra der vi bor nå og 25 min fra der vi skal flytte til ullevål) så om det skulle skje noe så er det ikke langt til sykehuset. Hadde jeg hatt lengre reisevei så hadde det nok aldri vært ett alternatvi :)

på www.hjemmefodsel.blogspot.no så kan man forresten lese om mange hjemmefødsler dersom man interesserer seg for det :)

Skrevet

Dette skjer om vi prøver å vekke Jaran før han våkner selv. Postet bilde

Vi prøvde å vekke han etter 2 timer, han sover ellers mellim 3.30 og 4 timer på dagen -_-

  • Like 5
Skrevet

Jeg ville ikke hatt hjemmefødsel som førstegangsfødende.

Og tro meg :hvis noe skulle skje så er det gjerne sekunder om å gjøre for mor og barn.

A hadde blitt morløs hvis jeg fødte hjemme, og svangerskapet var ikke unormalt.

Å føde er fortsatt noe av det kvinner dør mest av på verdensbasis og Norge er et av de tryggeste landene å føde i, så jeg ville uansett valgt sykehus :P

Å føde hjemme hadde uansett ikke gitt meg en bedre og koseligere opplevelse, man føder barnet sitt liksom, jeg trenger ikke stearinlys og koselig stemning for å få en opplevelse for livet.

Jeg er en enkel og pragmatisk sjel da..

  • Like 3
Skrevet

Jeg ville ikke hatt hjemmefødsel som førstegangsfødende.

Og tro meg :hvis noe skulle skje så er det gjerne sekunder om å gjøre for mor og barn.

A hadde blitt morløs hvis jeg fødte hjemme, og svangerskapet var ikke unormalt.

Å føde er fortsatt noe av det kvinner dør mest av på verdensbasis og Norge er et av de tryggeste landene å føde i, så jeg ville uansett valgt sykehus :P

..

Det var det jeg hadde lyst til å si;p vi er såpass heldige her i Norge at vi kan gjøre fødsler så trygge som mulig for mor og barn, da tenker jeg at det er lurt å bruke den muligheten ivertfall for første fødsel. Jeg er nok påvirket av et vanskelig svangerskap og en annerledes fødselsopplevelse, men jeg ville nok tenkt sånn uansett.

Men jeg er meg; jeg er forsiktig, vil gjerne ha full kontroll, og tar ingen sjanser, det sier seg selv at jeg ikke ville valgt hjemmefødsel;)

Skrevet

Hjemmefødsel - helt ok og sikkert veldig fint for de som ønsker det, men ikke som førstegangsfødende. Det er vanskelig å forutse en fødsel på forhånd, og det er umulig å forutsi egne reaksjoner. Jeg tenker det er flott for erfarne fødende som ønsker det (men ikke for meg, jeg liker meg på sykehus og synes det er deilig og beroligende å være omgitt av så mye kompetanse!)

Skrevet

Man får jo komme hjem veldig raskt etter fødselen nå til dags (er det ikke dagen etter hvis alt er ok?), akkurat under selve fødselen synes jeg det er veldig greit å ha alt av utstyr og ekspertise i umiddelbar nærhet.

Skrevet

Tullete at de ville ha meg over natten med Jaran, neste gang drar jeg hjem uansett samme dagen om alt er greit :P !

Men jeg synes rommet jeg fødde på forrige gang var kjempefælt, trangt og så ut som om det var fra 70 tallet. Tror jeg hadde trivdes myyye bedre hjemme eller i litt mer ok omgivelser. Hater at ting blir så.... Sterilt og operasjonsaktig. Jeg føder, ikke operer liksom :)

Men det er jo min egen tanke og ønske rundt det.

Skrevet

Tullete at de ville ha meg over natten med Jaran, neste gang drar jeg hjem uansett samme dagen om alt er greit :P !

Men jeg synes rommet jeg fødde på forrige gang var kjempefælt, trangt og så ut som om det var fra 70 tallet. Tror jeg hadde trivdes myyye bedre hjemme eller i litt mer ok omgivelser. Hater at ting blir så... Sterilt og operasjonsaktig. Jeg føder, ikke operer liksom :)

Men det er jo min egen tanke og ønske rundt det.

Jeg tror jeg knapt la merke til rommet :|

Jeg er mer eller mindre oppvokst på sykehus da, og xn jobbet jo der, så for oss var det nesten hjemmekoselig :lol:

Jeg slet med barselavdelingen. Veldig. Jeg likte meg bedre på overvåkning, der fikk jeg i det minste være i fred uten andre på rommet. A var jo av den litt urolige typen, og de få minuttene han ikke mishandlet puppen min eller skrek seg blå hadde selvfølgelig romkameraten besøk.

Jeg maste meg hjem etter litt over et døgn uten søvn og lite mat. Inkl fødselen gikk jeg over 3 døgn uten søvn og det holdt.

Så fikk jeg heller komme tilbake 1 gang daglig for sjekk.

Nei, barsel er ikke noe for meg :|

Skrevet
Jeg derimot er veldig redd for en dårlig opplevelse og er redd jeg vil bli veldig stresset av alle instrumentene og apparatene? (nå har jeg bare sett fødsler på tv så kan jo hende det ikke er så mye tekniske ting alltid?)

Jeg fødte på et stooort rom, med digert badekar og vanlig dobbelseng. Var en sykehusseng der også, og uttak til lystgass og oksygen, ellers var det ingenting av skumle ting der, jeg og er nemlig veldig var for sånt. Fødte i badekar uten noe dill, var veldig greit egentlig.

Vi bor såpass langt fra sykehuset at hjemmefødsel på første barn ikke blir godtatt med mindre det er helt spesielle årsaker. De tar heller ikke inn førstegangsfødende for fødsler på det nærmeste sykehuset, vi må tre timer sørover eller nordover for større sykehus med mer kompetanse, om de har tid til å sende videre.

Hadde jeg kommet en time senere, eller blodtrykket mitt ikke hadde tulla noe voldsomt, så hadde de ikke sendt meg videre siden jeg var såpass langt uti fødsel da vi kom til sykehuset her. "Noen" var litt redd for falsk alarm nemlig :lol: Fikk med jordmor i ambulansen da, sånn tilfelle.

Skrevet

Jeg fødte på et stooort rom, med digert badekar og vanlig dobbelseng. Var en sykehusseng der også, og uttak til lystgass og oksygen, ellers var det ingenting av skumle ting der, jeg og er nemlig veldig var for sånt. Fødte i badekar uten noe dill, var veldig greit egentlig. 

 

Vi bor såpass langt fra sykehuset at hjemmefødsel på første barn ikke blir godtatt med mindre det er helt spesielle årsaker. De tar heller ikke inn førstegangsfødende for fødsler på det nærmeste sykehuset, vi må tre timer sørover eller nordover for større sykehus med mer kompetanse, om de har tid til å sende videre.

 

Hadde jeg kommet en time senere, eller blodtrykket mitt ikke hadde tulla noe voldsomt, så hadde de ikke sendt meg videre siden jeg var såpass langt uti fødsel da vi kom til sykehuset her. "Noen" var litt redd for falsk alarm nemlig :lol: Fikk med jordmor i ambulansen da, sånn tilfelle.

Blir kanskje litt mer slik som ABC klinikken på Ullevål? Om jeg kan få det så naturlig som mulig så er sykehus ett godt alternativ for meg også. Vil bare unngå så mye som mulig av "sykehus og pasient" følelsen.. Er redd for å bli bossa rundt av sure jordmorer som skifter hver halvtime og at jeg skal føle at alle jordmødrene har vært innom med hver sin mening og at jeg ikke får det som jeg ønsker i det heeele tatt.

Har nok hørt om litt for mange med dårlige samlebånd opplevelser fra de store sykehusene :/

  • Like 1
Skrevet

Blir kanskje litt mer slik som ABC klinikken på Ullevål? Om jeg kan få det så naturlig som mulig så er sykehus ett godt alternativ for meg også. Vil bare unngå så mye som mulig av "sykehus og pasient" følelsen.. Er redd for å bli bossa rundt av sure jordmorer som skifter hver halvtime og at jeg skal føle at alle jordmødrene har vært innom med hver sin mening og at jeg ikke får det som jeg ønsker i det heeele tatt.

Har nok hørt om litt for mange med dårlige samlebånd opplevelser fra de store sykehusene :/

Hadde det sånn første gang! Ikke gøy. Gang nr to var jeg inne veldig kort tid (40 min på føderommet) men der var rommet og omgivelsene forferdelige og trange, heller ikke noe særlig :( Håper vi har flyttet i nærheten av et ok fødesykehus, jeg mistenker at vi har litt like ønsker på fødselsopplevelse :P

Skrevet

Hadde det sånn første gang! Ikke gøy. Gang nr to var jeg inne veldig kort tid (40 min på føderommet) men der var rommet og omgivelsene forferdelige og trange, heller ikke noe særlig :( Håper vi har flyttet i nærheten av et ok fødesykehus,  jeg mistenker at vi har litt like ønsker på fødselsopplevelse :P

Jeg tror nok vi har litt like ønsker ja :P

Har man forresten lov til å be om en annen jordmor? Jeg er en person som er avhengig av å klikke med personer som skal hjelpe meg, om det så er leger, dyrleger eller hundetrenere og har til nå iallefall vært såpass heldig at jeg har hatt mulighet til å være sær med det. Men har man det når man skal føde eller må man ta det som det kommer? Det er nemlig også ett av mine scenarioer som jeg kommer til å slite med..

Kanskje jeg bare skal drite i disse ungene?:P

Skrevet

Blir kanskje litt mer slik som ABC klinikken på Ullevål? Om jeg kan få det så naturlig som mulig så er sykehus ett godt alternativ for meg også. Vil bare unngå så mye som mulig av "sykehus og pasient" følelsen.. Er redd for å bli bossa rundt av sure jordmorer som skifter hver halvtime og at jeg skal føle at alle jordmødrene har vært innom med hver sin mening og at jeg ikke får det som jeg ønsker i det heeele tatt.

Har nok hørt om litt for mange med dårlige samlebånd opplevelser fra de store sykehusene :/

Kanskje? Jeg vet ikke noe om abcklinikken men der jeg var var det veldig fint og rolig, jeg hadde en enkel fødsel uten noe som helst komplikasjoner, og da tror jeg stemningen automatisk blir roligere og mindre "sykehusaktig".

Skrevet

Kanskje? Jeg vet ikke noe om abcklinikken men der jeg var var det veldig fint og rolig, jeg hadde en enkel fødsel uten noe som helst komplikasjoner, og da tror jeg stemningen automatisk blir roligere og mindre "sykehusaktig".

Men det var ingen spesialavdeling?:)

Høres jo veldig bra ut om det kan være slik på "vanlige avdelinger" :)!

Høres ut som ett bra sted iallefall!

Skrevet

Men det var ingen spesialavdeling? :)

Høres jo veldig bra ut om det kan være slik på "vanlige avdelinger" :)!

Høres ut som ett bra sted iallefall!

Nei, dette var helt vanlig fødeavdeling på elverum sykehus. :)

Edit: får legge til at det er samme type føderom på lokalsykehuset her, der tar de inn jenter som har hatt uproblematiske fødsler før. Det regnes som fødestue da. Skal jeg ha en til så blir det der om blodtrykket oppfører seg. :lol: Da jeg kom inn på tynset så hadde jeg blodtrykk på 150/110... Sa fra at jeg var stressa, så hun målte flere ganger. Da jeg kom ned på i elverum så var det lavere enn det har vært ved noen målinger gjennom hele svangerskapet :lol: Dusteblodtrykk!

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror at mange har et inntrykk av at hjemmefødsel har større risiko enn sykehusfødsel, men forskningen viser at det ikke er realiteten. Iallfall det jeg har fått meg med i diskusjoner rundt temaet. Man har annen risiko. Ja, noen barn/mødre dør under hjemmefødsel som kunne vært reddet på sykehus. Men ikke like mange tenker på at noen barn/mødre dør på sykehus som kunne vært reddet om man ikke introduserte medisinske intervensjoner og lot fødselen gå uten innblanding. Det skjer, og det skjer kanskje oftere enn man tror. Størres smittepress har man også på sykehus.

Så lenge visse kriterier er innfridd så er hjemmefødsel like trygt som sykehusfødsel, så til slutt går det på personlig preferanse og komfort. Ikke om å "tørre" eller " ta sjansen".

Er det det du har lyst til og du er en god kandidat, go for it! Som noen sa så er Norge et av de aller tryggeste landene å føde i, og det er mange årsaker til det (at vi har jordmødre som tar i mot barna er en av de viktigste faktorene tror jeg, at vi ikke har en medisinsk synsvinkel på fødsel), og Norge gir tilskudd til de som ønsker hjemmefødsel slik at man dekker utgiftene til jordmor. Det hadde de ikke gjort om de mente hjemmefødsel var risikosport.

Hjemmefødsel er ikke noe for meg. Jeg vil ha alt tilgjengelig og er ikke så avhengig av atmosfære, ei heller synes jeg fødsel var noe magisk eller mektig. Heller noe jeg bare måtte gjennom. Hadde en super jordmor på andreskiftet, ikke en like super på tredjeskiftet. Om matchen var for dårlig hadde jeg spurt om en annen, det er helt legitimt og jeg tror ikke jordmor hadde tatt det personlig i det hele tatt. Jeg ble faktisk oppfordret av sykehuset til å be om en annen om det føltes riktig. De vet. Jordmødre er supre altså. Helt opp der med sykepleiere. :)

  • Like 2
Skrevet

Dette skjer om vi prøver å vekke Jaran før han våkner selv.

Vi prøvde å vekke han etter 2 timer, han sover ellers mellim 3.30 og 4 timer på dagen -_-

:lol: :lol: Unger er så forskjellige altså! Jaran er bare så herlig han. :heart: Kan jeg få ham? :D

  • Like 1
Skrevet

:lol: :lol: Unger er så forskjellige altså! Jaran er bare så herlig han. :heart: Kan jeg få ham? :D

Ja, ihvertfall de dagene jeg har sykehustimer :lol:

Nei men jeg vet det er luksusproblem og ikke noe man skal klage over men det gjør hverdagen vår nå veldig vanskelig. Han sover ikke i sele og han sover ikke i vogn og hvis vi ikke er hjemme så han får sove i en seng i et mørkt rom så blir han helt ødelagt resten av dagen og dagen etterpå :/ Veldig vanskelig å gjøre noe som helst.. Vi har prøvd å korte det litt ned så vi får gjort noe, men om han vekkes så blir han minizombie og veldig grinete resten av dagen :/

Skrevet

Sånn siden jeg ikke har noen i vennekretsen som er interessert i barn og det som følger barn så spør jeg her.

Hva tenker dere om hjemmefødsel? Jeg leser mer og mer om det og lurer på om jeg har lyst til å ha hjemmefødsel den gang jeg er så heldig at det er min tur. Mye for å slippe stresset med å komme meg til sykehuset og fordi jeg uansett vil ha en naturlig fødsel.

Greit å planlegge ett par år i forveien liksom :P hehe

Jeg veeeeenter jo på første fødsel nå. Jeg er ikke spesielt glad i sykehus og tenker at fødsel i utgangspunktet er noe som er naturlig og bør kunne gjøres andre steder som feks. hjemme. Jeg tror jeg hadde opplevd det som mer avslappende. Sier tror for jeg vet jo ikke før jeg står der, men har en mann som absolutt ikke vil ha hjemmefødsel og siden dette er første gang vet jeg jo ikke hvordan det kommer til å bli.

Men noe har også endret seg for meg i det siste. Vi har vært på to kurs på Ullevål holdt av to veldig flinke forskjellige jordmødre. I noen få tilfeller skjer det ting under fødsel som man ikke kan forutse hvor babyen må ut på 10 minutter, lengre tid har man ikke. Det drilles fødeavdelingene på og gjennomfører dette de få gangene det er behov for det.

Risikoen for at man vil få behov for dette er liten, og jeg pleier å være ganske hard på at man ikke skal henge seg opp i alle risikoer uten å se på sannsynligheten for at det inntreffer. Men så er det det at det bor en liten baby i magen hvor mine valg vil kunne få de største konsekvenser. Jeg er helt klar over at det vil bli mange skumle avgjørelser etter fødsel også altså. Så er det jo risikoer for at noe kan skje på et sykehus også. Men her kjenner jeg ikke statistikken godt nok. Uansett, jeg tror at det jeg ville frem til er at det man kanskje før har tenkt at er eneste alternativ ikke lengre er det nårman står der med noe som plutselig er mer dyrebart enn alt man kan forestille seg. Ønsker man allikevel hjemmefødsel og blir godkjent tror jeg det er en fantastisk opplevelse.

Dette ble sikkert litt rotete, men for meg som i utgangspunktet har hatt et ønske om å føde hjemme har jeg nå plutselig blitt mer tvilende. De jordmødrene vi har vært i kontakt med på Ullevål har vært veldig koselig, de har alle et klart syn på at kroppen kan det å føde og at fødsler ike er noe medisinsk/sykelig som skal behandles. De er opptatt av god dialog og at man selv skal legge premissene for egen fødsel. Det er også helt legitimt å bytte jordmor hvis man kjenner at kjemien ikke passer. Jeg håper at jeg vil ha roen til å være hjemme så lenge som mulig når fødselen starter. På Ullevål vil du jo hvis fødselen foregår normalt bli overført til barselshotellet der du kan ha med deg partneren din hele tiden. Kjenner at det er veldig viktig for meg.

Skrevet

Jeg fødte på bærum sykehus. Helt problemfri og enkel fødsel, men likevel glad vi var på sykehus og ikke hjemme. Jeg er ikke ukomfortabel på sykehus, føler heller jeg er i gode hender. Der kan de trekke i en snor, så er spesialkompetansen på plass i løpet av få minutter ved behov. Den luksusen har man ikke hjemme. Vi ble flyttet opp på barsel kort tid etter fødslen. Der har de gjort om alle rom til familierom, så sambo fikk være med hele tiden. Vi var der tre netter, jeg syns det var ålreit jeg. Slapp unna hverdagen med husarbeid, matlaging etc. Deilig med folk som fikser alt for deg :P

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Skrevet

Jeg har en tidligere medstudent som gjorde et forskningsprosjekt med temaet "fødselsopplevelse". Hun fant at det var 2 ting som var særlig viktig for å få en god fødselsopplevelse, og det var at mor følte at hun var trygg og hadde kontroll - pluss at hun ikke fødte i fødesengen :P Jeg har ikke oppgaven hennes foran meg akkurat nå, så jeg har ingen kilder å sitere sånn på rappen, men det var i alle fall overraskende stor sammenheng mellom hvor trygg mor følte seg, og smerteopplevelse + fare for komplikasjoner. Selv skulle jeg gjerne født hjemme, selv om det blir min første fødsel; men nå ser det dessverre ikke ut til at jeg kommer til å få lov uansett. Blir helt gal av å bli behandlet som en pasient; jeg er ikke syk, bare på tjukka :sint_01:

Svangerskapsomsorgen virker også mye triveligere med hjemmefødsler. Du har én jordmor å forholde deg til gjennom hele svangerskapet, hele fødselen (uansett om du blir hjemme hele veien eller jordmor mot formodning velger å flytte deg til sykehus i løpet av fødselen), og barseltiden. I tillegg har du jo valgt jordmor selv! Dette er i alle fall ting som hadde gjort meg langt tryggere :) Dessuten er nok jordmor klar over hvilke utfordringer som kan oppstå i løpet av fødselen som krever sykehusinnleggelse, og er føre var mtp å reise til sykehuset hvis det kan bli nødvendig.

  • Like 3
Skrevet

Vi ler oss i hjel her! :lol: Og nesten så vi begynner å grine fordi det er så sykt søtt! :lol: De lener seg mot hverandre og nusser :lol: Gjorde det mange ganger og jeg fikk filma det. Men klarer ikke legge ut!

  • Like 8
Skrevet

Vi ler oss i hjel her! :lol: Og nesten så vi begynner å grine fordi det er så sykt søtt! :lol: De lener seg mot hverandre og nusser :lol: Gjorde det mange ganger og jeg fikk filma det. Men klarer ikke legge ut!

Youtube? Vil seeee :D

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...