Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Jeg hadde også navnønskene klar leeeenge før det ble noe barn.. Men da vi skulle bestemme navn, ble alle nedstemt av gubben :P

Navn er håpløst det :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det er faktisk det :P Og jeg har alltid tenkt at "hjelpe meg, 9 mnd på å bestemme seg, det bør alle klare med gooood margin". Vakke så lett, gitt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg visste fra jeg var tenåring at jeg en dag skulle ha en sønn som het Markus. Det var det fineste navnet jeg visste, det var liksom fullt av bibelsk prakt, samtidig som det hadde dype røtter tilbake i historien, jeg assosierte det med hvithårete små gutter som lekte på svabergene i nord, sånn for hundre år siden. Da jeg fikk en sønn, var navnet klart, og ingen protester fra barnets far eller andre bet på meg. Det var fortsatt ingen som het det, annet enn de hvithårete guttene i nord, som nå var utgamle. De siste tiårene har det jo vært typisk motenavn, men det var det definitivt ikke da. Hvis det ikke ble gutt skulle hun hete Sara, det var faren enig i. Derfor ble neste barn hetende Sara. Det ble også et skikkelig motenavn etter hvert. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uææ, kjenner jeg får litt angst. I morgen skal Tuva til dagmamma for første gang. Vi er jo heldige som har svigesøster som dagmamma, hun kjenner Tuva veldig godt. Men det blir rart å sette henne bort flere timer hver dag..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde også navnønskene klar leeeenge før det ble noe barn.. Men da vi skulle bestemme navn, ble alle nedstemt av gubben :P Navn er håpløst det :pSent from my iPhone using Tapatalk

Har dere bestemt dere?

Vi har Jakob som navnet vi nå tenker det blir. Mannen er helt sikker på han er en Jakob, men jeg synes vi skal møte han først :P

Jeg synes navn var lettere før jeg ble gravid, nå skal de jo brukes på ordentlig og mannen har også stemt ned en del. Hadde det bare vært opp til meg ville jeg hatt en norrønt navn, synes det er mange fine der. Men de har blitt stemt ned.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg venter bare på det, turhippier som kaller barna termos, liggeunderlag eller lirype. Eller real turmat. Real Turmat Hansen, en ekte individualist. Nordlys Jensen, Rim Johansen, Snø Larsen og Skare Simonsen. Det kommer sikkert.

Synes det var kjempe stilige og fine navn jeg! Altså, Nordlys, Snø, Akare og Rim :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg visste fra jeg var tenåring at jeg en dag skulle ha en sønn som het Markus. Det var det fineste navnet jeg visste, det var liksom fullt av bibelsk prakt, samtidig som det hadde dype røtter tilbake i historien, jeg assosierte det med hvithårete små gutter som lekte på svabergene i nord, sånn for hundre år siden. Da jeg fikk en sønn, var navnet klart, og ingen protester fra barnets far eller andre bet på meg. Det var fortsatt ingen som het det, annet enn de hvithårete guttene i nord, som nå var utgamle. De siste tiårene har det jo vært typisk motenavn, men det var det definitivt ikke da. Hvis det ikke ble gutt skulle hun hete Sara, det var faren enig i. Derfor ble neste barn hetende Sara. Det ble også et skikkelig motenavn etter hvert. :)

Trendsetter!! :babybanana:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk to Ella i barselsgruppen min, og enda en på trilletreffgruppen :lol:

Men det er skikkelig fint navn <3

Det er så synd det har blitt så populært, for jeg har villet bruke det helt fra jeg var liten!

Åh, på Vil du bli millionær for mange år siden var det en som ringte en venn. Denne vennen spurte den lille jenta si (4-5 år?) om spørsmålet, som var barne-tvrelatert. Hun het Ella Sofie og etter det har jeg alltid sagt jeg skal ha ei som heter det. Så får vi se, da :lol:

Hihi, det er faktisk Ella Sofie som er det navnet jeg vil bruke (men vi får mest sannsynlig to etternavn, så da synes jeg det blir mye med to fornavn) - min oldemor het Ella Sofie Kristine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Det er faktisk det :P Og jeg har alltid tenkt at "hjelpe meg, 9 mnd på å bestemme seg, det bør alle klare med gooood margin". Vakke så lett, gitt :lol: 

Haha nei.. Vi måtte bruke et par dager på "overtid" vi for å klare og bestemme oss :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere bestemt dere?

Vi har Jakob som navnet vi nå tenker det blir. Mannen er helt sikker på han er en Jakob, men jeg synes vi skal møte han først :P

Jeg synes navn var lettere før jeg ble gravid, nå skal de jo brukes på ordentlig og mannen har også stemt ned en del. Hadde det bare vært opp til meg ville jeg hatt en norrønt navn, synes det er mange fine der. Men de har blitt stemt ned.

Japps det har vi :)

Hun heter Marlene :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med @Arkan at det er lettere å bestemme navn før man er gravid :aww: Dessuten er det veldig vanskelig når man må ta hensyn til en annen sin mening i tillegg. Heldigvis var vi bare to som skulle bli enige og vi fikk ikke krav og meninger fra slekten ellers!

Skulle vi noen gang få en sønn, ville han nok forbli navnløs, evt bare fått navnet lillebror. Guttenavn er umulig, for der har jeg noen jeg synes er fine, han hater de, men han har ingen andre forslag.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med @Arkan at det er lettere å bestemme navn før man er gravid :aww: Dessuten er det veldig vanskelig når man må ta hensyn til en annen sin mening i tillegg. Heldigvis var vi bare to som skulle bli enige og vi fikk ikke krav og meninger fra slekten ellers!

Skulle vi noen gang få en sønn, ville han nok forbli navnløs, evt bare fått navnet lillebror. Guttenavn er umulig, for der har jeg noen jeg synes er fine, han hater de, men han har ingen andre forslag.

Jeg prøver å si at det er en regel med dobbeltstemme når man går gravid og føder, og at når han gjør det vil han også få dobbeltstemme. Men han skaper seg litt vanskelig der :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver å si at det er en regel med dobbeltstemme når man går gravid og føder, og at når han gjør det vil han også få dobbeltstemme. Men han skaper seg litt vanskelig der :P

Da kommer jo motargumentet med at vi er så heldige å få være gravid å kjenne liv i magen heletiden og at det er synd på han som er utenforstående!

Skulle unger var som hunder, når de er trøtte, så bare legg deg ned og sov! Isabel sovnet i fanget mitt kl 11. Prøvde å legge henne fra meg og vi har kjempet siden det. Det er fullstendig uaktuelt for henne å ligge på rygg, så da ligger hun på magen, men ligger hun på magen så reiser hun seg automatisk uansett hvor trøtt hun er. Så da står hun i senga da og hyler fordi hun har kasta smokken på gulvet og er så trøtt at hun ikke orker å stå der. Også har hun begynt å bælje "mamma, mammmaaaa!". Også spiller hun på slurva for at jeg skal komme inn til henne. Jeez altså. Jeg orker ikke bruke 1,5 time for å få henne sove på DAGTID! Om jeg skal bruke like lang tid ved hver legging, er vi oppe i nesten 5 timer hver dag på å prøve å sove.

Prøvde å slite henne ut med å ha henne på gulvet, men hun reiser seg til alle møblene, men er så trøtt at hun bare tryner og da blir det enda mer grining. Nå har hun gnidd seg rød rundt øynene og omtrent dratt av seg øra. SÅ SOV DA!

Er det fordi jeg skal bli skikkelig lei sånn at jeg skal glede meg til å begynne å jobbe? :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kommer jo motargumentet med at vi er så heldige å få være gravid å kjenne liv i magen heletiden og at det er synd på han som er utenforstående! 

 

Skulle unger var som hunder, når de er trøtte, så bare legg deg ned og sov! Isabel sovnet i fanget mitt kl 11. Prøvde å legge henne fra meg og vi har kjempet siden det. Det er fullstendig uaktuelt for henne å ligge på rygg, så da ligger hun på magen, men ligger hun på magen så reiser hun seg automatisk uansett hvor trøtt hun er. Så da står hun i senga da og hyler fordi hun har kasta smokken på gulvet og er så trøtt at hun ikke orker å stå der. Også har hun begynt å bælje "mamma, mammmaaaa!".  Også spiller hun på slurva for at jeg skal komme inn til henne. Jeez altså. Jeg orker ikke bruke 1,5 time for å få henne sove på DAGTID! Om jeg skal bruke like lang tid ved hver legging, er vi oppe i nesten 5 timer hver dag på å prøve å sove.

Prøvde å slite henne ut med å ha henne på gulvet, men hun reiser seg til alle møblene, men er så trøtt at hun bare tryner og da blir det enda mer grining. Nå har hun gnidd seg rød rundt øynene og omtrent dratt av seg øra. SÅ SOV DA!

 

Er det fordi jeg skal bli skikkelig lei sånn at jeg skal glede meg til å begynne å jobbe? :P

Hva om dere innfører kosetid i starten til rutinen kommer seg? Dere legger dere sammen i senga eller på sofan, og så ligger dere og koser og slapper av istedenfor å lage en krig av det?

Jeg gjorde ofte det med lillesøstra mi istedenfor å krangle om hvem som skulle sove når :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kommer jo motargumentet med at vi er så heldige å få være gravid å kjenne liv i magen heletiden og at det er synd på han som er utenforstående!

Skulle unger var som hunder, når de er trøtte, så bare legg deg ned og sov! Isabel sovnet i fanget mitt kl 11. Prøvde å legge henne fra meg og vi har kjempet siden det. Det er fullstendig uaktuelt for henne å ligge på rygg, så da ligger hun på magen, men ligger hun på magen så reiser hun seg automatisk uansett hvor trøtt hun er. Så da står hun i senga da og hyler fordi hun har kasta smokken på gulvet og er så trøtt at hun ikke orker å stå der. Også har hun begynt å bælje "mamma, mammmaaaa!". Også spiller hun på slurva for at jeg skal komme inn til henne. Jeez altså. Jeg orker ikke bruke 1,5 time for å få henne sove på DAGTID! Om jeg skal bruke like lang tid ved hver legging, er vi oppe i nesten 5 timer hver dag på å prøve å sove.

Prøvde å slite henne ut med å ha henne på gulvet, men hun reiser seg til alle møblene, men er så trøtt at hun bare tryner og da blir det enda mer grining. Nå har hun gnidd seg rød rundt øynene og omtrent dratt av seg øra. SÅ SOV DA!

Er det fordi jeg skal bli skikkelig lei sånn at jeg skal glede meg til å begynne å jobbe? :P

Bortsett fra at ida ikke reiser seg, så høres det så innmari kjent ut. :lol: Hun ligger og øya glir igjen, hun kaster seg panisk rundt og sperrer opp øya og hyperventilerer mens hun stirrer rundt seg for å se hva hun gikk glipp av... Og så begynner vi å sprelle alt vi kan for å ikke sovne... Så blir vi for trøtt, så trøtt at det er vondt å være våken, og da hyler man alt man kan, men slappe av? Phøh... :aww: Bonden foreslår støtt og stadig imovane. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snikleser litt her inne og smiler litt av navnedebatten. Vi hadde egentlig bestemt et navn, men det ble brått litt uaktuelt.

Og da de spurte oss hva hun skulle hete lå jeg så neddopet på morfin at jeg knapt ante hva jeg selv het. Så Angelika ble navngitt i tung morfinrus av en mamma som ikke burde hatt stemmerett den dagen :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om dere innfører kosetid i starten til rutinen kommer seg? Dere legger dere sammen i senga eller på sofan, og så ligger dere og koser og slapper av istedenfor å lage en krig av det?

Jeg gjorde ofte det med lillesøstra mi istedenfor å krangle om hvem som skulle sove når :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Hjelper ikke med kosetid. Hun har fullstendig lakenskrekk og når hun skjønner at hun kommer til å sovne, så skal hun reise seg. Har prøvd å ligge i sengen med henne, men da klatrer hun bare oppå meg og lugger, klyper og er like villmann. Det fungerer noen ganger på kvelden, men da er det som regel at mannen tar med seg ungen og så er det han som sovner..

I dag da hun sovnet på fanget mitt, er det den første gangen hun har klart å sitte stille siden hun var 4 måneder. Hun har aldri tid til å kose :(

Bortsett fra at ida ikke reiser seg, så høres det så innmari kjent ut. :lol: Hun ligger og øya glir igjen, hun kaster seg panisk rundt og sperrer opp øya og hyperventilerer mens hun stirrer rundt seg for å se hva hun gikk glipp av... Og så begynner vi å sprelle alt vi kan for å ikke sovne... Så blir vi for trøtt, så trøtt at det er vondt å være våken, og da hyler man alt man kan, men slappe av? Phøh... :aww: Bonden foreslår støtt og stadig imovane. :aww:

Det er veldig frustrerende!

Jeg sovnet når som helst og hvor som helst. Mamma har sagt at hun som regel fant meg sovende under stuebordet eller noe sånt. Hun rakk aldri å få meg til senga om jeg først ble trøtt :P Her har jeg fått et avkom som er helt motsatt.

Hun sov i 20 min, så det var virkelig frustrerende at den lange kampen skulle resultere i en så kort dupp!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kommer jo motargumentet med at vi er så heldige å få være gravid å kjenne liv i magen heletiden og at det er synd på han som er utenforstående!

Kampen blir om hvem som er raskest med å sende inn navnearket :P

Jeg er såpass mye dårlig at jeg tror ikke han tar sjansen på å bruke graviditeten som argument. Men han var ganske snurt frem til han kjente første sparket for da hadde jo jeg kjent det en stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kampen blir om hvem som er raskest med å sende inn navnearket :P

Jeg er såpass mye dårlig at jeg tror ikke han tar sjansen på å bruke graviditeten som argument. Men han var ganske snurt frem til han kjente første sparket for da hadde jo jeg kjent det en stund.

:lol: Samme her, var i grunnen ganske langt på vei før "det er din feil!" ble svart med noe annet enn "ja, jeg hører du sier det" :lol:

Prøvde meg med at jentenavn skulle være mitt valg, siden om det hadde blitt gutt hadde det blitt oppkalling etter svigerfar (om jeg ikke hadde satt meg på bakbeina - det er jo en mulighet). Men det gikk visst ikke gjennom :lol: Heldigvis likte han ene forslaget mitt.

@Fillerya :gaah: halvannen time for 20 min, det er så ikke verd det... Jeg orker ikke krangle mer enn absolutt nødvendig på dagtid , hun sovner om hun sovner - er vel derfor vi ikke har noen gode rutiner på dagsovingen, hun sovner etter første flaska, men om det er etter 3 min eller 2 timer, og om hun sover 3 min eller 30 min er helt umulig å forutsi på forhånd. Men har begynt å vekke henne til 2 da, uansett hvor mye hun har sovet sånn at hun skal få grøt/mos og flaskemåltid da. Og hun får ikke sove til med enn 11 på "morgenen" uansett når vi kommer oss i seng.

ordner seg vel - når ungen er 15år er den vel umulig å få i seng og umulig å få opp av senga, får satse på at vi får en liten periode (hvertfall et par dager) før det med unge som er lett å legge og lett å få opp. :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun pleier ikke være vanskelig å få til å sove på dagen. Før har jeg bare kunne lagt henne når jeg sår at hun var sliten og trøtt. Men nå skal hun jo stå overalt og det går ikke bra når hun er så trøtt.

Nå har jeg ligget ved siden av henne på sofaen og strøket henne på magen helt til hun sovnet, så får vi se hvor lenge hun sover nå da :P Men siden hun ligger i sofaen kan jeg ikke gjøre noe annet enn å sitte her da.. Det var leit :aww:

Begynner å bli bekymrt for om hun er syk eller noe. Så mye kos i løpet av en dag har jeg aldri fått!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Natalie har et mellomnavn som ikke er så vanlig 113 stk som heter det. Maya har et arabisk mellomnavn og det er mindre enn 4 som heter det. Nye babyen får arabisk fornavn og det er 263 som heter det. Mellomnavnet er på topp 10 lista da.

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun pleier ikke være vanskelig å få til å sove på dagen. Før har jeg bare kunne lagt henne når jeg sår at hun var sliten og trøtt. Men nå skal hun jo stå overalt og det går ikke bra når hun er så trøtt.

Nå har jeg ligget ved siden av henne på sofaen og strøket henne på magen helt til hun sovnet, så får vi se hvor lenge hun sover nå da :P Men siden hun ligger i sofaen kan jeg ikke gjøre noe annet enn å sitte her da.. Det var leit :aww:

Begynner å bli bekymrt for om hun er syk eller noe. Så mye kos i løpet av en dag har jeg aldri fått!

Ser for meg at det blir artig her og når det skal ståes over alt :lol:

Har en bekjent, tidligere god venninne, som har en gutt som blir et år nå han var tidlig ute med alt, og hun "klager" over hvor aktiv og tidlig han er, og hun får nok ikke heeelt rekasjonen hun ønsker når jeg sier at jeg syns det er moro å lese om de som er veldig tidlig ute med ting, men syns i grunnen det er greit at ikke min tegner på å være tidlig ute med sånt. :lol:

Det er sikkert slemt, men jeg mener det... Jeg nyter tiden nå frem til hun blir mobil, tipper jeg kommer til å elske den perioden og, men nå syns jeg det er greit at hun stort sett blir liggende (og hyle) der jeg legger henne fra meg. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...