Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Men, det er jo ikke noe greit at alle hopper på @ida i flokk heller. Vi har forskjellige meninger, men jeg synes virkelig det kan være en god rettesnor å ikke komme med antydninger om at andre måter enn akkurat ens egen er dårlige for barnet og betyr at man er en dårlig forelder. Selv jeg som ikke er forelder selv har blitt støtt av noen av kommentarene på de siste sidene - fra begge leirer. Med mindre det er snakk om allment aksepterte sannheter eller handlinger som grenser mot omsorgssvikt kan dere pent la være å dømme hverandre med bastante uttalelser som at "dette er den eneste riktige måten å være mor på, og det betyr at din er feil".

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Hopp i vei: Dette var mitt svar til Krutsi på hennes spørsmål om det var greit å dra i selskap:

@Krutsi Nei, man drar ikke fra sin to uker gamle baby. Ikke for å handle, engang. Du har en seksukers helningsprosess med din egen kropp. De ukene syns jeg du skal ta det ganske rolig og bare kose deg med deg selv og babyen. Så kan livet utenfor komme langsomt tilbake, men i ditt tempo! Dette er svar fra en som hadde babyer for lenge siden, men samtidig så nær :heart:

Dette står jeg fremdeles for.

Skrevet

Skal bare komme med en eneste liten kommentar: Baby har det best når mor (og far) har det bra. Så at baby blir satt bort noen timer for at mor og far skal få sove og hente seg inn igjen, det er faktisk til barnets beste. Trenger mor og/eller far et avbrekk og syns å dra på middagsselskap kan gi det avbrekket, for at de skal få hente seg inn, så er det til barnets beste. Alle med kollikkbarn får gjentatte beskjeder om at "blir det for mye, gå vekk - selv om barnet skriker" fordi man kan bli rett ut gal. Barnet har det ikke bra når mor/far bikker grensa til galskap.

Dere trenger ikke sitere meg, jeg vil ikke diskutere. Bare ha frem det eneste poenget.

  • Like 5
Skrevet

@ida, jeg er enig i at det var en teit kommentar fra min side, selv om jeg ikke visste at du var vernepleier eller jobber med multihandicappede barn hver dag. Da beklager jeg hvis du ble såret.

Poenget mitt er at foreldre er forskjellige, og det er barn også. Uansett alder. Jeg har selv jobbet en del med multihandicappede og vet selv hvordan det er. Noen foreldre synes det er vanskeligere enn andre å ikke ha fullt ansvar for barnet sitt lengre. Man skal uansett respektere de.

Hvis alle babyer hadde vært like så hadde det jo faktisk vært fasitsvar når deg gjelder å få barnet til å ta brystet, til å sovne etc. Om alle spedbarn hadde vært like, så hadde det aldri vært noe problem med hylende babyer, fordi det hadde bare vært å gjøre som fasitsvaret sier.

Noen ganger trenger man pause, uansett om det er for å sove eller dra i middag med gode venner.

Skrevet

Bare sånn for å snakke om noe annet her igjen: den beste følelsen i verden er når ungen din kommer bort, slenger armene sine rundt halsen din og susser og koser om hverandre :wub: (min mening altså :D )

  • Like 5
Skrevet

Jeg er også enig med @raksha. Og dessuten tror jeg mor og fars magiske innvirkning på babyen blir en smule overdrevet her. I andre kulturer er man flinkere til å passe hverandres babyer og se på barn som et kollektivt ansvar. Slik var det vel tidligere i Norge også. Den bittelille kjernefamilien er en nymotens konstruksjon.

  • Like 6
Skrevet

Jeg har ikke bittelitt dårlig samvittighet for at jeg har dratt på hundetrening, utstilling, handleturer, kaffebesøk, hente bikkje og det ene eller det andre selv om ungen min var under 2 mnd gammel. Jeg følte et behov for det og følte aldri det var uansvarlig å forlate de som hadde bebien min, de oppfylte alle behovene til ungen og tydligvis så har magefølelsen min vært rett.. For jeg har alltid fått tilbake en veldig tilfreds baby som var glad for å se mammaen sin igjen, og jeg følte jeg hadde ny ehm psykisk energi ( :P )

Det er veldig mange veier til rom, så selv om man har fått en baby og mener det er en og enerådig vei mot det må man prøve å utvide horisenten sin og se at det er ufattelig mange måter å både ha babyer på og oppdra ungene på. Man må gjøre som man SELV føler for uten å dømme hva andre ønsker å gjøre.

Jeg VET ungene mine har et flott liv, jeg føler måten jeg gjør ting på og har gjort på til nå har vært rett for dem :) For meg så har dette mammagreiene vært et av de enkleste omstillingene i mitt liv, selvsagt er det vanskelige stunder- Men selve mammarollen føler jeg meg så trygg på og jeg har skjønt det er mange måter å gjøre ting på. Ingen babyer er like dere, selv ikke når de er nyfødte :)

  • Like 6
Skrevet

Her har det vært krig ja :)

Vi skulle ut å lage snøkanin, men A er for sliten. Snømann er visst barnslig. Nå lader han opp på sofaen og orker ikke snakke med meg en gang, bare kose håret mitt. Barnehage er slitsomme greier tydeligvis :lol:

  • Like 1
Skrevet

Bare sånn for å snakke om noe annet her igjen: den beste følelsen i verden er når ungen din kommer bort, slenger armene sine rundt halsen din og susser og koser om hverandre :wub: (min mening altså :D )

Så morsomt at du skulle nevne det akkurat i dag, for jeg tenkte nettopp på det her på formiddagen. :) Tuva er strekker ut armene etter meg mens hun stråler som en sol, det er ikke så veldig lenge siden hun begynte med det, og det må jo bare være hør fantastisk når de kan komme bort selv og kaster seg om halsen på en! DET gleder jeg meg til det. :)

  • Like 2
Skrevet

Så morsomt at du skulle nevne det akkurat i dag, for jeg tenkte nettopp på det her på formiddagen. :) Tuva er strekker ut armene etter meg mens hun stråler som en sol, det er ikke så veldig lenge siden hun begynte med det, og det må jo bare være hør fantastisk når de kan komme bort selv og kaster seg om halsen på en! DET gleder jeg meg til det. :)

Jeg satt i sofaen og var rimelig sliten, også kom hun bort, kastet seg rundt halsen min, susset og koset mens hun sa "heiiii mammaen min!" Og susset igjen. :wub: veldig koselig, gled deg :D
  • Like 1
Skrevet

Tror du? Så babyer er ikke individer med individuelle behov allerede fra de er nyfødte? I beg to differ, det var stor forskjell på personligheten til mine to allerede fra dag 1, og den forskjellen er der fortsatt.

Selvfølgelig er de forskjellige akkurat som valper i et kull. Men nyfødte valper trenger likevel ro med moren i starten uansett, kun basert på alder og utvikling, var bare sånn jeg mente det.

Føler jeg bare må gjenta at jeg har diskutert på grunnlag av at en person babyen ikke kjenner særlig godt enda skal passe. Har man flere babyen er helt trygg på er det jo kjempefint. :)

Forøvrig 3. dagen på rad Johanne sovner av seg selv, det tar kort tid å legge, er bare koselig og hun sover mye bedre etterpå og på duppen på dagtid. Det virker! :ahappy:

Ooog jeg elsker sauen Shaun! :lol: Visste ikke at barneTV for så små kunne være morsomt for voksne og...

Skrevet

Tja, her varierer det veldig hvordan tispene reagerer etter fødsel. Noen av de har behov for ut å tisse, bæsje, stelle seg litt og spise vekke fra valpene, andre må omtrent sparkes ut dørene. Så å dra inn valpekull er tull, for de reagerer ikke likt de heller, å jeg har aldri merket forskjell på valpene i ett kull med en mor som ikke vil ut, og en mor som trenger alenetid til stell osv.

Skrevet

Tja, her varierer det veldig hvordan tispene reagerer etter fødsel. Noen av de har behov for ut å tisse, bæsje, stelle seg litt og spise vekke fra valpene, andre må omtrent sparkes ut dørene. Så å dra inn valpekull er tull, for de reagerer ikke likt de heller, å jeg har aldri merket forskjell på valpene i ett kull med en mor som ikke vil ut, og en mor som trenger alenetid til stell osv.

Ok,men uansett forklaringen min gikk på alder ikke på at babyer ikke er forskjellig.

Skrevet

Selvfølgelig er de forskjellige akkurat som valper i et kull. Men nyfødte valper trenger likevel ro med moren i starten uansett, kun basert på alder og utvikling, var bare sånn jeg mente det.

Føler jeg bare må gjenta at jeg har diskutert på grunnlag av at en person babyen ikke kjenner særlig godt enda skal passe. Har man flere babyen er helt trygg på er det jo kjempefint. :)

Jeg går ut fra at folk er såpass oppegående at de ikke overlater barnet sitt til fremmede, jeg :)

Forøvrig 3. dagen på rad Johanne sovner av seg selv, det tar kort tid å legge, er bare koselig og hun sover mye bedre etterpå og på duppen på dagtid. Det virker! :ahappy:

Så bra! :ahappy:

Da kan du jo ta et eksempel med hoppe og føll, da ...

Selv om vi oppfører oss som noen merrer med jevne mellomrom, så er vi ikke hester. Ikke tisper heller :) Og heller ikke elefanter eller katter eller mus eller rådyr eller elgkuer osv.

Skrevet

Men vi er da aper, og selv våre nærmeste slektninger deler på barna. Tanter passer på dem. Etc. Og som nevnt, uansett barnets "type", hvis det blir sykt må det tas fra mor og far i lengre perioder på sykehus. Alle kommer da helskinna gjennom det og, de vokser ikke opp og blir dysfunksjonelle med armene voksende ut øra :P

Skrevet

Jeg går ut fra at folk er såpass oppegående at de ikke overlater barnet sitt til fremmede, jeg :)

Så bra! :ahappy:

Selv om vi oppfører oss som noen merrer med jevne mellomrom, så er vi ikke hester. Ikke tisper heller :) Og heller ikke elefanter eller katter eller mus eller rådyr eller elgkuer osv.

Det regner jeg også med, altså at foreldrene kjenner barnevakten. Men at babyen ikke har rukket å knyttet seg til så mange andre i den alderen, med mindre man faktisk bor i en storfamilie, rett ved besteforeldre o.l.

Du skrev også at babyen ikke merker at foreldrene er borte når den er så liten, det er vel det her jeg er usikker på og ikke vil ta sjansen på i forhold til noe så "uviktig". Derfor svaret mitt til Krutsi. Jeg har blitt litt nysgjerrig på forskning rundt dette, men det er ikke noe poeng å grave videre i føler jeg, med tanke på bl.a annet de historiene som har kommet frem her der foreldre har måttet være borte av den ene eller andre grunnen. Som Kanger sier så vokser heldigvis ikke armene ut av ørene av den grunn, så kanskje vi kan slå oss til ro med det.

Og takk :D

Skrevet

Du skrev også at babyen ikke merker at foreldrene er borte når den er så liten, det er vel det her jeg er usikker på og ikke vil ta sjansen på i forhold til noe så "uviktig".

Jeg tror ikke jeg skreiv det? Jeg skreiv vel at babyen ikke merker forskjell på om mor og far er borte for å få sovet ut litt, eller borte for å spise middag ute. Da er alt fravær traumatiserende da, samme hvilken grunn man har for å ikke være sammen med babyen sin.

Skrevet

Synes det er litt rart å dra fram storfamilien og at alle bodde med tanter og besteforeldre i gamle dager. Ja, men da var jo barnet omgitt av flere omsorgspersoner hele tiden. Da er det ikke unaturlig om noen av disse passer på barnet noen timer. Det er noe helt annet en sånn som de lever har det i dag. Hvor kjent rekker et barn på 14 dager bli med andre personen om det bare bor med mor og far? Jeg er enig med @ida

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror ikke jeg skreiv det? Jeg skreiv vel at babyen ikke merker forskjell på om mor og far er borte for å få sovet ut litt, eller borte for å spise middag ute. Da er alt fravær traumatiserende da, samme hvilken grunn man har for å ikke være sammen med babyen sin.

Beklager, jeg leste litt for fort der. Og det kan faktisk hende ja, helt enig i at for babyen er det det samme.

Skrevet

Hadde jeg vært så heldig å bli bedt ut på middag mens babyene var små, så ville jeg enten fått mor, søster eller svigerinne til å passe babyen imens, eller tatt den med i bærebag. Jeg hadde vært helt komfortabel med barnevakt som jeg kjente godt fra før. Jeg tror faktisk det er "verre" for en 3-måneders baby å bli passet av andre enn det er for en på 2 uker. Jo eldre den er, dess mer tilknytning har den fått.

Skrevet

Merket dere stor forskjell på mengde melk babyen spiste før og etter dere begynte med grøt? Syns hun får i seg så lite melk, men ser ikke noen tegn på at hun mister vekt.

Skrevet

Merket dere stor forskjell på mengde melk babyen spiste før og etter dere begynte med grøt? Syns hun får i seg så lite melk, men ser ikke noen tegn på at hun mister vekt.

Ja, drikker mye mindre melk nå.

Marco spyr og spyr!! Hvordan forholder jeg meg til det da?? Merker at jeg er kvalm sjøl og. Hjelp!

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...