Den store baby(og barne)tråden <3 2.0

[ida]

@Belgerpia Det er jo de hormonene som sørger for at babyen overlever. Vi hadde jo gitt bort den skrikende, bæsjende, glupske lille klumpen til den første og beste om ikke hormonene våre hadde sørget for at vi vil beskytte den mot all verdens ondskap og gi den vårt eget liv om det er det som skal til. Slik overlever arten og slik skal det være. Det er overveldende for den nybakte mora og det kan være rimelig overveldende for omgivelsene, men det er slik naturen på utspekulert vis får oss til å ta vare på avkommet vårt.

[Aya]

Jeg oppfattet det som at du mente det var galt å dra fra babyen sin. Enten det er middagsselskap eller at foreldrene trenger å sove, så er det jo noen andre som passer babyen. Er det bare det at du mener et middagsselskap ikke er "gyldig grunn"?

Akkurat sånn tolket jeg det også, og jeg argumenterte med det som utgangspunkt.

EDIT: Og @ida - jeg synes faktisk at når man går så hardt ut som du har gjort nå får man tåle å få motsvar. Du har ikke akkurat vært diplomatisk i uttalelsene dine når det gjelder denne saken Og det er helt greit, barns oppvekstmiljø og trygghet er noe av det jeg brenner mest for og jobber for hver dag, så jeg kjenner igjen engasjementet. Men jeg er fremdeles ikke enig med deg, og jeg mener det er mye "vanlig foreldreskap" som er mye verre enn å la en kjent og trygg person passe spedbarnet ditt et par timer, nesten uansett hva grunnen er

[Guest 2ne]

Der er vi uenige. I min verden setter man ikke barn til verden for å gå i selskap et par uker etterpå.

Ikke alle lever i din verden.

En baby har ingen forutsetninger til å forstå at nå er mor og far borte noen timer fordi de spiser middag hos et vennepar, og nå er mor og far borte en natt fordi de trenger å sove, så hvis det å dra i middagsselskap er traumatiserende, så er enhver grunn til å være borte fra babyen sin traumatiserende. Det er så enkelt som det, egentlig.

Og du syns VI er slemme? Seriøst. Kan det ha noe om dine bastante, bombastiske meninger å gjøre, mon tro?

[ida]

@2ne Visste ikke at du hadde sagt noe i tråden, så du ble vel ikke slem før akkurat nå

[Aya]

Men, det er jo ikke noe greit at alle hopper på @ida i flokk heller. Vi har forskjellige meninger, men jeg synes virkelig det kan være en god rettesnor å ikke komme med antydninger om at andre måter enn akkurat ens egen er dårlige for barnet og betyr at man er en dårlig forelder. Selv jeg som ikke er forelder selv har blitt støtt av noen av kommentarene på de siste sidene - fra begge leirer. Med mindre det er snakk om allment aksepterte sannheter eller handlinger som grenser mot omsorgssvikt kan dere pent la være å dømme hverandre med bastante uttalelser som at "dette er den eneste riktige måten å være mor på, og det betyr at din er feil".

[ida]

Hopp i vei: Dette var mitt svar til Krutsi på hennes spørsmål om det var greit å dra i selskap:

@Krutsi Nei, man drar ikke fra sin to uker gamle baby. Ikke for å handle, engang. Du har en seksukers helningsprosess med din egen kropp. De ukene syns jeg du skal ta det ganske rolig og bare kose deg med deg selv og babyen. Så kan livet utenfor komme langsomt tilbake, men i ditt tempo! Dette er svar fra en som hadde babyer for lenge siden, men samtidig så nær

Dette står jeg fremdeles for.

[Raksha]

Skal bare komme med en eneste liten kommentar: Baby har det best når mor (og far) har det bra. Så at baby blir satt bort noen timer for at mor og far skal få sove og hente seg inn igjen, det er faktisk til barnets beste. Trenger mor og/eller far et avbrekk og syns å dra på middagsselskap kan gi det avbrekket, for at de skal få hente seg inn, så er det til barnets beste. Alle med kollikkbarn får gjentatte beskjeder om at "blir det for mye, gå vekk - selv om barnet skriker" fordi man kan bli rett ut gal. Barnet har det ikke bra når mor/far bikker grensa til galskap.

Dere trenger ikke sitere meg, jeg vil ikke diskutere. Bare ha frem det eneste poenget.

[Martine]

@ida, jeg er enig i at det var en teit kommentar fra min side, selv om jeg ikke visste at du var vernepleier eller jobber med multihandicappede barn hver dag. Da beklager jeg hvis du ble såret.

Poenget mitt er at foreldre er forskjellige, og det er barn også. Uansett alder. Jeg har selv jobbet en del med multihandicappede og vet selv hvordan det er. Noen foreldre synes det er vanskeligere enn andre å ikke ha fullt ansvar for barnet sitt lengre. Man skal uansett respektere de.

Hvis alle babyer hadde vært like så hadde det jo faktisk vært fasitsvar når deg gjelder å få barnet til å ta brystet, til å sovne etc. Om alle spedbarn hadde vært like, så hadde det aldri vært noe problem med hylende babyer, fordi det hadde bare vært å gjøre som fasitsvaret sier.

Noen ganger trenger man pause, uansett om det er for å sove eller dra i middag med gode venner.

[Aya]

Veldig enig @raksha

[Anette]

Ro ned gemyttene litt folkens, man trenger ikke ta ALT i verste mening

[Martine]

Bare sånn for å snakke om noe annet her igjen: den beste følelsen i verden er når ungen din kommer bort, slenger armene sine rundt halsen din og susser og koser om hverandre (min mening altså )

[Symra&Pippin]

Jeg er også enig med @raksha. Og dessuten tror jeg mor og fars magiske innvirkning på babyen blir en smule overdrevet her. I andre kulturer er man flinkere til å passe hverandres babyer og se på barn som et kollektivt ansvar. Slik var det vel tidligere i Norge også. Den bittelille kjernefamilien er en nymotens konstruksjon.

[tm100021]

Jeg har ikke bittelitt dårlig samvittighet for at jeg har dratt på hundetrening, utstilling, handleturer, kaffebesøk, hente bikkje og det ene eller det andre selv om ungen min var under 2 mnd gammel. Jeg følte et behov for det og følte aldri det var uansvarlig å forlate de som hadde bebien min, de oppfylte alle behovene til ungen og tydligvis så har magefølelsen min vært rett.. For jeg har alltid fått tilbake en veldig tilfreds baby som var glad for å se mammaen sin igjen, og jeg følte jeg hadde ny ehm psykisk energi ( )

Det er veldig mange veier til rom, så selv om man har fått en baby og mener det er en og enerådig vei mot det må man prøve å utvide horisenten sin og se at det er ufattelig mange måter å både ha babyer på og oppdra ungene på. Man må gjøre som man SELV føler for uten å dømme hva andre ønsker å gjøre.

Jeg VET ungene mine har et flott liv, jeg føler måten jeg gjør ting på og har gjort på til nå har vært rett for dem For meg så har dette mammagreiene vært et av de enkleste omstillingene i mitt liv, selvsagt er det vanskelige stunder- Men selve mammarollen føler jeg meg så trygg på og jeg har skjønt det er mange måter å gjøre ting på. Ingen babyer er like dere, selv ikke når de er nyfødte

[Mud]

Her har det vært krig ja

Vi skulle ut å lage snøkanin, men A er for sliten. Snømann er visst barnslig. Nå lader han opp på sofaen og orker ikke snakke med meg en gang, bare kose håret mitt. Barnehage er slitsomme greier tydeligvis

[ElZorro]

Bare sånn for å snakke om noe annet her igjen: den beste følelsen i verden er når ungen din kommer bort, slenger armene sine rundt halsen din og susser og koser om hverandre (min mening altså )

Så morsomt at du skulle nevne det akkurat i dag, for jeg tenkte nettopp på det her på formiddagen. Tuva er strekker ut armene etter meg mens hun stråler som en sol, det er ikke så veldig lenge siden hun begynte med det, og det må jo bare være hør fantastisk når de kan komme bort selv og kaster seg om halsen på en! DET gleder jeg meg til det.

[Martine]

Så morsomt at du skulle nevne det akkurat i dag, for jeg tenkte nettopp på det her på formiddagen. Tuva er strekker ut armene etter meg mens hun stråler som en sol, det er ikke så veldig lenge siden hun begynte med det, og det må jo bare være hør fantastisk når de kan komme bort selv og kaster seg om halsen på en! DET gleder jeg meg til det.

Jeg satt i sofaen og var rimelig sliten, også kom hun bort, kastet seg rundt halsen min, susset og koset mens hun sa "heiiii mammaen min!" Og susset igjen. veldig koselig, gled deg

[Gjest]

Tror du? Så babyer er ikke individer med individuelle behov allerede fra de er nyfødte? I beg to differ, det var stor forskjell på personligheten til mine to allerede fra dag 1, og den forskjellen er der fortsatt.

Selvfølgelig er de forskjellige akkurat som valper i et kull. Men nyfødte valper trenger likevel ro med moren i starten uansett, kun basert på alder og utvikling, var bare sånn jeg mente det.

Føler jeg bare må gjenta at jeg har diskutert på grunnlag av at en person babyen ikke kjenner særlig godt enda skal passe. Har man flere babyen er helt trygg på er det jo kjempefint.

Forøvrig 3. dagen på rad Johanne sovner av seg selv, det tar kort tid å legge, er bare koselig og hun sover mye bedre etterpå og på duppen på dagtid. Det virker!

Ooog jeg elsker sauen Shaun! Visste ikke at barneTV for så små kunne være morsomt for voksne og...

[ipadda]

Tja, her varierer det veldig hvordan tispene reagerer etter fødsel. Noen av de har behov for ut å tisse, bæsje, stelle seg litt og spise vekke fra valpene, andre må omtrent sparkes ut dørene. Så å dra inn valpekull er tull, for de reagerer ikke likt de heller, å jeg har aldri merket forskjell på valpene i ett kull med en mor som ikke vil ut, og en mor som trenger alenetid til stell osv.

[Gjest]

Tja, her varierer det veldig hvordan tispene reagerer etter fødsel. Noen av de har behov for ut å tisse, bæsje, stelle seg litt og spise vekke fra valpene, andre må omtrent sparkes ut dørene. Så å dra inn valpekull er tull, for de reagerer ikke likt de heller, å jeg har aldri merket forskjell på valpene i ett kull med en mor som ikke vil ut, og en mor som trenger alenetid til stell osv.

Ok,men uansett forklaringen min gikk på alder ikke på at babyer ikke er forskjellig.

[ida]

Da kan du jo ta et eksempel med hoppe og føll, da ...

[Guest 2ne]

Selvfølgelig er de forskjellige akkurat som valper i et kull. Men nyfødte valper trenger likevel ro med moren i starten uansett, kun basert på alder og utvikling, var bare sånn jeg mente det.

Føler jeg bare må gjenta at jeg har diskutert på grunnlag av at en person babyen ikke kjenner særlig godt enda skal passe. Har man flere babyen er helt trygg på er det jo kjempefint.

Jeg går ut fra at folk er såpass oppegående at de ikke overlater barnet sitt til fremmede, jeg

Forøvrig 3. dagen på rad Johanne sovner av seg selv, det tar kort tid å legge, er bare koselig og hun sover mye bedre etterpå og på duppen på dagtid. Det virker!

Så bra!

Da kan du jo ta et eksempel med hoppe og føll, da ...

Selv om vi oppfører oss som noen merrer med jevne mellomrom, så er vi ikke hester. Ikke tisper heller Og heller ikke elefanter eller katter eller mus eller rådyr eller elgkuer osv.

[Gjest]

Men vi er da aper, og selv våre nærmeste slektninger deler på barna. Tanter passer på dem. Etc. Og som nevnt, uansett barnets "type", hvis det blir sykt må det tas fra mor og far i lengre perioder på sykehus. Alle kommer da helskinna gjennom det og, de vokser ikke opp og blir dysfunksjonelle med armene voksende ut øra

[Gjest]

Jeg går ut fra at folk er såpass oppegående at de ikke overlater barnet sitt til fremmede, jeg

Så bra!

Selv om vi oppfører oss som noen merrer med jevne mellomrom, så er vi ikke hester. Ikke tisper heller Og heller ikke elefanter eller katter eller mus eller rådyr eller elgkuer osv.

Det regner jeg også med, altså at foreldrene kjenner barnevakten. Men at babyen ikke har rukket å knyttet seg til så mange andre i den alderen, med mindre man faktisk bor i en storfamilie, rett ved besteforeldre o.l.

Du skrev også at babyen ikke merker at foreldrene er borte når den er så liten, det er vel det her jeg er usikker på og ikke vil ta sjansen på i forhold til noe så "uviktig". Derfor svaret mitt til Krutsi. Jeg har blitt litt nysgjerrig på forskning rundt dette, men det er ikke noe poeng å grave videre i føler jeg, med tanke på bl.a annet de historiene som har kommet frem her der foreldre har måttet være borte av den ene eller andre grunnen. Som Kanger sier så vokser heldigvis ikke armene ut av ørene av den grunn, så kanskje vi kan slå oss til ro med det.

Og takk

[Guest 2ne]

Du skrev også at babyen ikke merker at foreldrene er borte når den er så liten, det er vel det her jeg er usikker på og ikke vil ta sjansen på i forhold til noe så "uviktig".

Jeg tror ikke jeg skreiv det? Jeg skreiv vel at babyen ikke merker forskjell på om mor og far er borte for å få sovet ut litt, eller borte for å spise middag ute. Da er alt fravær traumatiserende da, samme hvilken grunn man har for å ikke være sammen med babyen sin.

[Fillerya]

Synes det er litt rart å dra fram storfamilien og at alle bodde med tanter og besteforeldre i gamle dager. Ja, men da var jo barnet omgitt av flere omsorgspersoner hele tiden. Da er det ikke unaturlig om noen av disse passer på barnet noen timer. Det er noe helt annet en sånn som de lever har det i dag. Hvor kjent rekker et barn på 14 dager bli med andre personen om det bare bor med mor og far? Jeg er enig med @ida