Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Kjære dere flotte, engasjerte mødre som alle sammen gjør så godt de kan for å være så gode mødre som mulig. For det første - det er ikke EN måte å gjøre det på. Det er like riktig å føle at man må være sammen med barnet sitt hele tiden, som å føle at man trenger litt luft og alenetid. For det andre. Kjernefamilien er en ganske ny institusjon, faktisk. Det er ganske moderne dette at barna for det aller meste forholder seg kun til to voksenpersoner frem til bhg. alder. Tidligere, og det er ikke så mange år siden, levde man sammen i større familiegrupperinger, og det var veldig vanlig at barna ble "sendt" fra fang til fang. Det var like ofte en bestemor som hadde barnet mens far var ute og jobbet og mor var ute og melket, som at mor hadde barnet med seg hele tiden. Det gikk fint det også. Det viktigste for barn er tross alt at de er hos trygge, omsorgsfulle voksne som møter deres behov. Og jeg må si at sett utenifra, så reagerte jeg også på uttalelser som "nei, man drar ikke fra barnet sitt på to uker", fordi det virker ganske belærende. Som om dere sitter på fasiten. Og da blir det feil å være støtt senere fordi noen protesterer på akkurat slike uttalelser, gjør det ikke? Jeg tror ingen her mener at man er hysterisk dersom man ønsker å være nær barnet sitt den første tiden, akkurat som ingen her mener du er en dårlig mor om du ikke føler så sterkt på det behovet.

  • Like 7
  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Har ikke fått med meg dette rabalderet, jeg. Krutsi spør om det er greit om hun og mannen går i et middagsselskap og overlater sin to uker gamle baby til barnevakt. Nei, det er ikke greit, syns jeg. Hun spør, jeg svarer :)

Skrevet

Har ikke fått med meg dette rabalderet, jeg. Krutsi spør om det er greit om hun og mannen går i et middagsselskap og overlater sin to uker gamle baby til barnevakt. Nei, det er ikke greit, syns jeg. Hun spør, jeg svarer :)

Det er ikke greit for deg, men det kan være greit for andre. Det er det som er greia, det som er riktig for deg er ikke riktig for alle andre.

@Aya, takk!!!!

  • Like 2
Skrevet

Krutsi spurte hva vi syntes og jeg svarte på det. Det er ikke engang sikkert at hun skal gå på den middagen. Nå har hun iallefall fått mange svar ( :lol: ) og gjør helt sikkert det hun føler er riktig.

Men jeg vil tro personligheten til babyen spiller mindre rolle på et så tidlig stadie.

Tror du? Så babyer er ikke individer med individuelle behov allerede fra de er nyfødte? I beg to differ, det var stor forskjell på personligheten til mine to allerede fra dag 1, og den forskjellen er der fortsatt.

Kjære dere flotte, engasjerte mødre som alle sammen gjør så godt de kan for å være så gode mødre som mulig. For det første - det er ikke EN måte å gjøre det på. Det er like riktig å føle at man må være sammen med barnet sitt hele tiden, som å føle at man trenger litt luft og alenetid. For det andre. Kjernefamilien er en ganske ny institusjon, faktisk. Det er ganske moderne dette at barna for det aller meste forholder seg kun til to voksenpersoner frem til bhg. alder. Tidligere, og det er ikke så mange år siden, levde man sammen i større familiegrupperinger, og det var veldig vanlig at barna ble "sendt" fra fang til fang. Det var like ofte en bestemor som hadde barnet mens far var ute og jobbet og mor var ute og melket, som at mor hadde barnet med seg hele tiden. Det gikk fint det også. Det viktigste for barn er tross alt at de er hos trygge, omsorgsfulle voksne som møter deres behov. Og jeg må si at sett utenifra, så reagerte jeg også på uttalelser som "nei, man drar ikke fra barnet sitt på to uker", fordi det virker ganske belærende. Som om dere sitter på fasiten. Og da blir det feil å være støtt senere fordi noen protesterer på akkurat slike uttalelser, gjør det ikke? Jeg tror ingen her mener at man er hysterisk dersom man ønsker å være nær barnet sitt den første tiden, akkurat som ingen her mener du er en dårlig mor om du ikke føler så sterkt på det behovet.

Det er også et poeng. For min del så bodde vi hos mamma og pappa til eldstemann var 3 mnd gammel, han var like kjent med mine foreldre og bror som han var med faren sin. Det var annerledes da datterbarnet var baby, da var knapt faren hjemme sjøl, og det var meg som var primær omsorgsperson.

Men jeg mener at jeg veit best ang mine unger, ene og alene fordi jeg er moren deres. De aller fleste mødre jeg kjenner, mener det samme om sine unger. Så å sitte og fortelle en annen mor at hun ikke kan gjøre sånn eller slik for da gir man barnet traumer og stress.. Syns det er provoserende jeg, så lenge det ikke snakk om faktisk omsorgssvikt.

Skrevet

@Martine Nei, jeg syns ikke det er greit i det hele tatt. Hadde jeg fått besøk av noen som hadde latt sin nyfødte baby være hjemme (ja, nyfødtperioden er også seks uker), hadde jeg sendt dem hjem igjen. Det er min mening. Hvorfor spørre direkte om noe og så forvente ulne svar? @Krutsi gjorde ikke det. Hun var fornøyd med svarene hun fikk, hun. Ring helsestasjonen, barselavdelingen, barnelegen. De vil si det samme som meg. Ikke alt her i verden er opp til den enkelte. Noen ganger er noe galt og noe riktig.

Skrevet

Men hvordan mener du at Ida skulle svart for å være helt korrekt da? :icon_redface:

Jeg veit ikke hva Ida svarte, men alternative svar til de svarene jeg husker jeg reagerte på er "det ville ikke jeg gjort" eller "det anbefales ikke". Ikke "det kan du ikke".

Skrevet

Det var sikkert jeg som sa at man ikke drar fra en to uker gammel baby. Det gjør man ikke. Jeg kan fint leve med å være belærende.

  • Like 1
Skrevet

Det var sikkert jeg som sa at man ikke drar fra en to uker gammel baby. Det gjør man ikke. Jeg kan fint leve med å være belærende.

Noen gjør det, og det går fint med de babyene også.

  • Like 4
Skrevet

@Martine Nei, jeg syns ikke det er greit i det hele tatt. Hadde jeg fått besøk av noen som hadde latt sin nyfødte baby være hjemme (ja, nyfødtperioden er også seks uker), hadde jeg sendt dem hjem igjen. Det er min mening. Hvorfor spørre direkte om noe og så forvente ulne svar? @Krutsi gjorde ikke det. Hun var fornøyd med svarene hun fikk, hun. Ring helsestasjonen, barselavdelingen, barnelegen. De vil si det samme som meg. Ikke alt her i verden er opp til den enkelte. Noen ganger er noe galt og noe riktig.

Men, om den to uker gamle babyen er alene med far, er det greit? Eller er det kun mor som er bra nok når de er så små?

EDIT: Jeg mener bare at for så små barn spiller det faktisk ikke så veldig stor rolle om det er far, bestemor eller tante de er hos - så lenge de kjenner personen, er trygge hos personen og personen er egnet til å ta vare på barnet. Det gjelder selvsagt ikke en barnevakt barnet ikke kjenner fra før. Og jeg tror faktisk ikke alle fagfolk vil være like bastante som deg i uttalelsene sine.

  • Like 2
Skrevet

Jeg er spent på hvor mye skade jeg har påført barna mine. Det vil vel tiden vise. To babyer med kolikk, ingen søvn på verken mor eller far. Vi sendte dem bort på overnatting vi...

Nå har det seg sånn at vi ringte både helsestasjon og barselavdeling. Min mor snakket med en barnelege på jobben sin. Alle sa at det viktigste var at jeg og far kom oss litt ovenpå igjen, enn at vi skulle nekte å ta imot hjelp. Så lenge babyene får dekket sine behov hos omsorgsfulle mennesker, var det det riktige å gjøre...

Edit: @Aya det du skriver i editen din er presis det vi gikk beskjed om av helsestasjon, barselavdeling og barnelege.

Edit2: De presiserte forresten at én overnatting en gang i mellom var greit (og nødvendig i vårt tilfelle), ikke flere netter på rad!

  • Like 6
Skrevet

Dere er bra søte folkens :D

Men jeg personlig har ikke tatt noen av svarene ille opp jeg.. Har full forståelse for at det vil være begge meninger og alle babyer er forskjellige.. Jeg ønsket jo en litt debatt rundt det for å kunne finne et fornuftig svar selv, men dere trenger ikke å bli uvenner da ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 4
Skrevet

Nå syns jeg dere putter inn en masse greier jeg ikke har verken tenkt eller sagt, her. Hvorfor det? Det er her snakk om et middagsselskap der både mor og far er invitert. Se hva jeg svarer på, ikke dikt inn en hel masse vikarierende motiver, eller skrekksenarioer. Svarte på det @Krutsi lurte på, jeg.

Skrevet

Nå syns jeg dere putter inn en masse greier jeg ikke har verken tenkt eller sagt, her. Hvorfor det? Det er her snakk om et middagsselskap der både mor og far er invitert. Se hva jeg svarer på, ikke dikt inn en hel masse vikarierende motiver, eller skrekksenarioer. Svarte på det @Krutsi lurte på, jeg.

Og svaret ditt var at det gjør man ikke, og det er vel ikke så rart at andre føler seg litt støtt av det vel?

Edit: Det jeg mener er, hvis det er så himla galt at Krutsi reiser fra babyen sin i et par timer for å delta i et middagsselskap, hvor ille er det ikke at jeg og far lot våre være borte en hel natt da.

  • Like 2
Skrevet

Men da vet jeg at ungen min er traumatisert fordi hun ble passet av mine foreldre et par timer fordi vi var på show en kveld. Sorry, alle gjør som de føler for så lenge det ikke blir omsorgssvikt (som 2ne sa). Lurer på hva dere tenker om foreldre med multihandicapped barn som blir flyttet til institusjon?

Skrevet

Hva er det med dere? Nå syns jeg faktisk dere er slemme.

Edit: Jeg har svart @Krutsi og står for det, så får dere bare slite med den overivrige fantasien deres. Der kjenner jeg at jeg ikke gidder å henge med.

  • Like 3
Skrevet

Hva er det med dere? Nå syns jeg faktisk dere er slemme.

Jeg tror ingen prøver å være slemme her, i alle fall ikke jeg, men jeg skjønner faktisk ikke helt problemet - og når du går såpass hardt ut og insinuerer at du har hele fagnorge bak deg i dine uttalelser, ja, da må jeg følge opp med noen spørsmål jeg altså. Selv i dette tilfellet med et middagsselskap, dersom den som passer barnet er en person som barnet er trygg på og som er trygg på barnet, og foreldrene ikke er langt unna - hvorfor skal man ikke kunne dra bort for noen timer da, dersom man føler det er helt i orden selv? Nei, man skal ikke bli presset til det, og det er på ingen måte uvanlig eller dumt å ikke ville reise fra barnet sitt - men hvis du VET at barnet er i trygge hender, hvorfor ikke? Foreldre er forskjellige og barn er forskjellige, og det er veldig få regler som kan generaliseres til å gjelde alle.

  • Like 3
Skrevet

Det er ikke meningen å være slem, men jeg blir noen ganger ganske provosert av det som blir skrevet her. At det omtrent er omsorgssvikt at babyer har barnevakt før de er 6 uker. Jeg har ikke noe i mot hva hver enkelt gjør med sine barn, men jeg personlig misliker at flere kommer med et fasitsvar når det gjelder babyer. Babyer er like individuelle som eldre barn, og de tåler litt mer enn å "bli etterlatt hos andre enn mor og far et par timer" selv om de er nyfødte.

  • Like 1
Skrevet

Der er vi uenige. I min verden setter man ikke barn til verden for å gå i selskap et par uker etterpå.

Skrevet

@Aya Ingen to uker gammel baby er særlig trygg på noen som helst. Det spiller ingen rolle hvem som passer den nyfødte. Det er bare ikke greit å gå i selskap.

@Wednesday Hvordan kan du trekke paralleller mellom dine kollikbabyer og et middagsselskap? Det er ganske dårlig gjort å ikke tro at jeg støttet deg i alle de månedene dere slet som verst.

@Martine Du skjøt langt under beltestedet, da du trakk inn multihandicapete barn. Hvor tar du det fra? Om ikke du snakker sånn for å såre meg, hvorfor gjør du det da? Du vet at jeg er vernepleier og at handicapete barn er min hverdag? Og at foreldrenes sorg er noe jeg forholder meg til hver eneste dag. Hvordan våger du å trekke min empati i tvil?

Selvfølgelig er det svært uvanlig å ha barnevakt for en nyfødt for å gå i selskap. Jeg har aldri hørt om at noen har tenkt tanken engang, jeg. Og jeg kjenner mange foreldre. Min egen lege er det ikke noe vits i å spørre, for hun hadde bare ledd. Det er rimelig utenkelig, ja.

Edit: Putta inn litt.

Skrevet

Hva mener du skjer hvis man lar babyen tas vare på av andre, ida?

Hva med de som har syke barn og må la barna behandles på sykehuset i timesvis uten mor og far i nærheten?

Skrevet

Jeg oppfattet det som at du mente det var galt å dra fra babyen sin. Enten det er middagsselskap eller at foreldrene trenger å sove, så er det jo noen andre som passer babyen. Er det bare det at du mener et middagsselskap ikke er "gyldig grunn"?

  • Like 2
Skrevet

@Belgerpia Det er jo de hormonene som sørger for at babyen overlever. Vi hadde jo gitt bort den skrikende, bæsjende, glupske lille klumpen til den første og beste om ikke hormonene våre hadde sørget for at vi vil beskytte den mot all verdens ondskap og gi den vårt eget liv om det er det som skal til. Slik overlever arten og slik skal det være. Det er overveldende for den nybakte mora og det kan være rimelig overveldende for omgivelsene, men det er slik naturen på utspekulert vis får oss til å ta vare på avkommet vårt.

  • Like 1
Skrevet

Jeg oppfattet det som at du mente det var galt å dra fra babyen sin. Enten det er middagsselskap eller at foreldrene trenger å sove, så er det jo noen andre som passer babyen. Er det bare det at du mener et middagsselskap ikke er "gyldig grunn"?

Akkurat sånn tolket jeg det også, og jeg argumenterte med det som utgangspunkt.

EDIT: Og @ida - jeg synes faktisk at når man går så hardt ut som du har gjort nå får man tåle å få motsvar. Du har ikke akkurat vært diplomatisk i uttalelsene dine når det gjelder denne saken :) Og det er helt greit, barns oppvekstmiljø og trygghet er noe av det jeg brenner mest for og jobber for hver dag, så jeg kjenner igjen engasjementet. Men jeg er fremdeles ikke enig med deg, og jeg mener det er mye "vanlig foreldreskap" som er mye verre enn å la en kjent og trygg person passe spedbarnet ditt et par timer, nesten uansett hva grunnen er :)

  • Like 2
Skrevet

Der er vi uenige. I min verden setter man ikke barn til verden for å gå i selskap et par uker etterpå.

Ikke alle lever i din verden.

En baby har ingen forutsetninger til å forstå at nå er mor og far borte noen timer fordi de spiser middag hos et vennepar, og nå er mor og far borte en natt fordi de trenger å sove, så hvis det å dra i middagsselskap er traumatiserende, så er enhver grunn til å være borte fra babyen sin traumatiserende. Det er så enkelt som det, egentlig.

Og du syns VI er slemme? Seriøst. Kan det ha noe om dine bastante, bombastiske meninger å gjøre, mon tro?

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...