Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Når det gjelder det å få inn en ny leggerutine, så husker jeg at vi prøvde det der med å lage en rutine og legge litt tidligere, flere ganger, for så å gi opp fordi hun tydeligvis ikke var klar for det, (og sverge på at det funker ikke hos oss), men så var det jo til slutt noe som funket. Når vi kom dit at hun var klar for det. Så jeg tror nok også det at så mye som en baby utvikler seg så kan noe som ikke funket for fire uker siden, plutselig funke nå...vi måtte jo til slutt bare ta den jobben det var å "bestemme en rutine" og holde oss til den. For vi var helt utslitt og konkluderte med at vi blir omtrent like slitne av å fortsette med en ødelagt søvnrytme, som vi blir av å bare satse og jobbe for en ny rutine. Selv om det betydde flere timer hver natt på et mørkt soverom, med å løfte opp og ned i senga, synge, amme osv osv. Og tidlig opp om morgenen. Grunnen til at vi ikke gav opp til slutt var at vi så der funka. Sakte men sikkert...

Jeg er enig i at man ikke skal "bytte metode" hele tiden, men jeg hadde en helsesøster som sa at man ikke skulle være så redd for å prøve forskjellig for å finne noe som funker. Så lenge babyen får mat og ro og en trygg mamma (og pappa) så har man litt rom for å finne sin veg...

Godt å lese, for er enig. Og jeg tror man må finne en metode som FØLES riktig også. Føles det feil og alt strikker i mot så vil det være vanskelig å gi den tryggheten på at "dette går faktisk bra" videre til ungen.

Blir nok folk av denne ungen og, en vakker dag. :wub:

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Ånei Krutsi, maks dårlig timing! :hmm:

Nå har vi skrevet sovelogger og fulgt soveplanen i over ti dager.

Det ser sånn ca her ut:

Dagsovingen er på en og en halv time, i vogn eller vugge som rugges. Pleier å sovne etter ti minutter, prøver å få henne til å sove i to timer går noen ganger.

Tid brukt på legging om kvelden: 30 - 60 minutter

Oppvåkninger i løpet av natta: 7 - 10 ganger

Våkentid på natta: 0 - 4 timer

Lengste soveøkt i løpet av natta: 2 timer og 30 minutter

Antall timer nattesøvn: 7 - 11 timer

Totalt i døgnet: Gjennomsnittet er på ca 10 timers søvn

Vi har virkelig tatt tak i det, (har ikke blitt bedre) og det har kommet tydelig frem at det er de hyppige oppvåkningene som er problemet, da klarer hun ikke å sove videre uten hjelp og våkner noen ganger helt og kan holde det gående. Hvis hun hadde lært seg å sovne selv om kvelden så hadde hun nok lettere klart å sove videre selv når hun våkner. (Alle våkner i løpet av natta, men merker det ikke fordi de bare sover videre.)

Men når vi prøver å få henne til å sove uten hjelp så bare gråter hun. Det er her vi står helt fast.

Og for vår del er vi nødt til å ta tak i det, vi er så utslitte at vi må få en løsning for å "overleve."

Har veldig lyst til å bare drite i jobben og miste alle kundene og bare være hjemme, da kunne jeg nok klart å leve med det. Men det gjelder drømmejobben som det ikke har vært bare bare å få til, litt dumt og kaste alt ut av vinduet, penger må man jo også ha.

:hug: :hug: Ååh som jeg håper det løsner for dere snart... Virkelig! :hug:

Skrevet

Godt å lese, for er enig. Og jeg tror man må finne en metode som FØLES riktig også. Føles det feil og alt strikker i mot så vil det være vanskelig å gi den tryggheten på at "dette går faktisk bra" videre til ungen.

Blir nok folk av denne ungen og, en vakker dag. :wub:

Det var litt det det var for oss: vi gjorde noen forsøk på å få inn en rutine, men det føltes ikke riktig da, og vi hadde mulighet til å la ting være som det var for vi var fortsatt hjemme. Når vi kom dit at L var blitt nærmere ett år, hun var mer "toddler" enn baby, og vi følte oss klare, var det lettere å si at nå investerer vi litt jobb i det, og da var nok vi mer overbevisende for henne og. Det var en jobb da og, men vi var mer sikre på at da var akkurat det riktig...

  • Like 1
Skrevet

@Marie, håper det blir orden på sovingen snart :hug:

@raksha, hva om dere prøver å holde henne våken noen av powernaps'ene, og "samle de opp"?

@, så nydelige bilder!! Ungene dine er så fine :heart:

Skrevet

@raksha, hva om dere prøver å holde henne våken noen av powernaps'ene, og "samle de opp"?

Hun sover ikke lenger likevel, og sovner ikke tidligere... Vi har prøvd det og. Tror vi må klare å lage et kveldsrituale som hun forbinder med at vi gjør det - det - det og det - så skal vi slappe av og sove.. og lykkes med at hun faktisk sover etter det, og så prøve å flytte det tidligere... Det som kjennes mest "riktig" ut nå. Og så får hun ikke sove lenger enn til 10-11 om morgenen da. :lol: Jeg trenger å hvertfall SE sola. :aww:

  • Like 2
Skrevet

Syntes det høres veldig fornuftig ut jeg Raksha :) Masse lykke til!

Takk for klemmer!

Skrevet

@Marie :masse klemmer.

Noen ganger høres night-nanny ut som en veldig god idé.

Åh det har jeg drømt om mange ganger :heart:

Skrevet

Tror jeg må klage oftere - for jeg har sovebaby i dag. :wub: Hun har sovet mer i dag enn hun pleier på en uke totalt (føles det som. ) Lar henne bare sove, for erfaringsmessig så sover hun godt når vi legger henne på slike dager også. Og hun er fullstendig umulig å være i hus med om hun ikke får sove, stakkars, da ender det opp med at både hun og jeg gråter.

Edit: Men nytter ikke å legge henne i senga da. :lol: DA kan hun ikke sove. :aww: Så hun får sove her med meg.

  • Like 2
Skrevet

Ok, ikke gå fra baby på kvelden. Halvannen time med baby som gråt hysterisk og virkelig lette etter meg. Dumme bonden kom ikke ut og henta meg. Jeg kom inn og hun strakte armene mot meg og tviholdt seg fast. :cry: 30 sek etterpå var hun så blid at hun kunne smile til pappan. Men jeg får ikke legge henne fra meg.

Skrevet

Sukk.. Noen som har kjerringråd for sår hals som funker på halvannetåring? Snuppa har hatt 39 i feber siden midt på dagen torsdag, og har tydelig vondt i halsen. Hun får paracet, men feberen kommer tilbake straks virkninga går ut. Får ikke i henne stort av mat, og det er jo ikke så veldig rart egentlig.. Har fryktelig vondt av henne nå :(

Igår ved kveldsmaten ble det fryktelig trist, H ville ha "mægkæ", og jeg vet ikke hva det betyr. Vi lette og lette, H ble mer og mer fortvilt, og til slutt måtte vi bare gi opp. Tidligere har jeg gleda meg mest til å kunne prate om stort og smått, nå gleder jeg meg veldig til hun har språk nok til at hun kan fortelle hva hun vil ha og sånn når hun er syk.

Skrevet

Det er godt å ha denne tråden her altså, hadde jeg lett etter svar på kvinneguiden hadde jeg jo ønsket å hoppe utfor ei bru for lenge siden.

Som moderator på KG kan jeg støtte deg i denne! Ingen vil ha barn og familie rommet, folk er helt koko der :-P

Skrevet

Sukk.. Noen som har kjerringråd for sår hals som funker på halvannetåring? Snuppa har hatt 39 i feber siden midt på dagen torsdag, og har tydelig vondt i halsen. Hun får paracet, men feberen kommer tilbake straks virkninga går ut. Får ikke i henne stort av mat, og det er jo ikke så veldig rart egentlig.. Har fryktelig vondt av henne nå :(

Igår ved kveldsmaten ble det fryktelig trist, H ville ha "mægkæ", og jeg vet ikke hva det betyr. Vi lette og lette, H ble mer og mer fortvilt, og til slutt måtte vi bare gi opp. Tidligere har jeg gleda meg mest til å kunne prate om stort og smått, nå gleder jeg meg veldig til hun har språk nok til at hun kan fortelle hva hun vil ha og sånn når hun er syk.

Frosne bær + frukt kultura/biola moses til smoothie.

Det eneste jeg får i A når han har halsvondt.

Det er vondt å se hvor frustrerte de er før språket kommer på plass. A ble rasende noen ganger.

Skrevet

@malnick Har dere vært hos legen?

Tenkte brått det samme, så høy feber som ikke går ned kan tyde på streptokokkinfeksjon.

  • Like 1
Skrevet

Tenkespørsmål som dukket opp i hodet mitt. Jeg har noen ganger hatt inne en gutt i barnepass. Tror han er 4 år. Han er en gutt med veldig sint fremtoning og er(virker?) sint nesten hele tiden. Når han har vært der med andre barn (utenom søsteren) så er det ingen som liker å være med han fordi han er så tilsyneslatende sint og temperamentsfull og lager slikt *så sinna at han biter tennene sammen fjes mye*. Flere av barna kommer til meg å sier de ikke vil være der pga. han osv. Når han blir hentet har det skjedd at andre barn sier "heldigvis skal han gå hjem".

Jeg vil jo tro dette er noe foreldrene også har merket(det er rimelig tydelig for meg). Men hva kan man gjøre med slikt? Kan man gjøre noe? Det er jo synd på han, når andre barn skygger banen så kraftig.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Tenkespørsmål som dukket opp i hodet mitt. Jeg har noen ganger hatt inne en gutt i barnepass. Tror han er 4 år. Han er en gutt med veldig sint fremtoning og er(virker?) sint nesten hele tiden. Når han har vært der med andre barn (utenom søsteren) så er det ingen som liker å være med han fordi han er så tilsyneslatende sint og temperamentsfull og lager slikt *så sinna at han biter tennene sammen fjes mye*. Flere av barna kommer til meg å sier de ikke vil være der pga. han osv. Når han blir hentet har det skjedd at andre barn sier "heldigvis skal han gå hjem".

Jeg vil jo tro dette er noe foreldrene også har merket(det er rimelig tydelig for meg). Men hva kan man gjøre med slikt? Kan man gjøre noe? Det er jo synd på han, når andre barn skygger banen så kraftig.

Edit: det er godt mulig han er verdens blideste gutt i barnehage og trygge omgivelser. Så det er ikke sikkert foreldrene vet noe.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Han høres veldig usikker ut. Har dere muligheten til å gjøre noe organisert, eller er det bare barneoppbevaring?

Jeg ville prøvd å organisert en morsom lek hvor du styrer leken slik at han slipper å forholde seg til lekekodene på egenhånd og se om han slapper av litt mer da.

Skrevet

Naboene har fått baby, de fikk barselbesøk som hadde med seg hund. Den ble bundet utenfor i oppgangen (vi bor i leilighet.)
Er det forståelig eller hysterisk at de ikke fikk ta den med inn syntes dere? Naboene har ikke dyr selv.

Skrevet

Syns egentlig det er forståelig jeg. Jeg syns ingenting om fremmede hunder oppi babyen min, skjønner ikke hvorfor man tar med hund på barselbesøk. Husets egne hunder er noe helt annet.

  • Like 2
Skrevet

Han høres veldig usikker ut. Har dere muligheten til å gjøre noe organisert, eller er det bare barneoppbevaring?

Jeg ville prøvd å organisert en morsom lek hvor du styrer leken slik at han slipper å forholde seg til lekekodene på egenhånd og se om han slapper av litt mer da.

"Barneoppbevaring" ja. Vi fant på en lek sist, og det gikk veldig bra til han ikke gadd mer, som var ganske fort. Men han er ikke så lett å snakke med heller. Uansett hva jeg sier så knurrer han meg i fjeset og tramper sinna vekk. Føler jeg har litt god "teken" på å lese hva de ulike med litt "problemer" trenger, og unngår ting der jeg ser det kan gå galt ol. men har aldri møtt et barn som er så "heftig" og nesten umulig å nå inn til.

Men nå tenkte jeg i utgangspunktet på hva foreldre ol. kan hjelpe han med og slik :) Finnes det noe hjelp å få? Hvordan gjøres det med så unge barn? De er jo trist for han at alle barn skygger unna og jubler når han går.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Naboene har fått baby, de fikk barselbesøk som hadde med seg hund. Den ble bundet utenfor i oppgangen (vi bor i leilighet.)

Er det forståelig eller hysterisk at de ikke fikk ta den med inn syntes dere? Naboene har ikke dyr selv.

100% forståelig for min del. Her har jeg stengt unna bikjene når jeg har fått besøk av nyfødte hvor foreldrene ikke har hund selv, også. Rett og slett fordi jeg skjønte at foreldrene satte pris på at bikjene ikke var tilstede. Jeg har riktignok aldri blitt bedt om å gjøre det, men ville heller aldri tatt med hun på barselbesøk med mindre de ble spesielt invitert.

Frosne bær + frukt kultura/biola moses til smoothie.

Det eneste jeg får i A når han har halsvondt.

Det er vondt å se hvor frustrerte de er før språket kommer på plass. A ble rasende noen ganger.

Hm, ja kanskje det. Nå pakka hun akkurat i seg en liten dunge med kalde druer.

@ Har dere vært hos legen?

Tenkte brått det samme, så høy feber som ikke går ned kan tyde på streptokokkinfeksjon.

Nei. Jeg trodde hun ble bra igjen igår ettermiddag, for da var feberen borte noen timer og hun i full vigør. Men nå er vi oppe på 39,2 igjen. Tror kanskje jeg skal ringe legevakta oghøre.

  • Like 1
Skrevet

Naboene har fått baby, de fikk barselbesøk som hadde med seg hund. Den ble bundet utenfor i oppgangen (vi bor i leilighet.)

Er det forståelig eller hysterisk at de ikke fikk ta den med inn syntes dere? Naboene har ikke dyr selv.

Hvorfor i all verden tar barselsbesøk med seg hunden sin, det er litt uforståelig for meg.

  • Like 1
Skrevet

"Barneoppbevaring" ja. Vi fant på en lek sist, og det gikk veldig bra til han ikke gadd mer, som var ganske fort. Men han er ikke så lett å snakke med heller. Uansett hva jeg sier så knurrer han meg i fjeset og tramper sinna vekk. Føler jeg har litt god "teken" på å lese hva de ulike med litt "problemer" trenger, og unngår ting der jeg ser det kan gå galt ol. men har aldri møtt et barn som er så "heftig" og nesten umulig å nå inn til.

Men nå tenkte jeg i utgangspunktet på hva foreldre ol. kan hjelpe han med og slik :) Finnes det noe hjelp å få? Hvordan gjøres det med så unge barn? De er jo trist for han at alle barn skygger unna og jubler når han går.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Han kan godt være velfungerende med andre barn i barnehage og hjemme fordi om han sliter med frustrasjon når han er hos dere. Enkelte barn ( spesielt følsomme gutter) reagerer med aggresjon når de er utrygge.

@ : frosne druer er en veldig stor hit når A er syk.

  • Like 2
Skrevet

Nei jeg ville heller aldri tatt med hund på barselbesøk, men når den først er der ville jeg tatt den inn i leiligheten og skilt den fra babyen på annen måte. Eller bedt dem putte den i bilen. Syntes det var litt rart å binde den i oppgangen, trangt hvis noen må forbi den. Andres hunder har fått lov å snuse på Johanne, men det er jo ikke hvem som helst som kommer, det er jo venner og familie. Ingen hadde med hund da hun var helt nyfødt da.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...