Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Når det gjelder det å få inn en ny leggerutine, så husker jeg at vi prøvde det der med å lage en rutine og legge litt tidligere, flere ganger, for så å gi opp fordi hun tydeligvis ikke var klar for det, (og sverge på at det funker ikke hos oss), men så var det jo til slutt noe som funket. Når vi kom dit at hun var klar for det. Så jeg tror nok også det at så mye som en baby utvikler seg så kan noe som ikke funket for fire uker siden, plutselig funke nå...vi måtte jo til slutt bare ta den jobben det var å "bestemme en rutine" og holde oss til den. For vi var helt utslitt og konkluderte med at vi blir omtrent like slitne av å fortsette med en ødelagt søvnrytme, som vi blir av å bare satse og jobbe for en ny rutine. Selv om det betydde flere timer hver natt på et mørkt soverom, med å løfte opp og ned i senga, synge, amme osv osv. Og tidlig opp om morgenen. Grunnen til at vi ikke gav opp til slutt var at vi så der funka. Sakte men sikkert...

Jeg er enig i at man ikke skal "bytte metode" hele tiden, men jeg hadde en helsesøster som sa at man ikke skulle være så redd for å prøve forskjellig for å finne noe som funker. Så lenge babyen får mat og ro og en trygg mamma (og pappa) så har man litt rom for å finne sin veg...

Godt å lese, for er enig. Og jeg tror man må finne en metode som FØLES riktig også. Føles det feil og alt strikker i mot så vil det være vanskelig å gi den tryggheten på at "dette går faktisk bra" videre til ungen.

Blir nok folk av denne ungen og, en vakker dag. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Ånei Krutsi, maks dårlig timing! :hmm:

Nå har vi skrevet sovelogger og fulgt soveplanen i over ti dager.

Det ser sånn ca her ut:

Dagsovingen er på en og en halv time, i vogn eller vugge som rugges. Pleier å sovne etter ti minutter, prøver å få henne til å sove i to timer går noen ganger.

Tid brukt på legging om kvelden: 30 - 60 minutter

Oppvåkninger i løpet av natta: 7 - 10 ganger

Våkentid på natta: 0 - 4 timer

Lengste soveøkt i løpet av natta: 2 timer og 30 minutter

Antall timer nattesøvn: 7 - 11 timer

Totalt i døgnet: Gjennomsnittet er på ca 10 timers søvn

Vi har virkelig tatt tak i det, (har ikke blitt bedre) og det har kommet tydelig frem at det er de hyppige oppvåkningene som er problemet, da klarer hun ikke å sove videre uten hjelp og våkner noen ganger helt og kan holde det gående. Hvis hun hadde lært seg å sovne selv om kvelden så hadde hun nok lettere klart å sove videre selv når hun våkner. (Alle våkner i løpet av natta, men merker det ikke fordi de bare sover videre.)

Men når vi prøver å få henne til å sove uten hjelp så bare gråter hun. Det er her vi står helt fast.

Og for vår del er vi nødt til å ta tak i det, vi er så utslitte at vi må få en løsning for å "overleve."

Har veldig lyst til å bare drite i jobben og miste alle kundene og bare være hjemme, da kunne jeg nok klart å leve med det. Men det gjelder drømmejobben som det ikke har vært bare bare å få til, litt dumt og kaste alt ut av vinduet, penger må man jo også ha.

:hug: :hug: Ååh som jeg håper det løsner for dere snart... Virkelig! :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å lese, for er enig. Og jeg tror man må finne en metode som FØLES riktig også. Føles det feil og alt strikker i mot så vil det være vanskelig å gi den tryggheten på at "dette går faktisk bra" videre til ungen.

Blir nok folk av denne ungen og, en vakker dag. :wub:

Det var litt det det var for oss: vi gjorde noen forsøk på å få inn en rutine, men det føltes ikke riktig da, og vi hadde mulighet til å la ting være som det var for vi var fortsatt hjemme. Når vi kom dit at L var blitt nærmere ett år, hun var mer "toddler" enn baby, og vi følte oss klare, var det lettere å si at nå investerer vi litt jobb i det, og da var nok vi mer overbevisende for henne og. Det var en jobb da og, men vi var mer sikre på at da var akkurat det riktig...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@raksha, hva om dere prøver å holde henne våken noen av powernaps'ene, og "samle de opp"?

Hun sover ikke lenger likevel, og sovner ikke tidligere... Vi har prøvd det og. Tror vi må klare å lage et kveldsrituale som hun forbinder med at vi gjør det - det - det og det - så skal vi slappe av og sove.. og lykkes med at hun faktisk sover etter det, og så prøve å flytte det tidligere... Det som kjennes mest "riktig" ut nå. Og så får hun ikke sove lenger enn til 10-11 om morgenen da. :lol: Jeg trenger å hvertfall SE sola. :aww:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg må klage oftere - for jeg har sovebaby i dag. :wub: Hun har sovet mer i dag enn hun pleier på en uke totalt (føles det som. ) Lar henne bare sove, for erfaringsmessig så sover hun godt når vi legger henne på slike dager også. Og hun er fullstendig umulig å være i hus med om hun ikke får sove, stakkars, da ender det opp med at både hun og jeg gråter.

Edit: Men nytter ikke å legge henne i senga da. :lol: DA kan hun ikke sove. :aww: Så hun får sove her med meg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, ikke gå fra baby på kvelden. Halvannen time med baby som gråt hysterisk og virkelig lette etter meg. Dumme bonden kom ikke ut og henta meg. Jeg kom inn og hun strakte armene mot meg og tviholdt seg fast. :cry: 30 sek etterpå var hun så blid at hun kunne smile til pappan. Men jeg får ikke legge henne fra meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sukk.. Noen som har kjerringråd for sår hals som funker på halvannetåring? Snuppa har hatt 39 i feber siden midt på dagen torsdag, og har tydelig vondt i halsen. Hun får paracet, men feberen kommer tilbake straks virkninga går ut. Får ikke i henne stort av mat, og det er jo ikke så veldig rart egentlig.. Har fryktelig vondt av henne nå :(

Igår ved kveldsmaten ble det fryktelig trist, H ville ha "mægkæ", og jeg vet ikke hva det betyr. Vi lette og lette, H ble mer og mer fortvilt, og til slutt måtte vi bare gi opp. Tidligere har jeg gleda meg mest til å kunne prate om stort og smått, nå gleder jeg meg veldig til hun har språk nok til at hun kan fortelle hva hun vil ha og sånn når hun er syk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er godt å ha denne tråden her altså, hadde jeg lett etter svar på kvinneguiden hadde jeg jo ønsket å hoppe utfor ei bru for lenge siden.

Som moderator på KG kan jeg støtte deg i denne! Ingen vil ha barn og familie rommet, folk er helt koko der :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sukk.. Noen som har kjerringråd for sår hals som funker på halvannetåring? Snuppa har hatt 39 i feber siden midt på dagen torsdag, og har tydelig vondt i halsen. Hun får paracet, men feberen kommer tilbake straks virkninga går ut. Får ikke i henne stort av mat, og det er jo ikke så veldig rart egentlig.. Har fryktelig vondt av henne nå :(

Igår ved kveldsmaten ble det fryktelig trist, H ville ha "mægkæ", og jeg vet ikke hva det betyr. Vi lette og lette, H ble mer og mer fortvilt, og til slutt måtte vi bare gi opp. Tidligere har jeg gleda meg mest til å kunne prate om stort og smått, nå gleder jeg meg veldig til hun har språk nok til at hun kan fortelle hva hun vil ha og sånn når hun er syk.

Frosne bær + frukt kultura/biola moses til smoothie.

Det eneste jeg får i A når han har halsvondt.

Det er vondt å se hvor frustrerte de er før språket kommer på plass. A ble rasende noen ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkespørsmål som dukket opp i hodet mitt. Jeg har noen ganger hatt inne en gutt i barnepass. Tror han er 4 år. Han er en gutt med veldig sint fremtoning og er(virker?) sint nesten hele tiden. Når han har vært der med andre barn (utenom søsteren) så er det ingen som liker å være med han fordi han er så tilsyneslatende sint og temperamentsfull og lager slikt *så sinna at han biter tennene sammen fjes mye*. Flere av barna kommer til meg å sier de ikke vil være der pga. han osv. Når han blir hentet har det skjedd at andre barn sier "heldigvis skal han gå hjem".

Jeg vil jo tro dette er noe foreldrene også har merket(det er rimelig tydelig for meg). Men hva kan man gjøre med slikt? Kan man gjøre noe? Det er jo synd på han, når andre barn skygger banen så kraftig.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkespørsmål som dukket opp i hodet mitt. Jeg har noen ganger hatt inne en gutt i barnepass. Tror han er 4 år. Han er en gutt med veldig sint fremtoning og er(virker?) sint nesten hele tiden. Når han har vært der med andre barn (utenom søsteren) så er det ingen som liker å være med han fordi han er så tilsyneslatende sint og temperamentsfull og lager slikt *så sinna at han biter tennene sammen fjes mye*. Flere av barna kommer til meg å sier de ikke vil være der pga. han osv. Når han blir hentet har det skjedd at andre barn sier "heldigvis skal han gå hjem".

Jeg vil jo tro dette er noe foreldrene også har merket(det er rimelig tydelig for meg). Men hva kan man gjøre med slikt? Kan man gjøre noe? Det er jo synd på han, når andre barn skygger banen så kraftig.

Edit: det er godt mulig han er verdens blideste gutt i barnehage og trygge omgivelser. Så det er ikke sikkert foreldrene vet noe.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Han høres veldig usikker ut. Har dere muligheten til å gjøre noe organisert, eller er det bare barneoppbevaring?

Jeg ville prøvd å organisert en morsom lek hvor du styrer leken slik at han slipper å forholde seg til lekekodene på egenhånd og se om han slapper av litt mer da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboene har fått baby, de fikk barselbesøk som hadde med seg hund. Den ble bundet utenfor i oppgangen (vi bor i leilighet.)
Er det forståelig eller hysterisk at de ikke fikk ta den med inn syntes dere? Naboene har ikke dyr selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han høres veldig usikker ut. Har dere muligheten til å gjøre noe organisert, eller er det bare barneoppbevaring?

Jeg ville prøvd å organisert en morsom lek hvor du styrer leken slik at han slipper å forholde seg til lekekodene på egenhånd og se om han slapper av litt mer da.

"Barneoppbevaring" ja. Vi fant på en lek sist, og det gikk veldig bra til han ikke gadd mer, som var ganske fort. Men han er ikke så lett å snakke med heller. Uansett hva jeg sier så knurrer han meg i fjeset og tramper sinna vekk. Føler jeg har litt god "teken" på å lese hva de ulike med litt "problemer" trenger, og unngår ting der jeg ser det kan gå galt ol. men har aldri møtt et barn som er så "heftig" og nesten umulig å nå inn til.

Men nå tenkte jeg i utgangspunktet på hva foreldre ol. kan hjelpe han med og slik :) Finnes det noe hjelp å få? Hvordan gjøres det med så unge barn? De er jo trist for han at alle barn skygger unna og jubler når han går.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboene har fått baby, de fikk barselbesøk som hadde med seg hund. Den ble bundet utenfor i oppgangen (vi bor i leilighet.)

Er det forståelig eller hysterisk at de ikke fikk ta den med inn syntes dere? Naboene har ikke dyr selv.

100% forståelig for min del. Her har jeg stengt unna bikjene når jeg har fått besøk av nyfødte hvor foreldrene ikke har hund selv, også. Rett og slett fordi jeg skjønte at foreldrene satte pris på at bikjene ikke var tilstede. Jeg har riktignok aldri blitt bedt om å gjøre det, men ville heller aldri tatt med hun på barselbesøk med mindre de ble spesielt invitert.

Frosne bær + frukt kultura/biola moses til smoothie.

Det eneste jeg får i A når han har halsvondt.

Det er vondt å se hvor frustrerte de er før språket kommer på plass. A ble rasende noen ganger.

Hm, ja kanskje det. Nå pakka hun akkurat i seg en liten dunge med kalde druer.

@ Har dere vært hos legen?

Tenkte brått det samme, så høy feber som ikke går ned kan tyde på streptokokkinfeksjon.

Nei. Jeg trodde hun ble bra igjen igår ettermiddag, for da var feberen borte noen timer og hun i full vigør. Men nå er vi oppe på 39,2 igjen. Tror kanskje jeg skal ringe legevakta oghøre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naboene har fått baby, de fikk barselbesøk som hadde med seg hund. Den ble bundet utenfor i oppgangen (vi bor i leilighet.)

Er det forståelig eller hysterisk at de ikke fikk ta den med inn syntes dere? Naboene har ikke dyr selv.

Hvorfor i all verden tar barselsbesøk med seg hunden sin, det er litt uforståelig for meg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Barneoppbevaring" ja. Vi fant på en lek sist, og det gikk veldig bra til han ikke gadd mer, som var ganske fort. Men han er ikke så lett å snakke med heller. Uansett hva jeg sier så knurrer han meg i fjeset og tramper sinna vekk. Føler jeg har litt god "teken" på å lese hva de ulike med litt "problemer" trenger, og unngår ting der jeg ser det kan gå galt ol. men har aldri møtt et barn som er så "heftig" og nesten umulig å nå inn til.

Men nå tenkte jeg i utgangspunktet på hva foreldre ol. kan hjelpe han med og slik :) Finnes det noe hjelp å få? Hvordan gjøres det med så unge barn? De er jo trist for han at alle barn skygger unna og jubler når han går.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Han kan godt være velfungerende med andre barn i barnehage og hjemme fordi om han sliter med frustrasjon når han er hos dere. Enkelte barn ( spesielt følsomme gutter) reagerer med aggresjon når de er utrygge.

@ : frosne druer er en veldig stor hit når A er syk.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg ville heller aldri tatt med hund på barselbesøk, men når den først er der ville jeg tatt den inn i leiligheten og skilt den fra babyen på annen måte. Eller bedt dem putte den i bilen. Syntes det var litt rart å binde den i oppgangen, trangt hvis noen må forbi den. Andres hunder har fått lov å snuse på Johanne, men det er jo ikke hvem som helst som kommer, det er jo venner og familie. Ingen hadde med hund da hun var helt nyfødt da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...