Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

God jul folkens!

Har akkurat pratet med Ask og han har fått pinnen han ønsket seg av Jonas :D

Det blir ikke jul før i morgen når han kommer hjem for meg. Eller det blir julaften, men ikke på ordentlig. Han ville ikke legge på og ville til meg, så faren lokket han med at han skulle få åpne en gave til.

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Isabel har fått røde prikker til jul! Ingen her som har ønsket seg det :aww: Hva kan det være? De er røde og ser ut som kviser, noen er ganske store (jaja alt er relativt, men dette er ikke likt med den fjerdebarnesykdommen vi hadde for en uke eller to siden som bare så ut som litt utslett). Hun har heldigvis ikke feber. (med det har jeg :aww: )

 

God jul! Nå har lillemor fått på seg nissejentedrakta si og turner rundt på gulvet :heart:

Vannkopper?

Skrevet

Oj, kanskje det er vannkopper! Men hun er da for liten til å få slikt? Tror ikke vi kjenner noen som har vært syke. Hmm jaja, bare vente å se :P

Min bror hadde vannkopper når han var under året så det går an :P god bedring !

  • Like 1
Skrevet

Min bror hadde vannkopper når han var under året så det går an :P god bedring !

Takk! Hun virker ikke noe plaget med det (enda). :) Dersom det er vannkopper så får mine tantebarn på 6 og 2 en fin romjulsgave fra oss :P

  • Like 1
Skrevet

Ungene hatt en flott flott dag <3 Ungene fikk masse klær av ull, og fikk en litt større leke hver. Vi hadde forbud mot leker i år, og det ble hørt på :)

1526545_10152056503145256_1064732515_n.j

1511392_10152056509865256_1499138555_n.j

539807_10152056509845256_47477168_n.jpg

1475815_10152056509965256_880311978_n.jp

1477430_10152056509985256_1806158695_n.j

Jaran fikk blå sokker for å matche oss siden jeg ikk fant blått slips til han :aww:

  • Like 12
Skrevet

Her har julaften vært så som så. Både jeg og Maya er syke, men gaveåpningen koste hun seg med. :)

Prøvde å ta et fint bilde men var ikke lett for hun syns det er veldig moro å lage sinte grimaser for tiden og de kommer fram så fort hun ser kamera.

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

post-172-1387930095,3234_thumb.jpg

post-172-1387930122,1659_thumb.jpg

post-172-1387930148,4467_thumb.jpg

  • Like 6
Skrevet

Nydelige, både Tuva, Sophia, Jaran og Maya :wub:

Vooond i samvittigheten min. Gikk fra en strålende blid baby hos Bonden for å lufte hunder, så måtte jeg inn med hundene og møter dem i gangen når jeg skal hente gulrøttene til kaninene - tenker ikke noe mer over det, og går ut igjen. Men stakkars lille babyen min hadde blitt fullstendig hysterisk med en gang jeg lukket døra bak meg :cry: Hun hadde jo sett meg og hørt meg, og så ble jeg bare borte igjen! Kom inn til en hysterisk unge som hylte uansett hva den stakkars pappan prøvde på, skjønte at her var det noe gæernt og bare tok henne fra han og begynte å trøste, og vips så roet hun seg så han fikk forklart saken. :cry: Nå sover hun søtt... Kunne jeg ikke bare latt være å gå inn liksom? Hun takla det jo helt fint til jeg kom inn og forsvant ut igjen...

Skrevet

Mysteriet med den hovne høyrearmen fortsetter. Vært i kontakt med legevakta og venter på at de skal ringe oppigjen og si om vi skal komme ned. Ungen er blid som ei sol, så det er åpenbart ikke vondt eller plagsomt. Ikke har hun feber og hun bruker armen stort sett som normalt. Men hoven er den.

Skrevet

Mysteriet med den hovne høyrearmen fortsetter. Vært i kontakt med legevakta og venter på at de skal ringe oppigjen og si om vi skal komme ned. Ungen er blid som ei sol, så det er åpenbart ikke vondt eller plagsomt. Ikke har hun feber og hun bruker armen stort sett som normalt. Men hoven er den.

Veldig hoven? Hva sjekket de sist?

Skrevet

@Wednesday og @raksha : Ia hadde seperasjonsangst fra hun var 3 måneder og var livredd alle fremmede. Det har begynt å gi seg nå. Hun er 19 :lol:

:lol:

De bytter på å være redde for fremmede da :P Først var det M som var redd for alle og bare ville sitte på mammas arm, nå har han blitt bestekompis med besøket fra Brasil :P C likte alle, men nå er han veldig skeptisk. Greit at ikke begge to er avhengige av meg samtidig :aww:

  • Like 3
Skrevet

Veldig hoven? Hva sjekket de sist?

Ja syns det. Sjekket kun feber og CRP - begge var normalt.

Edit - skal ned på legevakta halv fire.

Skrevet

Ja syns det. Sjekket kun feber og CRP - begge var normalt.

Edit - skal ned på legevakta halv fire.

Ok, bra dere får sjekket det :) Få de til å sjekke med ultralyd også.

  • Like 1
Skrevet

Hevelsen var gått endel ned da vi kom til legen. Fastlegen min som.har vakt så hun så henne sist og. Blir henvist til barnepoliklinikk over nyttår for å sjekke armen med ul og eventuelt ta flere prøver. De har ikke kompetanse på sånther og det virker jo ikke veldig akutt, men skal ringe dem om det kommer igjen.

Skrevet

Åherregud så vanskelig det er å skulle la pappan orden opp selv med hysterisk unge. :gaah::lol: Kom et lite hint til meg da vi var hos HS på mandag at jeg kanskje er "litt" for kjapp til å bryte inn om han ikke får roet henne på sekundet. :icon_redface: det er jo ikke garantert at hun roer seg noe kjappere hos meg, men da slipper jeg å sitte på avstand og føle på at hjertet mitt rives i tusen biter, sys sammen igjen for så rives fra hverandre igjen og kjøres over. Med dampveivals. :aww: Men han må jo få lov å fikse han ooog...

Du tjener på det i lengden - å la han delta like mye som deg. Hvis du eksluderer han nå ved å alltid skulle ta over, blir han ikke like godt kjent med henne som deg - og det vil HUN merke om 10 år.

Den vanskeligste perioden i mitt liv var første 6 mnd etter at vi mistet vår eldste datter, og DA skulle slippe gutten vår på knapt to år ut uten meg, "kun" sammen med faren…i starten nektet jeg, men han var fornuftig og tvang det gjennom - og lot istedet mine 100 formaninger hver gang de skulle ut passere uten å bli sur. Men tok med seg gutten ut. Jeg satt hjemme med magesmerter og gråt den timen de var ute. Men hadde jeg handlet etter MINE følelser da hadde faren blitt ekskludret og gutten ødelagt. Og ikke hatt det nære forholdet som han har til sin far i dag.

Studier viser forresten at barn lærer best stressmestring av far….

Skrevet

Du tjener på det i lengden - å la han delta like mye som deg. Hvis du eksluderer han nå ved å alltid skulle ta over, blir han ikke like godt kjent med henne som deg - og det vil HUN merke om 10 år.

Den vanskeligste perioden i mitt liv var første 6 mnd etter at vi mistet vår eldste datter, og DA skulle slippe gutten vår på knapt to år ut uten meg, "kun" sammen med fareni starten nektet jeg, men han var fornuftig og tvang det gjennom - og lot istedet mine 100 formaninger hver gang de skulle ut passere uten å bli sur. Men tok med seg gutten ut. Jeg satt hjemme med magesmerter og gråt den timen de var ute. Men hadde jeg handlet etter MINE følelser da hadde faren blitt ekskludret og gutten ødelagt. Og ikke hatt det nære forholdet som han har til sin far i dag.

Studier viser forresten at barn lærer best stressmestring av far.

. Han deltar det han kan, men er jeg som er hjemme med henne, så likt blir det jo ikke. Og han er jo alene med henne og ordner og fikser. Prøver å ikke bryte inn om hun bare sutrer men er hun hysterisk slik hun var i natt er det kun jeg som klarer å roe henne. Prøver å være bevisst på det, men spesielt om jeg er sliten så blir det lett at jeg tar henne for klarer ikke å konsentrere meg om andre ting når hun gråter.
Skrevet

@raksha Jeg vet at det ikke er lett :hug:

:hug: Tipper det var 110 ganger verre for deg. :hug: Vi klarer oss, slekter hun på mamman sin så blir hun pappajente etterhvert uansett.

Men helt seriøst - er hun hysterisk, så klarer jeg ikke smøre på knekkebrøda mine engang, alt blir bare feil. :aww:

Men veldig greit å være den som har henne når vi er inne hos svigers :lol: "ooi, vi må skifte bleie" "ooi, må lage flaske" "oooi, hun er overtrøtt - hade!" :lol: Prøvde litt før jeg gikk for godt da, la henne på sofaen der og satt med henne ifanget og sånt, men når ingen av de vanlige greien funker, så er det greit å gi seg før hysteriaen setter inn. :aww: La henne på sofaen her, pakket over teppet, dyttet inn smokk, holdt litt i hånda - vips - sovende baby :lol:

Skrevet

Jeg savner ungen min... :(

Sent from my iPhone using Tapatalk

Kjenner til den følelsen. Min kom hjem i går og etter det har julen vært mye bedre :)

Men nå synes han det holder med julaften, nå vil han bare ha vanlig jul. Kan bli mye :lol:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...