Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Takk :) litt ubehagelig å ikke vite hva det er, men hun virker jo frisk, bruker hånden normalt nå, og bittelitt hevelse igjen bare...

Vet ei vi var på barselgruppe med hadde opplevd noe av det samme, men da var armen bare hoven, ikke varm og rød - de ble sendt til elverum og lå der noen dager og tok en dullion prøver som ikke viste noe som helst og ble sent hjem like kloke.

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Vi vet i alle fall hvorfor soving er vanskelig her. SYV tenner på vei samtidig. I natt endte hun opp med å sove i sengen vår hele natten. Hun NEKTET å sove i sengen men slukner med en gang i armkroken. Men dere som samsover, er dere ikke redde for at de skal krabbe ut og falle ned?

Skrevet

Gammel dame (meg): "Samsove? Nytt fancy ord for å ha unga i sengen, det. Hadde ungene i senga, jeg og, men vi samsov ikke, for det var ikke funnet opp." :teehe:

  • Like 3
Skrevet

Gammel dame (meg): "Samsove? Nytt fancy ord for å ha unga i sengen, det. Hadde ungene i senga, jeg og, men vi samsov ikke, for det var ikke funnet opp." :teehe:

"Ha ungen i senga" - så utroooooolig tungvint å si. Også sååååå gammeldags :rolleyes: Var du ikke redd ungen skulle krabbe ut når du hadde ungen i sengen, da? :P

  • Like 1
Skrevet

"Ha ungen i senga" - så utroooooolig tungvint å si. Også sååååå gammeldags :rolleyes: Var du ikke redd ungen skulle krabbe ut når du hadde ungen i sengen, da? :P

Hadde ungen mellom oss. Skjøv de opp mot hodeenden så de ikke fikk hele dyna over seg. Gutt nr. 3 lå nesten ikke i sengen sin i det hele tatt det første året. Ikke fordi han var urolig og gråt, men fordi han var rolig og sov :lol: og brukte meg som smokk. Vi samsov heller ikke, ungen sov i senga vår :lol:

Skrevet

"Ha ungen i senga" - så utroooooolig tungvint å si. Også sååååå gammeldags :rolleyes: Var du ikke redd ungen skulle krabbe ut når du hadde ungen i sengen, da? :P

I gamle dager la vi en dyne på gulvet og våknet dessuten av alle små bevegelser og lyder :)

  • Like 1
Skrevet

I disse snørrtider er jeg glad alt jeg eier bare har bruksverdi. Protesten når jeg kommer med papir er å spurte bort til nærmeste møbel eller vegg og klemme nesa så flat han kan. Namnam!

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Skrevet

Vi vet i alle fall hvorfor soving er vanskelig her. SYV tenner på vei samtidig. I natt endte hun opp med å sove i sengen vår hele natten. Hun NEKTET å sove i sengen men slukner med en gang i armkroken. Men dere som samsover, er dere ikke redde for at de skal krabbe ut og falle ned?

Jepp, det har skjedd mer enn en gang.

Første gangen ringte jeg legevakta helt hysterisk, andre gangen lo jeg av stilen hans. Jeg har veldig lav seng da. Og en unge som er aktiv om natta...

Han ligger alltid innerst mot veggen, men han krabbet gjerne ned fotenden. Jeg la noen dyner og puter der i den mest ivrige perioden hans.

  • Like 1
Skrevet

God bedring til Ida!

Brødskive med kaviar, bringebærsyltetøy og ketchup er godt! Eller med brunost og makrell i tomat. Yum yum! Hva med prim og majones? En delikatesse i følge min lille sønn.

Men taco? DET er ekkelt det.

Når jeg tenker meg om så knasket han i seg en bit av trolldeig-juletrepynten han hadde laget i garderoben under henting og utbasunerte et hjertelig "MMMMM! KJEMPEgodt!" til et par foreldres store fornøyelse. Jeg er usikker på om han er en nyskapende masterchef med en eksperimentell gane in the making (med null interesse for å lage maten for øvrig), eller bare en potensiell tjukkas som eter alt. :teehe:

Jeg var helt lik som barn. Du får trøste deg med at det kunne vært verre. Jeg har blitt forholdsvis normal som voksen. :aww:

@MarieR - jeg ville kjøpt enten Barnas store eventyrbok e.l (det finnes SÅ mange fine bøker i den sjangeren som barnet vil få glede av på sikt) eller noe godt tøy av ull. Litt avhengig av hva/hvor mye foreldrene har fra før.

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Jeg er blitt tante til en liten gutt, hva er grei julegave til spedbarn? :)

Gratulerer :D Ull! Eller klær generelt. I litt større str enn. den minste, men ikke så stor at det tar en evighet før det kan brukes. venninnen min fikk kunn store str, så sønnen hennes hadde jo nesten ikke klær da han ble født. str 62 feks kan man jo bruke en stund, gjør jo ikke noe om det er litt stort med en gang. Koseklut/sengetøy med brodert navn er også koselig! Si i fra hvis du vil ha link til en fin nettbutikk.

  • Like 1
Skrevet

Alle kjøpte store klær til oss :lol: for alle tenkte at alle andre kjøpte smått. :lol: Og jeg hadde da liten baby som brukte 50-56 i nesten fire mnd :lol:

Skrevet

Alle kjøpte store klær til oss :lol: for alle tenkte at alle andre kjøpte smått. :lol: Og jeg hadde da liten baby som brukte 50-56 i nesten fire mnd :lol:

:lol: Vi fikk mest i størrelse 62, men guttene hoppa jo over den størrelsen :P Brukte den i bare et par uker.

Ikke kjøp upraktiske klær... Babyer trenger ikke fancy, trange bukser f.eks. Vi fikk noen sånne. Dessverre helt ubrukelige.

Skrevet

:lol: Vi fikk mest i størrelse 62, men guttene hoppa jo over den størrelsen :P Brukte den i bare et par uker.

Ikke kjøp upraktiske klær... Babyer trenger ikke fancy, trange bukser f.eks. Vi fikk noen sånne. Dessverre helt ubrukelige.

:lol: ! Typisk!

Enig. Dongribukser og tykke klær er bare upraktisk. Strømpebukser og bodyer er genialt. Syns jeg da. Og! Tynne bukser med bein. Drit i sokker, de henger ikke på uansett :lol:

  • Like 1
Skrevet

Vi fikk nesten bare str 62. Ingenting i noe større enn det. 50 brukte vi bare for syns skyld, men hadde ikke trengt noe i 50 egentlig. Jeg hadde sommerbarn og elsket bukser med bred strikk og uten fot. Da kunne vi bruke buksa lengre og sokker var ikke nødvendig uansett. Jeg satte veldig pris på omslagsbodyer i de minste størrelsene. Ellers kan man nesten ikke få for mange pysjer og de som er i ull eller i ull/silke er kjempedyre, men kjempe gode! :heart:

Skrevet

Er det bare meg som ikke får til samsoving? Klarer ikke å sove ordentlig om hun ligger i senga inntil meg, ligger på vakt hele tiden. Så hun ligger i egen seng rett vedsidenav hodet mitt da, så våkner hun og det bare er litt knirking så er hånda mi der på 0,0 og trøster. Jeg har veeldig ofte kald og støl arm fordi vi sovner med kinnet hennes i hånda mi :wub:

Fikk kuleste pakken i dag :D Gleder meg til fotoshooot - vi må bare være litt våkne først begge to. :lol: Slipper kanskje mer postbud på soverommet om jeg henger opp skiltet med "mor og baby sover" på døra? :lol:

  • Like 1
Skrevet

Er det bare meg som ikke får til samsoving? Klarer ikke å sove ordentlig om hun ligger i senga inntil meg, ligger på vakt hele tiden.

Nei, ikke sjans. Hadde ikke så mye valg i starten, siden de ikke kunne sove for seg selv i det hele tatt nesten, men jeg sov jo ikkeno :P

Skrevet

Vi kan samsove om hun liggger mellom oss i senga, men tar henne bare oppi sengen på morgenkvisten. Sover dårlig når jeg ligger på vakt. Nå krabber hun så fort at det er farlig å ha henne i senga om jeg er alene. hun kaster seg ut for kanten om hun får mulighet. Noen ganger bråvåkner jeg av at hun kaster seg utfor, men heldigvis er det alltid en drøm og hun sover trygt i senga ved siden av meg.

Skrevet

Nei, ikke sjans. Hadde ikke så mye valg i starten, siden de ikke kunne sove for seg selv i det hele tatt nesten, men jeg sov jo ikkeno :P

Samme her, hun lå mye på brystet mitt i starten - men jeg sov jo ikke noe :lol:

Vi kan samsove om hun liggger mellom oss i senga, men tar henne bare oppi sengen på morgenkvisten. Sover dårlig når jeg ligger på vakt. Nå krabber hun så fort at det er farlig å ha henne i senga om jeg er alene. hun kaster seg ut for kanten om hun får mulighet. Noen ganger bråvåkner jeg av at hun kaster seg utfor, men heldigvis er det alltid en drøm og hun sover trygt i senga ved siden av meg.

Ah, så langt som krabbing har ikke vi kommet, men blir vel ikke lettere da, nei :lol:

Skrevet

Er det bare meg som ikke får til samsoving? Klarer ikke å sove ordentlig om hun ligger i senga inntil meg, ligger på vakt hele tiden. Så hun ligger i egen seng rett vedsidenav hodet mitt da, så våkner hun og det bare er litt knirking så er hånda mi der på 0,0 og trøster. Jeg har veeldig ofte kald og støl arm fordi vi sovner med kinnet hennes i hånda mi :wub:

Fikk kuleste pakken i dag :D Gleder meg til fotoshooot - vi må bare være litt våkne først begge to. :lol: Slipper kanskje mer postbud på soverommet om jeg henger opp skiltet med "mor og baby sover" på døra? :lol:

Samsoving gjør vondt. Selvfølgelig er det koselig med nærheten og å sovne med en liten varm barnekropp inntil seg, men den lille varme kroppen tar ufattelig mye plass, påfører deg utrolig mye brå smerte, har en egen evne til å skalle deg i nesa og den klarer alltid å stikke føttene ut av dyna noen timer for så å presse de av all kraft inni magen din når du er i din dypeste søvn. Og de små søte varme hendene har en egen evne til å finne frem til de hårstråene som gjør vondest å få røsket ut.

Jeg har ikke noe valg. A trenger fortsatt den tryggheten, han våkner fortsatt hver natt og leter etter meg hvis vi ikke ligger tett i tett. Hadde jeg hatt et valg hadde han vært på huet og ræva ut av senga mi, men per dags dato hadde det vært en kamp begge hadde tapt.

Skrevet

Samsoving gjør vondt. Selvfølgelig er det koselig med nærheten og å sovne med en liten varm barnekropp inntil seg, men den lille varme kroppen tar ufattelig mye plass, påfører deg utrolig mye brå smerte, har en egen evne til å skalle deg i nesa og den klarer alltid å stikke føttene ut av dyna noen timer for så å presse de av all kraft inni magen din når du er i din dypeste søvn. Og de små søte varme hendene har en egen evne til å finne frem til de hårstråene som gjør vondest å få røsket ut.

Jeg har ikke noe valg. A trenger fortsatt den tryggheten, han våkner fortsatt hver natt og leter etter meg hvis vi ikke ligger tett i tett. Hadde jeg hatt et valg hadde han vært på huet og ræva ut av senga mi, men per dags dato hadde det vært en kamp begge hadde tapt.

:lol: Husker mamma klaget over spisse knær og albuer da jeg var lita og gikk inn til dem om natta :lol: Men ja, hadde vel lært meg å takle det om jeg måtte. Hun må jo somregel sovne på meg, men da sitter jeg heller oppe med henne enn å prøve å legge meg, etter at ammingen ble omtrent borte så funker det liksom ikke å legge seg med pupp heller for at hun skal sovne. Våkner hun ordentlig så holder det uansett ikke å bare ta henne oppi til meg, da må vi opp og gå for å få ned pulsen, men stort sett holder det med hånda mi eller at jeg henger over senga hennes. Lykken for oss er sprinkelseng med hevbarbunn og nedfellbar side :lol:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...