Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Jeg kjenner jeg nesten blir litt irritert her. Har du bare hevet deg inn i problematikken uten å lese alt Marie har skrevet tidligere? De HAR vært hos leger, de HAR vært hos spesialist. Når en baby gråter så MÅ det ikke være noe fysisk galt som helsevesenet kan fikse, det MÅ kke være sånn at babyen ikke slutter å grine fordi helsevesenet er udugelig og må meldes inn, lege må skiftes, o.l.

Og JA, du begir deg ut på ting du ikke aner noe om. Elzorro har allerede forklart godt hva man føler når babyen er sånn. Og nærhet og kos kan man faktisk bare glemme når de er så hysteriske. Tuva skriker også til hun brekker seg, hoster, blir helt blå i ansiktet og fullstendig, fullstendig desperat, hun blir så forknytt. Jeg skulle så inderlig, inderlig ønske at kos og nærhet funka altså, men nei. Ikke sjans i havet.

@Marie, vi snakka jo sammen på face. Men kan si det her og, jeg synes IKKE at 1500 er mye i det lange løp. Og det er med vår litt kjipe økonomi. Kanskje kan det hende dere får veldig god hjelp, litt nytt håp, mulighet til å bryte mønster og vaner dre har som kanskje er med på å "låse" situasjonen deres. Eller kanskje ikke. Pytt sann, 1500 er ikke noe du griner for i lang tid om du ikke har ;)

En ting til. Hun hadde vel kanskje vondt i magen i begynnelsen. Men kan mye gråting, dårlig søvn, spenninger etc ha ført til vondter her og der? Tenker sånn type muskler, ledd, o.l.?

Vi har forøvrig fått en litt tullebaby selv. Hun vil ikke sove på kvelden lenger. Og det blir senere og senere. I går var den halv to før hun sov. Lurer på om kanskje tenner plager henne, det kommer 3 stk på en gang. Men hun er forsåvidt blid, vil bare for alt i verden ikke sove..

Slapp av.

Marie har skrevet om problemet på åpent fora, man må faktisk tåle at folk kommenterer ting da.

Ja jeg har lest hva hun har skrevet tidligere, og det hindrer meg overhodet ikke i å komme med en enkel kommentar om at JO, 1500kr er faktisk veldig mye penger. De kan vokse og bli stor på 18 år. Og det er iallefall mye penger å bruke på noen som nesten beveger seg over i verdikjeden "hundetolk" når det gjelder nytteverdi. Når vi har et helsevesen som er gratis.

Så slapp av med gemyttet. Tror du jeg skriver for å irritere? Det slår deg ikke at jeg kommenterer det fordi jeg synes synd på Marie og vil hennes familie ve og vel? At jeg ikke ønsker hun skal bli utnyttet av nisjeskapere som ikke kommer med noe nytt? Makan til tirade for at man faktisk bryr seg, takk skal du ha. Trodde vi var innstilt på hyggelig stemning og denslags.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når begynte dere med å legge ungene tidlig på kvelden? Her er vi heldige om vi kan legge for natta kl 2, men hun sover noen timer når hun først sover da, så det er levelig, men skulle gjerne flyttet tidspunktet tidligere etterhvert. Har ingen hast, hun er bare 4 mnd og trenger endel mat på kveldstid. Jeg har for lite melk til at det funker å legge seg og ha puppen ute, vi må ha en tre fire flasker i mellom kl 18 og 02-04 somregel. Men håååper jo at hun etterhver skal kunne legges i 7-8tiden.

Vi begynte å ha en fast leggerutine med leggetid/fra nå av er det leggesegmodus-tid rundt jul i fjor, da var hun 8 mnd. Det var da vi bestemte oss for at vi måtte gjøre en jobb med å løse problemet med hysterisk baby i mange perioder ila natta, og da hadde vi prøvd mye annet. Så da ble det å lage en rutine et nytt forslag til løsning...

I tillegg visste vi at det ikke var så lenge til min permisjon var ferdig, og etter hvert etter det pappaen sin, så vi måtte rett og slett finne en måte å sove om natta. Alle tre. Det løste seg jo ikke helt før etter at hun begynte hos dagmamma, men jeg mistenker at det hjalp til litt. Mer å drive med om dagen - sover bedre om natta...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før jeg begynner så vil jeg bare si at innlegget mitt er ikke rettet mot noen her, bare generelle tanker og betraktninger rundt dette med babyer/småbarn og søvn! Jeg har jo ikke barn selv, så det er sikkert en del jeg pønsker på som faller på plass automatisk om jeg en dag står der som forelder, hehe.

Hm, den var jo.. for å sitere den ene kommentaren under der, det er vel ikke sånn at barn får lett hjerneskade av å ligge og sutre/smågråte? Det er vel nyanser her? Skrike til man blir blå i ansiktet og brekke seg er jo verre enn å ikke finne søvnen og så gråte og sutre lenge. Får inntrykk av at det eneste man "bør" gjøre er å gi mat/trøst/synge/bære frem til barnet en dag sover av seg selv?

Jeg må ærlig innrømme at jeg blir litt skeptisk til å få barn nå som jeg har fått en forståelse av at "nesten alle" sliter mye med barn som ikke sover. Blir man ikke totalt sprø etter en periode? :|

Også må jeg bare spørre, selv om det føles skummelt: når er det akseptert at man blir strengere rundt dette med at nå skal barnet sove? Jeg skjønner at det sikkert er avhengig av utallige faktorer, og ikke har noe fasitsvar, altså :) .

Blir man sett på som en mindre god forelder om man prøver å ikke gå inn/løfte opp hver gang barnet gråter/våkner/ikke får sove?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også må jeg bare spørre, selv om det føles skummelt: når er det akseptert at man blir strengere rundt dette med at nå skal barnet sove? Jeg skjønner at det sikkert er avhengig av utallige faktorer, og ikke har noe fasitsvar, altså :) .

Blir man sett på som en mindre god forelder om man prøver å ikke gå inn/løfte opp hver gang barnet gråter/våkner/ikke får sove?

Før barnet er nådd 1 år, så finnes det ingen grunn til å være "streng" med leggetid fordi det er en baby, de kan ikke bli bortskjemt på nærhet eller trøst. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før jeg begynner så vil jeg bare si at innlegget mitt er ikke rettet mot noen her, bare generelle tanker og betraktninger rundt dette med babyer/småbarn og søvn! Jeg har jo ikke barn selv, så det er sikkert en del jeg pønsker på som faller på plass automatisk om jeg en dag står der som forelder, hehe.

 

Hm, den var jo.. for å sitere den ene kommentaren under der, det er vel ikke sånn at barn får lett hjerneskade av å ligge og sutre/smågråte? Det er vel nyanser her? Skrike til man blir blå i ansiktet og brekke seg er jo verre enn å ikke finne søvnen og så gråte og sutre lenge. Får inntrykk av at det eneste man "bør" gjøre er å gi mat/trøst/synge/bære frem til barnet en dag sover av seg selv?

 

Jeg må ærlig innrømme at jeg blir litt skeptisk til å få barn nå som jeg har fått en forståelse av at "nesten alle" sliter mye med barn som ikke sover. Blir man ikke totalt sprø etter en periode? :|

 

Også må jeg bare spørre, selv om det føles skummelt: når er det akseptert at man blir strengere rundt dette med at nå skal barnet sove? Jeg skjønner at det sikkert er avhengig av utallige faktorer, og ikke har noe fasitsvar, altså :) .

Blir man sett på som en mindre god forelder om man prøver å ikke gå inn/løfte opp hver gang barnet gråter/våkner/ikke får sove?

Jo er helt klart nyanser her. Jeg tolker artikkelen rettet mot de som lar barnet hylgråte fordi de må lære seg å sovne selv.

Småsutring skader ingen men når de oppriktig gråter og er oppskaket gagner det ingen å la de ligge for seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så imponert over tålmodigheten og kjærligheten foreldre har til sine barn! Jeg kjenner jeg er fryktelig heldig som har et barn som ikke skriker til hun brekker seg. Jeg skal prøve å love at jeg aldri skal bli utakknemlig når det nesten klikker for meg. For jeg har ingen grunn til å klage! Fine mammane og pappane dere er alle sammen :flowers:

@raksha her snudde natterangelen seg helt av seg selv. Vi gjorde ingenting for å få det sånn, det bare ble sånn. Så i stedet for å sovne kl 1, sovner hun nå rundt 19, men våkner 7-8 i stedet for kl 11. Helt greit for oss!

Vi sliter litt med at hun har snudd på måltidene sine. Hun spiser grøt i 9-10 tiden og middag i 16-tiden. Hun nekter fullstendig flaske på dagen hvis ikke hun er veldg trøtt og trenger den når hun skal sove. Hun får (som regel) flaske 19, 21, 24, 04 og 07. Vi var hos HS i går og hun anbefalte å gi kun vann på natten sånn at hun ble mer sulten på dagtid og spiser da så kanskje hun får til å sove på natten. Hun vokser som hun skal, så hun får i seg nok mat i løpet av døgnet.

Her er det heller ingen som finner søvnen selv. Flasken gjør jobben :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :flowers:

Gratulerer så utrolig masse!

Jeg må ærlig innrømme at jeg blir litt skeptisk til å få barn nå som jeg har fått en forståelse av at "nesten alle" sliter mye med barn som ikke sover. Blir man ikke totalt sprø etter en periode? :|

Har jeg også tenkt på. Tror ikke jeg hadde klart det, tror jeg hadde krevd at Lars hadde tatt over permisjonen min eller bedt svigermor om å flytte inn (Det sier sitt :lol: )

Jeg tar virkelig av meg hatten for dere flinke gode mødrene som står i, DET er virkelig respekt :flowers:

Vi sliter ikke med det forøvrig, verken nr en eller nr to. Legger de i sengen 18.30 og sier god natt, leser nattahistorie/sang også våkner de igjen klokken 7/8 neste dag. Sånn har de egentlig vært hele tiden, både innsovning og soving (Med mindre vi får besøk, da hender det Sophia sniker seg ned

:P ) Vi har aldri hatt en våkennatt/våkenperiode og aldri hatt en kveld med innsovningsproblemmer eller. De har sovet 12 timer i strekk uten tull fra de begge var 5-7 uker Og Sophia har hatt en gråteperiode i livet sitt som baby (nå som hun har raserianfall er det oftere hehe.) og Jaran har aldri hatt det. Tror han har aldri grått mer enn 3-4 minutter i livet sitt utenom en gang jeg hadde feil flasketut på og tok litt tid før jeg skjønte hva som var galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det jeg regner med skjer her og, @ at det flytter seg sakte men sikker av seg selv. :) Godt å lese - vi har jo ikke problemer nå liksom, er bare at det er litt sent før hun sovner.

Men tullejente da, håper ikke Ida har tenkt å ta etter henne der og. Vi trenger flaska! Hvor gammel er Isa blitt nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det jeg regner med skjer her og, @ at det flytter seg sakte men sikker av seg selv. :) Godt å lese - vi har jo ikke problemer nå liksom, er bare at det er litt sent før hun sovner.

Men tullejente da, håper ikke Ida har tenkt å ta etter henne der og. Vi trenger flaska! Hvor gammel er Isa blitt nå?

7 måneder i morgen :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper ikke hylgråting gir hjerneskade - for da har alle kolikkbarn det. :aww: For da snakker vi hyling til ungen slutter å puste, er blå og fiolett i ansiktet og foreldrene strigråter fordi ingenting man gjør funker i mer enn 3 min avgangen. :aww: Sånn for å sette perspektiv på det. En ting er å la ungen ligge og gråte til den besvimer av utmattelse - men man oppnår ikke spesielt mye mer med kolikkbarn på det verste. Tror ikke problemene til de som virkelig sliter med søvn er noe mindre en kolikkbarn og man er nøyaktig like hjelpeløs - alle tips og råd bare preller av som vann på gåsa - ingenting funker... Men jeg håper det er som med kolikken da, at en dag - plutselig - så merker man at "oi - det HAR vært mindre gråt noen dagernå? har det ikke?" og en dag så ser man tilbake og ser kolikken/søvnproblemet som et vondt spøkelse som dukker opp innimellom men stort sett holder seg unna. Desverre virker det som de ordentlige søvnproblemene sitter lengre i enn kolikken pleier å gjøre. :hug:

@IW man blir gal. Faktisk. Var vel Mari som beskrev det som at man balanserer på en knivsegg, der den fullstendige galskapen er på ene siden. Jeg har smakt på den, men har ikke levd der over lengre tid. Men utrolig nok - det er verd det. Hvertfall syns jeg det, om det er det fine hormonet Kanga nevnte, eller om det er dypere instinkter eller morfølelse eller hva som helst. Men seks timers strigråt veies opp med et eneste lite smil. Vips er verden fin igjen og man samler krefter til neste styrkeprøve, mens man nyter et barn som brått har det bra, utforsker verden og bare er verdens fineste lille sak.

Når klokka nærmer seg fire om natta og jeg er nærmere gråten enn noe som helst annet, og sier til lillemor "jammen du skal sooooooove!" og hun setter opp det fineste smilet i verden... :wub: Da begynner jeg å le istede for å gråte og vips er det ikke så krise at klokka er 4 og vi snart skal opp igjen om dagen i det heletatt skal kvalifisere som dag.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sophia har begynt med noen morsomme setninger :lol: "Jeg er straks tilbake, bare vent litt" :lol: Også "God dagen. Jeg heter Sophia" til fremmede i butikken osv :P

Også på vei ut av flyet hørte hun en flyvertinne sa "God tur videre, ha en fin kveld" og siden vi satt som vi gjorde ventet vi til alle hadde gått ut av flyet før vi reiste oss.. så hun måtte til ALLE sammen gjenta "God tur videre! Ha en fin kveld" :lol: Også sa Lars her om dagen hysh til henne mens han var i tlf. Ikke lurt :lol: "DET ER IKKE LOV Å SI HYSJ TIL MEG! JEG HAR LOV TIL Å SNAKKE! FY PAPPA!"

Og litt mindre sjarmerende når hun mumler faan og s@tan i *******. :| På nordnorsk som pappaen sin heldigvis :aww: Alle her oppe ler av det..

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sophia har begynt med noen morsomme setninger :lol: "Jeg er straks tilbake, bare vent litt" :lol: Også "God dagen. Jeg heter Sophia" til fremmede i butikken osv :P

Også på vei ut av flyet hørte hun en flyvertinne sa "God tur videre, ha en fin kveld" og siden vi satt som vi gjorde ventet vi til alle hadde gått ut av flyet før vi reiste oss.. så hun måtte til ALLE sammen gjenta "God tur videre! Ha en fin kveld" :lol: Også sa Lars her om dagen hysh til henne mens han var i tlf. Ikke lurt :lol: "DET ER IKKE LOV Å SI HYSJ TIL MEG! JEG HAR LOV TIL Å SNAKKE! FY PAPPA!"

Og litt mindre sjarmerende når hun mumler **** og ***** i *******. :|

Det er så gøy når de begynner å snakke! Haha, ser den med de ordene altså. E sier ofte "sofaen" her hjemme, og det høres jo ut som f*** :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@IW man blir gal. Faktisk. Var vel Mari som beskrev det som at man balanserer på en knivsegg, der den fullstendige galskapen er på ene siden. Jeg har smakt på den, men har ikke levd der over lengre tid. Men utrolig nok - det er verd det. Hvertfall syns jeg det, om det er det fine hormonet Kanga nevnte, eller om det er dypere instinkter eller morfølelse eller hva som helst.

Bare sånn litt på sia av alt, men dypere instinkter ER jo hormoner og kjemiske reaksjoner i hjernen. Altså, hvis vi går inn på hva bevisstheten til mennesker er - så er det jo et konglomerat av kjemiske forbindelser og reaksjoner i hjernen som reguleres gjennom utskillelse av hormoner. Instinkter er vel således hjernens nervebaner som er bygget opp på konkrete måter, nerve"motorveger" som er vanskelige å bryte ned og som ligger som grunnlag for avgjørelser i livet. De er påvirket av gener, miljø og lærdom. Og ikke minst, motorveger for nerveimpulsene (regulert av kjemikalier...) er instinkter fordi i det hjernen overbelastes ved f.eks ekstrem redsel eller andre krisesituasjoner - når det blir kaos i systemet - så er det motorvegene som tar over styringa. De forteller oss hva vi må gjøre, hvordan vi skal te oss. Fordi de er så grunnleggende.

Alt vi foretar oss; kjærlighet, religion, morskjærlighet - alt er jo bare naturens underverk av kjemiske forbindelser i vakker balanse og koeksistens. For å konkludere: poenget var uansett at det ikke er noe "hormoner ELLER instinkter" (og oxytocin er selve "morsfølelse"-hormonet også, som utskilles ved amme, kroppskontakt osv :P ). Det er ett system hele greia - nervesystemet - som jobber sammen. Det finnes ikke noen dypere ubeskrivelig magiske instinkter, det er bare kjemi - sett veldig simplifisert (vi kan jo kalle det biologi, etologi osv også :P ).

Veldig lite Disney-romantisk, endog :P (Men jeg synes at døden ble enklere å takle når jeg innså at døden kun er kjemiske reaksjoner som stopper opp. Enkelt og greit.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste eksempelet på det, @Kangerlussuaq synes jeg er babysyke hos jenter som faktisk egentlig ikke vil ha barn enda, som, dersom de hører på fornuften gjerne vil vente til de er ferdig utdannede, har hus og bil og en trygg tilværelse, men som likevel har et helt intenst nesten fysisk behov for å formere seg. Sånn at du nesten kjenner et sug i magen og kan begynne å gråte hysterisk av å tenke på hvor lenge det er til man får barn. Selv om man ikke egentlig ville hatt barn nå selv om man fikk muligheten. Hormoner ass.

(Jeg snakker IHVERTFALL ikke om meg selv :lol: )

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste eksempelet på det, @Kangerlussuaq synes jeg er babysyke hos jenter som faktisk egentlig ikke vil ha barn enda, som, dersom de hører på fornuften gjerne vil vente til de er ferdig utdannede, har hus og bil og en trygg tilværelse, men som likevel har et helt intenst nesten fysisk behov for å formere seg. Sånn at du nesten kjenner et sug i magen og kan begynne å gråte hysterisk av å tenke på hvor lenge det er til man får barn. Selv om man ikke egentlig ville hatt barn nå selv om man fikk muligheten. Hormoner ass.

(Jeg snakker IHVERTFALL ikke om meg selv :lol: )

Og jeg kjenner meg IHVERTFALL ikke igjen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...