Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Uææ, mayday mayday!

Tuva føler seg så sint, misforstått og frustrert for tiden. Grining dagen lang.. Lekene er ikke morsomme nok. Hun vil leke med ting hun ikke kan leke med. Får hun ikke lov er det krise og hun skriker og er sint. Å være alene er ikke aktuelt, det skjer for lite av å sitte på gulvet. Resultatet er å skrike. Plukker opp.. Skrike om hun ikke får viljen sin. Skrike om det er for slitsomt å klatre oppover mammaen sin (sitte - ikke aktuelt!). Og gud hjelpe meg om hun får tak i noe hun ikke skal ha og jeg må ta det fra henne.

Jada, legger sikkert litt for mye i viljen hennes, men det ser virkelig sånn ut. Hun tar tak og dytter og slår vekk alt hun ikke vil ha (feks om hånden min ligger et sted som ikke passer henne) og får hun øye på noe spennende (vannglasset feks) så er det konstant hyling og sinne for å få tak i det.. Å avlede funker ikke.

*Puuuh*

Husker Marie hadde ei frøken med endel meninger for en stund siden men husker ikke alle de gode tipsene. What to do? Vært noen dager nå med alvorlig vondt i hodet på grunn av skrikingen (ikke grining, bare skriking. Aldri hørt noen skrike så høyt og lyst før) og bra lei av å ikke få gjort noe som helst i huset, lest en eneste side eller noe annet fornuftig. Bare håndtere en veldig sint baby som synes det er utrolig kjipt å ikke få gjøre som hun vil.

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Uææ, mayday mayday!

Tuva føler seg så sint, misforstått og frustrert for tiden. Grining dagen lang.. Lekene er ikke morsomme nok. Hun vil leke med ting hun ikke kan leke med. Får hun ikke lov er det krise og hun skriker og er sint. Å være alene er ikke aktuelt, det skjer for lite av å sitte på gulvet. Resultatet er å skrike. Plukker opp.. Skrike om hun ikke får viljen sin. Skrike om det er for slitsomt å klatre oppover mammaen sin (sitte - ikke aktuelt!). Og gud hjelpe meg om hun får tak i noe hun ikke skal ha og jeg må ta det fra henne.

Jada, legger sikkert litt for mye i viljen hennes, men det ser virkelig sånn ut. Hun tar tak og dytter og slår vekk alt hun ikke vil ha (feks om hånden min ligger et sted som ikke passer henne) og får hun øye på noe spennende (vannglasset feks) så er det konstant hyling og sinne for å få tak i det.. Å avlede funker ikke.

*Puuuh*

Husker Marie hadde ei frøken med endel meninger for en stund siden men husker ikke alle de gode tipsene. What to do? Vært noen dager nå med alvorlig vondt i hodet på grunn av skrikingen (ikke grining, bare skriking. Aldri hørt noen skrike så høyt og lyst før) og bra lei av å ikke få gjort noe som helst i huset, lest en eneste side eller noe annet fornuftig. Bare håndtere en veldig sint baby som synes det er utrolig kjipt å ikke få gjøre som hun vil.

Finnes det gode tips om viljesterke barn altså? Jeg har ingen løsning. Annet enn å holde han opptatt og så langt det er forsvarlig la han gjøre som han vil:P

Som min mor sa når A var baby : han er jo verdens enkleste unge bare han får det akkurat som han vil..

Og han er sånn enda..

Skrevet

Uææ, mayday mayday!

Tuva føler seg så sint, misforstått og frustrert for tiden. Grining dagen lang.. Lekene er ikke morsomme nok. Hun vil leke med ting hun ikke kan leke med. Får hun ikke lov er det krise og hun skriker og er sint. Å være alene er ikke aktuelt, det skjer for lite av å sitte på gulvet. Resultatet er å skrike. Plukker opp.. Skrike om hun ikke får viljen sin. Skrike om det er for slitsomt å klatre oppover mammaen sin (sitte - ikke aktuelt!). Og gud hjelpe meg om hun får tak i noe hun ikke skal ha og jeg må ta det fra henne.

Jada, legger sikkert litt for mye i viljen hennes, men det ser virkelig sånn ut. Hun tar tak og dytter og slår vekk alt hun ikke vil ha (feks om hånden min ligger et sted som ikke passer henne) og får hun øye på noe spennende (vannglasset feks) så er det konstant hyling og sinne for å få tak i det.. Å avlede funker ikke.

*Puuuh*

Husker Marie hadde ei frøken med endel meninger for en stund siden men husker ikke alle de gode tipsene. What to do? Vært noen dager nå med alvorlig vondt i hodet på grunn av skrikingen (ikke grining, bare skriking. Aldri hørt noen skrike så høyt og lyst før) og bra lei av å ikke få gjort noe som helst i huset, lest en eneste side eller noe annet fornuftig. Bare håndtere en veldig sint baby som synes det er utrolig kjipt å ikke få gjøre som hun vil.

Det finnes ingen annen kur en valium. Welcome to my world i ca 8,5 mnd.

Kort, teit svar skrevet i affekt over sinnsvakt teit mann, tar og høyde for at jeg er litt sulten og har lyst på sjokolade og har hatt en litt for teit dag.. Noen ganger vil man bare gå og legge seg, men man kan jo for søren ikke det for ungen er våken på 'nte timen igjen. Om noen så mye som nevner egentid kommer jeg til å eksplodere i sinne og grisemisunnelse. Jeg kommer aldri til å få tid til meg selv igjen.

Skrevet

Jeg kommer aldri til å få tid til meg selv igjen.

Joda, det gjør du, jeg lover! Om noen år kommer du til å ha glemt dette, og du kommer til å lure på hvorfor de blir så fort store, og hvorfor de ikke kunne være små litt lenger. Helt sant :ahappy:

Skrevet

Den er herved lagret her og.

Det finnes ingen annen kur en valium. Welcome to my world i ca 8,5 mnd.

Kort, teit svar skrevet i affekt over sinnsvakt teit mann, tar og høyde for at jeg er litt sulten og har lyst på sjokolade og har hatt en litt for teit dag.. Noen ganger vil man bare gå og legge seg, men man kan jo for søren ikke det for ungen er våken på 'nte timen igjen. Om noen så mye som nevner egentid kommer jeg til å eksplodere i sinne og grisemisunnelse. Jeg kommer aldri til å få tid til meg selv igjen.

:hug:

Og jeg som hadde tenkt å spørre hva man gjør når eneste ungen vil er å sitte - rett opp og ned, helst med minst mulig støtte. :aww: Hun er ikke gammel nok! :gaah: Men den lille damen skal opp og frem her i verden sier hun, og du store hvor sinna hun blir om vi prøver litt forsiktig oss litt bakover så hun får mer støtte. *sukk*

Skrevet

Joda, det gjør du, jeg lover! Om noen år kommer du til å ha glemt dette, og du kommer til å lure på hvorfor de blir så fort store, og hvorfor de ikke kunne være små litt lenger. Helt sant :ahappy:

Jeg har det med å bli litt mellomdramatisk i mine bittre stunder :flowers:

Jeg mener veldig masse om dette her, igrunn. Jeg er veldig enig med Aabel, jeg lurer litt på intensjonen hennes bak bildet.

Skrevet

Jeg har det med å bli litt mellomdramatisk i mine bittre stunder :flowers:

Godt det er fler! Jeg var helt i frø for noen dager siden, men plutselig fikk jeg en natt søvn da mannen tok ungen, så da ble det popcorn og søpple tv i går og farging av hår og ansiktsmaske i dag. Utrolig hva en natt med søvn gjør med innstillingen. Skal skrive opp alt det gode så jeg kan huske det litt bedre når jeg mener alt går til ******* :lol:

Skrevet

I dag møtte jeg en annen med tvillingvogn ute på tur gitt. Vi måtte passere hverandre, så jeg tenkte det ble mer awkward å ikke si noe til henne enn det ville være å gjøre det, så da gjorde jeg det. Og vi endte opp med å stå og snakke en stund :) Og vi er nesten naboer og hun har hund :) Så da ble vi enige om å treffes igjen. Og tvillingene hennes er bare tre måneder yngre enn mine.

Edit: Som forøvrig er fire måneder gamle i morra! :o

  • Like 11
Skrevet

Jeg har det med å bli litt mellomdramatisk i mine bittre stunder :flowers:

Ja, det er mye å være melodramatisk for når man har fått barn :lol:

Ang denne fotballfrua, så syns jeg det er litt for greit for andre å stille spørsmålstegn ved hennes motiver for ditt og datt, til å orke å engasjere meg i hva motivasjonen hennes er for ditt og datt. Hvorfor har hun fått så mye makt? Fordi vi gir den til henne. Who cares om hun er like tynn bare døgn etter fødselen som før hun ble gravid? Good for her. En kombinasjon av gode gener og sunn diett. Folk er forskjellig. Dette slankehysteriet kommer ikke til å bli borte før vi godtar at vi er ikke alle supermodell-materiale. Vi kommer i alle fasonger og størrelser.

- Og personlig så er jeg glad for det. Jeg nyter sjokoladen min og er for lat til å gidde å jogge den av meg. Det er det livet jeg har valgt. Så kan fotballfrua få leve på dietten sin, hun trives sikkert med det :)

Skrevet

Hvordan i allverden har småbarnsforeldre tid til å følge med på fotballfruen og hennes like? :lol:

Såvidt jeg henger med her :aww::lol:

  • Like 1
Skrevet

Hvordan i allverden har småbarnsforeldre tid til å følge med på fotballfruen og hennes like? :lol:

Såvidt jeg henger med her :aww::lol:

Enig :lol:

Takk for tips til barnerommet da :) Jeg vil ha sånne klistreting til veggene, men da ender det sikkert bare opp med ugler eller totoro :aww: Sånt som JEG synes er fiiiint :aww: Ser litt etter liten sofa eller svær stol nå... Tenkte litt barnslige farger :P Og det er det ikke så mye av. Men har jo god tid, de kan jo ikke sitte engang.

Skrevet

Ja, det er mye å være melodramatisk for når man har fått barn :lol:

Ang denne fotballfrua, så syns jeg det er litt for greit for andre å stille spørsmålstegn ved hennes motiver for ditt og datt, til å orke å engasjere meg i hva motivasjonen hennes er for ditt og datt. Hvorfor har hun fått så mye makt? Fordi vi gir den til henne. Who cares om hun er like tynn bare døgn etter fødselen som før hun ble gravid? Good for her. En kombinasjon av gode gener og sunn diett. Folk er forskjellig. Dette slankehysteriet kommer ikke til å bli borte før vi godtar at vi er ikke alle supermodell-materiale. Vi kommer i alle fasonger og størrelser.

- Og personlig så er jeg glad for det. Jeg nyter sjokoladen min og er for lat til å gidde å jogge den av meg. Det er det livet jeg har valgt. Så kan fotballfrua få leve på dietten sin, hun trives sikkert med det :)

Grunnen til at jeg mener så masse om det er fordi jeg håper bare jeg klarer gi min datter verktøyene til å se nettopp det, at ikke alle er supermodellmateriale, at det er en kombinasjon av gener, streng diett og hard trening. Men Tuva kommer til å bli tenåring og få venninner som er tenåringer, og jeg skal ærlig innrømme at slike "idealer" som Fruen faktisk er, skremmer vannet av meg. Jeg håper Tuva får vett nok til å tenke selv og ikke tro at dette er normalen, å jogge seg igjennom et svangerskap og ta bilde en midtside i et manneblad verdig 4 dager etter popping.

Amming #Raksha , mye amming:D

  • Like 2
Skrevet

Amming #Raksha , mye amming:D

Teita vil ikke ha pupp - og hvertfall ikke mer enn et par min omgangen på dagtid. Hiver seg rundt og kjefter og styrer... :cry: Kjenner at det faktisk er litt kjipt. Finnes det noe lurt å gjøre med sånt?

Skrevet

Søte snille lille babyen min, du skal soooooooooooooove, ikke spise fleeceteppet. :aww:

Hun har i det minste landet fra speedtrippen sin eller hva det var hun hadde tidligere i natt, så er nok ikke veldig lenge før vi kan prøve å legge oss.

Skrevet

Teita vil ikke ha pupp - og hvertfall ikke mer enn et par min omgangen på dagtid. Hiver seg rundt og kjefter og styrer... :cry: Kjenner at det faktisk er litt kjipt. Finnes det noe lurt å gjøre med sånt?

Huff :( Jeg kom på det rett etter jeg postet, at dere har slitt litt og at kommentaren min igrunn bare var flåsete og dum. Beklager! Jeg skjønner veldig godt at det er kjipt. Jeg aner ikke om det finnes noe lurt jeg, vi har vært heldige på ammefronten her i huset. Jeg klarer ikke pumpe så om hun hadde hatt vansker med å spise selv hadde ammingen gått fløyten med en gang. :hug:

Skrevet

Ja Johanne er høyt og lavt, og får tak i det meste. Vi har måttet barnesikre skuffer og skap, og rydde vekk alt fra benker og bord. Hun får tak i ting hun ikke skal likevel da, lar henne ha det meste så lenge det ikke er farlig. Hjemme hos foreldrene mine krabbet hun bort til TV'n, tok fjernkontrollen, skrudde av, slapp den og krabbet sin vei igjen - midt i cupfinalen forrige søndag :ahappy:

Noen ganger sier jeg nei og da blir det hyl, virker som hun skjønner hva det innebærer og blir veldig sint. Prøver å avlede med noe annet / trøste da. Tenker at hun kan såvidt begynne å lære at ikke alt er lov, samtidig som det da gjelder få ting så det ikke blir negativt hele tiden.

Nå satt vi med morgengrøten (skriver i etapper :P) og J er ikke alltid så lett å få til å spise. Da hjelper det hvis hun har noe i hendene, og det var bare en plastikkdings. Som hun mistet hele tiden. Balrog plukket den opp og leverte tilbake og det var jo kjempegøy så da måtte hun hvertfall kaste den fra seg :ahappy: Og for en stund siden slapp hun seg fra stolen hun holdt i, og bort til Ellie som stod ved siden av. Ellie ble bare stående rolig. :heart:

På mandag begynner jeg på jobb igjen, så denne uken har vi kost oss masse. Trilletur og café med en fra barselgruppa, hun var tålmodig så vi satt lenge og pratet og så på / snakket med de andre gjestene. På onsdag prøvde vi oss i åpen barnehage. Hun var ganske tøff og krabbet i vei vekk fra oss, og lekte "med" de større barna. Etterpå sov hun i vogna mens vi satt ute på café ved sjøen med hundene, før vi gikk på lang tur. Og igår var vi på tur med Anette og Pi før vi spiste lunch med bestemor. :ahappy:

Elsker mammalivet!

Skrevet

Finnes det gode tips om viljesterke barn altså? Jeg har ingen løsning. Annet enn å holde han opptatt og så langt det er forsvarlig la han gjøre som han vil:P

Som min mor sa når A var baby : han er jo verdens enkleste unge bare han får det akkurat som han vil..

Og han er sånn enda..

Nei, det er kanskje ingen gode tips annet enn å holde ut. :) Jeg lå og tenkte litt på det i går og fant ut at jeg må bruke litt hundefilosofi. Være i forkant av ting før de oppstår. Og heller forsterke (jada, har trent mye forsterkning på henne allerede :lol: ) når hun leker med de rette tingene. Det må jo være en grunn til at voksentingene er morsommere.

:lol:http://www.aftenposten.no/meninger/tegnehanne/Hva-er-egentlig-greia-med-navnene-til-sma-barn-for-tiden--7323036.html#.UpcwFLcXAMQ.facebook

  • Like 1
Skrevet

Hvor mye passer dere på de når de begynner å klatre og reise seg etter ting? Hun risikerer jo å gå skikkelig på trynet eller ramle bakover noen ganger, men om jeg fanger henne hver gang lærer hun vel ikke stort..

Skrevet

Hvor mye passer dere på de når de begynner å klatre og reise seg etter ting? Hun risikerer jo å gå skikkelig på trynet eller ramle bakover noen ganger, men om jeg fanger henne hver gang lærer hun vel ikke stort..

Min (relativt begrensede) erfaring er at uansett hvor mye du føler du passer på så vil de gå på trynet en passelig mengde ganger til at de etter hvert lærer seg kontroll :lol: Lærer de å gå veldig tidlig ift normalen, faller de ofte mer (og det tar kanskje lenger tid før de lærer den kontrollen og?) Men altså, man må jo passe på, det er jo enkelte måter å falle på som er verre enn andre, så når du ser hun faller på rumpa, kan jo det være greit, men hodet bør kanskje ikke bulkes for mange ganger :P

Skrevet

Enig :lol:

Takk for tips til barnerommet da :) Jeg vil ha sånne klistreting til veggene, men da ender det sikkert bare opp med ugler eller totoro :aww: Sånt som JEG synes er fiiiint :aww: Ser litt etter liten sofa eller svær stol nå... Tenkte litt barnslige farger :P Og det er det ikke så mye av. Men har jo god tid, de kan jo ikke sitte engang.

Totoro e jo en barnefilm da :D

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...