Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Smokkene forsvinner! Jeg VET hun hadde en i senga, men jeg finner den ingen steder. Hun har blitt god til å kaste ting så har lett under senga og over alt. :( Har vi en liten husnisse som stjeler smokker? Sansa er veldig glad i smokker, men hun tygger de istykker så da ville jeg ha sett det.. Hmm.. Jeg har kjøpt nye litt større for 6mnd +, men de liker hun ikke :P

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

5,140kg og 60,5 cm. Stor jente! (Helt i bunn av gjennomsnitt for alderen men veldig fin egen kurve og er den vi bryr oss om. )

  • Like 6
Skrevet

Vi har jo hatt den samtalen før noen ganger, spesielt i sammenheng med at mormoren hans døde i fjor.

Må nå aksepterer han ikke svarene like lett. Før aksepterte han borte, kommer ikke tilbake osv.

Det vanskelige er jo at jeg aner jo ikke selv! Men det har jeg vært ærlig om.

"Mamma vet ikke så mye om det å dø, for mamma har aldri dødd" Jah .. Føler liksom ikke at jeg reddet meg særlig godt unna gitt.

Ja men det er jo helt sant! Det må jo være noe av det mest ærlige du kan si. For det er jo faktisk derfor vi ikke vet hvordan det er å dø, vi har ikke gjort det enda. Ellers er det det jeg også tenker, at det må jo være det samme som før vi ble født. Og det var jo iallefall ikke farlig. :)

Jeg tror / håper at det er noe mer. Jeg klarer ikke å forholde meg helt sånn vitenskapelig og fakta til det, det må liksom være en større mening. Alt kan ikke bare være celler og atomer eller hva jeg skal kalle det. Det virker så kjedelig og meningsløst. Syntes det er for mye "kraft" i alt her på jorden til det. Men det er jo kanskje bare et sterkt ønske om at det skal være noe mer.

Kan jo håpe at det å dø faktisk gir noen svar, så er det noe positivt med det. :ahappy:

Fin denne tråden, er mye vi kommer inn på med utgangspunkt i barna. :)

Idag har vi vært på babysang og Johanne elsker det. Synger med og skriker med. :lol: Dessuten er det en veldig fin tumleplass for barna når vi sitter i en ring på matter og de får søke ut og hilse på hverandre så mye de vil. Babyer har ikke mye intimsone :lol:

Er mye tøysete rim og regler, og en hvor vi er "ute på havet" med et blått teppe over barna som bølger.

Også er det er veldig fin melodiøs sang hvor vi danser med babyene.

Jeg løfter deg opp - se her -

vi ser på hverandre

Så snurrer vi rundt som i dans - ja vi tar oss

en vals.

Jeg holder deg nære inn til meg

Jeg kjenner ditt hjerte slå mot

meg:

- min lille, fine baby, jeg elsker deg!

1157696_10151862100931399_1504980132_n.j

Vi er heldige :heart:

(Håper ikke Lola leser :lol: )

Skrevet

Bonden har skjønt at jeg er sliten, henta stellebagen som inneholder varmt vann, flaske, mme og i det heletatt alt jeg trenger de nærmeste timene sånn at jeg skulle slippe å reise meg fra sofaen :wub: Idamor sover vedsiden av meg så jeg trenger faktisk ikke gjøre noe som helst annet enn å sitte her til hun våkner. :ahappy:

  • Like 2
Skrevet

Slitomt å bli halt ut av senga før man egentlig er våken, og så flyttet rundt inn og ut av bil og veies og måles og inn bil og butikker og alt - da var pappa veeeeldig fin å sove på. :wub:

1463929_10153554601840171_85626200_n.jpg

Og mamman har bestemt at lua passer, for tenk.

1002621_10153554107780171_1532656141_n.j

  • Like 10
Skrevet

Hun er så fin :heart:

Helt enig :ahappy::wub:

Hvordan går det med medisiner? Fikk du snakket med legen? Merker dere noe forskjell? Hvor lang tid skal det ta før dere eventuelt ser om det funker?

Skrevet

Fin liten familie du har Raksha! :)

Takk :wub: Jeg er så utrolig heldig som har de to altså.

Vet jeg hermer, men Marie tok ordene mine. Hun er så fin!

Takk! Enig med deg og, lov å herme på sånt. :lol:

Skrevet

Gisp! Her er hun så lik deg! Nydelig jente har dere, helt nydelig. :)

Hoho! Den der klarer du ikke ljuge ifra deg Rak! :heart: Fin ho er :)

:lol: Det er faktisk første bildet hvor jeg faktisk ser at hun er lik på en av oss. :wub:

Skrevet

Fin, Rak!

Synes det er så vanskelig å se hvem babyer ligner på jeg :lol: Får høre hele tida at guttene ligner på pappaen, men jeg klarer ikke se det. De ligner bare på hverandre. Og av hårfarge så ligner de jo på bikkja :lol:

  • Like 6
Skrevet

Sånne har vi, men de ble aldri brukt :P

Skjønner ikke hvorfor sansa sine leker er mye mer spennende enn sine egne? Eller, kanskjehun har skjønt at om hun kyper bort til de, så kommer Sansa bort til henne og tilbyr drakamp? I dag har Isa oppdaget gnagebeinet :x de trenger ikke dele alt da!

f48cca46-5a79-4444-9890-da8e947c38d1_zps

  • Like 10
Skrevet

Sukk, vi er kvalmende trege noen ganger. Og sende ut takkekort fra dåpen er ett av de. Nå har jeg litt smått panikk - vi har faktisk ingen gode bilder fra den dagen :( What to do?

Skrevet

Sukk, vi er kvalmende trege noen ganger. Og sende ut takkekort fra dåpen er ett av de. Nå har jeg litt smått panikk - vi har faktisk ingen gode bilder fra den dagen :( What to do?

Må det være fra den dagen da? Ta et bilde av en smilende Tuva og send ut. :aww:

Skrevet

Hvordan løser vi kålmarkproblemet vårt tro? Lillemor er kålmark delux om natta, kaver og sparker og spreller og aker seg nedover i senga så hun får dyna over seg. Natt til i går så hadde våknet jeg av at hun hadde sparket dyna helt av seg og lå i oppoverbakke oppå dyna med rumpa og beina og frøys, selvsagt. Så fant fram en sånn sparkepose vi fikk av Lill, og i natt holdt dyna seg på plass, men hun ender jo fremdeles opp 30 cm lenger ned enn hun starta. Jeg får jo hetta når jeg våkner og ser dyna dekker hele ungen. :no:

Skrevet

Hvordan løser vi kålmarkproblemet vårt tro? Lillemor er kålmark delux om natta, kaver og sparker og spreller og aker seg nedover i senga så hun får dyna over seg. Natt til i går så hadde våknet jeg av at hun hadde sparket dyna helt av seg og lå i oppoverbakke oppå dyna med rumpa og beina og frøys, selvsagt. Så fant fram en sånn sparkepose vi fikk av Lill, og i natt holdt dyna seg på plass, men hun ender jo fremdeles opp 30 cm lenger ned enn hun starta. Jeg får jo hetta når jeg våkner og ser dyna dekker hele ungen. :no:

Sånn sparkepose med fester under madrassen? Da kan hun ikke flytte på seg, men heller ikke snu seg...

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...