Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Lanzo melt : http://www.legemiddelverket.no/Legemiddelsoek/Sider/Preparatomtale.aspx?pakningId=741d0b00-e1e3-4358-9f7f-3688bc762454&searchquery=&f=

Edit: Har blitt litt beroliget nå, men tar en tlf til legen og hører for sikkerhetsskyld. :)

:hug: Håper det ordner seg. Har spurt min apotekvenninne også, hun har beroliget meg med masse sånt :)

Å fy flate, jeg har forsøkt å legge Tuva siden klokken 18, hun brukte en time på å tulle rundt i senga og hugge tak i en pupp i ny og ne. Fikk til slutt roet henne, men hun bare halvsover og våknet igjen akkurat nå... De siste kveldene har vært slik og jeg holder på å dævve. Når jeg går ned skal hunden ha sitt og vips skrikes det litt fra 2.etg igjen og vips har jeg igjen ca 45 minutter før jeg bør legge meg.. Og for ikke å glemme, morgenen starter i 4-5 tiden med hyppig amming til klokken 6, da er det opp og stå... Sliten.no

Føler sånn med deg.. Hold ut, det kommer til å bli bedre. Vi bruker gjerne 2-4 timer på legging for tiden, men tilgjengjeld sover hun tilsvarende på morgenen. :hug:

  • Like 1
  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Huff, ekkelt med medisiner til så små. @Marie

Håper Tuva (begge) sover nå!

Febersjekk utført på lillemor, hun sover nemlig, igjen! Hun har spist nå da. Ingen feber. Men det er da virkelig ikke vanlig for henne å sovne så ofte og alene. Hun virker frisk og rask heldigvis. Klager ikke altså - bare så fryktelig uvant. :lol:

Skrevet

Huff, ekkelt med medisiner til så små. @Marie

Håper Tuva (begge) sover nå!

Febersjekk utført på lillemor, hun sover nemlig, igjen! Hun har spist nå da. Ingen feber. Men det er da virkelig ikke vanlig for henne å sovne så ofte og alene. Hun virker frisk og rask heldigvis. Klager ikke altså - bare så fryktelig uvant. :lol:

Kolikken har sluppet kanskje? :D Guttene sov og sov når de endelig ikke hadde vondt mer. Det må jo ta på en liten kropp!

Skrevet

Kolikken har sluppet kanskje? :D Guttene sov og sov når de endelig ikke hadde vondt mer. Det må jo ta på en liten kropp!

Vi tør ikke helt håpe, men hun har hatt to dager (med i dag) fullstendig uten. Så kanskje?

  • Like 3
Skrevet

Vi tør ikke helt håpe, men hun har hatt to dager (med i dag) fullstendig uten. Så kanskje?

Kan hende det blir noen tilbakefall, men det virker som den er på vei bort hvertfall da :D Her har det ikke vært noe på lenge! Den magevondten C hadde i stad kan ikke sammenlignes med kolikk, det var nok bare vanlig magevondt som hvem som helst får :) Borte nå, og de sover søtt! Håper Ida er helt ferdig med faenskapen!

  • Like 2
Skrevet

Kan hende det blir noen tilbakefall, men det virker som den er på vei bort hvertfall da :D Her har det ikke vært noe på lenge! Den magevondten C hadde i stad kan ikke sammenlignes med kolikk, det var nok bare vanlig magevondt som hvem som helst får :) Borte nå, og de sover søtt! Håper Ida er helt ferdig med faenskapen!

Det hadde vært... fantastisk. Aldersmessig så skal det jo gi seg. Så er vel lov å håpe egentlig? :D

Skrevet

Det hadde vært... fantastisk. Aldersmessig så skal det jo gi seg. Så er vel lov å håpe egentlig? :D

Helt klart lov å håpe! :D Det føles litt som om verden raser sammen når de får tilbakefall da :aww: Sånn var det hvertfall for oss :P

  • Like 1
Skrevet

Isa fikk spise bønner mens vi hadde taco, hun elsket det! Men kan jo sikkert gi litt luft i magen, så hun fikk bare bittelitt. tror hun kunne spist veldig mye om hun fikk lov. Lenge siden hun har sett så fornøyd ut :P Hun foretrekker vanlig mat over barnemat/grøt når som helst!

Vi var i 50års lag i går. Hun er en velig sosial unge, men det ble litt voldsomt. Hun liker iallefall ikke at så mange synger eller applauderer, da ble det hylgrining :(

Hun har vokst fra vugga så nå sover hun i en eldgammel skuvseng! Sengbytte var ikke noe å bry seg om iallefall, sovnet som en stein uansett :)

Vi har fått utrolig mange tilbud fra familie om at de gjerne vil ha Isa hos seg en hel helg sånn at vi foreldre får tid til oss selv. Synes det har vært påfallende mange tilbud med de samme argumentene. Lurer på om vi ser slitne ut? Har familien snakket baksnakket oss? De virker iallefall veldig redde for at vi skal gå fra hverandre. Når er det vanlig at barn sover en natt borte?

Hurra for at kolikken til @Wednesday guttene er borte! Hurra for at @raksha snart er ferdig med kolikkproblemer!

  • Like 1
Skrevet

Ser mer og mer personlighet i lillemor, selv om jeg syns det har vært tydelig fra dag 1. Men er litt morsomt, for husker mamma fortalte at hun ble "skuffet" da hun ble mamma, fordi hun så for seg at babyer og småbarn var små "leirklumper" som hun kunne forme som hun ønsket. :lol: Stakkars!

Skrevet

Dumme mageknip. :(

Æsj, god bedring til snuppa :hug:

Jaran, altså! Fikk endelig sett han i går og han er sånn baby man ser på film han!

Ligger der og pludrer, superblid, men store sjelfulle øyne.

Wtf?? Ble helt rystet jeg, siden jeg fikk A har jeg alltid trodd at sånne barn som ligger og koser seg sånn er filmtriks!

Hadde jeg vært garantert en sånn kunne jeg vurdert en til!

A syntes Jaran var fryktelig rar som bare lå der og smilte, og korthårscollie var stygge hunder. Ikke et like sjarmerende barn :lol:

  • Like 2
Skrevet

Idag er Johanne 9 måneder, da har vi snart hatt henne lenger utenfor magen enn inni :ahappy:

@ , det hadde jeg bare gjort om det er noe dere har et sterkt ønske om selv, og når det føles riktig for dere.

Skrevet

FWSS-lue ferdig! Den ble vel baggy og rufsete (mohair og MCN-garn..), perfekt til bad hair days (og de har man jo endel av med langt hår, baby og mann som er masse vekke :innocent: ), såååå da må jeg jo bare lage en til, litt tightere som passer til dager man ikke trenger se ut som en lasaron :whistle: Bare MCN denne gangen, jeg ELSKER det garnet!!! @Mari I love you!

  • Like 3
Skrevet

Æsj, god bedring til snuppa :hug:

Jaran, altså! Fikk endelig sett han i går og han er sånn baby man ser på film han!

Ligger der og pludrer, superblid, men store sjelfulle øyne.

Wtf?? Ble helt rystet jeg, siden jeg fikk A har jeg alltid trodd at sånne barn som ligger og koser seg sånn er filmtriks!

Hadde jeg vært garantert en sånn kunne jeg vurdert en til!

A syntes Jaran var fryktelig rar som bare lå der og smilte, og korthårscollie var stygge hunder. Ikke et like sjarmerende barn :lol:

:lol: :lol: Etter jeg endelig var ferdig i ringen så fikk jeg så sinnsvakt dårlig samvittighet for at jeg ikke fikk snakket mer med dere! Jeg er veldig lei for det, er jo helt i min egen verden :lol:

Skrevet

:lol: :lol: Etter jeg endelig var ferdig i ringen så fikk jeg så sinnsvakt dårlig samvittighet for at jeg ikke fikk snakket mer med dere! Jeg er veldig lei for det, er jo helt i min egen verden :lol:

Med en sambo som ville se Pumi og en unge som begynte å bli SUR ( seriøst, hvordan klarer andre å underholde ungene igjennom en hel utstilling? ?) så hadde ikke jeg tid til å prate noe særlig uansett, så det trenger du ikke tenke på :P

Jeg fikk konstatert at slike unger fantes i virkeligheten da . Ask har aldri noensinne evver kunnet ligge sånn i en vogn. Ikke et minutt en gang. ..

Skrevet

Æsj, god bedring til snuppa :hug:

Jaran, altså! Fikk endelig sett han i går og han er sånn baby man ser på film han!

Ligger der og pludrer, superblid, men store sjelfulle øyne.

Wtf?? Ble helt rystet jeg, siden jeg fikk A har jeg alltid trodd at sånne barn som ligger og koser seg sånn er filmtriks!

Hadde jeg vært garantert en sånn kunne jeg vurdert en til!

A syntes Jaran var fryktelig rar som bare lå der og smilte, og korthårscollie var stygge hunder. Ikke et like sjarmerende barn :lol:

Jaran er så nydelig! I morgen skal jeg kidnappe han litt :wub:

Skrevet

Æsj, god bedring til snuppa :hug:

Jaran, altså! Fikk endelig sett han i går og han er sånn baby man ser på film han!

Ligger der og pludrer, superblid, men store sjelfulle øyne.

Wtf?? Ble helt rystet jeg, siden jeg fikk A har jeg alltid trodd at sånne barn som ligger og koser seg sånn er filmtriks!

Hadde jeg vært garantert en sånn kunne jeg vurdert en til!

A syntes Jaran var fryktelig rar som bare lå der og smilte, og korthårscollie var stygge hunder. Ikke et like sjarmerende barn :lol:

Takk. Gikk over ikke så lenge etter at jeg skrev her. Stakkars lille knotten min. :/

:lol: !! A er herlig!

Lurer på om jeg må knytte ungen fast i senga - hun vrir og sparker og kaver så hun havner jo under dyna, ikke fordi hun drar dyna oppover men fordi hun kravler seg nedover :lol: Og mamman får jo hysterisk anfall når hun våkner og ikke finner babyen der den skal være fordi den har aka seg 30 cm lenger ned i senga i løpet av natta. :aww: Og hun får jo dyna over seg. Ekkelt. Så tror jeg skal prøve å brette dyna under henne i natt så hun ikke har plass til å krabbe nedover.

Skrevet

Egosentrisk og motbydelig sutreinnlegg følger! Dere er advart!

Min kjære bestevenninne nummer to er gravid, og jeg er selvsagt kjempeglad på hennes vegne - akkurat som jeg var da bestevenninne en ble gravid for et par år siden. Men, det er så sårt også ... For jeg har så fryktelig lyst på barn, og jeg er så fryyyktelig langt unna å få noen. Mannen her kommer ikke til å være klar på mange, mange år - jeg er heller ikke klar for å få med han NÅ, men jeg hadde likt så godt å ha et konkret tidspunkt i hodet som jeg kunne gå og glede meg til. Ikke sånn som nå, hvor jeg frykter at det kommer til å gå fem-seks-syv år til det er aktuelt for han ... Og så lenge vil ikke jeg vente. Så uansett hvor glad jeg er på min fantastiske venninnes vegne, og uansett hvor hardt jeg prøver, så synes jeg det er litt kjipt faktisk.

Motbydelig egoinnlegg over.

  • Like 1
Skrevet

Det er vel ikke motbydelig? Jeg tror det er helt vanlig, og ingenting ego ved det. Du kan da være glad på andres vegne, og samtidig trist for dine?

Du er ei smart dame, Aya, du klarer å ha to tanker i hodet på en gang. :)

Det tar ikke vekk fra din glede for dine venninner at du er molefunken i din situasjon. Ikke i det hele tatt. :)

  • Like 2
Skrevet

Det er vel ikke motbydelig? Jeg tror det er helt vanlig, og ingenting ego ved det. Du kan da være glad på andres vegne, og samtidig trist for dine?

Du er ei smart dame, Aya, du klarer å ha to tanker i hodet på en gang. :)

Det tar ikke vekk fra din glede for dine venninner at du er molefunken i din situasjon. Ikke i det hele tatt. :)

Snufs, du er best :hug:

  • Like 1
Skrevet

Egosentrisk og motbydelig sutreinnlegg følger! Dere er advart!

Min kjære bestevenninne nummer to er gravid, og jeg er selvsagt kjempeglad på hennes vegne - akkurat som jeg var da bestevenninne en ble gravid for et par år siden. Men, det er så sårt også ... For jeg har så fryktelig lyst på barn, og jeg er så fryyyktelig langt unna å få noen. Mannen her kommer ikke til å være klar på mange, mange år - jeg er heller ikke klar for å få med han NÅ, men jeg hadde likt så godt å ha et konkret tidspunkt i hodet som jeg kunne gå og glede meg til. Ikke sånn som nå, hvor jeg frykter at det kommer til å gå fem-seks-syv år til det er aktuelt for han ... Og så lenge vil ikke jeg vente. Så uansett hvor glad jeg er på min fantastiske venninnes vegne, og uansett hvor hardt jeg prøver, så synes jeg det er litt kjipt faktisk.

Motbydelig egoinnlegg over.

Det er helt mulig å være glad på andres vegne samtidig som man blir lei seg på egne. Det er ikke lett å være i et forhold der man ikke er synkronisert på de viktige milepælene i forholdet. Men kanskje de fleste forhold halter litt når det gjelder ønsker og mål? Jeg ville så gjerne ha tre barn, mannen min syntes to var nok. Jeg opplevde det nesten som en liten sorg, man det var jo ikke noe å gjøre med det. Jeg tror mange strever litt med sånne ting uten at andre nødvendigvis vet om det.

  • Like 2
Skrevet

Det er helt mulig å være glad på andres vegne samtidig som man blir lei seg på egne. Det er ikke lett å være i et forhold der man ikke er synkronisert på de viktige milepælene i forholdet. Men kanskje de fleste forhold halter litt når det gjelder ønsker og mål? Jeg ville så gjerne ha tre barn, mannen min syntes to var nok. Jeg opplevde det nesten som en liten sorg, man det var jo ikke noe å gjøre med det. Jeg tror mange strever litt med sånne ting uten at andre nødvendigvis vet om det.

Takk for fint svar. Vi er heldigvis enige om de store tingene i livet - at vi begge vil ha barn for eksempel (hvis ikke hadde jeg ikke jo ikke hatt noe med han å gjøre), og vi har det jo veldig fint sånn som vi har det nå. Det er nok mest det at jeg er litt lei meg fordi vi ikke er der enda og fordi kontrollfreaken i meg gjerne skulle hatt en litt mer konkret plan - f.eks. at vi starter prøving når jeg er ferdig med masteren. Men der er vi veldig forskjellige, for der jeg er aaaltfor glad i å legge planer, synes han det er vanskelig å tenke så langt frem - selv om vi egentlig vil de samme tingene. Han er mer typen "nå ligger alt til rette, skal vi prøve å få barn nå?", mens jeg er "du, vi skulle ikke begynt å prøve 15. juni 2016?" :P Og uansett hvor mye jeg tviholder på tanken om at jeg ikke vil ha barn NÅ synes jeg det er litt leit allikevel :/ Heldigvis har jeg verdens beste venninne som vet og forstår alt mulig, så jeg kan til og med snakke med henne om at jeg synes det er fantastisk for henne, fiiint for meg som blir tante og litt leit for meg fordi det er så lenge til det blir min tur :P

Dere er fine dere!! Tusen takk <3

  • Like 4
Skrevet

@Aya :hug: det er klart du kan føle både sorg og glede, og det blir ikke feil på noen måte!

I dag er jeg 4mnd på vei. Siste mnd har bare svisja av gårde :o

  • Like 5
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...