Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Lanzo melt : http://www.legemiddelverket.no/Legemiddelsoek/Sider/Preparatomtale.aspx?pakningId=741d0b00-e1e3-4358-9f7f-3688bc762454&searchquery=&f=

Edit: Har blitt litt beroliget nå, men tar en tlf til legen og hører for sikkerhetsskyld. :)

:hug: Håper det ordner seg. Har spurt min apotekvenninne også, hun har beroliget meg med masse sånt :)

Å fy flate, jeg har forsøkt å legge Tuva siden klokken 18, hun brukte en time på å tulle rundt i senga og hugge tak i en pupp i ny og ne. Fikk til slutt roet henne, men hun bare halvsover og våknet igjen akkurat nå... De siste kveldene har vært slik og jeg holder på å dævve. Når jeg går ned skal hunden ha sitt og vips skrikes det litt fra 2.etg igjen og vips har jeg igjen ca 45 minutter før jeg bør legge meg.. Og for ikke å glemme, morgenen starter i 4-5 tiden med hyppig amming til klokken 6, da er det opp og stå... Sliten.no

Føler sånn med deg.. Hold ut, det kommer til å bli bedre. Vi bruker gjerne 2-4 timer på legging for tiden, men tilgjengjeld sover hun tilsvarende på morgenen. :hug:

  • Like 1
  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Huff, ekkelt med medisiner til så små. @Marie

Håper Tuva (begge) sover nå!

Febersjekk utført på lillemor, hun sover nemlig, igjen! Hun har spist nå da. Ingen feber. Men det er da virkelig ikke vanlig for henne å sovne så ofte og alene. Hun virker frisk og rask heldigvis. Klager ikke altså - bare så fryktelig uvant. :lol:

Skrevet

Huff, ekkelt med medisiner til så små. @Marie

Håper Tuva (begge) sover nå!

Febersjekk utført på lillemor, hun sover nemlig, igjen! Hun har spist nå da. Ingen feber. Men det er da virkelig ikke vanlig for henne å sovne så ofte og alene. Hun virker frisk og rask heldigvis. Klager ikke altså - bare så fryktelig uvant. :lol:

Kolikken har sluppet kanskje? :D Guttene sov og sov når de endelig ikke hadde vondt mer. Det må jo ta på en liten kropp!

Skrevet

Kolikken har sluppet kanskje? :D Guttene sov og sov når de endelig ikke hadde vondt mer. Det må jo ta på en liten kropp!

Vi tør ikke helt håpe, men hun har hatt to dager (med i dag) fullstendig uten. Så kanskje?

  • Like 3
Skrevet

Vi tør ikke helt håpe, men hun har hatt to dager (med i dag) fullstendig uten. Så kanskje?

Kan hende det blir noen tilbakefall, men det virker som den er på vei bort hvertfall da :D Her har det ikke vært noe på lenge! Den magevondten C hadde i stad kan ikke sammenlignes med kolikk, det var nok bare vanlig magevondt som hvem som helst får :) Borte nå, og de sover søtt! Håper Ida er helt ferdig med faenskapen!

  • Like 2
Skrevet

Kan hende det blir noen tilbakefall, men det virker som den er på vei bort hvertfall da :D Her har det ikke vært noe på lenge! Den magevondten C hadde i stad kan ikke sammenlignes med kolikk, det var nok bare vanlig magevondt som hvem som helst får :) Borte nå, og de sover søtt! Håper Ida er helt ferdig med faenskapen!

Det hadde vært... fantastisk. Aldersmessig så skal det jo gi seg. Så er vel lov å håpe egentlig? :D

Skrevet

Det hadde vært... fantastisk. Aldersmessig så skal det jo gi seg. Så er vel lov å håpe egentlig? :D

Helt klart lov å håpe! :D Det føles litt som om verden raser sammen når de får tilbakefall da :aww: Sånn var det hvertfall for oss :P

  • Like 1
Skrevet

Isa fikk spise bønner mens vi hadde taco, hun elsket det! Men kan jo sikkert gi litt luft i magen, så hun fikk bare bittelitt. tror hun kunne spist veldig mye om hun fikk lov. Lenge siden hun har sett så fornøyd ut :P Hun foretrekker vanlig mat over barnemat/grøt når som helst!

Vi var i 50års lag i går. Hun er en velig sosial unge, men det ble litt voldsomt. Hun liker iallefall ikke at så mange synger eller applauderer, da ble det hylgrining :(

Hun har vokst fra vugga så nå sover hun i en eldgammel skuvseng! Sengbytte var ikke noe å bry seg om iallefall, sovnet som en stein uansett :)

Vi har fått utrolig mange tilbud fra familie om at de gjerne vil ha Isa hos seg en hel helg sånn at vi foreldre får tid til oss selv. Synes det har vært påfallende mange tilbud med de samme argumentene. Lurer på om vi ser slitne ut? Har familien snakket baksnakket oss? De virker iallefall veldig redde for at vi skal gå fra hverandre. Når er det vanlig at barn sover en natt borte?

Hurra for at kolikken til @Wednesday guttene er borte! Hurra for at @raksha snart er ferdig med kolikkproblemer!

  • Like 1
Skrevet

Ser mer og mer personlighet i lillemor, selv om jeg syns det har vært tydelig fra dag 1. Men er litt morsomt, for husker mamma fortalte at hun ble "skuffet" da hun ble mamma, fordi hun så for seg at babyer og småbarn var små "leirklumper" som hun kunne forme som hun ønsket. :lol: Stakkars!

Skrevet

Dumme mageknip. :(

Æsj, god bedring til snuppa :hug:

Jaran, altså! Fikk endelig sett han i går og han er sånn baby man ser på film han!

Ligger der og pludrer, superblid, men store sjelfulle øyne.

Wtf?? Ble helt rystet jeg, siden jeg fikk A har jeg alltid trodd at sånne barn som ligger og koser seg sånn er filmtriks!

Hadde jeg vært garantert en sånn kunne jeg vurdert en til!

A syntes Jaran var fryktelig rar som bare lå der og smilte, og korthårscollie var stygge hunder. Ikke et like sjarmerende barn :lol:

  • Like 2
Skrevet

Idag er Johanne 9 måneder, da har vi snart hatt henne lenger utenfor magen enn inni :ahappy:

@ , det hadde jeg bare gjort om det er noe dere har et sterkt ønske om selv, og når det føles riktig for dere.

Skrevet

FWSS-lue ferdig! Den ble vel baggy og rufsete (mohair og MCN-garn..), perfekt til bad hair days (og de har man jo endel av med langt hår, baby og mann som er masse vekke :innocent: ), såååå da må jeg jo bare lage en til, litt tightere som passer til dager man ikke trenger se ut som en lasaron :whistle: Bare MCN denne gangen, jeg ELSKER det garnet!!! @Mari I love you!

  • Like 3
Skrevet

Æsj, god bedring til snuppa :hug:

Jaran, altså! Fikk endelig sett han i går og han er sånn baby man ser på film han!

Ligger der og pludrer, superblid, men store sjelfulle øyne.

Wtf?? Ble helt rystet jeg, siden jeg fikk A har jeg alltid trodd at sånne barn som ligger og koser seg sånn er filmtriks!

Hadde jeg vært garantert en sånn kunne jeg vurdert en til!

A syntes Jaran var fryktelig rar som bare lå der og smilte, og korthårscollie var stygge hunder. Ikke et like sjarmerende barn :lol:

:lol: :lol: Etter jeg endelig var ferdig i ringen så fikk jeg så sinnsvakt dårlig samvittighet for at jeg ikke fikk snakket mer med dere! Jeg er veldig lei for det, er jo helt i min egen verden :lol:

Skrevet

:lol: :lol: Etter jeg endelig var ferdig i ringen så fikk jeg så sinnsvakt dårlig samvittighet for at jeg ikke fikk snakket mer med dere! Jeg er veldig lei for det, er jo helt i min egen verden :lol:

Med en sambo som ville se Pumi og en unge som begynte å bli SUR ( seriøst, hvordan klarer andre å underholde ungene igjennom en hel utstilling? ?) så hadde ikke jeg tid til å prate noe særlig uansett, så det trenger du ikke tenke på :P

Jeg fikk konstatert at slike unger fantes i virkeligheten da . Ask har aldri noensinne evver kunnet ligge sånn i en vogn. Ikke et minutt en gang. ..

Skrevet

Æsj, god bedring til snuppa :hug:

Jaran, altså! Fikk endelig sett han i går og han er sånn baby man ser på film han!

Ligger der og pludrer, superblid, men store sjelfulle øyne.

Wtf?? Ble helt rystet jeg, siden jeg fikk A har jeg alltid trodd at sånne barn som ligger og koser seg sånn er filmtriks!

Hadde jeg vært garantert en sånn kunne jeg vurdert en til!

A syntes Jaran var fryktelig rar som bare lå der og smilte, og korthårscollie var stygge hunder. Ikke et like sjarmerende barn :lol:

Jaran er så nydelig! I morgen skal jeg kidnappe han litt :wub:

Skrevet

Æsj, god bedring til snuppa :hug:

Jaran, altså! Fikk endelig sett han i går og han er sånn baby man ser på film han!

Ligger der og pludrer, superblid, men store sjelfulle øyne.

Wtf?? Ble helt rystet jeg, siden jeg fikk A har jeg alltid trodd at sånne barn som ligger og koser seg sånn er filmtriks!

Hadde jeg vært garantert en sånn kunne jeg vurdert en til!

A syntes Jaran var fryktelig rar som bare lå der og smilte, og korthårscollie var stygge hunder. Ikke et like sjarmerende barn :lol:

Takk. Gikk over ikke så lenge etter at jeg skrev her. Stakkars lille knotten min. :/

:lol: !! A er herlig!

Lurer på om jeg må knytte ungen fast i senga - hun vrir og sparker og kaver så hun havner jo under dyna, ikke fordi hun drar dyna oppover men fordi hun kravler seg nedover :lol: Og mamman får jo hysterisk anfall når hun våkner og ikke finner babyen der den skal være fordi den har aka seg 30 cm lenger ned i senga i løpet av natta. :aww: Og hun får jo dyna over seg. Ekkelt. Så tror jeg skal prøve å brette dyna under henne i natt så hun ikke har plass til å krabbe nedover.

Skrevet

Egosentrisk og motbydelig sutreinnlegg følger! Dere er advart!

Min kjære bestevenninne nummer to er gravid, og jeg er selvsagt kjempeglad på hennes vegne - akkurat som jeg var da bestevenninne en ble gravid for et par år siden. Men, det er så sårt også ... For jeg har så fryktelig lyst på barn, og jeg er så fryyyktelig langt unna å få noen. Mannen her kommer ikke til å være klar på mange, mange år - jeg er heller ikke klar for å få med han NÅ, men jeg hadde likt så godt å ha et konkret tidspunkt i hodet som jeg kunne gå og glede meg til. Ikke sånn som nå, hvor jeg frykter at det kommer til å gå fem-seks-syv år til det er aktuelt for han ... Og så lenge vil ikke jeg vente. Så uansett hvor glad jeg er på min fantastiske venninnes vegne, og uansett hvor hardt jeg prøver, så synes jeg det er litt kjipt faktisk.

Motbydelig egoinnlegg over.

  • Like 1
Skrevet

Det er vel ikke motbydelig? Jeg tror det er helt vanlig, og ingenting ego ved det. Du kan da være glad på andres vegne, og samtidig trist for dine?

Du er ei smart dame, Aya, du klarer å ha to tanker i hodet på en gang. :)

Det tar ikke vekk fra din glede for dine venninner at du er molefunken i din situasjon. Ikke i det hele tatt. :)

  • Like 2
Skrevet

Det er vel ikke motbydelig? Jeg tror det er helt vanlig, og ingenting ego ved det. Du kan da være glad på andres vegne, og samtidig trist for dine?

Du er ei smart dame, Aya, du klarer å ha to tanker i hodet på en gang. :)

Det tar ikke vekk fra din glede for dine venninner at du er molefunken i din situasjon. Ikke i det hele tatt. :)

Snufs, du er best :hug:

  • Like 1
Skrevet

Egosentrisk og motbydelig sutreinnlegg følger! Dere er advart!

Min kjære bestevenninne nummer to er gravid, og jeg er selvsagt kjempeglad på hennes vegne - akkurat som jeg var da bestevenninne en ble gravid for et par år siden. Men, det er så sårt også ... For jeg har så fryktelig lyst på barn, og jeg er så fryyyktelig langt unna å få noen. Mannen her kommer ikke til å være klar på mange, mange år - jeg er heller ikke klar for å få med han NÅ, men jeg hadde likt så godt å ha et konkret tidspunkt i hodet som jeg kunne gå og glede meg til. Ikke sånn som nå, hvor jeg frykter at det kommer til å gå fem-seks-syv år til det er aktuelt for han ... Og så lenge vil ikke jeg vente. Så uansett hvor glad jeg er på min fantastiske venninnes vegne, og uansett hvor hardt jeg prøver, så synes jeg det er litt kjipt faktisk.

Motbydelig egoinnlegg over.

Det er helt mulig å være glad på andres vegne samtidig som man blir lei seg på egne. Det er ikke lett å være i et forhold der man ikke er synkronisert på de viktige milepælene i forholdet. Men kanskje de fleste forhold halter litt når det gjelder ønsker og mål? Jeg ville så gjerne ha tre barn, mannen min syntes to var nok. Jeg opplevde det nesten som en liten sorg, man det var jo ikke noe å gjøre med det. Jeg tror mange strever litt med sånne ting uten at andre nødvendigvis vet om det.

  • Like 2
Skrevet

Det er helt mulig å være glad på andres vegne samtidig som man blir lei seg på egne. Det er ikke lett å være i et forhold der man ikke er synkronisert på de viktige milepælene i forholdet. Men kanskje de fleste forhold halter litt når det gjelder ønsker og mål? Jeg ville så gjerne ha tre barn, mannen min syntes to var nok. Jeg opplevde det nesten som en liten sorg, man det var jo ikke noe å gjøre med det. Jeg tror mange strever litt med sånne ting uten at andre nødvendigvis vet om det.

Takk for fint svar. Vi er heldigvis enige om de store tingene i livet - at vi begge vil ha barn for eksempel (hvis ikke hadde jeg ikke jo ikke hatt noe med han å gjøre), og vi har det jo veldig fint sånn som vi har det nå. Det er nok mest det at jeg er litt lei meg fordi vi ikke er der enda og fordi kontrollfreaken i meg gjerne skulle hatt en litt mer konkret plan - f.eks. at vi starter prøving når jeg er ferdig med masteren. Men der er vi veldig forskjellige, for der jeg er aaaltfor glad i å legge planer, synes han det er vanskelig å tenke så langt frem - selv om vi egentlig vil de samme tingene. Han er mer typen "nå ligger alt til rette, skal vi prøve å få barn nå?", mens jeg er "du, vi skulle ikke begynt å prøve 15. juni 2016?" :P Og uansett hvor mye jeg tviholder på tanken om at jeg ikke vil ha barn NÅ synes jeg det er litt leit allikevel :/ Heldigvis har jeg verdens beste venninne som vet og forstår alt mulig, så jeg kan til og med snakke med henne om at jeg synes det er fantastisk for henne, fiiint for meg som blir tante og litt leit for meg fordi det er så lenge til det blir min tur :P

Dere er fine dere!! Tusen takk <3

  • Like 4
Skrevet

@Aya :hug: det er klart du kan føle både sorg og glede, og det blir ikke feil på noen måte!

I dag er jeg 4mnd på vei. Siste mnd har bare svisja av gårde :o

  • Like 5
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...