Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Merkeklær var viktig da jeg var ung og det. Jeg fikk kjenne det på kroppen - bokstavelig talt - at jeg ikke fikk Levis 501 av mine foreldre. Det kan selvsagt være fordi at Levisen var bytta ut med barnetøy-butikkens egne Carousel-merke og ikke et annet halvveis godkjent buksemerke, eller at det var lett å kødde med ei som fortsatt brukte barnestørrelser når hun gikk på ungdomsskolen, men mangel på merkeklær var en big deal for 25 år siden også.

Ang hva ungene lærer hjemme og hvordan det former dem. Jeg og broder'n er totalt forskjellige (det er lettere å oute lillebror enn barna mine, men det blir noe av det samme med de, faktisk). Vi har totalt forskjellig verdisyn, vi har totalt forskjellig prioriteringer, vi har totalt forskjellig verdensoppfatninger. Så hvem av oss har blitt oppdratt riktig, og hvem av oss ble oppdratt galt?

- Og det er et retorisk spørsmål, det kan strengt tatt ikke besvares. Vi er oppdratt så likt som to ulike mennesker kan bli, men allikevel har miljø og arv gjort oss så forskjellige, til tross for at vi er ganske like. Arv og miljø er nesten mer interessant på mennesker enn det er på hund.

Skrevet

Men seriøst, virker linken?

Ja :wub:

Så herlig! :lol: Hva er det du sier for noe? Må prøve med Johanne :ahappy:

Skrevet

Ja :wub:

Så herlig! :lol: Hva er det du sier for noe? Må prøve med Johanne :ahappy:

Jeg husker ikke. .. Sikkert en lyd han responderte på av seg selv.

Har en video et sted av da han var akkurat fylt 7 mnd og jeg var forkjøla. Mamma-hosting var fryktelig morsomt. .. så det måtte jeg fortsette med.

* lete*

th_mob739.jpg

Han SOVER! For første gang siden kl 00:30 kan jeg også få sove. Har jeg nevnt at jeg var tom for kaffe frem til nesten kl 11? Vel, jeg har bøttet nedpå siden for ikke å bli direkte uvenner med min lille gullklump, han har vært sur nok for oss begge liksom. Så nå er jeg lys våken...

Edit : kom på, som en liten digresjon tilbake til babyers utvikling. A var jo motorisk "fremme" for alderen i de to videoene når jeg tenker meg om. Men ironien er at på det nivået han er på siste videoen ( grovmotorisk ) holdt han seg i ganske nøyaktig 7 mnd til. Altså fra 7 til 14 mnd skjedde det ingen synlig utvikling hos han grovmotorisk. Han er et levende bevis på at barn følger sitt eget tempo, der var det bråstopp gitt! :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg ligger på sofaen og ser på magen hoppe og sprette :wub:

Så koselig :) gleder meg til vi kommer dit!

Men hvis man har en ekstra romslig økonomi, hva er det da greit å bruke mer penger på? Eller skal man ikke kunne ta seg noen ekstra friheter?

Skrevet

Jeg hadde i allefall lyst på kiliseng :) !

Snuppa her var urolig idag. Trodde jeg skulle bli gal :P ingenting var godt nok idag.

Spiste grøten sin da :D

Skrevet

Så koselig :) gleder meg til vi kommer dit!

Men hvis man har en ekstra romslig økonomi, hva er det da greit å bruke mer penger på? Eller skal man ikke kunne ta seg noen ekstra friheter?

Jeg har satt pris på å ha en god vogn med god kvalitet. Har også satt stor pris på en god lammeskinnspose. Den kostet vel nærmere 2000, men var verdt hver krone. Ser vi kan bruke den leenge enda, nå er hun 9 mnd :) Eller synes jeg hvert eneste ullplagg er verdt investeringen. :)

Skrevet

Jeg ligger på sofaen og ser på magen hoppe og sprette :wub:

Etterhvert kommer du til å identifisere armer, bein og rumpe. :)

Men hvis man har en ekstra romslig økonomi, hva er det da greit å bruke mer penger på? Eller skal man ikke kunne ta seg noen ekstra friheter?

La oss nå ikke bli helt jantelov heller. Det må være lov til å bruke penger liksom. Det er litt det jeg mener med personlig frihet. Vi kan jo ikke bare stå passivt med lua i hånden i frykt for å såre andre. :)

  • Like 1
Skrevet

Når jeg ser forrige side er jeg VELDIG glad jeg bor på bygda , og alle på skolen min driter i hvordan de ser ut :P noen ganger kan man virkelig se hvem som bare tok det øverste plagget i klesskapet :P strikket tykk cardigan ,adidashorts og converse så jeg noen gikk med her om dagen :P er så greit , ingen som har på dyre merkeklær (eneste merkeklæra vi bruker er vell joggebuksene til adidas :P)

Skrevet

Det har jo ikke alltid vært det, men Bærum, Asker og Stavanger (i den rekkefølgen sist jeg sjekket) er jo de tre kommunene i Norge med mest penger pr innbygger. Nå er det stoore forskjeller i Asker også, men for min del - der jeg var fra - har jeg ikke all verdens erfaring med de dårligere områdene. Vi nedlot oss aldri til å omgås dem kan du skjønne :P

... Guri malla så deilig det er å bo på bygda egentlig! Sjarmen i å kunne kjøre en rusten gammel Volvo uten andre kommentarer enn "den må gå godt!" kan ikke overdrives :P

:lol: samme som her det.

Etterhvert kommer du til å identifisere armer, bein og rumpe. :)

Kunne aldri det, jeg. *skuffa* :lol:

Skrevet

La oss nå ikke bli helt jantelov heller. Det må være lov til å bruke penger liksom. Det er litt det jeg mener med personlig frihet. Vi kan jo ikke bare stå passivt med lua i hånden i frykt for å såre andre. :)

Er helt enig med deg, og synes det tidvis virker som man skal ha dårlig samvittighet hvis man kan bruke ekstra penger på noe. Jeg tror man fint kan lære et barn gode verdier med eller uten merkeklær eller andre ting.

Skrevet

Jeg må stille et litt dypt spørsmål. Etter at jeg ble mamma så har jeg tenkt mye over min egen barndom, og uten å ville skrive mye om det her, for jeg ønsker ikke å stille mine foreldre i et dårlig lys siden jeg vet de gjorde det beste de kunne. Så kan jeg bare si det kort at jeg var et veldig utrygt barn. Jeg var livredd hver eneste dag i barnehagen (fra det jeg kan huske) om at de ikke kom til å komme og hente meg for eksempel. Eller ikke komme hjem fra ting osv. Det er noe jeg virkelig vil at Ida skal slippe, jeg kommer til å gjøre nok av andre "feil" i oppdragelsen hennes. Hva syns dere er det viktigste å gjøre for at barnet skal bli trygt? Er dette noe dere bevisst tenker over?

Skrevet

Jeg må stille et litt dypt spørsmål. Etter at jeg ble mamma så har jeg tenkt mye over min egen barndom, og uten å ville skrive mye om det her, for jeg ønsker ikke å stille mine foreldre i et dårlig lys siden jeg vet de gjorde det beste de kunne. Så kan jeg bare si det kort at jeg var et veldig utrygt barn. Jeg var livredd hver eneste dag i barnehagen (fra det jeg kan huske) om at de ikke kom til å komme og hente meg for eksempel. Eller ikke komme hjem fra ting osv. Det er noe jeg virkelig vil at Ida skal slippe, jeg kommer til å gjøre nok av andre "feil" i oppdragelsen hennes. Hva syns dere er det viktigste å gjøre for at barnet skal bli trygt? Er dette noe dere bevisst tenker over?

Jeg sier alltid "kommer tilbake om noen timer etter du har sovet og spist" når det gjelder barnehagen (pga av rutinene vet jeg hva som skjer der rett før jeg kommer.) Har ALDRI sneket meg avgårde og alltid sagt klart og tydelig ifra når vi drar noe sted og forteller henne når vi kommer tilbake. Er alltid der om de våkner av mareritt og venter ikke at de skal sovne av seg selv. Som babyer får de tryggheten og tillitten at mamma/pappa er her alltid om noe skjer eller vondt og fælt. Jeg prøver å gi henne(og han da :P) verktøy også til å være selvstendig og trygg på seg selv, men at de har oss i ryggen.

  • Like 3
Skrevet

Akkurat det med å ikke snike seg ut skal jeg ta med meg, for det husker jeg selv min far var fæl med. Han skulle "bare" en kjapp tur på butikken og dro uten å si fra og når jeg da fant ut at jeg var helt alene så ble jeg jo livredd. *grøss* Heldigvis er de flinke i barnehager nå, hvertfall de jeg har jobbet i, at foreldrene ikke får lov til å liste seg ut.

Skrevet

Etterhvert kommer du til å identifisere armer, bein og rumpe. :)

La oss nå ikke bli helt jantelov heller. Det må være lov til å bruke penger liksom. Det er litt det jeg mener med personlig frihet. Vi kan jo ikke bare stå passivt med lua i hånden i frykt for å såre andre. :)

Vet du hva? Jeg synes ikke det er greit jeg.

Det har ingenting med jantelov å gjøre. Jeg synes man har et sosialt ansvar når man vet hvordan dagens barn og unge sliter og hvor mye tidligere det begynner. Jeg synes ikke det er greit å sende en unge i barnehagen med en lue som koster 10 ganger så mye som en helt tilsvarende lue bare for å vise at man har penger. Selvfølgelig skal man få bruke pengene sine , men jeg synes ikke det er greit å bruke penger på nedverdige andre barn.

Mulig jeg er farget av meningene til en x. Han var mangemillionær og hadde 3 jenter i alderen 9- 15 år. Den dagen han hadde brukt 1400,- på ei lue ville Dovre falt. Han brukte pengene på felles opplevelser, sparekontoer og veldedighet. Han hadde 3 flotte og bevisste døtre som ikke brydde seg om merkeklær.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker det er helheten, Raksha. Ta i mot henne når hun søker til deg for trygghet, og støtt henne når hun søker utover for å utforske på egen hånd. Barn gjør dette hele tiden, går ut, kommer tilbake, går ut, kommer tilbake.

Sørg også for at hun får lov til å takle motgang på egen hånd. Du skal ikke alltid være der, du skal ikke gå gjennom livet hennes mens du holder henne i hånden. Hun skal leve sitt eget liv, du skal være der så godt det lar seg gjøre når hun trenger deg.

Jobben har du startet allerede. At du er bevisst på hvordan du ikke vil gjøre det er en stor styrke tror jeg, at du ønsker å finne ut av hva du vil gjøre i stedet er enda viktigere. Vi får opplæring i hvordan å være foreldre fra våre egne da vi er barn, selv om vi klarer å se hva skal gjøre annerledes, så er det ikke sikkert at vi vet alternativene.

Jeg tror du kommer til å gjøre det kjempebra. :)

Dette er iallfall tanker jeg selv gjør meg og som jeg forsøker å strebe etter. Klarer man dette, å få et trygt barn med god selvfølelse, så tror jeg resten er detaljer. Da kommer det meste av seg selv. Veldig vagt da, men det er vanskelig å skrive noe konkret, og det er enklere sagt enn gjort noen ganger.

Men du skal kanskje ikke høre så innmari på meg heller. Jeg har en fjott som t r a s s e r for å si det mildt, og han er ikke spesielt glad i sin mor for tiden. Kontinuerlig blå og oppskrapet er jeg. Jeg er i en periode fylt av tvil på foreldrerollen min for å si det sånn.

Vet du hva? Jeg synes ikke det er greit jeg.
Det har ingenting med jantelov å gjøre. Jeg synes man har et sosialt ansvar når man vet hvordan dagens barn og unge sliter og hvor mye tidligere det begynner. Jeg synes ikke det er greit å sende en unge i barnehagen med en lue som koster 10 ganger så mye som en helt tilsvarende lue bare for å vise at man har penger. Selvfølgelig skal man få bruke pengene sine , men jeg synes ikke det er greit å bruke penger på nedverdige andre barn.

Så du hva jeg svarte på, eller? Du leser altfor mye i det og det er irriterende at du tilegner meg meninger jeg ikke gir uttrykk for. Back off.

  • Like 1
Skrevet

Så du hva jeg svarte på, eller? Du leser altfor mye i det og det er irriterende at du tilegner meg meninger jeg ikke gir uttrykk for. Back off.

Ja? Kan du ikke heller forklare hva du egentlig mente da? Jeg svarte på svarene slik jeg tolket dem.

@raksha

Jeg tenker mye på det samme selv ( sikkert altfor mye) , jeg vokste jo opp i midten av 3 jenter med en så grunnleggende forskjell i selvfølelsen at det skremmer vannet av meg. Min mor gjorde ingenting "galt", vi har alle 3 vært bombesikker på at hun alltid har elsket oss og at hun alltid vil være der for oss.

Jeg hadde dårligst utgangspunkt ( bodde på sykehus mer eller mindre konstant til jeg var 6 år og er generelt født litt sær ) , men jeg var alltid den som kunne stå i mot stormen og tro på meg selv.

Det finnes ingen logikk i at vi skulle bli så forskjellige, når vi først skulle bli det burde det vært omvendt.

Noen ganger føler jeg at jeg er maktesløs når det kommer til A når jeg tenker på det.

Men jeg gjør så godt jeg kan. Kan man gjøre annet?

@Mari : vi er der vi også. Den relativt greie gutten min har blitt en sint liten gutt og ingenting kan blidgjøre han noen ganger. Jeg har allerede fått juling i dag...

Han skal bestemme ALT og blir rasende for småting. Heldigvis går Mono klar av utbruddene, hvis ikke måtte han ha flyttet for sitt eget beste.

Skrevet

Ja? Kan du ikke heller forklare hva du egentlig mente da? Jeg svarte på svarene slik jeg tolket dem.

Nei, om du tolker ut fra det svaret a jeg mener det er greit å bruke penger på å nedverdige andre barn, så er det deg problemet ligger hos. Det blir som om jeg skulle si at du ut fra ditt forrige svar mener at det ikke er greit at folk bruker penger på barna sine.

Jeg er enig med Belgerpia, og jeg er enig med Aya. Jeg ser begge sider av saken.

Trassen ja. I går så ble han svart i blikket det sekundet han så meg, og da startet det. Og det ble holdt gående helt til han sovnet. Puh! Det stormer i heimen for tiden ja, og det er jeg som får det.

Når det blir dag etter dag etter dag så begynner jeg å tvile på om det jeg gjør er riktig. :-/

Skrevet

@Mari - det er ganske vanlig at barn (og ungdom) tester grenser og trasser mest overfor den de er aller mest glad i og trygg på i hele verden :hug: Den de vet tåler det :) Det at det går ut over deg kan like gjerne være en bekreftelse på det trygge forholdet han har til deg. Men fy søren så vanvittig krevende det må være! Du fortjener en kjempeklem! :console:

  • Like 2
Skrevet

@Mari Det Aya sa, og så kan du få samme råd du har gitt oss her inne igjennom kolikknetter, sovevansker, reflux, you name it. Det er blytungt når man står i det, men man kan ikke gjøre noe annet enn å puste med magen og stå i det. Du ER en god mor :)

@ også, btw, det er ment til dere begge :)

  • Like 2
Skrevet

Signerer Aya og ElZorro... :heart:

Rak: Så fint spørsmål du stiller, må tenke litt på det. Syntes Lill svarte veldig fint!

Skrevet

Stakkars lille Jaranbebin min. Sophia har nå skjønt at hun skal dele... At det er noe de må gjøre, men hun har også skjønt det at hvis han har noe som hun vil ha, så er det bare å ta det og gi han noe annet isteden så begynner han ikke å gråte. Så nå om dagen finner jeg gjerne Sophia sittende i sofaen med alle lekene opp langs veggen så han ikke får tak i dem (Han går jo rundt sofaen) og sittende på selve sofakanten selv (han får nemlig ikke lov å ta på henne med mindre hun er i det rette humøret) så finner jeg Jaran lekende med en sokk, en plastikkbit eller hva enn hun finner rundt om i nærheten av henne som er verdiløst :lol: Han får aldri lov til å leke med leker stakkar, blir sittende å se på henne samle alt i haugen sin mens han sitter med en gammel sokk selv.

Har blitt mye strengere på dette nå, han skal få lov til å kose seg litt han også. Vi hadde en stund der hun mente alle hundene var hennes og fikk panikk om han tok på de.... Festlige greier.

Igår hadde vi forøvrig 20 min med hyperventilering og hylgrining i bilen fordi månen hennes var borte. Hun ser alltid månen fra den siden hun sitter i bilen på vei hjem fra barnehagen, men igår dro vi inn til sentrum for å handle noe isteden, og da så hun ikke... Og det var mamma sin feil at den hadde blitt borte... Yay for denne alderen :D

  • Like 4
Skrevet

@raksha Det er rart hvordan man begynner å tenke på sin egen barndom når man selv blir mor. Jeg tror at siden du allerede er bevisst på dette med usikkerhet, så vil du ikke gjenta det ovenfor ditt barn. Det er jo ikke sikkert dine foreldre tenkte over at det å snike seg ut var særlig lurt. De trodde sikkert at det var til det beste.

Jeg vet iallefall en ting jeg skal unngå fra min barndom. Jeg husker at om jeg slo meg vrang ol offentlig sa alltid mamma at "se nå ser alle på deg" osv. Jeg fikk følelsen av at det at noen ser på meg er en negativ ting og at jeg aldri var "bra nok" og at jo mer usynelig jo bedre. Det henger så igjen at jeg fortsatt er sjenert og ukomfertabel sosialt. Jeg synes skuespill og sang var gøy, men turte ikke å holde på med det fordi da var det jo noen som måtte se på meg.

Også skal jeg prøve å unngå å få laget innprentelsen om at mat=kjærlighet. Det har jeg slitt med helt til nylig.

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...