Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Helt enig, det er helt umulig å vite hvordan man håndterer noe sånt. Min søster fikk et sykt barn som er svært funksjonshemmet. Alt man går gjennom fra fødsel til aksept er totalt ulikt noe man har gått gjennom før, at man kan bare ikke vite. I tillegg til den mentale påkjenningene så har man sorgen, man har gleden, man har stoltheten, man har hormonene som styrer med sitt og som trumfer personligheten. Og man har en styrke som man ikke ante at man hadde.

Det er så mange ting, så mange følelser og så mange tanker.

Jeg vet iallfall at jeg var veldig beklemt med slike ting før, men min niese er er en av mine største stoltheter, og det hadde jeg aldri trodd før hun ble født. Hun er et av de sterkeste menneskene jeg vet av. Hands down.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rak: Kan du ikke komme de i forkjøpet og invitere de inn selv? Så har du kontrollen og alle blir fornøyd :)

Jo, eller, tenkte egentlig å ta med Ida inn dit om de er hjemme når hun våkner. :) da kan jeg gå igjen når jeg eller ungen er lei. :aww: Svigermor kjenner ikke sin besøkelsestid overhodet.

Vi har én rutine! En! :lol: formiddagsduppen er blitt nesten like sikker som banken. Spørsmålet er bare om den varer i 10 min eller 3 timer. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(herlig å kunne bruke unge mødre som kilde :lol:)

:lol: :lol: :lol: Du vet du har vært i permisjon når...

Men ja, det er jo utrolig individuelt hvordan folk reagerer på noe slikt. Noen føler jo også en sorg over det de har mistet, men fortsatt uendelig stolt av selve barnet de har fått. Vanskelig å vite hvordan man skal tråkke rundt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@raksha og andre : Snakk med foreldrene. Spør dem. De går helt klart gjennom en sorgprossess over barnet de ikke fikk, samtidig så bygger de et forhold til og kompetanse på det barnet de fikk. Selvfølgelig elsker de henne like høyt som alle andre elsker sine barn, så det er ikke noe å lure på. Les deg opp litt på downs syndrom og vær interessert i alt de ønsker å snakke om. Kanskje hun ikke går eller kommer med sitt første ord før hun er 2, kanskje hun har tilleggsdiagnoser som gir dem enda flere utfordringer. Uansett så vil Ida og dere stimulere henne og bare være av det gode. Om foreldrene syns det er vanskelig å se at Ida kan mye hun ikke kan, så snakk om det også. Finn møtepunkt og samvær som fungerer for dere alle. For Ida vil det jo også være flott å kjenne/leke med et barn som er litt anderledes enn andre. Du skal se det blir bra alt sammen. Ikke vær redd for å ta kontakt :D

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk dere :)

Vi har en bedre dag enn i går, i går var alt galt hele tiden, mistenker mageknip. I dag er vi faktisk i stand til å ligge litt under babygymmen og sprelle og prate alene. Snart slutt på tålmodigheten ser jeg, men ikke bare hyl i dag :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var det hakket før dere fikk bilde av Ida som ligger og dier med teksten "SEEEEEEEEEE!!!!" :rockettes::banana-santa::ChristmasTree::banana-santa::CarolSingers: :Snowman: :santadance: Men anstendigheten tok meg, så dere får forestille dere det!

Tror jammen meg det har løsna litt igjen :cry::wub: Jeg må ha fullt fokus på henne og stryke i håndflatene eller fotsålene hennes for å stimulere sugerefleksen - men i stad gav jeg flaske uten å tilby pupp først, og da var hun urolig og misfornøyd sånn hun har pleid å være før om vi har avspist henne med kun flaske. La henne til pupp og hun lå rolig lenge :D Flaske etterpå da, selvsagt.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fantastisk, Raksha :D Skjønner at det er viktig for deg :ahappy:

Ehm. Synes dere det hadde vært rart om deres svigermor insisterte på å filme et grøtmåltid? IKKE her altså :lol: Er noen andre. Jeg syntes det var supersært.

Jaa, veldig viktig! Skjønte hvor oppsatt jeg har vært på å få det til da jeg leste "kjøp julePUPPENE på..." istede for "juleKuppene" på en mailreklame :lol: Bonden ba meg puste og stresse mindre med det, så kanskje det var det som hjalp. :D

:lol: Veldig sært, men med tanke på at mamma ville ha meg til å avbryte å lage flaske for å fikse det ungen hylgråt for, for at jeg skulle ta bilde av den hylende ungen, så forundrer det meg virkelig ikke en milimeter. :lol: (Løvemamma slo til, ble ikke noe bilde og ungen fikk flaske og trøst så fort som overhodet mulig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tok en tur inn så Ida fikk sitte på den andre tanten sin også i dag. :aww: Var der ikke lengenok da, så vi måtte komme tilbake, men jeg tror faktisk ikke jeg orker. Sende Bonden inn i morra før han drar på spilling kanskje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så innmari trist :cry: Så vondt det må ha vært for de to små guttene :no: Dette blir noe som blir utrolig viktig for meg som forelder merker jeg. Ingen skal utelates og nåde de av ungene mine som blir med på slikt :sint_01: Dette er noe jeg håper jeg klarer å holde meg veldig bevist på hele veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ubegripelig trist...

Selv om jeg på en måte kan forstå at sånt kan skje i julestria. Alle tror at alle de andre møter opp, det er mange bursdager etterhverandre, man har mer enn nok med jukegaver på budsjettet etc.

Jeg skal være veldig obs på sånt kjenner jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ubegripelig trist...

Selv om jeg på en måte kan forstå at sånt kan skje i julestria. Alle tror at alle de andre møter opp, det er mange bursdager etterhverandre, man har mer enn nok med jukegaver på budsjettet etc.

Jeg skal være veldig obs på sånt kjenner jeg.

Da syntes jeg folk kunne venta litt med julestria :P Var jo trossalt to uker siden, men sånn som folk maser så er det jo ikke alltid så rart at ting går i glemmeboka!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett tidsskjema så har alle tid til å gi beskjed dersom man ikke kan stille i bursdagselskap ungene er invitert til. Den ene gangen jeg bommet med det så fikk jeg kjempedårlig samvittighet, men bommen der var ikke at ungen ikke skulle gå i selskapet, jeg kom bare på det dagen etterpå. :icon_redface: Men jeg tviler på at en hel klasse klarer å glemme slikt på samme dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo plass til en million babyplagg i vaskemaskinen. Mens det tar maaasse plass på tørkestativet. Og det har alltid vært sånn at jeg har tørkeplass til to maskiner med tøy. Ikke nå lenger nei! Så hvor skal jeg gjøre av alt det våte tøyet nå da, tro :aww:

Ellers synes jeg hver dag kun handler om å få babyer til å sove for tida. Og jeg har babyer som hater å sove :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da syntes jeg folk kunne venta litt med julestria :P Var jo trossalt to uker siden, men sånn som folk maser så er det jo ikke alltid så rart at ting går i glemmeboka!

Julestria startet for over 2 uker siden her :P

Men poenget mitt er at det godt kan være andre ting enn mobbing som ligger bak. Jeg ser bare hos lillesøster som har en på 7 og en på 4 : det er et bursdagsselskap hver uke! Minst!

Det er veldig mye mulig at det rett og slett har gått i glemmeboka hos noen av foreldrene. Ikke alle selvfølgelig, men noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Wednesday veeet! Og gulpekluter tar null plass i maskina men masse plass på tørkestativet! :lol:

Handler mye om soving her og, prøve å finne balansen mellom sovetrøtt, kosetrøtt (da kan hun ligge på fanget mitt og bare titte og ta på hendene mine og bare være der) og overtrøtt = fullstendig hysterisk krise.

Dæven så vanskelig det er å få ungen til å smile på et bilde og bilde til å bli bra samtidig :lol: Besteforeldrene på begge sider skal få bilde av lillemor til jul. Men jeg vil ikke gi samme bilde til alle, og forige smilebilde så var smokken med, det var teit. :aww: Så har tatt ørten bilde av baby som ser morsk ut, baby som lukker øya, baby som spiser klut, baby som sikler, baby som spiser hender, baby som bare ikke ser søt ut and so on. Ingen smilebilder. :lol: Får prøve igjen senere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...