Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Uææ, mayday mayday!

Tuva føler seg så sint, misforstått og frustrert for tiden. Grining dagen lang.. Lekene er ikke morsomme nok. Hun vil leke med ting hun ikke kan leke med. Får hun ikke lov er det krise og hun skriker og er sint. Å være alene er ikke aktuelt, det skjer for lite av å sitte på gulvet. Resultatet er å skrike. Plukker opp.. Skrike om hun ikke får viljen sin. Skrike om det er for slitsomt å klatre oppover mammaen sin (sitte - ikke aktuelt!). Og gud hjelpe meg om hun får tak i noe hun ikke skal ha og jeg må ta det fra henne.

Jada, legger sikkert litt for mye i viljen hennes, men det ser virkelig sånn ut. Hun tar tak og dytter og slår vekk alt hun ikke vil ha (feks om hånden min ligger et sted som ikke passer henne) og får hun øye på noe spennende (vannglasset feks) så er det konstant hyling og sinne for å få tak i det.. Å avlede funker ikke.

*Puuuh*

Husker Marie hadde ei frøken med endel meninger for en stund siden men husker ikke alle de gode tipsene. What to do? Vært noen dager nå med alvorlig vondt i hodet på grunn av skrikingen (ikke grining, bare skriking. Aldri hørt noen skrike så høyt og lyst før) og bra lei av å ikke få gjort noe som helst i huset, lest en eneste side eller noe annet fornuftig. Bare håndtere en veldig sint baby som synes det er utrolig kjipt å ikke få gjøre som hun vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Uææ, mayday mayday!

Tuva føler seg så sint, misforstått og frustrert for tiden. Grining dagen lang.. Lekene er ikke morsomme nok. Hun vil leke med ting hun ikke kan leke med. Får hun ikke lov er det krise og hun skriker og er sint. Å være alene er ikke aktuelt, det skjer for lite av å sitte på gulvet. Resultatet er å skrike. Plukker opp.. Skrike om hun ikke får viljen sin. Skrike om det er for slitsomt å klatre oppover mammaen sin (sitte - ikke aktuelt!). Og gud hjelpe meg om hun får tak i noe hun ikke skal ha og jeg må ta det fra henne.

Jada, legger sikkert litt for mye i viljen hennes, men det ser virkelig sånn ut. Hun tar tak og dytter og slår vekk alt hun ikke vil ha (feks om hånden min ligger et sted som ikke passer henne) og får hun øye på noe spennende (vannglasset feks) så er det konstant hyling og sinne for å få tak i det.. Å avlede funker ikke.

*Puuuh*

Husker Marie hadde ei frøken med endel meninger for en stund siden men husker ikke alle de gode tipsene. What to do? Vært noen dager nå med alvorlig vondt i hodet på grunn av skrikingen (ikke grining, bare skriking. Aldri hørt noen skrike så høyt og lyst før) og bra lei av å ikke få gjort noe som helst i huset, lest en eneste side eller noe annet fornuftig. Bare håndtere en veldig sint baby som synes det er utrolig kjipt å ikke få gjøre som hun vil.

Finnes det gode tips om viljesterke barn altså? Jeg har ingen løsning. Annet enn å holde han opptatt og så langt det er forsvarlig la han gjøre som han vil:P

Som min mor sa når A var baby : han er jo verdens enkleste unge bare han får det akkurat som han vil..

Og han er sånn enda..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uææ, mayday mayday!

Tuva føler seg så sint, misforstått og frustrert for tiden. Grining dagen lang.. Lekene er ikke morsomme nok. Hun vil leke med ting hun ikke kan leke med. Får hun ikke lov er det krise og hun skriker og er sint. Å være alene er ikke aktuelt, det skjer for lite av å sitte på gulvet. Resultatet er å skrike. Plukker opp.. Skrike om hun ikke får viljen sin. Skrike om det er for slitsomt å klatre oppover mammaen sin (sitte - ikke aktuelt!). Og gud hjelpe meg om hun får tak i noe hun ikke skal ha og jeg må ta det fra henne.

Jada, legger sikkert litt for mye i viljen hennes, men det ser virkelig sånn ut. Hun tar tak og dytter og slår vekk alt hun ikke vil ha (feks om hånden min ligger et sted som ikke passer henne) og får hun øye på noe spennende (vannglasset feks) så er det konstant hyling og sinne for å få tak i det.. Å avlede funker ikke.

*Puuuh*

Husker Marie hadde ei frøken med endel meninger for en stund siden men husker ikke alle de gode tipsene. What to do? Vært noen dager nå med alvorlig vondt i hodet på grunn av skrikingen (ikke grining, bare skriking. Aldri hørt noen skrike så høyt og lyst før) og bra lei av å ikke få gjort noe som helst i huset, lest en eneste side eller noe annet fornuftig. Bare håndtere en veldig sint baby som synes det er utrolig kjipt å ikke få gjøre som hun vil.

Det finnes ingen annen kur en valium. Welcome to my world i ca 8,5 mnd.

Kort, teit svar skrevet i affekt over sinnsvakt teit mann, tar og høyde for at jeg er litt sulten og har lyst på sjokolade og har hatt en litt for teit dag.. Noen ganger vil man bare gå og legge seg, men man kan jo for søren ikke det for ungen er våken på 'nte timen igjen. Om noen så mye som nevner egentid kommer jeg til å eksplodere i sinne og grisemisunnelse. Jeg kommer aldri til å få tid til meg selv igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer aldri til å få tid til meg selv igjen.

Joda, det gjør du, jeg lover! Om noen år kommer du til å ha glemt dette, og du kommer til å lure på hvorfor de blir så fort store, og hvorfor de ikke kunne være små litt lenger. Helt sant :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den er herved lagret her og.

Det finnes ingen annen kur en valium. Welcome to my world i ca 8,5 mnd.

Kort, teit svar skrevet i affekt over sinnsvakt teit mann, tar og høyde for at jeg er litt sulten og har lyst på sjokolade og har hatt en litt for teit dag.. Noen ganger vil man bare gå og legge seg, men man kan jo for søren ikke det for ungen er våken på 'nte timen igjen. Om noen så mye som nevner egentid kommer jeg til å eksplodere i sinne og grisemisunnelse. Jeg kommer aldri til å få tid til meg selv igjen.

:hug:

Og jeg som hadde tenkt å spørre hva man gjør når eneste ungen vil er å sitte - rett opp og ned, helst med minst mulig støtte. :aww: Hun er ikke gammel nok! :gaah: Men den lille damen skal opp og frem her i verden sier hun, og du store hvor sinna hun blir om vi prøver litt forsiktig oss litt bakover så hun får mer støtte. *sukk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, det gjør du, jeg lover! Om noen år kommer du til å ha glemt dette, og du kommer til å lure på hvorfor de blir så fort store, og hvorfor de ikke kunne være små litt lenger. Helt sant :ahappy:

Jeg har det med å bli litt mellomdramatisk i mine bittre stunder :flowers:

Jeg mener veldig masse om dette her, igrunn. Jeg er veldig enig med Aabel, jeg lurer litt på intensjonen hennes bak bildet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det med å bli litt mellomdramatisk i mine bittre stunder :flowers:

Godt det er fler! Jeg var helt i frø for noen dager siden, men plutselig fikk jeg en natt søvn da mannen tok ungen, så da ble det popcorn og søpple tv i går og farging av hår og ansiktsmaske i dag. Utrolig hva en natt med søvn gjør med innstillingen. Skal skrive opp alt det gode så jeg kan huske det litt bedre når jeg mener alt går til ******* :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag møtte jeg en annen med tvillingvogn ute på tur gitt. Vi måtte passere hverandre, så jeg tenkte det ble mer awkward å ikke si noe til henne enn det ville være å gjøre det, så da gjorde jeg det. Og vi endte opp med å stå og snakke en stund :) Og vi er nesten naboer og hun har hund :) Så da ble vi enige om å treffes igjen. Og tvillingene hennes er bare tre måneder yngre enn mine.

Edit: Som forøvrig er fire måneder gamle i morra! :o

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det med å bli litt mellomdramatisk i mine bittre stunder :flowers:

Ja, det er mye å være melodramatisk for når man har fått barn :lol:

Ang denne fotballfrua, så syns jeg det er litt for greit for andre å stille spørsmålstegn ved hennes motiver for ditt og datt, til å orke å engasjere meg i hva motivasjonen hennes er for ditt og datt. Hvorfor har hun fått så mye makt? Fordi vi gir den til henne. Who cares om hun er like tynn bare døgn etter fødselen som før hun ble gravid? Good for her. En kombinasjon av gode gener og sunn diett. Folk er forskjellig. Dette slankehysteriet kommer ikke til å bli borte før vi godtar at vi er ikke alle supermodell-materiale. Vi kommer i alle fasonger og størrelser.

- Og personlig så er jeg glad for det. Jeg nyter sjokoladen min og er for lat til å gidde å jogge den av meg. Det er det livet jeg har valgt. Så kan fotballfrua få leve på dietten sin, hun trives sikkert med det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan i allverden har småbarnsforeldre tid til å følge med på fotballfruen og hennes like? :lol:

Såvidt jeg henger med her :aww::lol:

Enig :lol:

Takk for tips til barnerommet da :) Jeg vil ha sånne klistreting til veggene, men da ender det sikkert bare opp med ugler eller totoro :aww: Sånt som JEG synes er fiiiint :aww: Ser litt etter liten sofa eller svær stol nå... Tenkte litt barnslige farger :P Og det er det ikke så mye av. Men har jo god tid, de kan jo ikke sitte engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er mye å være melodramatisk for når man har fått barn :lol:

Ang denne fotballfrua, så syns jeg det er litt for greit for andre å stille spørsmålstegn ved hennes motiver for ditt og datt, til å orke å engasjere meg i hva motivasjonen hennes er for ditt og datt. Hvorfor har hun fått så mye makt? Fordi vi gir den til henne. Who cares om hun er like tynn bare døgn etter fødselen som før hun ble gravid? Good for her. En kombinasjon av gode gener og sunn diett. Folk er forskjellig. Dette slankehysteriet kommer ikke til å bli borte før vi godtar at vi er ikke alle supermodell-materiale. Vi kommer i alle fasonger og størrelser.

- Og personlig så er jeg glad for det. Jeg nyter sjokoladen min og er for lat til å gidde å jogge den av meg. Det er det livet jeg har valgt. Så kan fotballfrua få leve på dietten sin, hun trives sikkert med det :)

Grunnen til at jeg mener så masse om det er fordi jeg håper bare jeg klarer gi min datter verktøyene til å se nettopp det, at ikke alle er supermodellmateriale, at det er en kombinasjon av gener, streng diett og hard trening. Men Tuva kommer til å bli tenåring og få venninner som er tenåringer, og jeg skal ærlig innrømme at slike "idealer" som Fruen faktisk er, skremmer vannet av meg. Jeg håper Tuva får vett nok til å tenke selv og ikke tro at dette er normalen, å jogge seg igjennom et svangerskap og ta bilde en midtside i et manneblad verdig 4 dager etter popping.

Amming #Raksha , mye amming:D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amming #Raksha , mye amming:D

Teita vil ikke ha pupp - og hvertfall ikke mer enn et par min omgangen på dagtid. Hiver seg rundt og kjefter og styrer... :cry: Kjenner at det faktisk er litt kjipt. Finnes det noe lurt å gjøre med sånt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søte snille lille babyen min, du skal soooooooooooooove, ikke spise fleeceteppet. :aww:

Hun har i det minste landet fra speedtrippen sin eller hva det var hun hadde tidligere i natt, så er nok ikke veldig lenge før vi kan prøve å legge oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teita vil ikke ha pupp - og hvertfall ikke mer enn et par min omgangen på dagtid. Hiver seg rundt og kjefter og styrer... :cry: Kjenner at det faktisk er litt kjipt. Finnes det noe lurt å gjøre med sånt?

Huff :( Jeg kom på det rett etter jeg postet, at dere har slitt litt og at kommentaren min igrunn bare var flåsete og dum. Beklager! Jeg skjønner veldig godt at det er kjipt. Jeg aner ikke om det finnes noe lurt jeg, vi har vært heldige på ammefronten her i huset. Jeg klarer ikke pumpe så om hun hadde hatt vansker med å spise selv hadde ammingen gått fløyten med en gang. :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja Johanne er høyt og lavt, og får tak i det meste. Vi har måttet barnesikre skuffer og skap, og rydde vekk alt fra benker og bord. Hun får tak i ting hun ikke skal likevel da, lar henne ha det meste så lenge det ikke er farlig. Hjemme hos foreldrene mine krabbet hun bort til TV'n, tok fjernkontrollen, skrudde av, slapp den og krabbet sin vei igjen - midt i cupfinalen forrige søndag :ahappy:

Noen ganger sier jeg nei og da blir det hyl, virker som hun skjønner hva det innebærer og blir veldig sint. Prøver å avlede med noe annet / trøste da. Tenker at hun kan såvidt begynne å lære at ikke alt er lov, samtidig som det da gjelder få ting så det ikke blir negativt hele tiden.

Nå satt vi med morgengrøten (skriver i etapper :P) og J er ikke alltid så lett å få til å spise. Da hjelper det hvis hun har noe i hendene, og det var bare en plastikkdings. Som hun mistet hele tiden. Balrog plukket den opp og leverte tilbake og det var jo kjempegøy så da måtte hun hvertfall kaste den fra seg :ahappy: Og for en stund siden slapp hun seg fra stolen hun holdt i, og bort til Ellie som stod ved siden av. Ellie ble bare stående rolig. :heart:

På mandag begynner jeg på jobb igjen, så denne uken har vi kost oss masse. Trilletur og café med en fra barselgruppa, hun var tålmodig så vi satt lenge og pratet og så på / snakket med de andre gjestene. På onsdag prøvde vi oss i åpen barnehage. Hun var ganske tøff og krabbet i vei vekk fra oss, og lekte "med" de større barna. Etterpå sov hun i vogna mens vi satt ute på café ved sjøen med hundene, før vi gikk på lang tur. Og igår var vi på tur med Anette og Pi før vi spiste lunch med bestemor. :ahappy:

Elsker mammalivet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det gode tips om viljesterke barn altså? Jeg har ingen løsning. Annet enn å holde han opptatt og så langt det er forsvarlig la han gjøre som han vil:P

Som min mor sa når A var baby : han er jo verdens enkleste unge bare han får det akkurat som han vil..

Og han er sånn enda..

Nei, det er kanskje ingen gode tips annet enn å holde ut. :) Jeg lå og tenkte litt på det i går og fant ut at jeg må bruke litt hundefilosofi. Være i forkant av ting før de oppstår. Og heller forsterke (jada, har trent mye forsterkning på henne allerede :lol: ) når hun leker med de rette tingene. Det må jo være en grunn til at voksentingene er morsommere.

:lol:http://www.aftenposten.no/meninger/tegnehanne/Hva-er-egentlig-greia-med-navnene-til-sma-barn-for-tiden--7323036.html#.UpcwFLcXAMQ.facebook

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye passer dere på de når de begynner å klatre og reise seg etter ting? Hun risikerer jo å gå skikkelig på trynet eller ramle bakover noen ganger, men om jeg fanger henne hver gang lærer hun vel ikke stort..

Min (relativt begrensede) erfaring er at uansett hvor mye du føler du passer på så vil de gå på trynet en passelig mengde ganger til at de etter hvert lærer seg kontroll :lol: Lærer de å gå veldig tidlig ift normalen, faller de ofte mer (og det tar kanskje lenger tid før de lærer den kontrollen og?) Men altså, man må jo passe på, det er jo enkelte måter å falle på som er verre enn andre, så når du ser hun faller på rumpa, kan jo det være greit, men hodet bør kanskje ikke bulkes for mange ganger :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig :lol:

Takk for tips til barnerommet da :) Jeg vil ha sånne klistreting til veggene, men da ender det sikkert bare opp med ugler eller totoro :aww: Sånt som JEG synes er fiiiint :aww: Ser litt etter liten sofa eller svær stol nå... Tenkte litt barnslige farger :P Og det er det ikke så mye av. Men har jo god tid, de kan jo ikke sitte engang.

Totoro e jo en barnefilm da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...