Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Moro :) Gøy å endelig få sett babyen som romsterer inne i magen! Når ble termin?

Jeg har også vært på ultralyd i dag (har nå vært på 4 stk). Fosterdiagnostikk fordi det er større risiko for misdannelser hos fosteret fordi jeg har diabetes. Blir fulgt opp tett pga diabetesen, og fordi det endte med morkakesvikt. Som om ikke det var nok, så fant de ut at det er økt motstand i blodkarene til livmoren, som kan føre til svangerskapsforgiftning eller vekstretardasjon hos babyen. Dermed skal jeg på 1-2 nye ultralyder hos fosterdiagnostikken, i tillegg til ordinær og alle de andre jeg skal på. Heldigvis så det ut til at alt var fint med babyen :) 90% sikker på kjønnet var han også! :D

28.mai ble termin. Meeen vi sier begynnelsen av juni når noen spør, enkelte henger seg så sykt opp i den datoen og jeg orker ikke gnag når tida kommer. :P

Dette var vår 4. Ul også, pga historikken min. Skal tilbake om 3 uker for å se på hjertet igjen, ikke noe galt men de fikk ikke et skikkelig klart bilde av det.

Så bra at du følges skikkelig opp mtp diabetesen. Det er gull verdt for å føle seg trygg! Jeg så en dokumentar på tv for ikke så lenge siden om svangerskap og diabetes.

Får du enstra oppfølging i forhold til vekestimering hos babyen?

  • Like 1
  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Oh ultralyd, det er så kos å se den lille rare saken :wub: Vil dere røpe kjønn?

Jeg avlivet min elskede Kahlo en liten uke før tidlig ul, så jeg hadde halsbåndet hennes i lomma og knuget på det på ultralyden. Måtte dra alene siden Bonden skulle bort, og jeg var helt sikker på at ikke alt var som det skulle. Men det var det jo heldigvis :ahappy:

Skrevet

Vi får ei lita jente. :) Jeg har vært helt sikker på at det var ei jente fra begynnelsen av så jeg sa at jeg måtte få vite det i tilfelle det var en gutt. Da ville jeg trenge litt tid å omstille meg!

Jordmora lo av meg da jeg sa tenk å være så gjennomsiktig og likevel så søt. :wub:

Vakreste bildene jeg noensinne har sett!

  • Like 6
Skrevet

28.mai ble termin. Meeen vi sier begynnelsen av juni når noen spør, enkelte henger seg så sykt opp i den datoen og jeg orker ikke gnag når tida kommer. :P

Dette var vår 4. Ul også, pga historikken min. Skal tilbake om 3 uker for å se på hjertet igjen, ikke noe galt men de fikk ikke et skikkelig klart bilde av det.

Så bra at du følges skikkelig opp mtp diabetesen. Det er gull verdt for å føle seg trygg! Jeg så en dokumentar på tv for ikke så lenge siden om svangerskap og diabetes.

Får du enstra oppfølging i forhold til vekestimering hos babyen?

Er på kontroller annenhver uke, også kommer ultralydene hos fosterdiagnostikken utenom. Etter hvert så blir det sikkert enda hyppigere kontroller, sist var jeg på ultralyd minst en gang i uken den siste tiden. Pluss at jeg ble innlagt. De er redde for å drite seg ut igjen :P
  • Like 1
Skrevet

Er på kontroller annenhver uke, også kommer ultralydene hos fosterdiagnostikken utenom. Etter hvert så blir det sikkert enda hyppigere kontroller, sist var jeg på ultralyd minst en gang i uken den siste tiden. Pluss at jeg ble innlagt. De er redde for å drite seg ut igjen :P

Såpass ja! Da rekker du å bli kjent i gangene liksom? Men det er godt de lærer av sine feil. (Nå vet jeg jo ikke hva som skjedde sist men likevel!)
Skrevet

Jeg har nesten vært bekymret for A sine interesser siste tiden. Gud, jesus og gull.

Han maser om at han vil ha kister fulle av gull, er fortvilet over at han ikke kan få det som gaver fra himmelen, og begynte faktisk å gråte når jeg sa at røvere kommer i fengsel for han vil ikke i fengsel , men han ser ingen annen utvei enn å måtte stjele alt gullet...

Sånn har det pågått i ukesvis , og jeg begynte nesten å se for meg kidden ende som en eller annen grisk predikant. .

I kveld spurte jeg han hva i alle dager han skal med 100 kister med Gull ( må være 100 ) og da ble han oppgitt.

Jeg måtte jo skjønne at han skulle gi det bort til hele verden så ingen var fattige!

Han er jo god denne raringen min, selv om han tenker altfor mye :lol:

  • Like 2
Skrevet

Hvor gamle er de nå igjen?

MYE frustrasjon forsvinner når språket kommer for fullt.

Jeg lurte i perioder på om jeg hadde verdens sinteste baby og om han var blitt negativt påvirket i magen pga samlivsproblemer før A begynte å snakke for fullt :|

2 stk av han hadde vært...jeg vil ikke tenke på det.

Men når språket kom trengte han ikke være så sint lengre, for da kunne han si hva han mente og sladre :P

Han er fortsatt en hissigpropp, men det visste jeg allerede når han var magetroll og det kan jeg skylde på hårfargen for :P

Men det er liksom ikke raserianfall og krangling om ALT lengre, og han prater før det smeller og da kan man jo løse det.

Noen ganger. ..

Jeg merket det spesielt ovenfor yngste søskenbarnet hans ( 5 ) , han gikk fra å delje løs til ' Maaaamma! Tuva er DUM!' :lol: :lol:

Nå er de 17 mnd :) Godt å høre at det blir bedre! :lol: Det er spesielt den ene som er mye sint. Jeg gleder meg veldig til de får skikkelig språk.

Skrevet

Såpass ja! Da rekker du å bli kjent i gangene liksom? Men det er godt de lærer av sine feil. (Nå vet jeg jo ikke hva som skjedde sist men likevel!)

Ganske godt kjent i gangene, ja :lol: Sist endte det med at E måtte på intensiven og ble kjølt ned i 3 døgn pga morkakesvikt og alvorlig asfyksi. Etter at jeg begynte å jobbe på nyfødt intensiv selv, så har jeg skjønt at blodprøveverdiene var helt forferdelige, og kollegaene mine får nesten sjokk når de hører at det likevel har gått såpass fint. Klar sykehustabbe, men nå blir det tatt på alvor :) og det gikk heldigvis fint sist!
Skrevet

Nå er de 17 mnd :) Godt å høre at det blir bedre! :lol: Det er spesielt den ene som er mye sint. Jeg gleder meg veldig til de får skikkelig språk.

A er jo veldig språklig anlagt, men det var ikke før ved 2 års alder at sinnet la seg og språket tok over.

Det betyr jo ikke at alt er fryd og gammen etterpå, men herregud så mye bedre med et *kremt* bestemt barn som kan fortelle akkurat hva han mener i stedenfor å få raserianfall...

Det tar liksom litt lengre tid før han fyrer nå som han ikke kjenner på frustrasjonen over å ikke få utrykt seg i tilegg til frustrasjonen over å ikke få viljen sin.

Problemet nå er at han argumenterer noe så inn i..... at jeg til slutt blir sint :lol:

  • Like 1
Skrevet

Det er noen ganger godt man ikke vet. Og da er det ekstra godt når man blir fulgt nøye opp i etterkant. :)

Det er sant :)
Skrevet

Åh, heldige dere sonenmødre og kommende mødre :) Den babysjukheten min går ikke vekk altså. Hjelper verken at "alle" får baby rundt oss eller er gravide, ei heller at jeg har fått påvist PCOS og vet at ting vil ta tid når vi først begynner for alvor om en god stund.. *klageinnlegg*

Skrevet

Ååå jeg gleder meg!

Det er så sprøtt å se på :D

Hun her har en tydelig favorittstilling i magen, så noen ganger kjennes nesten magen helt sliten ut på den siden hun har beina plassert :lol:

Nå var samboer akkurat innom soverommet for å si natta, og synge nattasang for frøkna, kan trygt si at hun ikke sovnet av sangen hans, full fest ble det i magen gitt :lol::wub:

  • Like 1
Skrevet

I dag fikk jeg møtt min kjære kusine og babyen hennes igjen. Herregud, den ungen gjør hjertet mitt varmt! Jeg kjente jeg fikk oppriktig vondt inni meg hver gang hun hikstet litt (selv om hun er en meget tilfreds frøken). Veldig gøy å se mamma i aksjon også, kommer nok til å få god hjelp i tussete besteforeldre når "min tid" kommer (men jeg venter fremdeles på drømmeprinsen, og det er noe utdannelse mellom det igjen) i mellomtiden skal jeg nyte lille "tantebarnet". :)

Skrevet

Åh, heldige dere sonenmødre og kommende mødre :) Den babysjukheten min går ikke vekk altså. Hjelper verken at "alle" får baby rundt oss eller er gravide, ei heller at jeg har fått påvist PCOS og vet at ting vil ta tid når vi først begynner for alvor om en god stund.. *klageinnlegg*

Det kan ta tid, det må ikke! Min bestevenninne fikk også diagnosen, og de bestemte at selv om de ikke egentlig ville bli gravide helt enda, så kunne hun like gjerne droppe prevensjon, for dette kom jo til å ta tid. Vips, gravid i løpet av et par uker :P

Men ja, jeg har full forståelse. Jeg har så fryktelig lyst på barn, det er nesten en fysisk ting føler jeg, litt som å være tørst og virkelig føle at man trenger noe å drikke. Her blir også alle gravide, men for vår del passer det bare ikke enda. Det er så kjipt!

Skrevet

Åh, heldige dere sonenmødre og kommende mødre :) Den babysjukheten min går ikke vekk altså. Hjelper verken at "alle" får baby rundt oss eller er gravide, ei heller at jeg har fått påvist PCOS og vet at ting vil ta tid når vi først begynner for alvor om en god stund.. *klageinnlegg*

Ikke ta sorgene på forskudd :) ei jeg vet om var dømt nord og ned at hun ville høyst sannsynlig aldri kunne bli gravid. Men de prøvde, og første barnet er nå 1 år og de venter neste nå i juni. Det er ingenting som er fasit når det gjelder unger og graviditet :D

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

En venninne av familien fikk beskjed om at hun hadde pco og antagelig steril pga tidligere ubehandlede kjønssykdommer. Etter noen år fikk hun plutselig fart på sakene og det kom 4 barn på 6 år. Nå har mannen snippet seg for det var ikke planlagt at det skulle bli så mange :lol:

Skrevet

Det kan ta tid, det må ikke! Min bestevenninne fikk også diagnosen, og de bestemte at selv om de ikke egentlig ville bli gravide helt enda, så kunne hun like gjerne droppe prevensjon, for dette kom jo til å ta tid. Vips, gravid i løpet av et par uker :P

Men ja, jeg har full forståelse. Jeg har så fryktelig lyst på barn, det er nesten en fysisk ting føler jeg, litt som å være tørst og virkelig føle at man trenger noe å drikke. Her blir også alle gravide, men for vår del passer det bare ikke enda. Det er så kjipt!

Ikke ta sorgene på forskudd :) ei jeg vet om var dømt nord og ned at hun ville høyst sannsynlig aldri kunne bli gravid. Men de prøvde, og første barnet er nå 1 år og de venter neste nå i juni. Det er ingenting som er fasit når det gjelder unger og graviditet :D

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skal prøve å være positiv :) Men kan være såpass ærlig å si at jeg nok allerede hadde vært gravid om det gikk uten hjelp.. Gikk lenge uten noen form for prevensjon, var elendig til å ta den når jeg først gikk på minipillen :icon_redface: MEN satser på at lavkarbokosthold, annen prevensjon og metformin (?) kan hjelpe på ting.. Håper på det :ahappy:

Skrevet

En venninne av familien fikk beskjed om at hun hadde pco og antagelig steril pga tidligere ubehandlede kjønssykdommer. Etter noen år fikk hun plutselig fart på sakene og det kom 4 barn på 6 år. Nå har mannen snippet seg for det var ikke planlagt at det skulle bli så mange :lol:

Mannen vil ha et helt fotballag han.. :huh: Blir nok jeg som sier stopp her i gården når den tid kjem!

Skrevet

Enkelte ettermiddager er bare et eneste stort raserianfall. Da er det jo lett for meg å si at det er slitsomt for MEG, men tenk å være liten og ha så ekstreme følelser hele tiden da :| Tror det blir godt for alle sammen når vi kommer forbi akkurat denne alderen.

  • Like 2
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...