Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Moro :) Gøy å endelig få sett babyen som romsterer inne i magen! Når ble termin?

Jeg har også vært på ultralyd i dag (har nå vært på 4 stk). Fosterdiagnostikk fordi det er større risiko for misdannelser hos fosteret fordi jeg har diabetes. Blir fulgt opp tett pga diabetesen, og fordi det endte med morkakesvikt. Som om ikke det var nok, så fant de ut at det er økt motstand i blodkarene til livmoren, som kan føre til svangerskapsforgiftning eller vekstretardasjon hos babyen. Dermed skal jeg på 1-2 nye ultralyder hos fosterdiagnostikken, i tillegg til ordinær og alle de andre jeg skal på. Heldigvis så det ut til at alt var fint med babyen :) 90% sikker på kjønnet var han også! :D

28.mai ble termin. Meeen vi sier begynnelsen av juni når noen spør, enkelte henger seg så sykt opp i den datoen og jeg orker ikke gnag når tida kommer. :P

Dette var vår 4. Ul også, pga historikken min. Skal tilbake om 3 uker for å se på hjertet igjen, ikke noe galt men de fikk ikke et skikkelig klart bilde av det.

Så bra at du følges skikkelig opp mtp diabetesen. Det er gull verdt for å føle seg trygg! Jeg så en dokumentar på tv for ikke så lenge siden om svangerskap og diabetes.

Får du enstra oppfølging i forhold til vekestimering hos babyen?

  • Like 1
  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Oh ultralyd, det er så kos å se den lille rare saken :wub: Vil dere røpe kjønn?

Jeg avlivet min elskede Kahlo en liten uke før tidlig ul, så jeg hadde halsbåndet hennes i lomma og knuget på det på ultralyden. Måtte dra alene siden Bonden skulle bort, og jeg var helt sikker på at ikke alt var som det skulle. Men det var det jo heldigvis :ahappy:

Skrevet

Vi får ei lita jente. :) Jeg har vært helt sikker på at det var ei jente fra begynnelsen av så jeg sa at jeg måtte få vite det i tilfelle det var en gutt. Da ville jeg trenge litt tid å omstille meg!

Jordmora lo av meg da jeg sa tenk å være så gjennomsiktig og likevel så søt. :wub:

Vakreste bildene jeg noensinne har sett!

  • Like 6
Skrevet

28.mai ble termin. Meeen vi sier begynnelsen av juni når noen spør, enkelte henger seg så sykt opp i den datoen og jeg orker ikke gnag når tida kommer. :P

Dette var vår 4. Ul også, pga historikken min. Skal tilbake om 3 uker for å se på hjertet igjen, ikke noe galt men de fikk ikke et skikkelig klart bilde av det.

Så bra at du følges skikkelig opp mtp diabetesen. Det er gull verdt for å føle seg trygg! Jeg så en dokumentar på tv for ikke så lenge siden om svangerskap og diabetes.

Får du enstra oppfølging i forhold til vekestimering hos babyen?

Er på kontroller annenhver uke, også kommer ultralydene hos fosterdiagnostikken utenom. Etter hvert så blir det sikkert enda hyppigere kontroller, sist var jeg på ultralyd minst en gang i uken den siste tiden. Pluss at jeg ble innlagt. De er redde for å drite seg ut igjen :P
  • Like 1
Skrevet

Er på kontroller annenhver uke, også kommer ultralydene hos fosterdiagnostikken utenom. Etter hvert så blir det sikkert enda hyppigere kontroller, sist var jeg på ultralyd minst en gang i uken den siste tiden. Pluss at jeg ble innlagt. De er redde for å drite seg ut igjen :P

Såpass ja! Da rekker du å bli kjent i gangene liksom? Men det er godt de lærer av sine feil. (Nå vet jeg jo ikke hva som skjedde sist men likevel!)
Skrevet

Jeg har nesten vært bekymret for A sine interesser siste tiden. Gud, jesus og gull.

Han maser om at han vil ha kister fulle av gull, er fortvilet over at han ikke kan få det som gaver fra himmelen, og begynte faktisk å gråte når jeg sa at røvere kommer i fengsel for han vil ikke i fengsel , men han ser ingen annen utvei enn å måtte stjele alt gullet...

Sånn har det pågått i ukesvis , og jeg begynte nesten å se for meg kidden ende som en eller annen grisk predikant. .

I kveld spurte jeg han hva i alle dager han skal med 100 kister med Gull ( må være 100 ) og da ble han oppgitt.

Jeg måtte jo skjønne at han skulle gi det bort til hele verden så ingen var fattige!

Han er jo god denne raringen min, selv om han tenker altfor mye :lol:

  • Like 2
Skrevet

Hvor gamle er de nå igjen?

MYE frustrasjon forsvinner når språket kommer for fullt.

Jeg lurte i perioder på om jeg hadde verdens sinteste baby og om han var blitt negativt påvirket i magen pga samlivsproblemer før A begynte å snakke for fullt :|

2 stk av han hadde vært...jeg vil ikke tenke på det.

Men når språket kom trengte han ikke være så sint lengre, for da kunne han si hva han mente og sladre :P

Han er fortsatt en hissigpropp, men det visste jeg allerede når han var magetroll og det kan jeg skylde på hårfargen for :P

Men det er liksom ikke raserianfall og krangling om ALT lengre, og han prater før det smeller og da kan man jo løse det.

Noen ganger. ..

Jeg merket det spesielt ovenfor yngste søskenbarnet hans ( 5 ) , han gikk fra å delje løs til ' Maaaamma! Tuva er DUM!' :lol: :lol:

Nå er de 17 mnd :) Godt å høre at det blir bedre! :lol: Det er spesielt den ene som er mye sint. Jeg gleder meg veldig til de får skikkelig språk.

Skrevet

Såpass ja! Da rekker du å bli kjent i gangene liksom? Men det er godt de lærer av sine feil. (Nå vet jeg jo ikke hva som skjedde sist men likevel!)

Ganske godt kjent i gangene, ja :lol: Sist endte det med at E måtte på intensiven og ble kjølt ned i 3 døgn pga morkakesvikt og alvorlig asfyksi. Etter at jeg begynte å jobbe på nyfødt intensiv selv, så har jeg skjønt at blodprøveverdiene var helt forferdelige, og kollegaene mine får nesten sjokk når de hører at det likevel har gått såpass fint. Klar sykehustabbe, men nå blir det tatt på alvor :) og det gikk heldigvis fint sist!
Skrevet

Nå er de 17 mnd :) Godt å høre at det blir bedre! :lol: Det er spesielt den ene som er mye sint. Jeg gleder meg veldig til de får skikkelig språk.

A er jo veldig språklig anlagt, men det var ikke før ved 2 års alder at sinnet la seg og språket tok over.

Det betyr jo ikke at alt er fryd og gammen etterpå, men herregud så mye bedre med et *kremt* bestemt barn som kan fortelle akkurat hva han mener i stedenfor å få raserianfall...

Det tar liksom litt lengre tid før han fyrer nå som han ikke kjenner på frustrasjonen over å ikke få utrykt seg i tilegg til frustrasjonen over å ikke få viljen sin.

Problemet nå er at han argumenterer noe så inn i..... at jeg til slutt blir sint :lol:

  • Like 1
Skrevet

Det er noen ganger godt man ikke vet. Og da er det ekstra godt når man blir fulgt nøye opp i etterkant. :)

Det er sant :)
Skrevet

Åh, heldige dere sonenmødre og kommende mødre :) Den babysjukheten min går ikke vekk altså. Hjelper verken at "alle" får baby rundt oss eller er gravide, ei heller at jeg har fått påvist PCOS og vet at ting vil ta tid når vi først begynner for alvor om en god stund.. *klageinnlegg*

Skrevet

Ååå jeg gleder meg!

Det er så sprøtt å se på :D

Hun her har en tydelig favorittstilling i magen, så noen ganger kjennes nesten magen helt sliten ut på den siden hun har beina plassert :lol:

Nå var samboer akkurat innom soverommet for å si natta, og synge nattasang for frøkna, kan trygt si at hun ikke sovnet av sangen hans, full fest ble det i magen gitt :lol::wub:

  • Like 1
Skrevet

I dag fikk jeg møtt min kjære kusine og babyen hennes igjen. Herregud, den ungen gjør hjertet mitt varmt! Jeg kjente jeg fikk oppriktig vondt inni meg hver gang hun hikstet litt (selv om hun er en meget tilfreds frøken). Veldig gøy å se mamma i aksjon også, kommer nok til å få god hjelp i tussete besteforeldre når "min tid" kommer (men jeg venter fremdeles på drømmeprinsen, og det er noe utdannelse mellom det igjen) i mellomtiden skal jeg nyte lille "tantebarnet". :)

Skrevet

Åh, heldige dere sonenmødre og kommende mødre :) Den babysjukheten min går ikke vekk altså. Hjelper verken at "alle" får baby rundt oss eller er gravide, ei heller at jeg har fått påvist PCOS og vet at ting vil ta tid når vi først begynner for alvor om en god stund.. *klageinnlegg*

Det kan ta tid, det må ikke! Min bestevenninne fikk også diagnosen, og de bestemte at selv om de ikke egentlig ville bli gravide helt enda, så kunne hun like gjerne droppe prevensjon, for dette kom jo til å ta tid. Vips, gravid i løpet av et par uker :P

Men ja, jeg har full forståelse. Jeg har så fryktelig lyst på barn, det er nesten en fysisk ting føler jeg, litt som å være tørst og virkelig føle at man trenger noe å drikke. Her blir også alle gravide, men for vår del passer det bare ikke enda. Det er så kjipt!

Skrevet

Åh, heldige dere sonenmødre og kommende mødre :) Den babysjukheten min går ikke vekk altså. Hjelper verken at "alle" får baby rundt oss eller er gravide, ei heller at jeg har fått påvist PCOS og vet at ting vil ta tid når vi først begynner for alvor om en god stund.. *klageinnlegg*

Ikke ta sorgene på forskudd :) ei jeg vet om var dømt nord og ned at hun ville høyst sannsynlig aldri kunne bli gravid. Men de prøvde, og første barnet er nå 1 år og de venter neste nå i juni. Det er ingenting som er fasit når det gjelder unger og graviditet :D

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

En venninne av familien fikk beskjed om at hun hadde pco og antagelig steril pga tidligere ubehandlede kjønssykdommer. Etter noen år fikk hun plutselig fart på sakene og det kom 4 barn på 6 år. Nå har mannen snippet seg for det var ikke planlagt at det skulle bli så mange :lol:

Skrevet

Det kan ta tid, det må ikke! Min bestevenninne fikk også diagnosen, og de bestemte at selv om de ikke egentlig ville bli gravide helt enda, så kunne hun like gjerne droppe prevensjon, for dette kom jo til å ta tid. Vips, gravid i løpet av et par uker :P

Men ja, jeg har full forståelse. Jeg har så fryktelig lyst på barn, det er nesten en fysisk ting føler jeg, litt som å være tørst og virkelig føle at man trenger noe å drikke. Her blir også alle gravide, men for vår del passer det bare ikke enda. Det er så kjipt!

Ikke ta sorgene på forskudd :) ei jeg vet om var dømt nord og ned at hun ville høyst sannsynlig aldri kunne bli gravid. Men de prøvde, og første barnet er nå 1 år og de venter neste nå i juni. Det er ingenting som er fasit når det gjelder unger og graviditet :D

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skal prøve å være positiv :) Men kan være såpass ærlig å si at jeg nok allerede hadde vært gravid om det gikk uten hjelp.. Gikk lenge uten noen form for prevensjon, var elendig til å ta den når jeg først gikk på minipillen :icon_redface: MEN satser på at lavkarbokosthold, annen prevensjon og metformin (?) kan hjelpe på ting.. Håper på det :ahappy:

Skrevet

En venninne av familien fikk beskjed om at hun hadde pco og antagelig steril pga tidligere ubehandlede kjønssykdommer. Etter noen år fikk hun plutselig fart på sakene og det kom 4 barn på 6 år. Nå har mannen snippet seg for det var ikke planlagt at det skulle bli så mange :lol:

Mannen vil ha et helt fotballag han.. :huh: Blir nok jeg som sier stopp her i gården når den tid kjem!

Skrevet

Enkelte ettermiddager er bare et eneste stort raserianfall. Da er det jo lett for meg å si at det er slitsomt for MEG, men tenk å være liten og ha så ekstreme følelser hele tiden da :| Tror det blir godt for alle sammen når vi kommer forbi akkurat denne alderen.

  • Like 2
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...