Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Det er jo slike råd helsesøstrene blir opplært til å gi også da tror jeg. Ihvertfall er det endel jeg reagerer på i brosjyren som deles ut der:

http://www.apotek.no/brosjyrer-og-b%C3%B8ker/foreldre-og-barn.aspx

(Den om søvn)


Og fra en annen en http://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/brosjyrer/s%C3%B8vnproblemer-hos-barn :

Søvntrening innebærer å legge barnet om kvelden, men ignorere deres rop om oppmerksomhet. Det kan oppleves som tungt å forlate barnet gråtende, men gradvis vil dette gjøre leggingen enklere.


Når det er sagt så måtte vi gjennom søvntrening tilslutt, men ikke før hun var nærmere ett år (ikke 3 måneder!) og hun var aldri alene.

Tuva har vært på legevakten igjen i dag, slo ut på CRP, hvite blodceller og blod i urin. Altså antageligvis ny uvi. Noe som betyr ny runde med piller. Det klarer vi ikke få i henne. Det smaker helt hinsides vondt og hun lar seg IKKE lure. Kan heller ikke blandes ut i drikk... Råd, noen?

Ånei... Ingen råd, men :hug: og god bedring!

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Mikstur som smaker blææærk er mye verre å få i barna enn tabletter. Men hvis de kan deles, bør de også kunne knuses. bland i Nugatti eller sjokolade. Og en Smil til premie.

Uff, er det også vanskelig? Håpa det smakte godt... Å knuse er umulig, hun spytter det rett ut igjen. Uansett om det er blandet i syltetøy, nugatti, drue eller smoothie. Uansett. For det smaker skrekkelig. HUn brekker seg med en gang hun kjenner det. Eller spyr. Så det går jo ikke an å tvinge det ned heller for da kaster hun det bare opp igjen.. Premie skjønner hund dessverre ingenting av enda, ett og et halvt år gammel :P

Skrevet

 

Uff, er det også vanskelig? Håpa det smakte godt... Å knuse er umulig, hun spytter det rett ut igjen. Uansett om det er blandet i syltetøy, nugatti, drue eller smoothie. Uansett. For det smaker skrekkelig. HUn brekker seg med en gang hun kjenner det. Eller spyr. Så det går jo ikke an å tvinge det ned heller for da kaster hun det bare opp igjen.. Premie skjønner hund dessverre ingenting av enda, ett og et halvt år gammel :P 

Ville ha prøvd mikstur jeg.. Jeg var eb slik unge som ikke klarte tabletter før jeg var ganske så står.. Mikstur er ikke godt nødvendigvis, men litt drikke etterpå, så gikk det greit..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Den medisinen hun har fått finnes ikke i mixtur, kun tabeletter og injeksjoner *nerd*. Håper det løser seg fort!

Skrevet

Da hadde jeg heller valgt injeksjon tror jeg, når hun brekker seg av tabletten... Viktig å få i seg medisinen så hun ikke blir verre. Ring legen i dag og fortell at det er umulig, @soelvd?

Skrevet

Det er jo slike råd helsesøstrene blir opplært til å gi også da tror jeg. Ihvertfall er det endel jeg reagerer på i brosjyren som deles ut der:

http://www.apotek.no/brosjyrer-og-b%C3%B8ker/foreldre-og-barn.aspx

(Den om søvn)

Og fra en annen en http://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/brosjyrer/s%C3%B8vnproblemer-hos-barn :

Når det er sagt så måtte vi gjennom søvntrening tilslutt, men ikke før hun var nærmere ett år (ikke 3 måneder!) og hun var aldri alene.

Ånei... Ingen råd, men :hug: og god bedring!

Sukk, jeg gråter inni meg når jeg leser sånt noe. Jeg kan bare IKKE forstå det - at det er dette de blir opplært i at er fasiten liksom. Tror det hadde vært mange flere lykkelige småbarnsforeldre hvis de ble trygget på at det er helt greit å ikke stresse med rutiner og mål i spedbarnsperioden, men følge babyens egne, det er anbefalt å samsove (så lenge man oppfyller kriteriene) - men om dere sover bedre hver for dere er det også helt greit, det viktigste er ikke å oppfylle det og det målet, men være en trygg og kjærlig forelder som gir barnet masse fysisk nærhet og responderer på deres behov. Det at man kan bli nødt til å gjennomføre søvntrening eller til og med Ferber er også ok - men på STØRRE barn, som i større grad har forutsetninger for å forstå, og at man likevel samtidig er opptatt av å trygge ungene.

  • Like 2
Skrevet

Sukk, jeg gråter inni meg når jeg leser sånt noe. Jeg kan bare IKKE forstå det - at det er dette de blir opplært i at er fasiten liksom. Tror det hadde vært mange flere lykkelige småbarnsforeldre hvis de ble trygget på at det er helt greit å ikke stresse med rutiner og mål i spedbarnsperioden, men følge babyens egne, det er anbefalt å samsove (så lenge man oppfyller kriteriene) - men om dere sover bedre hver for dere er det også helt greit, det viktigste er ikke å oppfylle det og det målet, men være en trygg og kjærlig forelder som gir barnet masse fysisk nærhet og responderer på deres behov. Det at man kan bli nødt til å gjennomføre søvntrening eller til og med Ferber er også ok - men på STØRRE barn, som i større grad har forutsetninger for å forstå, og at man likevel samtidig er opptatt av å trygge ungene.

Ferber er aldri greit. Den metoden forutsetter at man skal gå ut av rommet og la barnet ligge og skrike alene, og det ville jeg verken gjort med en baby eller et skolebarn. Gråter man så har man krav på at en voksen er til stede og trøster. Men resten er jeg enig i :)

Det som var ganske frustrerende med vår yngste var at hun ofte nektet trøst eller selskap, eller å være på rommet i det hele tatt. Hun ble sint når vi gikk ut og sint når vi ikke gikk ut :( Da endte vi opp med henne i stua som regel :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg hører jo på gråten at ho mi er skikkelig opprørt hvis hun våkner og jeg ikke kjem fort nok.. Hvordan man da som foreldre klarer å overhøre slikt, det er meg helt unaturlig og merkelig..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Vi samsov frem til hun var 2,5 år. Nå er hun straks 4, sover i sin egen seng hele natta hver natt. Trygg og god unge, har aldri latt henne skrike uten å trøste henne. Lå ved siden av henne til hun sovnet frem til i sommer, nå kan jeg synge sang eller lese bok, og hun sovner på egenhånd uten noen i rommet. alt er tatt gradvis og i hennes tempo.

Skrikekurer? FYSJAMEG!

  • Like 1
Skrevet

Ville ha prøvd mikstur jeg.. Jeg var eb slik unge som ikke klarte tabletter før jeg var ganske så står.. Mikstur er ikke godt nødvendigvis, men litt drikke etterpå, så gikk det greit..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Den medisinen hun har fått finnes ikke i mixtur, kun tabeletter og injeksjoner *nerd*. Håper det løser seg fort!

Nå føler jeg meg litt vrang og vanskelig.. Men det er håpløst å gi henne mikstur hvis hun ikke liker det. Det nytte ikke å friste med noe godt etterpå, hun forstår det rett og slett ikke enda..

Rignte forøvrig legekontoret, de skulle ringe opp igjen, men hadde jeg ikke hørt noe innen klokka tolv skulle jeg ringe apoteket og spørre om det var kommer ny resept til oss.

@Martine , heller valgt infeksjon? :P Injeksjon?

Stakkars lillemor sov til kvart over ti. Tok henne opp i sengen til meg, hun skravlet litt, fikk en kjeks og litt drikke, så sovnet hun igjen. Og det gjør hun enda. Aldri opplevd før.

Skrevet

Nå føler jeg meg litt vrang og vanskelig.. Men det er håpløst å gi henne mikstur hvis hun ikke liker det. Det nytte ikke å friste med noe godt etterpå, hun forstår det rett og slett ikke enda..

Rignte forøvrig legekontoret, de skulle ringe opp igjen, men hadde jeg ikke hørt noe innen klokka tolv skulle jeg ringe apoteket og spørre om det var kommer ny resept til oss.

@Martine , heller valgt infeksjon? :P Injeksjon?

Stakkars lillemor sov til kvart over ti. Tok henne opp i sengen til meg, hun skravlet litt, fikk en kjeks og litt drikke, så sovnet hun igjen. Og det gjør hun enda. Aldri opplevd før.

Selvfølgelig injeksjon! Tlf prøvde å skrive infeksjon igjen, men det vil vi IKKE ha! Ring lege igjen? Hun må jo få i seg noe medisin, ellers vil det jo ikke bli bedre..

Skrevet

Selvfølgelig injeksjon! Tlf prøvde å skrive infeksjon igjen, men det vil vi IKKE ha! Ring lege igjen? Hun må jo få i seg noe medisin, ellers vil det jo ikke bli bedre..

Legen ringte nå. Han syntes hun hadde vel høy feber og sånn, så vi skal dit klokka ett. Og hvis CRP slo ut mer blir hun lagt inn. Han syntes heller ikke hun skulle ha miksturen for UVI bare. Så da blir vi i alle fall tatt seriøst. Det er rart å være mamma med sånt, for jeg har mest lyst til å felle en liten tåre fordi de gidder ta det seriøst i motsetning til forrige gang (ironisk nok samme lege). Og morsinstinkt ruler, hun hadde jo egentlig bare feber i går og div, men legevakt føltes ut som det eneste rette :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

@solevd God bedring til Tuva! Jeg ville også prøvd den filmen som ble linket til over her. Den gjør tablettene glatte med sitrussmak. Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke lager alle medisiner som stikkpiller :aww:

Vi har slitt mye med søvn vi også. Nå kjennes det ut som om det er et fjernt minne som nesten er glemt :P Det er kjempe deilig å kunne legge henne ned, gå ut og så sovner hun av seg selv. Vi sluttet med sang for det ble hun mer våken og urolig av. Vi har heller kosestund i stua før hun skal legge seg i senga.

  • Like 1
Skrevet

Og tusen takk for alle ønsker om god bedring :) 40.1 i feber nå så da blir det spennende å se hva legen sier..

Bra dere blir tatt seriøst :) lykke til hos legen!
Skrevet

Jeg har alltid møtt forståelse for samsoving på helsestasjonen, jeg er litt spent nå som vi har bytter hs og A har blitt 4 :P

Skrevet

Ferber er aldri greit. Den metoden forutsetter at man skal gå ut av rommet og la barnet ligge og skrike alene, og det ville jeg verken gjort med en baby eller et skolebarn. Gråter man så har man krav på at en voksen er til stede og trøster. Men resten er jeg enig i :)

Det som var ganske frustrerende med vår yngste var at hun ofte nektet trøst eller selskap, eller å være på rommet i det hele tatt. Hun ble sint når vi gikk ut og sint når vi ikke gikk ut :( Da endte vi opp med henne i stua som regel :P

Jeg er heller ikke enig i Ferbers grunnideologi, men det finnes varianter av den som innebærer å gå inn og være til stede også, mildere varianter. Tok det mest med fordi det er litt viktig for meg å ikke skape kjipe følelser hos foreldre som på en eller annen måte har måttet kjøre søvntrening eller en mild versjon av "Ferber" hjemme. Jeg er forøvrig helt enig med deg - dette er en av mine kjernesaker - men jeg synes det er viktig å ikke påføre foreldre mer dårlig samvittighet enn de får fra alle kanter. Hvert barn er forskjellig, og de aller fleste foreldre gjør det de tror er best for barna sine.

  • Like 4
Skrevet

Hvor mange dager etter DPO eller IKM testet sonens (kommende) mødre positivt?  :)

Heh.. Aner ikke.. Fordi jeg var i eksamensmodus jeg og jeg oppdaget ikke at mensen var forsinket før 3 uker etter mensen skulle komme..

Ironisk var jeg kjempe dårlig i de tidene med alle symptomene i boka - kvalme, trøtthet, vondt i puppa osv.. Men hjernen min hadde naturlige forklaringer på alt - unntatt graviditet da..

Så når jeg endelig testa, ble den VELDIG positiv :lol:

---------

Akkurat nå har jeg kommet hjem fra legen og er "sykmeldt".. Så nå venter jeg på telefon ifra gubben for å høre om han kjem seg hjem eller ikke.. :P

Et hett tips: ikke få barn med en sjømann :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Og tusen takk for alle ønsker om god bedring :) 40.1 i feber nå så da blir det spennende å se hva legen sier..

Godt å høre det blir tatt seriøst! Masse masse god bedring :wub::hug:

Hvor mange dager etter DPO eller IKM testet sonens (kommende) mødre positivt? :)

Omtrent den dagen mensen skulle kommet, sånn sett i ettertid. Der og da ante jeg ikke, hadde ikke gjevn syklus, var magefølelsen som sa "test!"

Skrevet

CRP-en hadde steget. Og legen var vanvittig grundig, vi var der en evighet, gikk gjennom alt helt fra august. Så ringte de barneavdelingen på sykehuset i Haugesund og de ville legge henne inn. Så da blir hun i alle fall sjekket skikkelig :)

Skrevet

CRP-en hadde steget. Og legen var vanvittig grundig, vi var der en evighet, gikk gjennom alt helt fra august. Så ringte de barneavdelingen på sykehuset i Haugesund og de ville legge henne inn. Så da blir hun i alle fall sjekket skikkelig :)

Huff kjedelig med enda mer crp, men krysser fingre for at de finner fort utav det og hun er seg selv igjen på null komma nix! :hug:

  • Like 1
Skrevet

CRP-en hadde steget. Og legen var vanvittig grundig, vi var der en evighet, gikk gjennom alt helt fra august. Så ringte de barneavdelingen på sykehuset i Haugesund og de ville legge henne inn. Så da blir hun i alle fall sjekket skikkelig :)

Så bra! Da blir hun sjekket ordentlig og kan få medisinen hun trenger på enklest mulig måte :)
  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...