Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

@Wednesday mener de hadde tilbud pånoen besafe seter p bilextra til 2500, skjønner godt at du ikke kan bruke ti tusen i bilseter altså, kan se om jeg finner igjen hvilke det er.

  • Like 1
  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Smilyer for å indikere hva man egentlig mener, er tydeligvis vanskelig å bruke ser jeg :P kan lett skjønne at innlegget kunne tolkes dødens seriøst. Ække så greit å gjøre seg forstått bestandig :P Men det går seg til, det er jeg helt sikker på. I mellomtiden priser jeg meg lykkelig for at det tross alt bare er å slenge puppen fram og være stuck i sofaen store deler av døgnet. Det kunne vært så mye verre.

Netflix eller viaplay, samt noen til å fylle vannmugga, si no jeg bare :aww:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Skrevet

A ønsker seg veldig en kniv for å spikke pølsepinner selv.

Han har jo hjulpet meg med å dele opp ting på kjøkkenet siden han var 1,5 år ca, så han er vant til kniver.

Jeg har lyst til å gi han det og lære han knivregler fra han er liten, men er det galskap? Han er en fornuftig gutt på sånt.

Skrevet

A ønsker seg veldig en kniv for å spikke pølsepinner selv.

Han har jo hjulpet meg med å dele opp ting på kjøkkenet siden han var 1,5 år ca, så han er vant til kniver.

Jeg har lyst til å gi han det og lære han knivregler fra han er liten, men er det galskap? Han er en fornuftig gutt på sånt.

Kjøp en liten speiderkniv:) det fikk jeg da jeg var 2. Fikk bare bruke den på tur og lærte fort at den skal være i slira når den ikke ble brukt :)

Jeg har skjært med mye mer i voksen alder enn da jeg var liten :lol:

Skrevet

Kjøp en liten speiderkniv:) det fikk jeg da jeg var 2. Fikk bare bruke den på tur og lærte fort at den skal være i slira når den ikke ble brukt :)

Jeg har skjært med mye mer i voksen alder enn da jeg var liten :lol:

du lever enda, så da regner jeg med det går bra med A også :P

  • Like 1
Skrevet

A ønsker seg veldig en kniv for å spikke pølsepinner selv.

Han har jo hjulpet meg med å dele opp ting på kjøkkenet siden han var 1,5 år ca, så han er vant til kniver.

Jeg har lyst til å gi han det og lære han knivregler fra han er liten, men er det galskap? Han er en fornuftig gutt på sånt.

P fikk en liten kniv hun kun fikk bruke på tur :) Hun var vel ca 3 år da hun fikk den.

Her om dagen spiste vi forresten haren hun hadde partert m/ bl.a. den kniven, det var litt kult!

  • Like 2
Skrevet

Finnes det noen måte å øke intervallet mellom måltidene på uten å lage krise på jord? Lillemann er fem uker nå, og vi har gått fra å spise hver 3-4 time, til nå hver 2-1 time. Både natt og dag. Legger fint på seg, så tror han får i seg nok, selvom det noen ganger er snakk om bare ti min med amming før det er nattavekk. *gjesp*

Blir han helt mett tror du? Har du forsøkt å pumpe/håndmelke ut den aller første melken, som ofte er litt tynn, før den skikkelige og mettende melken kommer i gang?

Skrevet

 

 

Blir han helt mett tror du? Har du forsøkt å pumpe/håndmelke ut den aller første melken, som ofte er litt tynn, før den skikkelige og mettende melken kommer i gang?

Ja, det kan jo være han ikke blir helt mett. At han blir sliten/trøtt før han er mett nok. Han virker jo fornøyd når han er ferdig.

Jeg har ikke forsøkt å pumpe ut det første nei. Kjenner jeg er litt redd for å forstyrre behov-produksjon koblingen, og at jeg vil bli avhengig av pumping. Men detvskal kanskje mere til enn å bare teste ut?

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

Skrevet

Ja, det kan jo være han ikke blir helt mett. At han blir sliten/trøtt før han er mett nok. Han virker jo fornøyd når han er ferdig.

Jeg har ikke forsøkt å pumpe ut det første nei. Kjenner jeg er litt redd for å forstyrre behov-produksjon koblingen, og at jeg vil bli avhengig av pumping. Men detvskal kanskje mere til enn å bare teste ut?

Sent fra min GT-I9100 via Tapatalk

@Marie vet mer om når melken metter mest og sånn enn jeg gjør. :) Men om han drikker tynn melk så metter det der og da men ikke i lengden. :)

Skrevet

Finnes det noen måte å øke intervallet mellom måltidene på uten å lage krise på jord? Lillemann er fem uker nå, og vi har gått fra å spise hver 3-4 time, til nå hver 2-1 time. Både natt og dag. Legger fint på seg, så tror han får i seg nok, selvom det noen ganger er snakk om bare ti min med amming før det er nattavekk. *gjesp*

Jeg tenker det er økedøgn, kan vare i en ukes tid + det... Og kommer med jevne mellomrom.

Smilyer for å indikere hva man egentlig mener, er tydeligvis vanskelig å bruke ser jeg :P kan lett skjønne at innlegget kunne tolkes dødens seriøst. Ække så greit å gjøre seg forstått bestandig :P Men det går seg til, det er jeg helt sikker på. I mellomtiden priser jeg meg lykkelig for at det tross alt bare er å slenge puppen fram og være stuck i sofaen store deler av døgnet. Det kunne vært så mye verre.

Jeg var ikke helt forberedt på at man ble bundet til sofaen de tre første månedene, syntes noen kunne sagt det. :P

Prøvde å hinte litt på kontroller om at vi ikke visste hva som ventet oss, men det ble aldri noe snakk om etter fødsel.

Økedøgn var forresten sånn "tilbake til helt nyfødt stadie" følelse... :P:)

En på et annet forum har skrevet om for mye formelk, du kan jo lese om det er noe du kjenner deg igjen i. Men som sagt det kan være helt vanlig økedøgn bare. :)

Babyer som får for mye formelk.

Babymager overfylt med store mengder formelk, uten plass til den fete ettermelken, er beskrevet i det medisinske tidsskriftet The Lancet som en egen – underkjent – grunn til manglende trivsel hos babyer.

Formelk er den melken som kommer først når babyen dier, denne inneholder mer melkesukker og mindre fett enn melken som kommer senere i måltidet. Noen barn får mer formelk i forhold til mengden ettermelk enn de burde. For mye formelk kan være ganske problematisk for barnet. Den overflødige laktosen kan begynne å gjære, og dermed gi kolikk, luft og grønn, skummende avføring. I tillegg mangler fettet som skal smøre tarmen, og det er teorier om at det kan føre til opprisping av tarmsystemet, og større fare for at matpartikler går inn i blodsystemet og skaper intoleranser.

Tegn på for mye formelk hos barnet:

- Luft i magen, kolikksymptomer

- Grønn, skummende og hyppig avføring.

- Er urolig og ”kaver” under ammingen, ligger ikke i ro og koser seg.

- Spiser glupsk for å ikke sette melk i halsen.

- Gulper ofte etter ammingen.

- Skriker ganske snart etter amming.

- Blir fort sulten igjen.

- Enten veldig høy eller veldig lav vektøkning.

Det er ofte mødre som har mye melk som har dette problemet med at babyene får i seg for mye av den sukkerrike formelken.

Tegn på overproduksjon av melk hos mor:

- Mye brystspreng

- Stor lekkasje fra det andre brystet under amming

- Kraftig utrdivningsrefleks

- Ofte tilstoppede melkeganger

Årsak:

Mor produserer melk og lagrer den i brystene, melk som har ligget lagret en stund inneholder mindre fett. Dettet fordi mye av fettet til denne melken sitter igjen i melkegangene. Melken som kommer senere i et måltid inneholder både sitt eget fett og fettet det løsner opp fra melkegangene.

Det er nesten som et varmtvannssystem:

Varmt vann går ut i rørene og det som ikke blir brukt, blir kalt (fettfattig). Tar det lang tid siden man sist brukte varmtvann (ammet), vil det være mye kaldtvann (formelk) som må ut først. Er det kortere tid siden vannforbruket (ammingen), er vannet mer lunket (mer fett i melken). For å få det skikkelig varme vannet (fettrik melk), må man få nyprodusert vann/melk.

Hos kvinner som har melkeproduksjonen i balanse med barnets behov, får barnet alle næringsstoffer i passe mengde. Ettersom brystet tømmes, stiger fettinnholdet i melken. Hos barn til mødre med overproduksjon av melk kan barnets mage bli full før barnet har fått i seg tilstrekkelig fett. Og spesielt om man i tillegg bytter ofte bryst, da får barnet bare den tynne formelken av begge brystene.

Det er også noen babyer som har lite magemål, men stort sugebehov. Om man da bytter bryst for tidlig/for ofte vil babyens mage bli full før sugebehovet er tilfredstilt. Magen har ikke riktig plass til all melken, og blir utspent og altfor full av sukkerrik formelk.

Løsning:

Et gammelt råd var å amme sjeldnere. Det ble sagt at hyppig amming kan føre til vond mage hos babyen. Begrunnelsen var at den tynne melken kommer først, og hvis man ammet ofte var ikke babyen sulten nok til å tømme brystet godt nok. Babyen ville derfor kun spise den første tynne melken og få vondt i magen. Løsningen var å kun amme hver 3 time. Det som skjedde var at kroppen etter en tid rett og slett begynte å produsere mindre melk, og dermed også mindre formelk. I mellomtiden var det mange små som gren fordi de ikke fikk die når de selv ønsket. Sannsynligheten var også stor for at man mistet melken, eller plutselig ikke hadde nok melk, ved for eksempel økeperioder. Det er nemlig en grunn for at det var få som ammet sine barn for 30 år siden, da var det nemlig anbefalt å kun amme hver 4. time. Dette fungerte svært dårlig!

Når for mye formelk hos babyen er et problem bør man heller bytte bryst sjeldnere, for amme skal man selvsagt gjøre når babyen ønsker det. Å la babyen ligge og smådie på et mykt tømt bryst er også positivt! Når det virker som om babyen bare ligger å kosesuger, er det nemlig ekstra fete ettermelk dråper som kommer.

For noen vil det holde å bare gi et bryst til hvert måltid, mens hos andre kan det også være nødvendig å gi av det samme brystet til flere måltider. Altså om det er kort tid siden forrige måltid gir man av det samme brystet som man gav av sist. Og først når det er lenge siden sist amming (dvs. ca. 2-3 timer) bytter man til det andre brystet, for så å kun gi av dette en stund igjen. Hos noen mødre med spesielt stor melkeproduksjon kan det være nødvendig å ha enda lengre intervaller før de bytter bryst. Hvis det andre brystet i mellomtiden blir veldig sprengt kan man håndmelke ut litt bare for å lette på det verste trykket, etter hvert vil det gå seg til.

Selvregulering handler nemlig ikke bare om å gi bryst når barnet vil, men også om å tolke signalene om når det vil skifte bryst, og når det kanskje bare trenger en liten spisepause. Er det nødvendig å bytte bryst vil barnet gi signal om dette, babyen blir gjerne da irritert og utålmodig når melken begynner å komme langsomt.

Linker:

- Boken ”mamma for første gang” av Gro Nylander

- http://www.kellymom.com/bf/supply/foremilk-hindmilk.html

- http://ammehjelpen.no/asp/default.asp?ID=43

- http://parenting.ivillage.com/newborn/nbreastfeed/0,,40wl,00.html

- http://www.breastfeed-essentials.com/toomuchmilk.html

- http://www.drjaygordon.com/development/pediatricks/poop.asp

A ønsker seg veldig en kniv for å spikke pølsepinner selv.

Han har jo hjulpet meg med å dele opp ting på kjøkkenet siden han var 1,5 år ca, så han er vant til kniver.

Jeg har lyst til å gi han det og lære han knivregler fra han er liten, men er det galskap? Han er en fornuftig gutt på sånt.

Syntes ikke det er galskap. :)

Skrevet

Får vise frem solstråla vår her og da. :wub:

10308342_10154124975230171_1696448795739

Plutslig så ramler skjeen i gulvet og hun henger over armen for å se hvor den ble av. :lol: Er så moro nå når hun gjør mer ting syns jeg. :D

  • Like 7
Skrevet

Jeg tenker det er økedøgn, kan vare i en ukes tid + det... Og kommer med jevne mellomrom. 

 

Jeg var ikke helt forberedt på at man ble bundet til sofaen de tre første månedene, syntes noen kunne sagt det. :P

Prøvde å hinte litt på kontroller om at vi ikke visste hva som ventet oss, men det ble aldri noe snakk om etter fødsel. 

Økedøgn var forresten sånn "tilbake til helt nyfødt stadie" følelse... :P:)

En på et annet forum har skrevet om for mye formelk, du kan jo lese om det er noe du kjenner deg igjen i. Men som sagt det kan være helt vanlig økedøgn bare. :)

Oi. Det med formelk, der var det myyye som stemte. Kan jo som du sier likevel bare være økedøgn, jeg har tenk tanken, men uansett verdt å teste ut å tømme brystene bedre. Det er alltid melk igjen når han er ferdig. Kan prøve ut tipset om å la han kun spise av det ene brystet over flere måltider, slik at han tømmer de helt. Heller det tror jeg, enn å begynne å pumpe, for da kommer vel bare produksjonen til å øke enda mer.

Takk for informativ quote :)

  • Like 1
Skrevet

Oi. Det med formelk, der var det myyye som stemte. Kan jo som du sier likevel bare være økedøgn, jeg har tenk tanken, men uansett verdt å teste ut å tømme brystene bedre. Det er alltid melk igjen når han er ferdig. Kan prøve ut tipset om å la han kun spise av det ene brystet over flere måltider, slik at han tømmer de helt. Heller det tror jeg, enn å begynne å pumpe, for da kommer vel bare produksjonen til å øke enda mer.

Takk for informativ quote :)

Ja, jeg slet med en ekstremversjon av dette og pumping gjorde det bare verre. Men jeg skulle håndmelke ut det verste trykket før jeg la henne til. (Ble konklusjonen på ammepoliklinikken.)

Magefølelsen sier at ammeproblemene kan ha vært bakgrunn for både kolikk og refluks, så om det blir noen flere barn og jeg får det samme igjen blir jeg vel en av få som kommer til å bruke mme pga for mye melk... :huh:

Men det der skal neste baby få slippe iallefall! Stakkar liten, grusomme minner... Nå er amming bare koselig da, så tilslutt gikk det jo bra men det var det ikke verd.

Dette ble jo veldig OT i forhold til din situasjon, bare tankene som spant. :)

Skrevet

A ønsker seg veldig en kniv for å spikke pølsepinner selv.

Han har jo hjulpet meg med å dele opp ting på kjøkkenet siden han var 1,5 år ca, så han er vant til kniver.

Jeg har lyst til å gi han det og lære han knivregler fra han er liten, men er det galskap? Han er en fornuftig gutt på sånt.

Jeg fikk min første kniv i bursdagsgave da jeg var tre, sammen med en pakke plaster :P

Synes det er veldig greit å lære dem "knivregler" fra tidlig alder, jeg skar meg i allefall nesten aldri, mens vennene mine som ikke fikk bruke kniv før de var nærmest i tenårene er livsfarlige med kniv den dag i dag :|

Skrevet

A ønsker seg veldig en kniv for å spikke pølsepinner selv.

Han har jo hjulpet meg med å dele opp ting på kjøkkenet siden han var 1,5 år ca, så han er vant til kniver.

Jeg har lyst til å gi han det og lære han knivregler fra han er liten, men er det galskap? Han er en fornuftig gutt på sånt.

S har hatt kniv siden han var 2-3 år han, det har aldri vært noe problem :)

............

Man vet forresten at poden har en oppvekst preget av natur og vilt når det mest naturlige i verden er å hoppe av sykkelen, snike seg langs grøftekanten, forsvinne inn i noen busker og så begynne å lokke på en elg som står litt lengre opp i skogen :wub:

Byfolk må ha stussa i vinter når poden sto i grøftekanten og holdt det ene bakbeinet til en påkjørt og avlivet elg mens far hans sto og slakta :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Kan man ta med små barn i begravelse? Bestefar dør veldig snart og jeg vil så gjerne i begravelsen. Men det vil jo alle andre også, så jeg har ingen barnevakt og mannen er ikke der. Hun kan jo prate ganske høyt og sånn, det passer seg kanskje ikke? Dessuten har jeg lyst til å holde tale, og da må jeg jo gi henne til noen andre, da kan det jo også bli mer prating eller litt protestskrik der og da. Hva hadde dere gjort?

Da mine besteforeldre døde så var det noen av mine kusiner som hadde spebarn med i begravelsen (de var vel noen mnd gamle). Hvis det ble lyd fra babyene så tok foreldrene dem med seg ut. Alle de andre oldebarnene bortsett fra de eldste (som kunne sitte stille) hadde barnevakt. Jeg vet at det er veldig mange meninger rundt dette. Personlig så finner jeg bråk fra småbarn veldig forstyrrende under seremonien. I samlingsstunden etterpå (hvis dere skal ha det) så er det ikke så viktig hvis det kommer litt bråk fra minsten. Dette er slik jeg føler det, men har forståelse for at andre ikke er enige.

Er du sikker på at det ikke er noen som kan passe henne eller noen som du kan alliere deg med som kan snike seg ut med henne hvis hun begynner å bråke? Jeg synes jo at du må gå i din bestefars begravelse.

Skrevet

Kan man ta med små barn i begravelse? Bestefar dør veldig snart og jeg vil så gjerne i begravelsen. Men det vil jo alle andre også, så jeg har ingen barnevakt og mannen er ikke der. Hun kan jo prate ganske høyt og sånn, det passer seg kanskje ikke? Dessuten har jeg lyst til å holde tale, og da må jeg jo gi henne til noen andre, da kan det jo også bli mer prating eller litt protestskrik der og da. Hva hadde dere gjort?

Jeg dro alene i bestefar sin begravelse, jeg syntes ikke det passet seg at S var med ( i tillegg var jeg så utrolig utafor at det hadde ikke vært noe ålreit for S). Han og gubben kom til samlingstunden etterpå, da var stemningen lettere og alle syntes det var stas at vesle-S kom da (han er oppkalt etter min bestefar, så de var store-S og vesle-S ;) ).

Skrevet

Da mine besteforeldre døde så var det noen av mine kusiner som hadde spebarn med i begravelsen (de var vel noen mnd gamle). Hvis det ble lyd fra babyene så tok foreldrene dem med seg ut. Alle de andre oldebarnene bortsett fra de eldste (som kunne sitte stille) hadde barnevakt. Jeg vet at det er veldig mange meninger rundt dette. Personlig så finner jeg bråk fra småbarn veldig forstyrrende under seremonien. I samlingsstunden etterpå (hvis dere skal ha det) så er det ikke så viktig hvis det kommer litt bråk fra minsten. Dette er slik jeg føler det, men har forståelse for at andre ikke er enige.

Er du sikker på at det ikke er noen som kan passe henne eller noen som du kan alliere deg med som kan snike seg ut med henne hvis hun begynner å bråke? Jeg synes jo at du må gå i din bestefars begravelse.

Ja, det er nettopp det, jeg ville nok følt det var forstyrrende selv også. Ganske sikker på at ingen kan passe, vi er en liten familie og alle vil nok være der selv. Jeg kan jo ikke sette henne igjen med hvem som helst heller. Har en tante og en onkel som ikke kan fordra kjerka, men er litt usikker på om de blir glad for å få tilbud om en "utvei" eller om de vil gå selv om de egentlig ikke vil, om du skjønner.

Jeg dro alene i bestefar sin begravelse, jeg syntes ikke det passet seg at S var med ( i tillegg var jeg så utrolig utafor at det hadde ikke vært noe ålreit for S). Han og gubben kom til samlingstunden etterpå, da var stemningen lettere og alle syntes det var stas at vesle-S kom da (han er oppkalt etter min bestefar, så de var store-S og vesle-S ;) ).

Jeg har mannen 40 mil unna, så det er dessverre ingen løsnng her.

Skrevet

Kan man ta med små barn i begravelse? Bestefar dør veldig snart og jeg vil så gjerne i begravelsen. Men det vil jo alle andre også, så jeg har ingen barnevakt og mannen er ikke der. Hun kan jo prate ganske høyt og sånn, det passer seg kanskje ikke? Dessuten har jeg lyst til å holde tale, og da må jeg jo gi henne til noen andre, da kan det jo også bli mer prating eller litt protestskrik der og da. Hva hadde dere gjort?

En begravelsesseremoni varer jo ikke så veldig lenge. Vet du ikke om noen (venninne, nabo ...) som kan trille litt utenfor begravelseslokalet, og så kan du ta henne med til minnesamværet etterpå?

Skrevet

En begravelsesseremoni varer jo ikke så veldig lenge. Vet du ikke om noen (venninne, nabo ...) som kan trille litt utenfor begravelseslokalet, og så kan du ta henne med til minnesamværet etterpå?

Nei, aner ikke, det er hjemme i hjembygda til bestemor og bestefar, antar jeg. Om det blir i den nærmeste byen så går det jo alltids an å lete etter noen som kan trille henne en tur, men kjenner jeg ikke har så lyst til å slippe henne med hvem som helst heller, hun kan være litt krevende. Så kjenner ingen heller. Spørs om jeg bare må svelge denne kamelen og innse at det er en av bakdelene ved å ha barn.

Når pleier sånne seremonier å være? Hun pleier jo å sove i tre timer fra sånn ca 11.30-14.30, så kanskje jeg bare kan trille vognen inn?

Skrevet

Kan man ta med små barn i begravelse? Bestefar dør veldig snart og jeg vil så gjerne i begravelsen. Men det vil jo alle andre også, så jeg har ingen barnevakt og mannen er ikke der. Hun kan jo prate ganske høyt og sånn, det passer seg kanskje ikke? Dessuten har jeg lyst til å holde tale, og da må jeg jo gi henne til noen andre, da kan det jo også bli mer prating eller litt protestskrik der og da. Hva hadde dere gjort?

Niesen min var bare noen få uker gammel da farfaren vår (hennes oldefar) døde. Niesen var med i begravelsen, og skrek litt (som de jo kan finne på å gjøre), og da vekslet lillesøster og typen på å gå ut med henne. Da vi drakk kirkekaffe (heter det det? Sånn kaffe med snitter etter begravelsen..) så var det mange som kom til søsteren min og sa at de syntes det var så fint at hun hadde tatt med niesen min, at det liksom var litt symbolsk, at et gammelt liv avsluttes og at man er der med neste generasjon. Pluss at det lettet veldig på stemningen når lille babyen rapet kjempehøyt på skulderen til pappan sin :P

De begravelsene jeg har vært i har startet kl 11:30 og kl. 14. Du kan jo ha flaks og at begravelsen legges til sovetiden til barnet :)

  • Like 1
Skrevet

Nei, aner ikke, det er hjemme i hjembygda til bestemor og bestefar, antar jeg. Om det blir i den nærmeste byen så går det jo alltids an å lete etter noen som kan trille henne en tur, men kjenner jeg ikke har så lyst til å slippe henne med hvem som helst heller, hun kan være litt krevende. Så kjenner ingen heller. Spørs om jeg bare må svelge denne kamelen og innse at det er en av bakdelene ved å ha barn.

Når pleier sånne seremonier å være? Hun pleier jo å sove i tre timer fra sånn ca 11.30-14.30, så kanskje jeg bare kan trille vognen inn?

Hvor ca kommer det til å være?

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...