Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Da bytter jeg offisielt status fra lurker til fullverdig medlem av tråden! Jeg er 15 uker på vei, og venter en liten krabat uti august :|:bananas:

Gratulerer :D

Nå er det endel gravide her, gleder meg til de nye verdensborgerne kommer :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da bytter jeg offisielt status fra lurker til fullverdig medlem av tråden! Jeg er 15 uker på vei, og venter en liten krabat uti august :|:bananas:

Jeg hadde SÅ på følelsen av dette! Grattis så mye, Hanna. Det kommer til å bli så bra! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne artikkelen var fin, om at babyer trenger å få gråte:

http://peacefulparent.com/children-and-babies-can-heal-through-in-arms-crying/

If the baby’s need to cry isn’t supported, but instead they are shushed, criticized for crying, perhaps strongly encouraged to feed, perhaps somebody blows a raspberry on their tummy to make them laugh or otherwise distracted from their cry, the release of that stress will be delayed and will accumulate. If this happens repeatedly, the stress can start to become locked into their body causing tensions and can inhibit their sleep, energy levels and general wellbeing.

Edit: Et sitat til...

Virker kanskje helt selvsagt når man leser det, men jeg vet selv hvor lett det er å desperat ønske å få stoppet gråten for enhver pris når man har en baby som gråter mye...

When parents really begin to grasp the concept that their child’s cries actually have an incredibly positive side to them, parents are somewhat freed from the impossible task of attempting to keep their child happy all the time. The parent is freed from guilt and inadequacy when their child is upset. When a parent begins to give their attention to really being with their child in their upset rather than working hard to try and fix it or talk their child out of being upset or rearranging their child’s world to avoid their upset, parents generally notice that this presence and acceptance of their feelings was just exactly what their child needed all along. When the parent can be with their child in their upset, the child generally feels heard and can start to move through their upsets more easily. The parent’s acceptance and loving presence gives the child the message “it’s ok to be sad/ angry/ frustrated/ disappointed” and the child can themselves start to be ok with feeling their feelings, expressing it and moving on with less of a battle to change it or fix it.


Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst spørsmål: Er det etisk forsvarlig å ha ungene i sele og bånd? :aww: Lurer på hvordan jeg ellers skal kunne være alene med dem utendørs.

Jeg gikk visst ofte i sele og bånd når jeg var liten, særlig om vi var på folkseomme plasser. Har sett bilde fra vi var i Legoland, der hadde jeg rød sele på :lol: var vist umilig å ha kontroll på meg uten har mamma sagt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst spørsmål: Er det etisk forsvarlig å ha ungene i sele og bånd? :aww: Lurer på hvordan jeg ellers skal kunne være alene med dem utendørs.

Før i verden, for sånn ca 50 år siden, da jeg var liten, var det helt vanlig å ha leiesele på barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det godt mulig jeg gjør det altså :whistle: Tenker med gru på unger som springer i hver sin retning og trafikk! Mannen kjenner en som har tvillinger, og når de to løp i hver sin retning, måtte han raskt vurdere hvem av dem som var i størst livsfare og velge og løpe etter den! :lol:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Vel, jeg stod i tjor på i ei bjørk i hagen da jeg var rundt året......... og litt før, mamma var høygravid med søsteren min og jeg syntes jeg burde løpe hele tiden og det orka ikke mitt moderlige opphav så hun satte på meg sele og bånd og tjora meg til bjørka som stod ved sandkassa...... Det varte sånn ca. den sommeren før jeg hadde funnet ut hvordan jeg skulle knyte opp knuten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg stod i tjor på i ei bjørk i hagen da jeg var rundt året.... og litt før, mamma var høygravid med søsteren min og jeg syntes jeg burde løpe hele tiden og det orka ikke mitt moderlige opphav så hun satte på meg sele og bånd og tjora meg til bjørka som stod ved sandkassa... Det varte sånn ca. den sommeren før jeg hadde funnet ut hvordan jeg skulle knyte opp knuten :)

Av en eller annen grunn kan jeg levende forestille meg at du var en aktiv krabat med mye fore faktisk :lol:

A hadde en lang periode hvor beina gikk som en propell FØR han nådde bakken. I det han traff var det ready, steady- go! I helt motsatt retning av der jeg gikk, og i motsetning til på valper fungerte det å bare gå fra han dårlig. Han bare vinket og forsvant han. Sånn er han forsåvidt enda, det er ikke jordens undergang om mamma forsvinner ute av syne liksom. Det er jo så mye annet som må undersøkes.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Wednesday Ang en og to dupper. Vi gikk ganske tidlig over til en dupp på dagen, Tuva sover jo mye på natten. Så jeg hadde ikke nølt med å prøve. Men selv nå når hun er 1 år hender de thun må "hvile" litt på ettermiddagen fordi hun blir sutrete. Hun klarer ikke sove den andre duppen men ligger gjerne og slapper av i vogna, slapper av i senga eller slapper av på fanget. Vi løste i alle fall mange problemer når vi sluttet å styre med å få inn 2 dupper.

Gratulerer så masse, Hanna!

Når jeg leverte Tuva hos dagmamma i dag ga hun fra seg et hyyl av glede, så morsomt! Og nevøen min på 5 gikk med pakketråd med pose i enden. Jeg spurte om hva det var for noe og det var visst hunden hans (vi er de eneste med hund de kjenner og de synes det er sååå stas :D ). :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av en eller annen grunn kan jeg levende forestille meg at du var en aktiv krabat med mye fore faktisk :lol:

A hadde en lang periode hvor beina gikk som en propell FØR han nådde bakken. I det han traff var det ready, steady- go! I helt motsatt retning av der jeg gikk, og i motsetning til på valper fungerte det å bare gå fra han dårlig. Han bare vinket og forsvant han. Sånn er han forsåvidt enda, det er ikke jordens undergang om mamma forsvinner ute av syne liksom. Det er jo så mye annet som må undersøkes.

Sånn var (er) Sophia også, damned child :lol: Har en følelse av at Jaran ikke blir sånn :aww:

Er ikke bekymret ovenfor at han ikke snakker forøvrig, søsteren var jo også kjempetreig. Man han kan godt si mamma snart synes jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn var (er) Sophia også, damned child :lol: Har en følelse av at Jaran ikke blir sånn :aww:

Er ikke bekymret ovenfor at han ikke snakker forøvrig, søsteren var jo også kjempetreig. Man han kan godt si mamma snart synes jeg :lol:

Er det ikke herlig? :lol:

Jeg hadde ikke vært det spor bekymret om A ikke hadde snakket før han var 2. Det er mange barn som rett og slett ikke gidder før den tid.

A var jo veldig god språklig for alderen før, nå er de andre i ferd med å ta han igjen. De utvikler seg i rykk og napp og de leser ikke skjemaer om barns utvikling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes så synd på Jaran! Fordi Sophia herser sånn med han hele tiden, Jeg bryter selvsagt inn 90% av gangene men så er det de gangene jeg ikke rekker... Planlegnings dag i barnehagen idag, og mens jeg laget frokost satt de begge i sofaen og så på tv og alt var idyll. Frem tl Jaran prøvde å sette seg nærmere henne for å kose med kinnet sitt og hun skubbet han hardt så han landet med nesen først på teppet (heldigvis ingen bord der..) Og han blir så sinnsykt lei seg, ikke bare fordi han hele tiden får vondt men også avvisningen hele tiden. Hun er ikke en typisk kose-person og hun vil helst være i fred og blir skikkelig hardhendt, mens han har bare lyst til å være med henne... Utrolig slitsomt, og jeg synes så utrolig synd på Jaran som blir bare avvist hver eneste gang og blir så lei seg. Ikke tar han igjen eller, som jeg har sett de andre ungene på barselstreffet har begynt å gjøre, faller han liksom ikke inn... Han blir bare lei seg han.

Så aldersforskjell tror jeg ikke har så mye å si på hvor godt forhold unger får, kjemi og personlighetsmatch er mye mer avgjørende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av Hs beste venner blir fire år i dag og han snakker ikke helt reint eller med det beste ordforråd. Ikke det spøtt galt med ham eller intelligensen hans.

Seriøst, alle disse milepælene, når og hvordan de kommer, det spiller ingen trille i det lange løp. Men jeg husker at jeg syntes det var veldig deilig når H begynte å prate. Det gjør alt så mye lettere. :)

Det er så kjipt at det er sånn fokus på disse milepælene, for mange foreldre blir bekymret (yay, Lill!), og det helt uten grunn.

Jeg skulle ønske at når barnehagene prater så pent om mangfold, så handlet det ikke bare om etnisitet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...