Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Jeg begynner å bli babysyk! :| Jeg har en 5 mnd gammel baby. Det er mer enn nok. Jeg vil ikke ha to babyer. Men min kan godt bli liten igjen, så kan vi kjøre litt repeat på disse første månedene :wub: Han trenger jo ikke å bli stor riktig enda...

Jaja, godt bestevenninna mi har termin om under en måned!

Ellers er det navnefest i morgen. Jeg troooor vi har det meste (alt?) under kontroll. Grøss og gru, det får briste og bære. Satser på at det går bra jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Når man ER småbarn er søvn noe man prøver å unngå.

Når man HAR småbarn er søvn alt man tenker på.

Når man ER småbarn har man utømmelig energi man ikke vet hvordan man skal få brukt opp.

Når man HAR småbarn har man aldri energi nok til å få gjort alt man burde.

Er det bare jeg som syntes dette er forferdelig urettferdig?

Burde vi ikke få MER energi når vi blir eldre og plutselig har masse ting vi MÅ gjøre? Og ungene litt ( mye) mindre så de slapp å føle det som en pine å være i ro under et måltid eller en tannpuss? Hva er det egentlig en 3 åring MÅ gjøre i løpet av en dag?

Burde ikke barn som skal vokse ha et langt større søvnbehov og ønske om å sove enn voksne? Hvorfor i alle dager har A og jeg likt søvnbehov ( han har mindre får jeg inntrykk av noen ganger ), når det er JEG som har Tusen ting jeg gjerne skulle få gjort uten han på slep ?

Jeg føler at noen har spilt meg et grusomt puss. Det er NÅ jeg trenger den energien jeg hadde når jeg var 3 år :aww:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man ER småbarn er søvn noe man prøver å unngå.

Når man HAR småbarn er søvn alt man tenker på.

Når man ER småbarn har man utømmelig energi man ikke vet hvordan man skal få brukt opp.

Når man HAR småbarn har man aldri energi nok til å få gjort alt man burde.

Er det bare jeg som syntes dette er forferdelig urettferdig?

Burde vi ikke få MER energi når vi blir eldre og plutselig har masse ting vi MÅ gjøre? Og ungene litt ( mye) mindre så de slapp å føle det som en pine å være i ro under et måltid eller en tannpuss? Hva er det egentlig en 3 åring MÅ gjøre i løpet av en dag?

Burde ikke barn som skal vokse ha et langt større søvnbehov og ønske om å sove enn voksne? Hvorfor i alle dager har A og jeg likt søvnbehov ( han har mindre får jeg inntrykk av noen ganger ), når det er JEG som har Tusen ting jeg gjerne skulle få gjort uten han på slep ?

Jeg føler at noen har spilt meg et grusomt puss. Det er NÅ jeg trenger den energien jeg hadde når jeg var 3 år :aww:

Dette er NØYAKTIG som om jeg skulle skrevet det selv :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter 5 barn vil jeg bare si: Kos dere. Nyt hvert øyeblikk av søvnmangel, bleie-eksem, de første skritt, oppfinnsomhet og emil-fakter :) om jeg kunne, ville jeg levd de dagene en gang til. Småbarnsperioden var en velsignelse. Til tross for all bekymring, feber, nattevåk. Jeg savner de dagene og nettene. Og ser frem til å kunne avlaste mine barn den dagen jeg får barnebarn :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter 5 barn vil jeg bare si: Kos dere. Nyt hvert øyeblikk av søvnmangel, bleie-eksem, de første skritt, oppfinnsomhet og emil-fakter :) om jeg kunne, ville jeg levd de dagene en gang til. Småbarnsperioden var en velsignelse. Til tross for all bekymring, feber, nattevåk. Jeg savner de dagene og nettene. Og ser frem til å kunne avlaste mine barn den dagen jeg får barnebarn :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg er klar over det. Og jeg nyter det og truer A med "krympemat" jevnlig så han kan være kosegutten til mamma livet ut.

Men det betyr ikke at det ikke er slitsomt i perioder. Jeg har fått så lite søvn de siste nettene at nå klarer jeg ikke lukke øynene. Og jeg snøvler.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter 5 barn vil jeg bare si: Kos dere. Nyt hvert øyeblikk av søvnmangel, bleie-eksem, de første skritt, oppfinnsomhet og emil-fakter :) om jeg kunne, ville jeg levd de dagene en gang til. Småbarnsperioden var en velsignelse. Til tross for all bekymring, feber, nattevåk. Jeg savner de dagene og nettene. Og ser frem til å kunne avlaste mine barn den dagen jeg får barnebarn :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det pleier svigermor også å si :) Hun har ikke fem barn da, men likevel.

Jeg er klar over det. Og jeg nyter det og truer A med "krympemat" jevnlig så han kan være kosegutten til mamma livet ut.

Men det betyr ikke at det ikke er slitsomt i perioder. Jeg har fått så lite søvn de siste nettene at nå klarer jeg ikke lukke øynene. Og jeg snøvler.

Klart man blir utslitt til tider, tror ikke det var poenget til Frk. Nesevis :)

Men du.. Når du blir så sliten, er det egentlig den beste løsningen å samsove? Du vet selvfølgelig best selv, men av innleggene dine har jeg inntrykk av at du hadde sovet bedre uten A i senga. No offence! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det pleier svigermor også å si :) Hun har ikke fem barn da, men likevel.

Klart man blir utslitt til tider, tror ikke det var poenget til Frk. Nesevis :)

Men du.. Når du blir så sliten, er det egentlig den beste løsningen å samsove? Du vet selvfølgelig best selv, men av innleggene dine har jeg inntrykk av at du hadde sovet bedre uten A i senga. No offence! :)

Nei, samsoving er ikke ideelt for meg når han et syk. Men han hadde nok havnet oppi senga uansett i sykdomsperioder.

"Problemet" med A er at han har et medfødt lite søvnbehov og at han faktisk sover mye bedre med nærhet.

Det med nærhet er tildels medfødt ( jeg kunne aldri legge han fra meg som baby. Aldri ) og jeg tror tildels påført pga livssituasjon hans.

Altså blir det mindre søvn hvis han sover alene, og det orker hverken jeg eller faren :P Er han frisk og ikke i en vokseperiode sover vi begge godt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lov å være sliten! Og det er lov å si at man er så sliten at man ikke henger sammen annet enn på grunn av klærne. Jeg synes dere er tøffe og sterke damer jeg :) Og det er absolutt ikke noe syting fra noen av mødrene her inne sin side synes jeg - bare masse gladhistorier fra hverdagene, med et par drypp av utmattethet og utslitthet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, samsoving er ikke ideelt for meg når han et syk. Men han hadde nok havnet oppi senga uansett i sykdomsperioder.

"Problemet" med A er at han har et medfødt lite søvnbehov og at han faktisk sover mye bedre med nærhet.

Det med nærhet er tildels medfødt ( jeg kunne aldri legge han fra meg som baby. Aldri ) og jeg tror tildels påført pga livssituasjon hans.

Altså blir det mindre søvn hvis han sover alene, og det orker hverken jeg eller faren :P Er han frisk og ikke i en vokseperiode sover vi begge godt :)

Sånn ja, jeg trodde han var urolig uansett. Håper dere får duppa litt sammen på sofaen og slik når han er syk. Det pleier jeg og H å gjøre når vi er pjusk, veldig koselig :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn ja, jeg trodde han var urolig uansett. Håper dere får duppa litt sammen på sofaen og slik når han er syk. Det pleier jeg og H å gjøre når vi er pjusk, veldig koselig :ahappy:

Han skjærer tenner og hoster når han er syk. Og slår :P

Skal jeg være helt ærlig med meg selv synes jeg det stort sett er så vanvittig koselig og betryggende å ha han i senga at jeg kommer til å slite mer enn han når det tar slutt :P

Det er noe med å kunne høre pusten hans og stryke han over håret når som helst når jeg våkner :P

Og så er han VELDIG god trøst når jeg har mareritt, selv om han ikke våkner :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han skjærer tenner og hoster når han er syk. Og slår :P

Skal jeg være helt ærlig med meg selv synes jeg det stort sett er så vanvittig koselig og betryggende å ha han i senga at jeg kommer til å slite mer enn han når det tar slutt :P

Det er noe med å kunne høre pusten hans og stryke han over håret når som helst når jeg våkner :P

Og så er han VELDIG god trøst når jeg har mareritt, selv om han ikke våkner :lol:

Forstår deg veldig godt! Jeg sov sammen med mine tre yngste til DE ikke ville lenger. Og mannen la seg på gulvet slik at vi hadde plass :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår deg veldig godt! Jeg sov sammen med mine tre yngste til DE ikke ville lenger. Og mannen la seg på gulvet slik at vi hadde plass :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det er slitsomt i perioder, men jeg tror jeg ville syntes det var mer slitsomt å ha han på eget rom. Jeg har liksom behov for å kunne se han hele tiden, så jeg ville garantert måtte stått opp om natten for å se han sove i senga si titt og ofte.

Det er litt rart , for egentlig er jeg en ganske laidback mor som lar ungen prøve seg på mer enn de fleste. Så lenge jeg SER eller hører han :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er slitsomt i perioder, men jeg tror jeg ville syntes det var mer slitsomt å ha han på eget rom. Jeg har liksom behov for å kunne se han hele tiden, så jeg ville garantert måtte stått opp om natten for å se han sove i senga si titt og ofte.

Det er litt rart , for egentlig er jeg en ganske laidback mor som lar ungen prøve seg på mer enn de fleste. Så lenge jeg SER eller hører han :aww:

mine barn har klatret i trær og løpt tulling i skogen osv. Men jeg har likevel hatt behov for "kontroll" om natten; å vite at de sover godt, puster, ikke har feber. De nettene de har valgt å ligge i egen seng har jeg vandret rundt og sjekket at de puster.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man ER småbarn er søvn noe man prøver å unngå.

Når man HAR småbarn er søvn alt man tenker på.

Når man ER småbarn har man utømmelig energi man ikke vet hvordan man skal få brukt opp.

Når man HAR småbarn har man aldri energi nok til å få gjort alt man burde.

Er det bare jeg som syntes dette er forferdelig urettferdig?

Burde vi ikke få MER energi når vi blir eldre og plutselig har masse ting vi MÅ gjøre? Og ungene litt ( mye) mindre så de slapp å føle det som en pine å være i ro under et måltid eller en tannpuss? Hva er det egentlig en 3 åring MÅ gjøre i løpet av en dag?

Burde ikke barn som skal vokse ha et langt større søvnbehov og ønske om å sove enn voksne? Hvorfor i alle dager har A og jeg likt søvnbehov ( han har mindre får jeg inntrykk av noen ganger ), når det er JEG som har Tusen ting jeg gjerne skulle få gjort uten han på slep ?

Jeg føler at noen har spilt meg et grusomt puss. Det er NÅ jeg trenger den energien jeg hadde når jeg var 3 år :aww:

Veldig bra skrevet, jeg føler liksom at naturen som pleier å være så gjennomtenkt har vært litt kjapp i vendingen der...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mine barn har klatret i trær og løpt tulling i skogen osv. Men jeg har likevel hatt behov for "kontroll" om natten; å vite at de sover godt, puster, ikke har feber. De nettene de har valgt å ligge i egen seng har jeg vandret rundt og sjekket at de puster.

Da er vi like der :lol:

Jeg har mer angst for at A skal plutselig dø i søvne eller bli kidnappet eller gud vet hva enn at han skal brekke nakken :|

Og jeg sover MYE dårligere når han er hos faren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det fineste som finnes er når hun krøller seg inntil meg når jeg legger meg, og sukker tilfreds akkurat som om hun tenker "ah, ENDELIG kom mamma å la seg!" :wub:

Jepp :wub:

A må krølle seg inntil ryggen min og så ligger han og stryker på den med de små varme hendene sine i søvne :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...