Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Spørsmål: hvorfor må barn (og hunder) hete noe helt unikt? Altså, hvorfor er alle redd topp 10 lista? Jeg spør av nysgjerrighet (atferdspsykologisk), ikke noe rett eller galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

:lol: Nope, en 5.klassing i bygda her som heter det. :lol:

Usj, man skal ikke gjøre narr av navnet til noen. Tenk om jeg hadde vært lærer i den klassen og begynt å le, eller si pepperkake og sirupsnipp etter å ha ropt henne opp. Lærern sin det, tenker jeg :shocked:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Usj, man skal ikke gjøre narr av navnet til noen. Tenk om jeg hadde vært lærer i den klassen og begynt å le, eller si pepperkake og sirupsnipp etter å ha ropt henne opp. Lærern sin det, tenker jeg :shocked:

:lol: !!! Fy! ikke gi meg slike ideer da! Men er jo ganske mange plasser at Guro blir uttalt Goro da, jeg trodde det var slik her helt til jeg spurte Bonden om det og fikk vite at hun heter Goro med o.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I klassetrinnet mitt var det bare meg som het Tone, men vi hadde minst 4 Monica'er, uten at jeg syns det gjorde de fire Monica'ene noe mindre til individer av den grunn. Begge barna mine heter helt vanlige, kjedelige navn, de er ikke mindre individer av grunn. Det er ikke navnet som gjør de til individer :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barnehageansatte har taushetsplikt. Hvis det feks er en som biter barnet ditt, så kan de si at barnet ditt har blitt bitt, men de kan ikke si hvem som beit.

Hvor står det at de skal ha en slik taushetsplikt? Hvis du lurer på hvem barnet har lekt med en dag, har de taushetsplikt om det også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor står det at de skal ha en slik taushetsplikt? Hvis du lurer på hvem barnet har lekt med en dag, har de taushetsplikt om det også?

Jeg vet ikke hvor de står, men alle jeg kjenner som jobber i barnehage, pluss de som jobber i barnehagen E går i sier det samme. Det er for å skjerme barna. Dersom E hadde bitt en annen, og de ble fortalt til alle foreldrene hadde de garantert sett på henne på en annen måte, kanskje også fortalt sine barn at de ikke må leke med henne. Kjipt at ungen din får et "rykte" på seg i en alder av 2 år, så jeg synes det er helt supert. Jeg har i hvert fall ikke noe behov for å vite hvem av barna på avdelingen hennes som gjør hva... Skjer det så skjer det, det har ikke noe å si hvem som gjorde det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvor de står, men alle jeg kjenner som jobber i barnehage, pluss de som jobber i barnehagen E går i sier det samme. Det er for å skjerme barna. Dersom E hadde bitt en annen, og de ble fortalt til alle foreldrene hadde de garantert sett på henne på en annen måte, kanskje også fortalt sine barn at de ikke må leke med henne. Kjipt at ungen din får et "rykte" på seg i en alder av 2 år, så jeg synes det er helt supert. Jeg har i hvert fall ikke noe behov for å vite hvem av barna på avdelingen hennes som gjør hva... Skjer det så skjer det, det har ikke noe å si hvem som gjorde det.

Da benytter de seg nok av en taushetsplikt de har funnet på selv. For meg blir dette å dra taushetsplikten for langt.

Små barn klorer, lugger, kryper, biter etc. synes det er mer bekymringsfullt hvis man gir et barn et "rykte" fordi det oppfører seg som et barn på 2 år.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang navn så var det en på kg i går som ville gi barnet sitt ett mongolsk navn siden faren var derifra. Visste dere at "borte" og "altan" er mongolske navn? :D

Jeg venter bare på det, turhippier som kaller barna termos, liggeunderlag eller lirype. Eller real turmat. Real Turmat Hansen, en ekte individualist. Nordlys Jensen, Rim Johansen, Snø Larsen og Skare Simonsen. Det kommer sikkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg venter bare på det, turhippier som kaller barna termos, liggeunderlag eller lirype. Eller real turmat. Real Turmat Hansen, en ekte individualist. Nordlys Jensen, Rim Johansen, Snø Larsen og Skare Simonsen. Det kommer sikkert.

Altså! Jeg tenkte kalle sønnen min "Bjørnstjerne" Azzå :D:aww::P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da benytter de seg nok av en taushetsplikt de har funnet på selv. For meg blir dette å dra taushetsplikten for langt.

Små barn klorer, lugger, kryper, biter etc. synes det er mer bekymringsfullt hvis man gir et barn et "rykte" fordi det oppfører seg som et barn på 2 år.

De forteller det til foreldrene til barnet som biter,klorer, slår etc, men jeg er helt enig med de når det gjelder å ikke si det til de andre foreldrene. Har noen virkelig noe behov for å vite hvilke barn som gjør hva?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snø er et navn. Jeg trodde det hadde tørna for ei dame på Bogerud som fly rundt og gaula Snø, Snø i september. Det viste seg at det var ei fem år gammel jente som hadde blitt borte. Eller hun hadde gått hjem, men det visste vi ikke da :)

Når barnet som blir plaget, selv navngir sine plageånder (ja, jeg vet at disse rakkerne plager andre, også), så er det ikke akkurat hemmelig. Det er heller ikke så vanskelig å snakke om tiltak uten å navngi barn. Hvorfor gjøre dette så vanskelig? Barn er formbare, men noen ganger trenger de hjelp til å gjøre det som er rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De forteller det til foreldrene til barnet som biter,klorer, slår etc, men jeg er helt enig med de når det gjelder å ikke si det til de andre foreldrene. Har noen virkelig noe behov for å vite hvilke barn som gjør hva?

Jeg hadde reagert på hvis mitt barn ble bitt at jeg ikke skulle få vite av hvem. Det vil for meg være naturlig å snakke med barnet om det. Ved at det skal hemmeligholdes mener jeg man lager en stor sak ut av det. Jeg mener ikke at man skal lage en liste med hvem som har bitt i dag. Men jeg ser det som helt naturlig å informere foreldrene til de barna som er involvert i episoden. Igjen, dette er små barn som det er naturlig at gjør dette.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har jo valgt særingnavnet som ingen har hørt før. Det var absolutt et minus, derfor vi var innom flere andre, bl.a Viljar og Borgar som er mer vanlige. Men så var det liksom Heljar som føltes riktigst, som passet ham best, og som vi syntes var finest, så da måtte det liksom bli slik alikevel.

Spørs om han nok blir å gjenta navnet sitt noen ganger fordi folk ikke får det med seg, eller glemmer det. Får håpe han ikke synes det er for kjipt. Evt at det kommer en barnetv-figur som heter Heljar, da blir det sikker som Elias og whooosh! opp på topp 30 med guttebassen. :D

edit. Hadde ikke lest hele tråden, så fjernet litt. :)

Endret av Mari
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde reagert på hvis mitt barn ble bitt at jeg ikke skulle få vite av hvem. Det vil for meg være naturlig å snakke med barnet om det. Ved at det skal hemmeligholdes mener jeg man lager en stor sak ut av det. Jeg mener ikke at man skal lage en liste med hvem som har bitt i dag. Men jeg ser det som helt naturlig å informere foreldrene til de barna som er involvert i episoden. Igjen, dette er små barn som det er naturlig at gjør dette.

Jeg har blitt informert de gangene H har blitt bitt, men jeg har ikke spurt hvem det var. Om H har behov for å prate om det, så kommer han til å prate om det, og da gjør vi selvsagt det. Da får jeg automatisk vite hvem det er. Jeg hadde ikke tatt det opp spesifikt med ham med mindre han virket påvirket.

Om det gjentok seg hadde vi tatt det opp med barnehagen, spurt om hva som virkelig har skjedd og hvilke tiltak som har blitt satt i gang for å skjerme mitt barn fra at det skjer igjen.

Jeg hadde nok iike nevnt navn til bhg med mindre det virket nødvendig, for det er egentlig ikke så innmari relevant i de fleste tilfeller.

For min del stopper min innblanding med det som dreier seg om mitt barn. Jeg trenger ikke å vite hva som skjer med alle de andre.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde reagert på hvis mitt barn ble bitt at jeg ikke skulle få vite av hvem. Det vil for meg være naturlig å snakke med barnet om det. Ved at det skal hemmeligholdes mener jeg man lager en stor sak ut av det. Jeg mener ikke at man skal lage en liste med hvem som har bitt i dag. Men jeg ser det som helt naturlig å informere foreldrene til de barna som er involvert i episoden. Igjen, dette er små barn som det er naturlig at gjør dette.

Men hva har det å si hvem som har bitt? Man kan snakke om sånt uten å bruke navn. Blir noe annet om barnet sier navn selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Jeg er slem... :aww:

Vi har dåp på søndag, og jeg er jo som kjent ørlite granne kontrollfreak, og det er vårt barn, så jeg vil gjerne styre endel selv. Svigermor prøver å overta styringen, så i dag hadde hun fått tak i "kokka" først. Da hadde hun sagt hvordan hun ville ha det, og det hadde kommet tørt fra svigerfar "må huske at det ikke er VI som skal ha barnedåp" :lol: !! Pokker at jeg ikke var der inne :lol: Kokka vet hvordan svigermor er, så hun ignorerte glatt og begynte med blanke ark inne hos oss. Hvertfall vi har ordna med blomster, pynt og sånt, og nå er maten planlagt - jeg overstyrte svigermor på noen ting, men langt i fra alt. Vi skal ha koltbord (Bonden hadde veldig lyst på det, så da ble det det) og er 12 stk + Ida. Da er det virkelig ikke nødvendig med 12 -15 koldbordretter :lol:

Hun trumfet gjennom karbonader etterpå da, det holdt ikke med roastbiff, kylling, caberet (?), røkelaks og spekemat + tilbehør. :aww::lol: Men det er helt greit altså. Ingen sure miner fra meg. Så nå ringte hun og lurte på om vi skulle ha noe lys og sånt - etter fire forsøk får Bonden sagt at vi har ordna det. "åh... " "ja og blomster skal dere ha det?" "vi har ordna det og" "åh... ja hade" *klikk* :lol: Ække så kult at svigerdatter vil ordne dåp for dattern sin selv, og tilogmed ikke er kronisk ute isiste liten. Og at jeg ville bake noen kaker selv, at hun ikke fikk bestille glutenfrie spinndyre kaker som smaker sagmugg og krem (liker ingen av delene) det blir jeg virkelig ikke tilgitt for med det første.

Men jeg tror det blir bra jeg, vi kommer til å ha mat til en hel armé, kaker til to arméer, så ingen kommer til å gå sultne eller tørste derfra. :ahappy:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har jo valgt særingnavnet som ingen har hørt før. Det var absolutt et minus, derfor vi var innom flere andre, bl.a Viljar og Borgar som er mer vanlige. Men så var det liksom Heljar som føltes riktigst, som passet ham best, og som vi syntes var finest, så da måtte det liksom bli slik alikevel.

Spørs om han nok blir å gjenta navnet sitt noen ganger fordi folk ikke får det med seg, eller glemmer det. Får håpe han ikke synes det er for kjipt. Evt at det kommer en barnetv-figur som heter Heljar, da blir det sikker som Elias og whooosh! opp på topp 30 med guttebassen. :D

edit. Hadde ikke lest hele tråden, så fjernet litt. :)

Jeg har både et fornavn og et etternavn som må staver hver gang. Går helt fint det altså, er jo ikke vant til noe annet! :) Selv om Isabel har et vanligere navn må det oftes staves det og, for det finnes så mange måter å skrive det på.

:lol: Jeg er slem... :aww:

Vi har dåp på søndag, og jeg er jo som kjent ørlite granne kontrollfreak, og det er vårt barn, så jeg vil gjerne styre endel selv. Svigermor prøver å overta styringen, så i dag hadde hun fått tak i "kokka" først. Da hadde hun sagt hvordan hun ville ha det, og det hadde kommet tørt fra svigerfar "må huske at det ikke er VI som skal ha barnedåp" :lol: ! Pokker at jeg ikke var der inne :lol: Kokka vet hvordan svigermor er, så hun ignorerte glatt og begynte med blanke ark inne hos oss. Hvertfall vi har ordna med blomster, pynt og sånt, og nå er maten planlagt - jeg overstyrte svigermor på noen ting, men langt i fra alt. Vi skal ha koltbord (Bonden hadde veldig lyst på det, så da ble det det) og er 12 stk + Ida. Da er det virkelig ikke nødvendig med 12 -15 koldbordretter :lol:

Hun trumfet gjennom karbonader etterpå da, det holdt ikke med roastbiff, kylling, caberet (?), røkelaks og spekemat + tilbehør. :aww::lol: Men det er helt greit altså. Ingen sure miner fra meg. Så nå ringte hun og lurte på om vi skulle ha noe lys og sånt - etter fire forsøk får Bonden sagt at vi har ordna det. "åh... " "ja og blomster skal dere ha det?" "vi har ordna det og" "åh... ja hade" *klikk* :lol: Ække så kult at svigerdatter vil ordne dåp for dattern sin selv, og tilogmed ikke er kronisk ute isiste liten. Og at jeg ville bake noen kaker selv, at hun ikke fikk bestille glutenfrie spinndyre kaker som smaker sagmugg og krem (liker ingen av delene) det blir jeg virkelig ikke tilgitt for med det første.

Men jeg tror det blir bra jeg, vi kommer til å ha mat til en hel armé, kaker til to arméer, så ingen kommer til å gå sultne eller tørste derfra. :ahappy:

Stolt av deg! :) Det burde være selvsagt at man har lyst til å lage dåp for ditt eget barn.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ikke eneste med navnet Stine i min klasse. Og i mitt tilfelle ble det til "mobbing" også. Da hun andre Stine fikk hete Stine, mens jeg måtte hete stine b.. Med en sånn nedverdigende tone.

Men dere, kanskje dere har noen gode tips i forhold til et problem vi har møtt på:

Min datter lyver heeele tiden og jeg aner ikke hvordan jeg skal møte henne på det på en god måte og samtidig plukke det av henne.

Hun kan lyve om hvorfor hun er våt i håret, hun kan lyve om at hun ikke har fått bøkene som hun trenger for å gjøre lekser. Hun kan lyve om noe så enkelt som hvilken farge buksen hennes er. Når jeg spør hvorfor hun lyver så vet hun ikke.

så, hjelp? :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg var det naturlig ikke nevne navn når jeg tok det opp med ped. led. Det er ikke viktig for meg hvem det er, selv om A selvfølgelig har navngitt de gjentatte ganger, det som var viktig var å gi tilbakemelding på at uroligheter i barnegruppen skapte mistrivsel hos barnet mitt og å få bekreftet at de var oppmerksomme på det og at det ikke er han som er hakkekylling.

Han skiller seg ut i en barnegruppe. Veldig. Han har en helt annen måte å formulere seg på og å oppfatte ting på en mange andre barn, og det blir bare mer og mer fremtredende med alderen. Det gjør han sårbar selvfølgelig.

Jeg har ingen negative følelser rundt barna det gjelder, jeg vet at A like gjerne kunne Vært en av de, men da hadde jeg ønsket å bli kalt inn på møte og blitt gjort oppmerksom på det. Og jeg hadde ønsket tiltak asap.

Det har vært bråk i gruppa siden oppstart i høst ( det har blitt gjort en del overføringer til andre avdelinger som krisetiltak ) og mitt første spørsmål på foreldresamtale var derfor om A var en av de som mobbet og slo..Sånt VET man jo ikke hvis man ikke får beskjed.

Jeg har aldri noensinne hatt den problemstillingen når jeg jobbet med barn, noen var mer fysiske og bråsinte enn andre, men det var ingen som rottet seg sammen eller dreiv med direkte mobbing. Vi hadde mye mindre barnegruppe, derfor mer gjennomsiktig kanskje?

Jeg aner ingenting om det, og jeg vet ikke hvor fort jeg kan forvente bedring. Det har vært tema siden August...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møkkafolk :lol: Jeg har aldri støtt på noen som syns mine navneidealer var noe som helst, før nå tydeligvis. For nå er jo "alle" enige med meg :sleep:

Hva pokker skal jeg kalle ungen min?! Jeg vil ikke ha noe top-10 navn :gaah:

Samma det vel. Som påpekt over, det er ikke mange som heter det allikevel. Jeg tenkte litt som deg men endte opp med å gå for navnet vi likte best allikevel. Alternativet var uansett Nora - ganske vanlig det og. Gå for et dere liker :)

Spørsmål: hvorfor må barn (og hunder) hete noe helt unikt? Altså, hvorfor er alle redd topp 10 lista? Jeg spør av nysgjerrighet (atferdspsykologisk), ikke noe rett eller galt.

Jeg synes det er ganske logisk. Vi har vel alle tanker om hvor unike, fantastiske og perfekte barna våre er. At man ønsker unike navn kan vel helt enkelt henge sammen med det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...