Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

God bedring med sykdom og tannplager. :flowers:

Jeg plukker stadig opp sokker og maltraktert papir som er hevet utover, + diverse andre gjenstander. Blir det for stille er det best å sjekke hva som foregår... Nå var det at jeg hadde glemt tekoppen min på bordet igår kveld og hun satt fornøyd å suttet på den brukte teposen. :ahappy:

Er akkurat som å ha valp igjen. :lol:

Og de to "voksne" her lar seg ikke be to ganger om å bli med på bøll heller da! Skal sette på barnesikring på skapene, ellers kan det bli mye interessant servering fremover...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Høres kjempebra ut! Bare tirsdag neste uke som er "opptatt" ellers bare å komme. Har endel gutteklær og sånt også som du kan få om du vil ha, pent brukt alt sammen. Babyene rekker jo knapt å bruke noe før de er vokst ut av det :|

Edit;

De ser sånn her ut :)

https://fbcdn-sphotos-b-a.akamaihd.net/hphotos-ak-ash4/1426285_10151956070650256_1877641368_n.jpg

https://fbcdn-sphotos-d-a.akamaihd.net/hphotos-ak-prn2/1465275_10151956070760256_713920994_n.jpg

Så flott :D Bare si når det passerbest for deg, jeg er sykemeldt så det passer uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

wtf?? http://touch.dt.no/nyheter/snart-tom-for-barneluer-til-1-400-kr-1.8151050

Jeg synes faktisk oppriktig synd på småbarn som har foreldre som bruker 1400,- på ei lue!

Disse barna må jo vokse opp med en følelse av null egenverdi. Alt som teller er merkeklær og hvordan andre ser på deg.

Det minner meg om ped. leder i barnehagen der jeg jobber. Hun hadde i mange år jobbet som spes. ped på østkanten, men mente at det var mer omsorgssvikt på vestkanten pga foreldre som brukte barna som statussymboler. Vi hadde feks en far som nektet å løfte opp ungen ( som veldig gjerne ville til pappa selvfølgelig, hun var under året) før hun var skiftet og vasket fordi han hadde dyr dress. Ungen var i barnehagen fra halv 7 til halv 5...

Hva baserer du det på?

Hva er feil med at folk kjøper dyre klær om de har råd til det?

Min nest eldste nevø er så heldig at han har foreldre som har ekstremt god råd. Han har fått dyre merkeklær fra han var bitteliten (med unntak av klærne tanta og bestemora kjøpte for å si det sånn). Han har aldri tvilt på seg selv, tvert imot - han har vært en sosialt svært veltilpasset fyr med stor omsorg for andre og en fyr ALLE har likt. I tillegg har han vært særdeles skoleflink, og tross mye sykdom grunnet allergi har han hengt med faglig.

I dag er han 19 år, og en utrolig trygg og god gutt UTEN nykker av noe slag - en fantastisk fin gutt på alle områder som aldri har følt at han har måttet gjøre opprør osv. Han er den første til å stille opp for de som faller utenfor, en ung mann som virkelig bryr seg om andre selv om han har vokst opp i ett hjem hvor man altså har brukt over tusen kroner på ei lue.

Det samme gjelder hans to ste-søstre - fantastiske unge damer har de blitt. Vanvittig skoleflinke de også, de er i gang med videreutdannelse og tross oppvekst med dyre, fine merkeklær har de altså blitt helt normale velfungerende mennesker.

Kjenner jeg blir litt sur - for helt ærlig, om foreldrene har råd til å kjøpe dyre klær så er vel det opp til foreldrene? Det behøver slettes ikke bety at unger vokser opp uten å ha noen forståelse for verdien av penger og verdien til andre mennesker - DET handler om hvilke syn foreldre har på verden, og det er ikke forbeholdt foreldre med god råd å oppdra unger til å bli totalt uspiselige, ruteknusende pøbler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sykt og surt barn, så jeg har ikke tid til å svare utdypende.

Ungene har ingen forståelse for merkeklær. Å bruke 1400, - på ei lue som sannsynligvis blir borte etter kort tid og ikke har noen større verdi utover merke er helt absurd. Det er bare for å vise frem hvor mye penger man har til andre foreldre. Kanskje din nevø har blitt veltilpasset til tross for dette, men jeg hadde heller brukt 1400,- jeg ikke visste hva jeg skulle bruke på veldedighet for å lære ungen verdier fremfor å flashe bankkontoen med ungen som modell.

Det er nok motepress blant unge nå til dags. Det er helt ekstremt i forhold til når jeg var ung. Hva skjer hvis familiens økonomi endrer seg og de ikke lenger har råd til å bruke så mye penger på slikt? Når ungen har vokst opp med at merkeklær er såpass viktig at man bruker 1400,- på en småbarnslue?

Sorry, jeg synes det er på trynet....

Jeg bruker også MYE penger på Ask. På kvalitetsklær og sko som holder han varm og tørr.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske enig med deg jeg, Belgerpia. Jeg synes det er helt tåpelig å bruke så mye penger på "tull", men tror ikke automatisk at barna blir ødelagte av det.

Men jeg lurer på en ting, er det min skyld om H blir en ruteknusende ramp? Er de foreldrene som avgjør om ungen blir uspiselig eller ikke?

Det sies at foreldre har makt opptil en viss alder, etter det har jevnaldrende utrolig mye mer å si for barnets atferd. Interessant å. Høre hva andre tenker. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bruker også MYE penger på Ask. På kvalitetsklær og sko som holder han varm og tørr.

Så det er altså greit å bruke MYE penger på klær, så lenge det er samme type klær som det du kjøper?

God bedring til Ask!

Her har vi også begynt å slite med voksesmerter. :( Høyre kne klager han på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg er ganske enig med deg jeg, Belgerpia. Jeg synes det er helt tåpelig å bruke så mye penger på "tull", men tror ikke automatisk at barna blir ødelagte av det.

Men jeg lurer på en ting, er det min skyld om H blir en ruteknusende ramp? Er de foreldrene som avgjør om ungen blir uspiselig eller ikke?

Det sies at foreldre har makt opptil en viss alder, etter det har jevnaldrende utrolig mye mer å si for barnets atferd. Interessant å. Høre hva andre tenker. :)

Tja... til en viss grad vil jeg si, for foreldrenes verdisyn vil smitte over på barna. Barn preges av omgivelsene, og klart - noen barn er mer påvirkelig enn andre, men foreldre som lykkes i å gi barna en oppvekst hvor de lærer å være sterke, lærer at de har egenverdi og at det de gjør betyr noe - de vil i mindre grad la seg påvirke til pøbelstreker for å bli akseptert (for det er jo ofte det som skjer, en tar av og resten henger seg på). Å oppdra barn til å bli sterke å ha tro på seg selv er avgjørende tror jeg.

Genetikk spiller jo en rolle selvsagt, som med hund - ikke alle har anlegg for å være sterke alene og de vil selvsagt la seg påvirke av grupper. Men jeg tror at foreldrene i ekstrem stor grad spiller en vesentlig rolle.

For øvrig - det er hårreisende å bruke så mye penger på ei lue - og mine tantunger har faktisk bruk HM klærne de har fått av meg også (mest fordi mora er høflig tror jeg he he he he - godt oppdratt) - men kan de så kan de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er skada av å lese hundespråk og skjønne sånne videoer på youtube og americas funniest home videos, men kan noen som er gode på babyspråk forklare denne reaksjonen til meg? :P

Leste en artikkel der en forklarte at babyer absolutt ikke kan bli rørt, det tror ikke jeg heller. Babyen kan derimot bli redd. Og det ligner i alle fall på når Tuva er redd/usikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er altså greit å bruke MYE penger på klær, så lenge det er samme type klær som det du kjøper?

God bedring til Ask!

Her har vi også begynt å slite med voksesmerter. :( Høyre kne klager han på.

Det er noe helt annet å bruke penger på klær som har en funksjon enn noe som bare er "pynt" ja. Jeg bruker heller mer penger for å få enn vinterdress som holder han varm og tørr i 2 sesonger enn å bruke litt mindre på en som blir fort slitt.

Det er flere og flere fagfolk som roper varsko om at motepresset og tilhørende mobbing nå starter i 3 års alderen! Det er IKKE kompisgjengen sin feil. Det er utelukkende foreldrene.

Jeg som mor føler at en av mine hovedoppgaver er å gjøre han trygg på at han er mer enn bra nok selv om han kanskje ikke alltid vil passe inn etc. Å kjøpe absurd dyre merkeklær bare pga merket og å vise hvor mye penger man har føler jeg ville ha undergravet alt.

Kanskje utgjør jeg en forskjell ved å være bevisst på selvfølelsen hans, kanskje klarer jeg ikke å gi han bra nok verktøy til å beskytte han mot mobbing , men å gi han enda flere signaler om at det er "viktig" å se slik og sånn ut enn det han uansett kommer til å få av jevnaldrende kan umulig være noe annet enn å gjøre han en bjørnetjeneste slik jeg ser det.

A har venstre kne, sammen er de krøplinger :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... til en viss grad vil jeg si, for foreldrenes verdisyn vil smitte over på barna. Barn preges av omgivelsene, og klart - noen barn er mer påvirkelig enn andre, men foreldre som lykkes i å gi barna en oppvekst hvor de lærer å være sterke, lærer at de har egenverdi og at det de gjør betyr noe - de vil i mindre grad la seg påvirke til pøbelstreker for å bli akseptert (for det er jo ofte det som skjer, en tar av og resten henger seg på). Å oppdra barn til å bli sterke å ha tro på seg selv er avgjørende tror jeg.

Genetikk spiller jo en rolle selvsagt, som med hund - ikke alle har anlegg for å være sterke alene og de vil selvsagt la seg påvirke av grupper. Men jeg tror at foreldrene i ekstrem stor grad spiller en vesentlig rolle.

Sånt er jo veldig "morsomt". Hvordan feks en søskenflokk på tre stykker kan to av dem bli kjempevelykket, mens den siste ender opp som narkoman/i fengsel/dårlig kant av livet osv osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste en artikkel der en forklarte at babyer absolutt ikke kan bli rørt, det tror ikke jeg heller. Babyen kan derimot bli redd. Og det ligner i alle fall på når Tuva er redd/usikker.

Veldig interessant! Det er jo sikkert litt småscary at muttern står med et kamera i auan på deg og begynner å synge med en litt maskulin stemme veldig veldig høyt :P Sorry for min nysgjerrighet, jeg pleier faktisk å se på americas funniest home videos og slikt kun for å se hvor mye misforstått atferd det er fra både dyr og barn som selges som "morro".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er skada av å lese hundespråk og skjønne sånne videoer på youtube og americas funniest home videos, men kan noen som er gode på babyspråk forklare denne reaksjonen til meg? :P

Det første jeg legger merke til er at kiden begynner å smile igjen hver gang mor tar pause/trekker pusten. Usikkerhet kanskje? :P Mor gjør noe rart/uvant, vi blir litt usikre på om det er bra eller dårlig, vi smiler hver gang mamma tier stille og ser normal ut. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper jeg engang kan bruke 1400 på en lue, eller 8000 på en jakke uten at det er noen big deal - men sjansen er heller liten siden jeg er bondekjærring som skal bli lærer :lol:

Tror Ida er syk idag. Hun sov fra 2 inatt til jeg halte henne ut av senga 9.40 fordi vi måtte dra, Hun har spist greit men er ekstremt sutrete og trøtt - hun hater å ta klær over hodet, men smilet pleier å komme ganske fort igjen, hun sutra en time etter å ha skifta klær og etter det har hun bare sovet. Ingen feber heldigvis og så lenge hun spiser så beholder hønemor roen, men uvant med unge som sover og sover og sover. Bonden kunne ta henne fra meg og legge henne på seg og hun sov videre. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville bare påpeker ironien i at dyre klær er ok så lenge det er "mine" dyre klær, jeg. :)

Så lenge det har en funksjon så er det noe helt annet føler jeg. Nå sa jeg også at jeg bruker mye penger på ASK. Mer enn jeg burde tror jeg. Vi drar på et eller annet omtrent hver helg, han har snart et helt bibliotek, han har alt av kaptein sabeltann effekter *grøss* og jeg er generelt alt for svak for den ungen.

Han er dyr i kosten også, siden han foretrekker Sushi, reker etc fremfor pølser. Og han får bestemme maten alt for ofte, sånn pedagogisk sett.

Dette spiser vi oftere enn jeg burde ta meg råd til, og jeg synes egentlig bare det er sånn passe godt :P

Postet bilde

Jeg har ooog baby :P 5 mnd og veldig interessert i hunden gitt.

Så koselig :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom over en video av Baby-Ask! Herregud, så søt og tjukk! Vi flyttet fra Oslo når han var 5 mnd, så han må ha vært det eller yngre, men jeg klarer faktisk ikke å se alderen hans ut av videoen. Utrolig hva man glemmer :(

th_10032011035.jpg

Edit: virker linken?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge det har en funksjon så er det noe helt annet føler jeg.

Ja, du føler det. Og jeg føler det. Men jeg synes andre kan få føle det annerledes uten at det gjør dem til dårlige foreldre.

Ask er en kjekkas med god matsmak. Heljar er også enig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må komme med et innspill til merkeklærdebatten - noe jeg føler jeg kan på tross av at jeg ikke har barn ... Jeg har nemlig vokst opp i Asker. Jeg har utelukkende EN erfaring med de foreldrene som stadig og kun kjøpte merkeklær til barna, og det var at de ikke nødvendigvis ødela selvfølelsen til sine egne barn, men det gjorde jammen fryktelig mye med selvfølelsen til de barna som ikke hadde foreldre som hadde like god råd. Asker og omegn er jo kjent for et relativt økonomisk bevisst miljø, for å si det sånn, og vellykkethet måles ofte og generelt i materialistiske ting. Fra jeg gikk i fjerdeklasse på barneskolen var vi ekstremt bevisste på merkeklær, og de som ikke var så heldige at de hadde pinetrange Miss Sixty-bukser til 800-1000 pr stk visste også veldig godt at de hverken var like vellykkede eller populære som de andre. Vi diskuterte pris og merker på klær fra vi var en 10-11 år gamle. Vi visste at uansett hvor godt VI likte den nye buksa vi fikk til bursdagen, så var det ikke en fin bukse med mindre den riktige merkelappen stod på. Vi visste _veldig_ godt at vår popularitet i klassen var avhengig av hvilke klær vi hadde - i tillegg til å være tynne og pene såklart.

Dette gjelder på ingen måte bare min klasse, det er ikke bare min egne subjektive oppfatning - jeg har to søstre som også har vokst opp i Asker, med stor aldersforskjell mellom oss, og vi har gått på forskjellige skoler. Den store majoriteten av mine venner som har vokst opp i samme miljø som meg sitter med de samme erfaringene. Jeg synes det er trist at barn skal læres opp i hva som er riktige og dårlige klær så tidlig, særlig når de riktige klærne nesten utelukkende er svindyre. Det er ikke noen ny utvikling da, i alle fall ikke i det området jeg har vokst opp i, men jeg tror nok kanskje at rosabloggernes inntog i barna/tidlig ungdoms verden kan føre til et mer utbredt utseendepress andre steder også?

EDIT: Jeg må legge til at jeg ikke mener foreldre som kjøper merkeklær til barna er dårlige foreldre. Jeg vet om mange foreldre som har gjort det med barnas beste i tankene, og som ikke vil at barna skal skille seg ut eller være noe dårligere enn andre. Det er vel kanskje en utfordring som bør tas opp på et høyere nivå enn en-til-en med enkeltforeldre. I asker er det f.eks. helt standard at foreldreutvalget setter en makspris på antrekk til juleball, eller nedlegger forbud mot å leie helikopter til nevnte ball (:P).

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt OT, men jeg har et helt annet inntrykk av Asker. I en mer sånn "normal suburb med noen skikkelig bedritne områder" :P Aldri sett på folk fra Asker som noe mer økonomisk bevilgede enn andre, men det kommer kanskje an på hvem man kjenner :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må komme med et innspill til merkeklærdebatten - noe jeg føler jeg kan på tross av at jeg ikke har barn ... Jeg har nemlig vokst opp i Asker. Jeg har utelukkende EN erfaring med de foreldrene som stadig og kun kjøpte merkeklær til barna, og det var at de ikke nødvendigvis ødela selvfølelsen til sine egne barn, men det gjorde jammen fryktelig mye med selvfølelsen til de barna som ikke hadde foreldre som hadde like god råd. Asker og omegn er jo kjent for et relativt økonomisk bevisst miljø, for å si det sånn, og vellykkethet måles ofte og generelt i materialistiske ting. Fra jeg gikk i fjerdeklasse på barneskolen var vi ekstremt bevisste på merkeklær, og de som ikke var så heldige at de hadde pinetrange Miss Sixty-bukser til 800-1000 pr stk visste også veldig godt at de hverken var like vellykkede eller populære som de andre. Vi diskuterte pris og merker på klær fra vi var en 10-11 år gamle. Vi visste at uansett hvor godt VI likte den nye buksa vi fikk til bursdagen, så var det ikke en fin bukse med mindre den riktige merkelappen stod på. Vi visste _veldig_ godt at vår popularitet i klassen var avhengig av hvilke klær vi hadde - i tillegg til å være tynne og pene såklart.

Dette gjelder på ingen måte bare min klasse, det er ikke bare min egne subjektive oppfatning - jeg har to søstre som også har vokst opp i Asker, med stor aldersforskjell mellom oss, og vi har gått på forskjellige skoler. Den store majoriteten av mine venner som har vokst opp i samme miljø som meg sitter med de samme erfaringene. Jeg synes det er trist at barn skal læres opp i hva som er riktige og dårlige klær så tidlig, særlig når de riktige klærne nesten utelukkende er svindyre. Det er ikke noen ny utvikling da, i alle fall ikke i det området jeg har vokst opp i, men jeg tror nok kanskje at rosabloggernes inntog i barna/tidlig ungdoms verden kan føre til et mer utbredt utseendepress andre steder også?

EDIT: Jeg må legge til at jeg ikke mener foreldre som kjøper merkeklær til barna er dårlige foreldre. Jeg vet om mange foreldre som har gjort det med barnas beste i tankene, og som ikke vil at barna skal skille seg ut eller være noe dårligere enn andre. Det er vel kanskje en utfordring som bør tas opp på et høyere nivå enn en-til-en med enkeltforeldre. I asker er det f.eks. helt standard at foreldreutvalget setter en makspris på antrekk til juleball, eller nedlegger forbud mot å leie helikopter til nevnte ball (:P).

Det er jo en kjent sak at veldig mange pengesterke osloborgere nå flytter hit når de etablerer seg, og jeg har lagt merke til et litt vel høyt antall au pairer som leverer og henter i barnehagen. Jeg regner med at A vil møte mange av de samme utfordringene, den eneste grunnen til at vi har råd til å bo her er fordi sambo arvet huset liksom.

Men jeg har ikke lagt merke til dyre klær i barnehagen, rett og slett fordi jeg ikke ser forskjell på den lua og en h&m lue liksom :lol:

Mesteparten av Ask sine inneklær er arvgods..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med deg, Aya. Jeg føler også at mange foreldre legger lista så himla høyt fra barna er så små. Det legger press på andre foreldre.

Det handler like mye om en refleksjon av seg selv som forelder tror jeg, som det gjør om barna.

Samtidig ser jeg den andre siden også. Folk må få gjøre som de selv synes er best. Personlig frihet er viktig det også, og jeg har stengt talt ikke noe med hva andre bruker pengene sine på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt OT, men jeg har et helt annet inntrykk av Asker. I en mer sånn "normal suburb med noen skikkelig bedritne områder" :P Aldri sett på folk fra Asker som noe mer økonomisk bevilgede enn andre, men det kommer kanskje an på hvem man kjenner :P

Det har jo ikke alltid vært det, men Bærum, Asker og Stavanger (i den rekkefølgen sist jeg sjekket) er jo de tre kommunene i Norge med mest penger pr innbygger. Nå er det stoore forskjeller i Asker også, men for min del - der jeg var fra - har jeg ikke all verdens erfaring med de dårligere områdene. Vi nedlot oss aldri til å omgås dem kan du skjønne :P

... Guri malla så deilig det er å bo på bygda egentlig! Sjarmen i å kunne kjøre en rusten gammel Volvo uten andre kommentarer enn "den må gå godt!" kan ikke overdrives :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...