Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor og liten hund sammen


Recommended Posts

Skrevet

Jeg er litt nysgjerrig på andre sine meninger rundt dette med å la små og store hunder leke sammen, spesielt som valper. På de hundeeierne jeg treffer merker jeg at det er stor forskjell i meninger som er ute å går. Hvis en valp er på 4-5 kg, og en annen valp i samme alder er på rundt 20 kg, så sier det seg selv at den minste er mye mer utsatt for skader. Valper er jo som kjent ikke helt kontrollerte i bevegelsene sine, og den store kan snuble, tråkke på, kaste seg over (i lek), osv.

Så mitt spørsmål her er vel egentlig hva dere på sonen tenker om å la store og små hunder leke sammen? Det er fint hvis dere legger til om dere har erfaring med å eie store eller små raser, eventuelt begge deler.

Skrevet

Jeg kan godt la den store valpen min hilse på små hunder, men aldri i verden at jeg ville sluppet han løs for å leke sammen med en miniatyr. Skal ikke mer til enn et litt keitete fall eller slag med labben så flyver lillehunden veggimellom.

Skrevet

Aiko fikk leke masse med store hunder da hun var liten, da de var de eneste som likte å leke sånn som henne, brutalis med biting, herjing og bare tidvis litt jakting på hverandre. Hun finta så lett unna som bare det. :)

Skrevet

Pluto (40kg) og Bjørn (2kg) leker sammen. De får ikke lov til å løpe og leke (bare løpe går fint, for da er de aldri nærat hverandre), men når de løper og leker tryner ofte Pluto. Ellers leker de inne, da spretter Bjørn opp og biter Pluto i leppa, og de småbiter på hverandre. Bekymrer meg ikke noe for det, da det alltid er Pluto som piper fordi det gjør vondt, aldri Bjørn. :P

Skrevet

Demi og Candy får leke med store hunder som jeg vet er forsiktige.

Jeg slipper de ikke uten videre løs med store hunder. Spesielt store valper er jeg forsiktig med for de leker

veldig mye med forlabbene og da er det fort gjort å treffe litt galt.

Skrevet

Jeg syns det er skummelt med store hunder som leker med små. Da MÅ jeg vite at den store er utrolig snill, forsiktig og rolig. Sånn at den f.eks ligger på bakken i høyde med hunden og leker.

Valpen min er 4 kg nå og vi møtte på en rimelig stor shäfer i dag som ville leke. Det syns jeg blir for mye. Det skal ikke mye til før den kan skade en så liten hund.

Skrevet

Minihunden min (2,5 kg) leker masse med store hunder, hun :) Mine to veier hhv. 22 og 2,5 kg, men de leker veldig fint sammen allikevel. Chess er superforsiktig med Leja, mens hun leker rått og brutalt med jevnstore hunder til tider. Det er helt tydelig at hun skiller på størrelsen, ja.

Altså - størrelsen spiller ikke noen rolle for meg. Det spiller en mye større rolle hva slags hunder det er snakk om. En villbass, enten den er liten eller stor, får som regel ikke leke med mine hunder uansett. En snill hund, uansett størrelse, får leke med begge mine. Leja er dessuten superflink til å si ifra når hun synes det går hardt for seg. Også er hun smidig og kjapp, så de fleste store hunder klarer ikke holde følge allikevel.

Så svaret mitt er at nei, jeg tar sjeldent hensyn til at min hund er bitteliten :) Mulig jeg er naiv, men med mindre den andre hunden er fullstendig villbass klarer jeg ikke helt å se at det er så stor fare for at Mini blir skadet. Hun elsker andre hunder selv. En leonberger i nabolaget i Ås f.eks. Kjempegøy når de to lekte sammen!

Skrevet

Eddard på 70 cm og 37 kg er for uvøren til å leke med... øøø... noen, egentlig :D Og i hvert fall småttiser! Han har altfor lettantennelig jaktlyst, og er altfor bøllete og egosentrisk. Og så har han ikke nok kroppskontroll. Et uvørent labbeslag og den lille har brukket rygg... Neitakk. Like barn leker best.

  • Like 1
Skrevet

Jeg lar ikke mine leke sammen enda (en voksen og en valp). Inne i stua, ja, men ikke utendørs. Har en stor kar på over 40 kg som løper og kommer lett i jaktmodus og løper overende den andre. Slikt kan lett gi skader og det vil jeg ikke ta sjangser på.

Det kommer helt an på hunden og hvordan de leker. Vet om store hunder som leker fint med små, andre ikke. Veldig ulikt.

Skrevet

Jeg lar ikke Cujo leke med små hunder lenger. Han får av og til lov under oppsyn, når han ligger (han er flink til å ligge og leke og tilbyr det gjerne selv, det skal sies), men ingen herjing og løping. Han er 70 kilo, og har ikke kontroll over sin egenkropp, så småhunder, må dessverre utgå som lekekamerater.

Skrevet

Bestevennen til Mayah (malamute på 33 kg) er en papillon på 3 kg :P Hun er fantastisk med små hunder, så hun får hilse og leke. Hun får stort sett beskjed om å legge seg ned når hun leker med dem, og da går det supert.

Nuka (6 mnd.) er uforutsigbar og en stor valp. Hun får ikke leke eller gå løs med små hunder, men kan fint ligge og tulle litt med dem.

IMGP0238_zps26d9a177.jpg

  • Like 1
Skrevet

Bestevennen til Mayah (malamute på 33 kg) er en papillon på 3 kg :P Hun er fantastisk med små hunder, så hun får hilse og leke. Hun får stort sett beskjed om å legge seg ned når hun leker med dem, og da går det supert.

Nuka (6 mnd.) er uforutsigbar og en stor valp. Hun får ikke leke eller gå løs med små hunder, men kan fint ligge og tulle litt med dem.

IMGP0238_zps26d9a177.jpg

Venus på noenogtredve kilo får også lov til å leke med de små. Hun har god koordinasjon, så med henne er det ingen bekymring :)
Skrevet

For meg går grensen litt på dette med store valper/unghunder leke med små valper/unghunder

Valper er valper verst..(eller noe slikt)

Valper og unghunder er jo ofte vimsete, dårlig motorisk, viltre, glade og lit uforutsigbare "hissige"..

Da synes jeg det er skummelt å ha liten hund sammen med store..

Jeg synes det er unødvendig for en liten valp på 1-3 kg å måtte oppleve å bli løpt ned av store hunder...tråkket på..

lekebitt eller lignende av andre.

Den ene papillon tispa mi ble løpt ned av en BC og skadet seg stygt som valp.. Veterinær og kiropraktorbehandlinger ble resultatet.

Jeg har 5 hunder nå.. fra 5 mnd til 10 år.. fra 1,8 kg til 29 kg..

De bor,leker og koser seg fint sammen..

Skrevet

Det kommer helt an på hundene. Jeg lar som regel aldri hundene mine leke med voldsomme hunder, uansett størrelse. Med mindre det er hunder som kjenner hverandre godt.

Min ene DP har alltid lekt med hunder på alle størrelser. Mens hun jeg har nå er redd for kroppen sin og redd for å bli løpt ned (dessverre av erfaring) så hun leker aldri med hunder som er særlig større enn seg selv. Dersom store hunder løper eller leker rundt henne, så går hun vekk eller så hopper hun opp på meg. Hun lekte med whippeten da den var valp, men så snart den begynte å bli litt større og mer uforsiktig var det stopp.

Generelt sett ville jeg vært forsiktig med å la en stor og klomsete valp leke med en liten valp.

Skrevet

Jeg lar aldri min setter leke med små miniatyrer. Hun slår med labbene når hun leker….og hun slår hardt. Unntatt på valper - der er hun mer forsiktig.
Selv fikk hun leke med naboens doberman da hun var liten valp - fordi hun var hard selv i leken helt fra starten, og fordi han var forsiktig. Han bor sammen med en yorkshire terrier…. :)

  • 3 weeks later...
Guest Klematis
Skrevet

Jeg lar min Chihuahua på 3 kg leke med hunder i alle størrelser, men det foregår alltid under nøye oppsikt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...