Gå til innhold
Hundesonen.no

Bitehemming..


Gjest
 Share

Recommended Posts

Ja, Ludvig er herlig han. Men pirayaen i han er tilstede 90 % av tiden han er våken, kun avbrutt av matpauser og turer ute (som ofte ender i at han biter på båndet, skoene mine eller lignende).. I skrivende øyeblikk er sokken min offeret: AU! :no:

Hvordan ordner jeg dette? Blir gal.. :frantics:

Ting vi har prøvd/prøver når denne pirayaadferden inntreffer;

  1. Avledning med leke/tyggebein (virker vel sånn 1/5 tilfeller, men som oftest kun 5 sek. av gangen)
  2. Sier bestemt Ludvig mens jeg gir han pekefingeren (sånn "nei nei gutt"-typeish)
  3. Knipser (meget effektivt til tider, men da gjerne i 5-10 sek.)
  4. Hopper opp i sengen, for her rekker jo ikke han opp, hihi :innocent:

Anyone? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hver gang Scarlett bet meg så sa jeg AUU! i en lys stemme, og snudde meg/stoppet leken. Avledet også mye med tyggepinner. Det var nok en god del biting i begynnelsen, og valpetenner er skarpe! Nå er hun 4 måneder og biter heldigvis ikke noe mer :)

Vi sier alle auu og stopper leken, men han gir seg ikke.. Kjøpte sånne bittesmå tyggebein og de hjelper heldigvis en del :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hyler et tynt "auuu" og blir passive, evt gir han en tyggeleke. Biter han en gang til reiser jeg med opp og forlater rommet. Vi kjefter ikke og gjør ikke noe annet enn å hyle/skrike kort og avslutte det vi driver med.

Valpetenner er noe herk, det blir bedre når dem er ute :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du har vel bare hatt valpen i noen dager?

Jeg syntes dere skal bestemme dere for ÈN metode, og holde dere til den. Fire metoder på fire dager er jo en del, da er de jo ikke prøvd så veldig. Du må være konsekvent og holde ut litt til :)

Jeg syntes ignorering er ålreit. Biter han under lek, avsluttes leken umiddelbart. Biter han i hender så legger du armer i kors og snur deg vekk. Vær dritkjedelig når han biter. Ville også passet på at han hadde nok å bite i som er lov :)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du har vel bare hatt valpen i noen dager?

Jeg syntes dere skal bestemme dere for ÈN metode, og holde dere til den. Fire metoder på fire dager er jo en del, da er de jo ikke prøvd så veldig. Du må være konsekvent og holde ut litt til :)

Jeg syntes ignorering er ålreit. Biter han under lek, avsluttes leken umiddelbart. Biter han i hender så legger du armer i kors og snur deg vekk. Vær dritkjedelig når han biter. Ville også passet på at han hadde nok å bite i som er lov :)

Hopping opp i sengen er vel ingen metode, men ser tanken :innocent:

Da prøver jeg/vi ignorering et par uker og håper det virker :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes ignorering er ålreit. Biter han under lek, avsluttes leken umiddelbart. Biter han i hender så legger du armer i kors og snur deg vekk. Vær dritkjedelig når han biter. Ville også passet på at han hadde nok å bite i som er lov :)

Dette har funket best her også :) Min hadde noen biteepisoder hvor ingenting hjalp føltes det ut som, jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre. Så begynte jeg å ignorere henne, ta armene i kors og ikke ville være med henne når hun var slik. Det har funket utrolig bra! :D Nå har jeg faktisk en snill valp igjen!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Timeout? Putt valpen et sted (valpegrind, eget rom, bak en grind, whatever) den ikke får tak i dere til han har roet seg litt ned.

Enig - vise tydelig uten å være sint eller sur at dersom valpen ikke slutter å bite når jeg sier ifra så får den være på andre siden av grinden enn meg..

(Det samme gjør jeg med sånne overtrøtte, hyperaktive, "løpe til jeg stuper"-valper - ut av rommet og ignorer det de holder på med en liten stund. Når den har roet seg ned åpner jeg grinden og den får være med i "fellesskapet" igjen (sammen med meg og de andre hundene).

Fungert helt utmerket på mine i alle fall.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og du - det går over. Er ikke sikkert du behøver å gjøre så mye ut av det. Timeout er fint for valper uansett. Men de slutter jo som regel å bite etterhvert uansett. Det er litt sånn det er å ha liten valp - de gjør mye rart som man blir fortvilet over der og da. Men så bare går det over. Jeg brukte ingen spesifikk metode med noen av mine, men det kom til et tidspunkt for begge to der de bare sluttet å bite.

Husker f.eks. jeg var så fortvilet fordi Leja ikke ville gå tur i starten. Uten noen spesiell trening er hun jo en skikkelig turbikkje nå! :)

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Ozu hjalp det at jeg kom med et hvin - omtrent som en søskenvalp ville gjort når bror bet for hardt. Da slapp han alltid taket og så forundret på meg, og jeg roste umiddelbart. Jeg oppmuntret heller aldri til biting ved å leke med ham med hendene mine. Jeg kan gjøre det nå som han er voksen(-ish), men gjorde det aldri når han var valp.

Nå var han allerede fire måneder når vi fikk ham da, så mulig den verste pirayaperioden var over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gjort som valpemoren, jeg. Når valpen biter henne i øret, og hun begynner å bli grundig lei. En liten knurring, og hvis valpen ikke holder opp - et raskt glefs over snute eller øre. Valpen holder opp øyeblikkelig, og prøver seg ikke igjen.

Jeg er nok litt mer human enn valpemoren, for knurringen er byttet ut med et bestemt "Nei", og glefsingen ned et lynraskt lite knip i øret eller nakken.

Om valpen er redd meg etter dette? Overhode ikke. Hun er hoppende glad og fullstendig vill etter meg. Skulle hun forsøke seg igjen, holder det med et nei. Dette har fungert 100 prosent på mine hunder. Jeg har akkurat en ny valp i huset nå, og har nok en gang sett hvor effektivt dette er. Problemet er allerede løst med min tre måneder gamle valp. I tillegg har jeg fått en nei-kommando som fungerer, og trenger aldri noe annen form for korrigering

Jeg vet dette ansees som fyfy i enkelte miljøer, men det blåser jeg i. Dette er naturens egen metode, og de som tviler kan ta seg noen timer ved valpekassa, eller i valpegården. Treningen med hunden ellers er basert nesten utelukkende på ros, belønning, lek og moro - tillit er nøkkelordet, og den er helt upåklagelig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...