Gå til innhold
Hundesonen.no

Bitehemming..


Gjest
 Share

Recommended Posts

Ja, Ludvig er herlig han. Men pirayaen i han er tilstede 90 % av tiden han er våken, kun avbrutt av matpauser og turer ute (som ofte ender i at han biter på båndet, skoene mine eller lignende).. I skrivende øyeblikk er sokken min offeret: AU! :no:

Hvordan ordner jeg dette? Blir gal.. :frantics:

Ting vi har prøvd/prøver når denne pirayaadferden inntreffer;

  1. Avledning med leke/tyggebein (virker vel sånn 1/5 tilfeller, men som oftest kun 5 sek. av gangen)
  2. Sier bestemt Ludvig mens jeg gir han pekefingeren (sånn "nei nei gutt"-typeish)
  3. Knipser (meget effektivt til tider, men da gjerne i 5-10 sek.)
  4. Hopper opp i sengen, for her rekker jo ikke han opp, hihi :innocent:

Anyone? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hver gang Scarlett bet meg så sa jeg AUU! i en lys stemme, og snudde meg/stoppet leken. Avledet også mye med tyggepinner. Det var nok en god del biting i begynnelsen, og valpetenner er skarpe! Nå er hun 4 måneder og biter heldigvis ikke noe mer :)

Vi sier alle auu og stopper leken, men han gir seg ikke.. Kjøpte sånne bittesmå tyggebein og de hjelper heldigvis en del :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hyler et tynt "auuu" og blir passive, evt gir han en tyggeleke. Biter han en gang til reiser jeg med opp og forlater rommet. Vi kjefter ikke og gjør ikke noe annet enn å hyle/skrike kort og avslutte det vi driver med.

Valpetenner er noe herk, det blir bedre når dem er ute :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du har vel bare hatt valpen i noen dager?

Jeg syntes dere skal bestemme dere for ÈN metode, og holde dere til den. Fire metoder på fire dager er jo en del, da er de jo ikke prøvd så veldig. Du må være konsekvent og holde ut litt til :)

Jeg syntes ignorering er ålreit. Biter han under lek, avsluttes leken umiddelbart. Biter han i hender så legger du armer i kors og snur deg vekk. Vær dritkjedelig når han biter. Ville også passet på at han hadde nok å bite i som er lov :)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du har vel bare hatt valpen i noen dager?

Jeg syntes dere skal bestemme dere for ÈN metode, og holde dere til den. Fire metoder på fire dager er jo en del, da er de jo ikke prøvd så veldig. Du må være konsekvent og holde ut litt til :)

Jeg syntes ignorering er ålreit. Biter han under lek, avsluttes leken umiddelbart. Biter han i hender så legger du armer i kors og snur deg vekk. Vær dritkjedelig når han biter. Ville også passet på at han hadde nok å bite i som er lov :)

Hopping opp i sengen er vel ingen metode, men ser tanken :innocent:

Da prøver jeg/vi ignorering et par uker og håper det virker :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes ignorering er ålreit. Biter han under lek, avsluttes leken umiddelbart. Biter han i hender så legger du armer i kors og snur deg vekk. Vær dritkjedelig når han biter. Ville også passet på at han hadde nok å bite i som er lov :)

Dette har funket best her også :) Min hadde noen biteepisoder hvor ingenting hjalp føltes det ut som, jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre. Så begynte jeg å ignorere henne, ta armene i kors og ikke ville være med henne når hun var slik. Det har funket utrolig bra! :D Nå har jeg faktisk en snill valp igjen!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Timeout? Putt valpen et sted (valpegrind, eget rom, bak en grind, whatever) den ikke får tak i dere til han har roet seg litt ned.

Enig - vise tydelig uten å være sint eller sur at dersom valpen ikke slutter å bite når jeg sier ifra så får den være på andre siden av grinden enn meg..

(Det samme gjør jeg med sånne overtrøtte, hyperaktive, "løpe til jeg stuper"-valper - ut av rommet og ignorer det de holder på med en liten stund. Når den har roet seg ned åpner jeg grinden og den får være med i "fellesskapet" igjen (sammen med meg og de andre hundene).

Fungert helt utmerket på mine i alle fall.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og du - det går over. Er ikke sikkert du behøver å gjøre så mye ut av det. Timeout er fint for valper uansett. Men de slutter jo som regel å bite etterhvert uansett. Det er litt sånn det er å ha liten valp - de gjør mye rart som man blir fortvilet over der og da. Men så bare går det over. Jeg brukte ingen spesifikk metode med noen av mine, men det kom til et tidspunkt for begge to der de bare sluttet å bite.

Husker f.eks. jeg var så fortvilet fordi Leja ikke ville gå tur i starten. Uten noen spesiell trening er hun jo en skikkelig turbikkje nå! :)

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Ozu hjalp det at jeg kom med et hvin - omtrent som en søskenvalp ville gjort når bror bet for hardt. Da slapp han alltid taket og så forundret på meg, og jeg roste umiddelbart. Jeg oppmuntret heller aldri til biting ved å leke med ham med hendene mine. Jeg kan gjøre det nå som han er voksen(-ish), men gjorde det aldri når han var valp.

Nå var han allerede fire måneder når vi fikk ham da, så mulig den verste pirayaperioden var over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gjort som valpemoren, jeg. Når valpen biter henne i øret, og hun begynner å bli grundig lei. En liten knurring, og hvis valpen ikke holder opp - et raskt glefs over snute eller øre. Valpen holder opp øyeblikkelig, og prøver seg ikke igjen.

Jeg er nok litt mer human enn valpemoren, for knurringen er byttet ut med et bestemt "Nei", og glefsingen ned et lynraskt lite knip i øret eller nakken.

Om valpen er redd meg etter dette? Overhode ikke. Hun er hoppende glad og fullstendig vill etter meg. Skulle hun forsøke seg igjen, holder det med et nei. Dette har fungert 100 prosent på mine hunder. Jeg har akkurat en ny valp i huset nå, og har nok en gang sett hvor effektivt dette er. Problemet er allerede løst med min tre måneder gamle valp. I tillegg har jeg fått en nei-kommando som fungerer, og trenger aldri noe annen form for korrigering

Jeg vet dette ansees som fyfy i enkelte miljøer, men det blåser jeg i. Dette er naturens egen metode, og de som tviler kan ta seg noen timer ved valpekassa, eller i valpegården. Treningen med hunden ellers er basert nesten utelukkende på ros, belønning, lek og moro - tillit er nøkkelordet, og den er helt upåklagelig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...