Gå til innhold
Hundesonen.no

Politikk


Hermes
 Share

Recommended Posts

Hva er prosedyren om en pasient bestemmer seg for at han eller hun ønsker å avslutte livet sitt, og er åpen om dette til psykolog/psykiatriker? Blir man tvangsinnlagt? Spør av nysjerrighet, antar du kanskje vet?

Man blir ikke nødvendigvis tvangsinnlagt nei, men det forekommer ja. Man prøver stort sett det meste annet, og i de fleste tilfeller er det mulig å finne løsninger som 1) unngår selvmord og 2) unngår tvang. Men har man en pasient som forteller at han eller hun kommer til å gjennomføre et selvmord med en gang samtalen er ferdig og vedkommende har forlatt bygningen, og dette oppfattes som reellt i tillegg til at pasienten nekter videre helsehjelp er tvang et virkemiddel ja. Da kontakter man de rette instanser for dette. Prosedyren for tvangsinnleggelser ligger i psykisk helsevernloven kapittel 3, men kort og greit må pasienten oppfylle visse kriterier (fare for seg selv eller andre, alle andre mulige tiltak er utprøvd eller ikke mulig å prøve), og deretter må en lege uavhengig av institusjonen (altså kan ikke overlegen på det psykiatriske sykehuset gjøre det, man skal fortrinnsvis bruke fastlege, men som oftest brukes legevaktslege) som skal ta i mot pasienten vurdere kriteriene samt gjennomføre en fysisk helsesjekk. Innen 24 timer etter ankomst skal en godkjent spesialist paragrafvurdere pasienten, og videreføre eller fjerne tvungen. Kontrollkommisjonen vil i alle tilfeller undersøke at alle regler er fulgt, og vil gjøre dette så lenge tvangen er i virkning. Pasienten kan klage til kontrollkommisjonen ved visse intervaller, hvor de da kan gjennomføre selvstendige vurderingen på om tvang er berettiget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 437
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er blodig urettferdig at en mann ikke har noe bestemmelsesrett over sitt ufødte barn, uten tvil. Men sånn må det bare være. Her er det biologien som har bestemt for oss rett og slett, og før en ma

Eller nekte å gi krisehjelp til homofile/muslimer/jøder, tenk om det strider i mot min moralske overbevisning? Nei, helsepersonell kan ikke holde på sånn. Enkelt og greit. Vi har pliktet oss gjenno

#Minkropp Det er godt å se at grasrota engasjeres! Nå er bloggaksjonen #minkropp igang. Oppskriften til å ta kontakt med dine eller alle stortingsrepresentanter er å finne i bla dette bloggin

Man blir ikke nødvendigvis tvangsinnlagt nei, men det forekommer ja. Man prøver stort sett det meste annet, og i de fleste tilfeller er det mulig å finne løsninger som 1) unngår selvmord og 2) unngår tvang. Men har man en pasient som forteller at han eller hun kommer til å gjennomføre et selvmord med en gang samtalen er ferdig og vedkommende har forlatt bygningen, og dette oppfattes som reellt i tillegg til at pasienten nekter videre helsehjelp er tvang et virkemiddel ja. Da kontakter man de rette instanser for dette. Prosedyren for tvangsinnleggelser ligger i psykisk helsevernloven kapittel 3, men kort og greit må pasienten oppfylle visse kriterier (fare for seg selv eller andre, alle andre mulige tiltak er utprøvd eller ikke mulig å prøve), og deretter må en lege uavhengig av institusjonen (altså kan ikke overlegen på det psykiatriske sykehuset gjøre det, man skal fortrinnsvis bruke fastlege, men som oftest brukes legevaktslege) som skal ta i mot pasienten vurdere kriteriene samt gjennomføre en fysisk helsesjekk. Innen 24 timer etter ankomst skal en godkjent spesialist paragrafvurdere pasienten, og videreføre eller fjerne tvungen. Kontrollkommisjonen vil i alle tilfeller undersøke at alle regler er fulgt, og vil gjøre dette så lenge tvangen er i virkning. Pasienten kan klage til kontrollkommisjonen ved visse intervaller, hvor de da kan gjennomføre selvstendige vurderingen på om tvang er berettiget.

Takk for svar. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 vonde år? Jeg lurer på om vi i det hele tatt lever i samme land. :blink:

Ja, og særlig de siste 4 har vært en langtrekkelig ventetid etter de helsikkes finnmarksstemmene ødela for det blå flertallet..... Jeg er overrasket over hvor rart "veldig røde" mennesker synes det er at det har vært like vondt for oss å sitte under en rødgrønn regjering, som det er for dem nå :P Virker litt som om man tror det rødgrønne var en eng av paradis og regnbuer for alle? Njet njet, frøken, det var mer som en varm ørken man måtte slite seg gjennom. Folk er forskjellige, ikke alle synes sosialisme er guds svar til menneskeheten liksom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig i definisjonen, men det er jo "vår" definisjon. For de som ønsker å reservere seg så er jo dette et barn, ikke sant? For *dem* er det en levende ting. Og for oss er det ikke det. Og det er jo det som skilller oss, men jeg kjenner jeg har vondt for å bli sint på dem eller ha vansker med å respektere "de andre" enn så lenge det ikke trøkkes nedover ørene på meg hva jeg skal ha lov til eller ikke lov til, på en måte :P

Akkurat det å reservere seg mot p-piller synes jeg er litt idiotisk, men then again nekter jeg å tro at det er så utprega mange leger i norges langstrakte land som er så borti eventyrland at de mener p-piller er drap.

Hvis det er tilfeller med utkants-Norge regner jeg med at når legen - i "dialog med det norske legeforbund" - blir gjort OBS på problemet og finner en løsning sammen. Jeg håper nå og har troa på at de få disse gjelder vil være en nesten umerkbar endring og ikke skape store samfunnsmessige problemer. HVIS det skulle gjøre det bør det jo selvsagt revurderes, men jeg har veldig stor respekt for at man skal kunne si nei til iallefall selve abort-prosessen. For noen er dette drap, og jeg skjønner det er ekstremt ubehagelig å tvinges til drap. Synes det er greit man kan si "jeg vil helst ikke dette". Og jeg tror virkelig ikke det er mange. Finnes sikkert tall?

Tja, jeg vet ikke. Jeg tenker at dersom man skal jobbe som fastlege må man være forberedt på å møte pasientene sine med respekt og imøtekommenhet, og gi de den hjelpen de trenger, uavhengig av hvordan man selv stiller seg til dette. Som fastlege ser man pasientene i deres første fortvilte møte med legen, og jeg mener at for at særlig unge jenter som blir uønsket gravide MÅ dette møtet bli positivt og noe som bygger tillit og trygghet. For min del, hvis jeg var 15 år og gravid og ikke turte å fortelle noen andre voksne om dette, kom til fastlegen min (etter å ha motet meg opp) og jeg der fikk beskjed om at han ikke ville hjelpe meg, jeg måtte gå til noen andre, så ville det gjort situasjonen helt uholdbar. Jeg tenker at da kan man bare ikke jobbe som fastlege, da får man finne seg en annen plass innenfor systemet. En lege som tilhører Jehovas vitner kan jo heller ikke nekte å gi en pasient livsreddende blodoverføring selv om dette strider fullstendig med hans religiøse overbevisning.

Jeg synes fremdeles at det er en helt hårreisende regelendring som kun innebærer negative konsekvenser og et stort steg tilbake i utvikling, og jeg synes det rett og slett er skremmende at dette har kommet på plass allerede nå.

Jeg ser poengene dine, og som sagt er jeg helt enig i at leger må ha rett til å reservere seg fra å utføre abort (og det kan de jo), men her blir vi bare ikke enige altså.

EDIT: Jeg har forresten blitt møtt med ganske kjipe kommentarer bare for en p-sprøyte, og det av to ulike personer - norske, godt voksne - en lege og en helsesekretær. Dessuten er jeg nok litt preget av mangeårig tett forhold til svært konservative kristne miljøer, og for å si det slik - det er ikke en kjent egenskap blant disse å holde meningene sine for seg selv, eller å møte andres meninger med respekt og uten å dømme, og hadde en av disse vært lege hadde jeg ikke vært i tvil et sekund om at denne regelendringen ville blitt brukt til å prente inn litt god gammeldags pro-life propaganda. Himmel, vi ble vist amerikanske (falske) grusomme abortfilmer på skolen jeg gikk på for å oppfordre til å ikke drepe det ufødte liv.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat det å reservere seg mot p-piller synes jeg er litt idiotisk, men then again nekter jeg å tro at det er så utprega mange leger i norges langstrakte land som er så borti eventyrland at de mener p-piller er drap.

Med tanke på at svært mange leger i Norge i dag kommer fra andre land eller kulturer, så ser jeg ikke bort fra at det faktisk ER en del leger som OGSÅ vil ha problemer med å skrive ut selv en ussel p-pille...

.... men moralen får være at unge jenter - knip igjen - det er ingenting som litt avholdenhet før ekteskapet :aww:.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, og særlig de siste 4 har vært en langtrekkelig ventetid etter de helsikkes finnmarksstemmene ødela for det blå flertallet.... Jeg er overrasket over hvor rart "veldig røde" mennesker synes det er at det har vært like vondt for oss å sitte under en rødgrønn regjering, som det er for dem nå :P Virker litt som om man tror det rødgrønne var en eng av paradis og regnbuer for alle? Njet njet, frøken, det var mer som en varm ørken man måtte slite seg gjennom. Folk er forskjellige, ikke alle synes sosialisme er guds svar til menneskeheten liksom :P

Jeg forventer faktisk ikke 4 vonde år jeg.

Jeg tror fremdeles norge kommer til å være et fint land å bo i. Men jeg er kanskje naiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om jeg er for selvbestemt abort, så er jeg også for at en lege skal kunne velge om å gjøre selve inngrepet selv eller ikke. Så lenge det ikke er fare for mors liv. Er det det, så SKAL alle være pliktig til å gjøre inngrepet. De skal heller ikke kunne nekte å henvise til spesialist eller skrive ut resepter.

Det samme om vi noen sinne får aktiv dødshjelp eller assistert selvmord. Det må være opp til hver enkelt lege å avgjøre om de vil ta et liv eller ikke, Det vil også være et fult lovlig handling i landet da, på lik linje med abort. Med begge deler handler om å ta liv tross alt.

Samme med rituell omskjæring av guttebabyer. Akkurat den biten stiller jeg meg litt spørsmål ved at enda er tillatt i Norge i 2013, da inngrepet ikke er risikofritt, selv om det bare er litt hud man fjerner. En del omskjærte gutter har sexuelle problemer i voksen alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om jeg er for selvbestemt abort, så er jeg også for at en lege skal kunne velge om å gjøre selve inngrepet selv eller ikke. Så lenge det ikke er fare for mors liv. Er det det, så SKAL alle være pliktig til å gjøre inngrepet. De skal heller ikke kunne nekte å henvise til spesialist eller skrive ut resepter.

Det samme om vi noen sinne får aktiv dødshjelp eller assistert selvmord. Det må være opp til hver enkelt lege å avgjøre om de vil ta et liv eller ikke, Det vil også være et fult lovlig handling i landet da, på lik linje med abort. Med begge deler handler om å ta liv tross alt.

Samme med rituell omskjæring av guttebabyer. Akkurat den biten stiller jeg meg litt spørsmål ved at enda er tillatt i Norge i 2013, da inngrepet ikke er risikofritt, selv om det bare er litt hud man fjerner. En del omskjærte gutter har sexuelle problemer i voksen alder.

Det er jeg helt enig i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://m.db.no/2013/10/02/nyheter/valg13/politikk/innenriks/29555329/ :gaah:

Selv om jeg er for selvbestemt abort, så er jeg også for at en lege skal kunne velge om å gjøre selve inngrepet selv eller ikke. Så lenge det ikke er fare for mors liv. Er det det, så SKAL alle være pliktig til å gjøre inngrepet. De skal heller ikke kunne nekte å henvise til spesialist eller skrive ut resepter.

Men den reservasjonsretten har de hatt siden vi fikk loven selvbestemt abort, og den er der heller ikke snakk om å fjerne. Selve inngrepet kan man ikke tvinges til, men å henvise til inngrepet kan man nå nekte takket være de nye regjeringspartiene og KrF - noe som i praksis vil bety flere steg å gå for kvinnene som ønsker å ha abort eller prevensjonspreparater, eller par som vil ha hjelp til å få barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir helt feil for meg at man som helsepersonell skal nekte å henvise eller utføre godkjente medisinske prosedyrer pga det verdisynet man har. Da får man finne en stilling der man ikke kommer i denne type situasjoner eller et annet yrke.

Skal det være sånn at man skal velge borte deler av jobben sin fordi man selv mener at en del av eget verdisyn er i en særstilling?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://m.db.no/2013/10/02/nyheter/valg13/politikk/innenriks/29555329/ :gaah:

Men den reservasjonsretten har de hatt siden vi fikk loven selvbestemt abort, og den er der heller ikke snakk om å fjerne. Selve inngrepet kan man ikke tvinges til, men å henvise til inngrepet kan man nå takket være de nye regjeringspartiene og KrF - noe som i praksis vil bety flere steg å gå for kvinnene som ønsker å ha abort eller prevensjonspreparater, eller par som vil ha hjelp til å få barn.

Jeg er ikke sånn veldig inne i abortreglene, siden det er ekstremt uaktuelt for meg, så jeg har ikke satt meg inn om de kunne reservere seg eller ikke. Jeg kan tross alt ikke får barn på hverken den ene eller annen måten.

Men som mann så står jeg også fullstendig uten rettigheter fram til barnet er født. Det blir født om jeg vil eller ikke, om jeg ønsker et handicapet barn velkommen eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke sånn veldig inne i abortreglene, siden det er ekstremt uaktuelt for meg, så jeg har ikke satt meg inn om de kunne reservere seg eller ikke. Jeg kan tross alt ikke får barn på hverken den ene eller annen måten.

Men som mann så står jeg også fullstendig uten rettigheter fram til barnet er født. Det blir født om jeg vil eller ikke, om jeg ønsker et handicapet barn velkommen eller ikke.

Nei, det er liksom noe av risikoen man tar når man har sex? Det må jo nesten være sånn. Det er jo en kvinne som bærer all risiko under ett svangerskap, så det må jo nesten være hun som velger om hun ønsker å fortsette svangerskapet eller avslutte det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si meg enig med de fleste her, og ha valgfrihet på og utføre selve inngrepet synes jeg er helt legitimt og forståelig og på sin plass, men og ikke kunne sende en henvisning, det er for drøyt, i enkelte jobber så er det viktigere ting enn personlige meninger og livssyn, og tar man slike yrker må man finne seg i og være nøytral på jobb, samme hva man mener på fritiden, klarer man ikke det (noe som er helt greit) så får man finne på noe annet. Synes jeg. Konsekvensene av noe annet kan bli store for andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er liksom noe av risikoen man tar når man har sex? Det må jo nesten være sånn. Det er jo en kvinne som bærer all risiko under ett svangerskap, så det må jo nesten være hun som velger om hun ønsker å fortsette svangerskapet eller avslutte det?

For mannen sin del er det en risiko ja. Ikke for kvinnen. For hvis man sier at kvinnen må ta den risikoen ved å ha sex, så går man vel tilbake på prinsippene om rettigheten til å bestemme over engen kropp?

Nå mener jeg det ikke er feil, siden hun nettopp tar risikoen med svangerskapet. Men bare en liten tanke på kjønnene blir møtt med helt forskjellig holdninger til dette med ufrivillig graviditet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For mannen sin del er det en risiko ja. Ikke for kvinnen. For hvis man sier at kvinnen må ta den risikoen ved å ha sex, så går man vel tilbake på prinsippene om rettigheten til å bestemme over engen kropp?

Nå mener jeg det ikke er feil, siden hun nettopp tar risikoen med svangerskapet. Men bare en liten tanke på kjønnene blir møtt med helt forskjellig holdninger til dette med ufrivillig graviditet.

Det vil alltid være et dilemma, og alltid være urettferdig. På den ene siden - mannen som kan bli gjort til ufrivillig far uten noe som helst makt til å påvirke den beslutningen. På den andre siden - mannen som velger å ikke stille opp og stiller seg helt "likegyldig" til graviditeten (eller som opplever å bli fratatt muligheten til å få barn fordi kvinnen velger det bort, noe som må være helt grusomt) - kvinnen som aldri kan det nettopp fordi hun bærer barnet i seg, og er den som må bære frem og føde. Naturens urettferdighet kanskje ... Men jeg tror ikke at restriktive abortmuligheter øker mennenes innflytelse på avgjørelsen akkurat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For mannen sin del er det en risiko ja. Ikke for kvinnen. For hvis man sier at kvinnen må ta den risikoen ved å ha sex, så går man vel tilbake på prinsippene om rettigheten til å bestemme over engen kropp?

Nå mener jeg det ikke er feil, siden hun nettopp tar risikoen med svangerskapet. Men bare en liten tanke på kjønnene blir møtt med helt forskjellig holdninger til dette med ufrivillig graviditet.

Det er blodig urettferdig at en mann ikke har noe bestemmelsesrett over sitt ufødte barn, uten tvil. Men sånn må det bare være. Her er det biologien som har bestemt for oss rett og slett, og før en mann kan ta over et svangerskap så kan han ikke ha mer bestemmelsesrett enn det kvinnen tillater ham før barnet faktisk er født. Det er dritkjipt. Det er veldig urettferdig. Det føles sikkert svært opprivende og traumatisk for mange menn. Jeg har ingen problemer med å forstå det. Jeg skulle ønske at det ikke var sånn. Men sånn det være.

Det er helt hårreisende at en lege skal kunne møte en kvinne i en av de mest sårbare situasjonene man kan befinne seg i i livet og avvise henne når hun ønsker å ta sitt lovgitte valg. En lege vet ikke noe som ligger bak en slik avgjørelse, h*n vet ikke hvordan en kvinne finner seg nødt til å avbryte sitt svangerskap. Om det er én enkelt lege i dette landet dette dreier seg om, eller om det er halvparten spiller ingen rolle. Dette er en viktig og etisk problemstilling.

Det er et prinsippielt spørsmål om hvorvidt en leges private ønsker skal komme foran pasients. Er dette virkelig noe vi vil åpne for? Et slikt helsevesen ønsker jeg ikke å ha.

Hvilke signaler sier man til jenta som har blitt voldtatt og blitt gravid når man forteller at hun tar det legen mener er feil valg. Hvilke signaler sender man når man sier nei til assistert befruktning fordi en kvinne er lesbisk og ikke hetero? Hvilke signaler sender man til kvinnen som er plaget med store smerter på grunn av sin endometriose og p-piller kan gi henne en bedre livskvalitet.

Jeg gjetter at "jammen, disse er jo unntakene, de teller jo ikke.". Det er noe j*** bullshit. Dette er pent innpakket misogyni, uten tvil er iallfall konsekvensen det. Som kvinne finner jeg det støtende.

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hør hør, Mari!

I tillegg er det forferdelig respektløst, syns jeg, å som lege sette sine personlige overbevisninger foran pasientensnønsker, at deres overbevisning er viktigere enn pasientens integritet. Jeg syns det er kjempeskummelt å åpne for å la religion/livssyn avgjøre hva som skjer på et legekontor.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vil alltid være et dilemma, og alltid være urettferdig. På den ene siden - mannen som kan bli gjort til ufrivillig far uten noe som helst makt til å påvirke den beslutningen. På den andre siden - mannen som velger å ikke stille opp og stiller seg helt "likegyldig" til graviditeten (eller som opplever å bli fratatt muligheten til å få barn fordi kvinnen velger det bort, noe som må være helt grusomt) - kvinnen som aldri kan det nettopp fordi hun bærer barnet i seg, og er den som må bære frem og føde. Naturens urettferdighet kanskje ... Men jeg tror ikke at restriktive abortmuligheter øker mennenes innflytelse på avgjørelsen akkurat.

Nei, jeg trur ikke det er stedet å starte heller. Barnefordelingssaker er vel et bedre sted å starte. At kjønnene likestilles mye mer der. Mor er nødvendigvis ikke en bedre omsorgsperson enn far. Dessuten ville ikke å stramme inn abortreglene hjelpe mannen overhode noe før regelen ble at begge måtte være enige før det var lov å ta abort (og det er jeg overhode ikke tilhenger av, bare så det er sagt).

Vordende fedre tar også veldig tungt på å miste ufødte barn. Og noen sliter også i mange år etterpå. Både der man mister barnet ufrivillig under svangerskapet, og der kvinnen tar abort mot fars vilje.

Og som Mari sier, så er det sånn det må være. Men nå har det i det minste gått framover på det planet med DNA testing. Før var det vel ikke mulig å DNA teste barn mot mors vilje? Og det er mange menn som har betalt farsbidrag på barn som ikke er deres.

Men på en annen side, så er eneste måten mannen kan velge bort et uønsket barn på, er nettopp å være likegyldig og ikke ha kontakt. Men dette er langt utenom politikk da. :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

sett bort fra at jeg synes det er idiotisk å nekte oljeboring i Lofoten og vesterålen så er jeg så enig med denne samarbeidsplanen deres at det skinner i øya :lol:

Jeg kjenner kun to som er enig med deg: 1) min bror, jobber i SeaDrill, og 2) en av mine beste kompiser, jobber i SeaDrill :) Deres "biased" syn på saken vektlegger jeg ikke veldig tungt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det moderne norske samfunn ble bygget på kristne verdier, det er vel det Kanga prøver å formidle. At derfor bør kristendommen ytes mer opplæring i skolen fordi det også skal øke forståelsen for hvordan og hvorfor vårt samfunn er som det er.

Kristendommen må være del av historie og samfunnsfag i skolen, ikke bare RLE. Kristningen av Norge, pietismen under den moderne nasjonsdannelsen, kristendommen i vår grunnlov fra 1814, osv. er viktig for forståelsen av Norge, og kristendommen har helt klart en sentral plass for mange nordmenn, også i dag. Men i religionsfaget syns jeg det skal vektes likt med andre religioner.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Hva annet er det å forvente og hva annet enn fordumming kan være mer passende for en regjering som har boksing som fanesak.

Dette er jo verre enn jeg noensinne har forestilt meg. Siv Jensen som Finansminister? Kan hun ikke bare bli hva som helst annet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...