Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva er prosedyren om en pasient bestemmer seg for at han eller hun ønsker å avslutte livet sitt, og er åpen om dette til psykolog/psykiatriker? Blir man tvangsinnlagt? Spør av nysjerrighet, antar du kanskje vet?

Man blir ikke nødvendigvis tvangsinnlagt nei, men det forekommer ja. Man prøver stort sett det meste annet, og i de fleste tilfeller er det mulig å finne løsninger som 1) unngår selvmord og 2) unngår tvang. Men har man en pasient som forteller at han eller hun kommer til å gjennomføre et selvmord med en gang samtalen er ferdig og vedkommende har forlatt bygningen, og dette oppfattes som reellt i tillegg til at pasienten nekter videre helsehjelp er tvang et virkemiddel ja. Da kontakter man de rette instanser for dette. Prosedyren for tvangsinnleggelser ligger i psykisk helsevernloven kapittel 3, men kort og greit må pasienten oppfylle visse kriterier (fare for seg selv eller andre, alle andre mulige tiltak er utprøvd eller ikke mulig å prøve), og deretter må en lege uavhengig av institusjonen (altså kan ikke overlegen på det psykiatriske sykehuset gjøre det, man skal fortrinnsvis bruke fastlege, men som oftest brukes legevaktslege) som skal ta i mot pasienten vurdere kriteriene samt gjennomføre en fysisk helsesjekk. Innen 24 timer etter ankomst skal en godkjent spesialist paragrafvurdere pasienten, og videreføre eller fjerne tvungen. Kontrollkommisjonen vil i alle tilfeller undersøke at alle regler er fulgt, og vil gjøre dette så lenge tvangen er i virkning. Pasienten kan klage til kontrollkommisjonen ved visse intervaller, hvor de da kan gjennomføre selvstendige vurderingen på om tvang er berettiget.

  • Svar 437
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er blodig urettferdig at en mann ikke har noe bestemmelsesrett over sitt ufødte barn, uten tvil. Men sånn må det bare være. Her er det biologien som har bestemt for oss rett og slett, og før en ma

Eller nekte å gi krisehjelp til homofile/muslimer/jøder, tenk om det strider i mot min moralske overbevisning? Nei, helsepersonell kan ikke holde på sånn. Enkelt og greit. Vi har pliktet oss gjenno

#Minkropp Det er godt å se at grasrota engasjeres! Nå er bloggaksjonen #minkropp igang. Oppskriften til å ta kontakt med dine eller alle stortingsrepresentanter er å finne i bla dette bloggin

Skrevet

Man blir ikke nødvendigvis tvangsinnlagt nei, men det forekommer ja. Man prøver stort sett det meste annet, og i de fleste tilfeller er det mulig å finne løsninger som 1) unngår selvmord og 2) unngår tvang. Men har man en pasient som forteller at han eller hun kommer til å gjennomføre et selvmord med en gang samtalen er ferdig og vedkommende har forlatt bygningen, og dette oppfattes som reellt i tillegg til at pasienten nekter videre helsehjelp er tvang et virkemiddel ja. Da kontakter man de rette instanser for dette. Prosedyren for tvangsinnleggelser ligger i psykisk helsevernloven kapittel 3, men kort og greit må pasienten oppfylle visse kriterier (fare for seg selv eller andre, alle andre mulige tiltak er utprøvd eller ikke mulig å prøve), og deretter må en lege uavhengig av institusjonen (altså kan ikke overlegen på det psykiatriske sykehuset gjøre det, man skal fortrinnsvis bruke fastlege, men som oftest brukes legevaktslege) som skal ta i mot pasienten vurdere kriteriene samt gjennomføre en fysisk helsesjekk. Innen 24 timer etter ankomst skal en godkjent spesialist paragrafvurdere pasienten, og videreføre eller fjerne tvungen. Kontrollkommisjonen vil i alle tilfeller undersøke at alle regler er fulgt, og vil gjøre dette så lenge tvangen er i virkning. Pasienten kan klage til kontrollkommisjonen ved visse intervaller, hvor de da kan gjennomføre selvstendige vurderingen på om tvang er berettiget.

Takk for svar. :)

Skrevet

8 vonde år? Jeg lurer på om vi i det hele tatt lever i samme land. :blink:

Ja, og særlig de siste 4 har vært en langtrekkelig ventetid etter de helsikkes finnmarksstemmene ødela for det blå flertallet..... Jeg er overrasket over hvor rart "veldig røde" mennesker synes det er at det har vært like vondt for oss å sitte under en rødgrønn regjering, som det er for dem nå :P Virker litt som om man tror det rødgrønne var en eng av paradis og regnbuer for alle? Njet njet, frøken, det var mer som en varm ørken man måtte slite seg gjennom. Folk er forskjellige, ikke alle synes sosialisme er guds svar til menneskeheten liksom :P

Skrevet

Er enig i definisjonen, men det er jo "vår" definisjon. For de som ønsker å reservere seg så er jo dette et barn, ikke sant? For *dem* er det en levende ting. Og for oss er det ikke det. Og det er jo det som skilller oss, men jeg kjenner jeg har vondt for å bli sint på dem eller ha vansker med å respektere "de andre" enn så lenge det ikke trøkkes nedover ørene på meg hva jeg skal ha lov til eller ikke lov til, på en måte :P

Akkurat det å reservere seg mot p-piller synes jeg er litt idiotisk, men then again nekter jeg å tro at det er så utprega mange leger i norges langstrakte land som er så borti eventyrland at de mener p-piller er drap.

Hvis det er tilfeller med utkants-Norge regner jeg med at når legen - i "dialog med det norske legeforbund" - blir gjort OBS på problemet og finner en løsning sammen. Jeg håper nå og har troa på at de få disse gjelder vil være en nesten umerkbar endring og ikke skape store samfunnsmessige problemer. HVIS det skulle gjøre det bør det jo selvsagt revurderes, men jeg har veldig stor respekt for at man skal kunne si nei til iallefall selve abort-prosessen. For noen er dette drap, og jeg skjønner det er ekstremt ubehagelig å tvinges til drap. Synes det er greit man kan si "jeg vil helst ikke dette". Og jeg tror virkelig ikke det er mange. Finnes sikkert tall?

Tja, jeg vet ikke. Jeg tenker at dersom man skal jobbe som fastlege må man være forberedt på å møte pasientene sine med respekt og imøtekommenhet, og gi de den hjelpen de trenger, uavhengig av hvordan man selv stiller seg til dette. Som fastlege ser man pasientene i deres første fortvilte møte med legen, og jeg mener at for at særlig unge jenter som blir uønsket gravide MÅ dette møtet bli positivt og noe som bygger tillit og trygghet. For min del, hvis jeg var 15 år og gravid og ikke turte å fortelle noen andre voksne om dette, kom til fastlegen min (etter å ha motet meg opp) og jeg der fikk beskjed om at han ikke ville hjelpe meg, jeg måtte gå til noen andre, så ville det gjort situasjonen helt uholdbar. Jeg tenker at da kan man bare ikke jobbe som fastlege, da får man finne seg en annen plass innenfor systemet. En lege som tilhører Jehovas vitner kan jo heller ikke nekte å gi en pasient livsreddende blodoverføring selv om dette strider fullstendig med hans religiøse overbevisning.

Jeg synes fremdeles at det er en helt hårreisende regelendring som kun innebærer negative konsekvenser og et stort steg tilbake i utvikling, og jeg synes det rett og slett er skremmende at dette har kommet på plass allerede nå.

Jeg ser poengene dine, og som sagt er jeg helt enig i at leger må ha rett til å reservere seg fra å utføre abort (og det kan de jo), men her blir vi bare ikke enige altså.

EDIT: Jeg har forresten blitt møtt med ganske kjipe kommentarer bare for en p-sprøyte, og det av to ulike personer - norske, godt voksne - en lege og en helsesekretær. Dessuten er jeg nok litt preget av mangeårig tett forhold til svært konservative kristne miljøer, og for å si det slik - det er ikke en kjent egenskap blant disse å holde meningene sine for seg selv, eller å møte andres meninger med respekt og uten å dømme, og hadde en av disse vært lege hadde jeg ikke vært i tvil et sekund om at denne regelendringen ville blitt brukt til å prente inn litt god gammeldags pro-life propaganda. Himmel, vi ble vist amerikanske (falske) grusomme abortfilmer på skolen jeg gikk på for å oppfordre til å ikke drepe det ufødte liv.

  • Like 5
Skrevet

Akkurat det å reservere seg mot p-piller synes jeg er litt idiotisk, men then again nekter jeg å tro at det er så utprega mange leger i norges langstrakte land som er så borti eventyrland at de mener p-piller er drap.

Med tanke på at svært mange leger i Norge i dag kommer fra andre land eller kulturer, så ser jeg ikke bort fra at det faktisk ER en del leger som OGSÅ vil ha problemer med å skrive ut selv en ussel p-pille...

.... men moralen får være at unge jenter - knip igjen - det er ingenting som litt avholdenhet før ekteskapet :aww:.

  • Like 3
Skrevet

Ja, og særlig de siste 4 har vært en langtrekkelig ventetid etter de helsikkes finnmarksstemmene ødela for det blå flertallet.... Jeg er overrasket over hvor rart "veldig røde" mennesker synes det er at det har vært like vondt for oss å sitte under en rødgrønn regjering, som det er for dem nå :P Virker litt som om man tror det rødgrønne var en eng av paradis og regnbuer for alle? Njet njet, frøken, det var mer som en varm ørken man måtte slite seg gjennom. Folk er forskjellige, ikke alle synes sosialisme er guds svar til menneskeheten liksom :P

Jeg forventer faktisk ikke 4 vonde år jeg.

Jeg tror fremdeles norge kommer til å være et fint land å bo i. Men jeg er kanskje naiv.

Skrevet

Selv om jeg er for selvbestemt abort, så er jeg også for at en lege skal kunne velge om å gjøre selve inngrepet selv eller ikke. Så lenge det ikke er fare for mors liv. Er det det, så SKAL alle være pliktig til å gjøre inngrepet. De skal heller ikke kunne nekte å henvise til spesialist eller skrive ut resepter.

Det samme om vi noen sinne får aktiv dødshjelp eller assistert selvmord. Det må være opp til hver enkelt lege å avgjøre om de vil ta et liv eller ikke, Det vil også være et fult lovlig handling i landet da, på lik linje med abort. Med begge deler handler om å ta liv tross alt.

Samme med rituell omskjæring av guttebabyer. Akkurat den biten stiller jeg meg litt spørsmål ved at enda er tillatt i Norge i 2013, da inngrepet ikke er risikofritt, selv om det bare er litt hud man fjerner. En del omskjærte gutter har sexuelle problemer i voksen alder.

Skrevet

Selv om jeg er for selvbestemt abort, så er jeg også for at en lege skal kunne velge om å gjøre selve inngrepet selv eller ikke. Så lenge det ikke er fare for mors liv. Er det det, så SKAL alle være pliktig til å gjøre inngrepet. De skal heller ikke kunne nekte å henvise til spesialist eller skrive ut resepter.

Det samme om vi noen sinne får aktiv dødshjelp eller assistert selvmord. Det må være opp til hver enkelt lege å avgjøre om de vil ta et liv eller ikke, Det vil også være et fult lovlig handling i landet da, på lik linje med abort. Med begge deler handler om å ta liv tross alt.

Samme med rituell omskjæring av guttebabyer. Akkurat den biten stiller jeg meg litt spørsmål ved at enda er tillatt i Norge i 2013, da inngrepet ikke er risikofritt, selv om det bare er litt hud man fjerner. En del omskjærte gutter har sexuelle problemer i voksen alder.

Det er jeg helt enig i.

Skrevet

http://m.db.no/2013/10/02/nyheter/valg13/politikk/innenriks/29555329/ :gaah:

Selv om jeg er for selvbestemt abort, så er jeg også for at en lege skal kunne velge om å gjøre selve inngrepet selv eller ikke. Så lenge det ikke er fare for mors liv. Er det det, så SKAL alle være pliktig til å gjøre inngrepet. De skal heller ikke kunne nekte å henvise til spesialist eller skrive ut resepter.

Men den reservasjonsretten har de hatt siden vi fikk loven selvbestemt abort, og den er der heller ikke snakk om å fjerne. Selve inngrepet kan man ikke tvinges til, men å henvise til inngrepet kan man nå nekte takket være de nye regjeringspartiene og KrF - noe som i praksis vil bety flere steg å gå for kvinnene som ønsker å ha abort eller prevensjonspreparater, eller par som vil ha hjelp til å få barn.

Skrevet

Det blir helt feil for meg at man som helsepersonell skal nekte å henvise eller utføre godkjente medisinske prosedyrer pga det verdisynet man har. Da får man finne en stilling der man ikke kommer i denne type situasjoner eller et annet yrke.

Skal det være sånn at man skal velge borte deler av jobben sin fordi man selv mener at en del av eget verdisyn er i en særstilling?

  • Like 3
Skrevet

http://m.db.no/2013/10/02/nyheter/valg13/politikk/innenriks/29555329/ :gaah:

Men den reservasjonsretten har de hatt siden vi fikk loven selvbestemt abort, og den er der heller ikke snakk om å fjerne. Selve inngrepet kan man ikke tvinges til, men å henvise til inngrepet kan man nå takket være de nye regjeringspartiene og KrF - noe som i praksis vil bety flere steg å gå for kvinnene som ønsker å ha abort eller prevensjonspreparater, eller par som vil ha hjelp til å få barn.

Jeg er ikke sånn veldig inne i abortreglene, siden det er ekstremt uaktuelt for meg, så jeg har ikke satt meg inn om de kunne reservere seg eller ikke. Jeg kan tross alt ikke får barn på hverken den ene eller annen måten.

Men som mann så står jeg også fullstendig uten rettigheter fram til barnet er født. Det blir født om jeg vil eller ikke, om jeg ønsker et handicapet barn velkommen eller ikke.

Skrevet

Jeg er ikke sånn veldig inne i abortreglene, siden det er ekstremt uaktuelt for meg, så jeg har ikke satt meg inn om de kunne reservere seg eller ikke. Jeg kan tross alt ikke får barn på hverken den ene eller annen måten.

Men som mann så står jeg også fullstendig uten rettigheter fram til barnet er født. Det blir født om jeg vil eller ikke, om jeg ønsker et handicapet barn velkommen eller ikke.

Nei, det er liksom noe av risikoen man tar når man har sex? Det må jo nesten være sånn. Det er jo en kvinne som bærer all risiko under ett svangerskap, så det må jo nesten være hun som velger om hun ønsker å fortsette svangerskapet eller avslutte det?

Skrevet

Jeg må si meg enig med de fleste her, og ha valgfrihet på og utføre selve inngrepet synes jeg er helt legitimt og forståelig og på sin plass, men og ikke kunne sende en henvisning, det er for drøyt, i enkelte jobber så er det viktigere ting enn personlige meninger og livssyn, og tar man slike yrker må man finne seg i og være nøytral på jobb, samme hva man mener på fritiden, klarer man ikke det (noe som er helt greit) så får man finne på noe annet. Synes jeg. Konsekvensene av noe annet kan bli store for andre.

Skrevet

Nei, det er liksom noe av risikoen man tar når man har sex? Det må jo nesten være sånn. Det er jo en kvinne som bærer all risiko under ett svangerskap, så det må jo nesten være hun som velger om hun ønsker å fortsette svangerskapet eller avslutte det?

For mannen sin del er det en risiko ja. Ikke for kvinnen. For hvis man sier at kvinnen må ta den risikoen ved å ha sex, så går man vel tilbake på prinsippene om rettigheten til å bestemme over engen kropp?

Nå mener jeg det ikke er feil, siden hun nettopp tar risikoen med svangerskapet. Men bare en liten tanke på kjønnene blir møtt med helt forskjellig holdninger til dette med ufrivillig graviditet.

Skrevet

For mannen sin del er det en risiko ja. Ikke for kvinnen. For hvis man sier at kvinnen må ta den risikoen ved å ha sex, så går man vel tilbake på prinsippene om rettigheten til å bestemme over engen kropp?

Nå mener jeg det ikke er feil, siden hun nettopp tar risikoen med svangerskapet. Men bare en liten tanke på kjønnene blir møtt med helt forskjellig holdninger til dette med ufrivillig graviditet.

Det vil alltid være et dilemma, og alltid være urettferdig. På den ene siden - mannen som kan bli gjort til ufrivillig far uten noe som helst makt til å påvirke den beslutningen. På den andre siden - mannen som velger å ikke stille opp og stiller seg helt "likegyldig" til graviditeten (eller som opplever å bli fratatt muligheten til å få barn fordi kvinnen velger det bort, noe som må være helt grusomt) - kvinnen som aldri kan det nettopp fordi hun bærer barnet i seg, og er den som må bære frem og føde. Naturens urettferdighet kanskje ... Men jeg tror ikke at restriktive abortmuligheter øker mennenes innflytelse på avgjørelsen akkurat.

Skrevet

For mannen sin del er det en risiko ja. Ikke for kvinnen. For hvis man sier at kvinnen må ta den risikoen ved å ha sex, så går man vel tilbake på prinsippene om rettigheten til å bestemme over engen kropp?

Nå mener jeg det ikke er feil, siden hun nettopp tar risikoen med svangerskapet. Men bare en liten tanke på kjønnene blir møtt med helt forskjellig holdninger til dette med ufrivillig graviditet.

Det er blodig urettferdig at en mann ikke har noe bestemmelsesrett over sitt ufødte barn, uten tvil. Men sånn må det bare være. Her er det biologien som har bestemt for oss rett og slett, og før en mann kan ta over et svangerskap så kan han ikke ha mer bestemmelsesrett enn det kvinnen tillater ham før barnet faktisk er født. Det er dritkjipt. Det er veldig urettferdig. Det føles sikkert svært opprivende og traumatisk for mange menn. Jeg har ingen problemer med å forstå det. Jeg skulle ønske at det ikke var sånn. Men sånn det være.

Det er helt hårreisende at en lege skal kunne møte en kvinne i en av de mest sårbare situasjonene man kan befinne seg i i livet og avvise henne når hun ønsker å ta sitt lovgitte valg. En lege vet ikke noe som ligger bak en slik avgjørelse, h*n vet ikke hvordan en kvinne finner seg nødt til å avbryte sitt svangerskap. Om det er én enkelt lege i dette landet dette dreier seg om, eller om det er halvparten spiller ingen rolle. Dette er en viktig og etisk problemstilling.

Det er et prinsippielt spørsmål om hvorvidt en leges private ønsker skal komme foran pasients. Er dette virkelig noe vi vil åpne for? Et slikt helsevesen ønsker jeg ikke å ha.

Hvilke signaler sier man til jenta som har blitt voldtatt og blitt gravid når man forteller at hun tar det legen mener er feil valg. Hvilke signaler sender man når man sier nei til assistert befruktning fordi en kvinne er lesbisk og ikke hetero? Hvilke signaler sender man til kvinnen som er plaget med store smerter på grunn av sin endometriose og p-piller kan gi henne en bedre livskvalitet.

Jeg gjetter at "jammen, disse er jo unntakene, de teller jo ikke.". Det er noe j*** bullshit. Dette er pent innpakket misogyni, uten tvil er iallfall konsekvensen det. Som kvinne finner jeg det støtende.

  • Like 15
Skrevet

Hør hør, Mari!

I tillegg er det forferdelig respektløst, syns jeg, å som lege sette sine personlige overbevisninger foran pasientensnønsker, at deres overbevisning er viktigere enn pasientens integritet. Jeg syns det er kjempeskummelt å åpne for å la religion/livssyn avgjøre hva som skjer på et legekontor.

  • Like 3
Skrevet

Det vil alltid være et dilemma, og alltid være urettferdig. På den ene siden - mannen som kan bli gjort til ufrivillig far uten noe som helst makt til å påvirke den beslutningen. På den andre siden - mannen som velger å ikke stille opp og stiller seg helt "likegyldig" til graviditeten (eller som opplever å bli fratatt muligheten til å få barn fordi kvinnen velger det bort, noe som må være helt grusomt) - kvinnen som aldri kan det nettopp fordi hun bærer barnet i seg, og er den som må bære frem og føde. Naturens urettferdighet kanskje ... Men jeg tror ikke at restriktive abortmuligheter øker mennenes innflytelse på avgjørelsen akkurat.

Nei, jeg trur ikke det er stedet å starte heller. Barnefordelingssaker er vel et bedre sted å starte. At kjønnene likestilles mye mer der. Mor er nødvendigvis ikke en bedre omsorgsperson enn far. Dessuten ville ikke å stramme inn abortreglene hjelpe mannen overhode noe før regelen ble at begge måtte være enige før det var lov å ta abort (og det er jeg overhode ikke tilhenger av, bare så det er sagt).

Vordende fedre tar også veldig tungt på å miste ufødte barn. Og noen sliter også i mange år etterpå. Både der man mister barnet ufrivillig under svangerskapet, og der kvinnen tar abort mot fars vilje.

Og som Mari sier, så er det sånn det må være. Men nå har det i det minste gått framover på det planet med DNA testing. Før var det vel ikke mulig å DNA teste barn mot mors vilje? Og det er mange menn som har betalt farsbidrag på barn som ikke er deres.

Men på en annen side, så er eneste måten mannen kan velge bort et uønsket barn på, er nettopp å være likegyldig og ikke ha kontakt. Men dette er langt utenom politikk da. :P

  • Like 3
Skrevet

sett bort fra at jeg synes det er idiotisk å nekte oljeboring i Lofoten og vesterålen så er jeg så enig med denne samarbeidsplanen deres at det skinner i øya :lol:

Jeg kjenner kun to som er enig med deg: 1) min bror, jobber i SeaDrill, og 2) en av mine beste kompiser, jobber i SeaDrill :) Deres "biased" syn på saken vektlegger jeg ikke veldig tungt :P

Skrevet

Men det moderne norske samfunn ble bygget på kristne verdier, det er vel det Kanga prøver å formidle. At derfor bør kristendommen ytes mer opplæring i skolen fordi det også skal øke forståelsen for hvordan og hvorfor vårt samfunn er som det er.

Kristendommen må være del av historie og samfunnsfag i skolen, ikke bare RLE. Kristningen av Norge, pietismen under den moderne nasjonsdannelsen, kristendommen i vår grunnlov fra 1814, osv. er viktig for forståelsen av Norge, og kristendommen har helt klart en sentral plass for mange nordmenn, også i dag. Men i religionsfaget syns jeg det skal vektes likt med andre religioner.

  • Like 4
Skrevet

Hvorfor kalles de den blåblå regjeringen. Synes det ser kjempeteit ut. Hvorfor kan de ikke bare hete de blå, eller de helblå? Kjenner det irriterer meg litt :P

Heilt einig! Det er fordumming og tabloidisering av politikken, og gagnar ingen.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Hva annet er det å forvente og hva annet enn fordumming kan være mer passende for en regjering som har boksing som fanesak.

Dette er jo verre enn jeg noensinne har forestilt meg. Siv Jensen som Finansminister? Kan hun ikke bare bli hva som helst annet..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...