Å la et barn gå tur med hund. Forsvarlig eller uforsvarlig?

[Emilie]

Må man ha barn for å gjøre seg opp en mening?

[Guest 2ne]

Må man ha barn for å gjøre seg opp en mening?

Nei, for all del, sonen er full av tråder folk uttaler seg i uten å ha grunnlag for det.

[Emilie]

Nei, for all del, sonen er full av tråder folk uttaler seg i uten å ha grunnlag for det.

Så fint da! Da burde kanskje flere begynne å holde kjeft. Det er en uting at det forventes at man bør sitte midt oppi en situasjon for å få aksept for å uttale seg.

[Pringlen]

Men hvordan skal det bli "folk" av barna, da - om de aldri skal få prøve seg på egenhånd???

"Før i tiden" vimset vi jo rundt med bikkjer av ymse slag. I byen og i skauen. Hvordan kunne trekkhundklubben sende 12 års gamle guttunger på tur med grøndlenderene sine ellers? Det gikk jo somregel bra, det og ;-) Og vi syntes det var helt topp - å komme oss ut på tur, og å dele turene med diverse bikkjer...

Nå for tiden må vi tuppe de overbeskyttede, dataavhengige latsekkene av noen unger ut døra for at de skal røre litt på seg. Og så er det i tillegg useriøst og ansvarsløst om vi gir dem et bikkjedyr eller to i hånda så de kan gjøre noe nytte for seg... Og kanskje få en viss glede ut av aktiviteten. Og alternativet er? At vi lar barna sitte inne? At vi fotfølger dem på tur? Når skal vi evt. slutte å fotfølge dem?

[Mud]

Men hvordan skal det bli "folk" av barna, da - om de aldri skal få prøve seg på egenhånd???

"Før i tiden" vimset vi jo rundt med bikkjer av ymse slag. I byen og i skauen. Hvordan kunne trekkhundklubben sende 12 års gamle guttunger på tur med grøndlenderene sine ellers? Det gikk jo somregel bra, det og ;-) Og vi syntes det var helt topp - å komme oss ut på tur, og å dele turene med diverse bikkjer...

Nå for tiden må vi tuppe de overbeskyttede, dataavhengige latsekkene av noen unger ut døra for at de skal røre litt på seg. Og så er det i tillegg useriøst og ansvarsløst om vi gir dem et bikkjedyr eller to i hånda så de kan gjøre noe nytte for seg... Og kanskje få en viss glede ut av aktiviteten. Og alternativet er? At vi lar barna sitte inne? At vi fotfølger dem på tur? Når skal vi evt. slutte å fotfølge dem?

Signerer.

Jeg la ut på tur med travere alene fra 10 års alder. Det er litt mer potensielt farlig enn å gå tur med hund. Jeg endte tidlig opp med å ha ansvaret for de "verste" hestene, siden jeg taklet de langt bedre enn de eldre. Jeg var for liten og sta til å bli redd. Hadde jeg begynt med det når jeg var 16 ( som man egentlig skal) hadde jeg ikke taklet

det like bra.

[tm100021]

Herlighet, folk her inne får det til å høres ut som om det er virkelig enten eller. Enten et man en overbeskyttende skrulling eller så er man totalt ansvarsløs. Jeg er så utrolig glad for at i den virkelige verden så finnes det flere gråsoner altså. Håper jeg klarer å gå ungene mine til å ikke ende opp som ovetbeskyttet dataavhengi latsekker bare fordi jeg har store tvil når det kommer til det med å sende avgårde på egenhånd med bikkjene fra barnealder

[Mari]

Det er også ganske irriterende å bli kalt overbeskyttende fordi man ikke slipper ungen ut alene med hund. De to trenger da ikke ha noe med hverandre og gjøre.

Selv om man er mer forsiktig enn naboen i en setting, så er det da ikke et tegn på at man er det i alle?

Barnet mitt er ikke overbeskyttet. Jeg slipper han mye og ofte. Han er en veldig aktiv, selvstendig gutt. En våghals ned stor radius og det får han også lov til å være.

[Margrete]

Tror dette temaet er utrolig betent! Det er barna våre og vi lar oss lett rive med. For meg som er en av de som lar ungen rusle tur, leser jeg innlegg som klandrene og nedlatende. Mari sier at hun ikke dømmer eller ser ned på oss som lar bikkjene lufte barna, mens hun derimot ville valgt helt anderledes da hun synes det er ansvarsløst. Ergo vil jeg lese det som om hun mener at jeg er ansvarsløs. See? Jeg klarer fortsatt ikke å se at "jeg dømmer ingen" ikke er noe annet enn preik for om hun mener det er direkte ansvarsløst så dømmer hun jo både 2ne, Amnety og meg som ansvarsløse mødre.

Og motsatt; De som ikke slipper ungene sine ut med bikkjer føler seg angrepet og mistenkeliggjort for å overbeskytte ungene, ref Amnety

Jeg ser helt klart ting fra begge side, MEN jeg velger likevel å slippe Helle ut med Asti i og med at jeg kjenner området, de fleste hundene og eiere. Hun får gå i en radius av 1km altså rekker aldri bort til parken. Skulle det nå skje noe som hverken barn eller hund har skyld i ville vi ha måttet prate om det. Jeg har selv en opplevelse fra barndommen som sitter hardt i så jeg vet at slikt fester seg. Kattunge som venninne ville vise frem til meg (5år) som satt inne i hundegården med løse huskier, ikke pent og lite katt igjen etter noen minutter. Så jeg vet at slikt fester seg, MEN jeg har ikke direkte traumer av det.

En annen ting jeg ser er at de som slipper ungene ut med bikkjer faktisk har litt større unger Vi har litt lenger fartstid, vi kjenner barna våre og vi slapper mer av, ergo står vi mødre på hver vår kant her, flere av oss har unger som MÅ ut i verden for å klare seg selv om få år, mens andre igjen har små barn som MÅ beskyttes mot verden. Klart det er vanskelig å se at de blir store med tid og stunder (sier hun som aldri trodde barna ville huske at jeg sa det var ok å farge håret når de var 12 eller at de kunne få piercing når de var 16 *banner*). Jeg er helt enig i at de små ikke skal ut med hunder, jeg setter grensen ved 10 og aldri fremmede unger.

[Mud]

Det er ikke sikkert jeg slipper A alene på tur med hund før han er 19 for alt jeg vet, men hvisomatte dersomatte jeg ser at han er fornuftig, hunden er fornuftig og nabolaget ikke inneholder gærne hunder med uansvarlige eiere ser jeg bare ikke at det er uansvarlig å la han ture bikkja. Det er ikke en fasit. JEG var mer enn oppegående nok til å ture både hunder og hester i småskolealder, selv om flere her inne altså mener det uansett er uansvarlig. Det var ikke det. Jeg hadde kontroll. Jeg fikk ingen varige men når en løs finsk støver fløy på boxeren jeg luftet hver dag ( jeg taklet det helt utmerket takk, men i "gamle dager" visste man at hunder kunne sloss selv fra barnsben av) eller de gangene hestene fløy ut. Jeg vokste på det.

Jeg tror ikke barn nå til dags er så veldig annerledes.. Hvis de får lov.

Noen barn er det uansvarlig å sende ut med NOEN hunder i NOEN områder. Helt klart. Men det er ikke en fasit, jeg synes det er merkelig å si at det er uansvarlig på et generelt grunnlag.

Jeg vet forøvrig om forbausende mange voksne som er langt mer tafatte enn alderen skulle tilsi når det oppstår situasjoner med hund.

[LeneG]

Tror dette temaet er utrolig betent! Det er barna våre og vi lar oss lett rive med. For meg som er en av de som lar ungen rusle tur, leser jeg innlegg som klandrene og nedlatende. Mari sier at hun ikke dømmer eller ser ned på oss som lar bikkjene lufte barna, mens hun derimot ville valgt helt anderledes da hun synes det er ansvarsløst. Ergo vil jeg lese det som om hun mener at jeg er ansvarsløs. See? Jeg klarer fortsatt ikke å se at "jeg dømmer ingen" ikke er noe annet enn preik for om hun mener det er direkte ansvarsløst så dømmer hun jo både 2ne, Amnety og meg som ansvarsløse mødre.

Og motsatt; De som ikke slipper ungene sine ut med bikkjer føler seg angrepet og mistenkeliggjort for å overbeskytte ungene, ref Amnety

Jeg ser helt klart ting fra begge side, MEN jeg velger likevel å slippe Helle ut med Asti i og med at jeg kjenner området, de fleste hundene og eiere. Hun får gå i en radius av 1km altså rekker aldri bort til parken. Skulle det nå skje noe som hverken barn eller hund har skyld i ville vi ha måttet prate om det. Jeg har selv en opplevelse fra barndommen som sitter hardt i så jeg vet at slikt fester seg. Kattunge som venninne ville vise frem til meg (5år) som satt inne i hundegården med løse huskier, ikke pent og lite katt igjen etter noen minutter. Så jeg vet at slikt fester seg, MEN jeg har ikke direkte traumer av det.

En annen ting jeg ser er at de som slipper ungene ut med bikkjer faktisk har litt større unger Vi har litt lenger fartstid, vi kjenner barna våre og vi slapper mer av, ergo står vi mødre på hver vår kant her, flere av oss har unger som MÅ ut i verden for å klare seg selv om få år, mens andre igjen har små barn som MÅ beskyttes mot verden. Klart det er vanskelig å se at de blir store med tid og stunder (sier hun som aldri trodde barna ville huske at jeg sa det var ok å farge håret når de var 12 eller at de kunne få piercing når de var 16 *banner*). Jeg er helt enig i at de små ikke skal ut med hunder, jeg setter grensen ved 10 og aldri fremmede unger.

Det var veldig bra resonnert Margrete . Du er ganske fornuftig du.

[Mari]

Tror dette temaet er utrolig betent! Det er barna våre og vi lar oss lett rive med. For meg som er en av de som lar ungen rusle tur, leser jeg innlegg som klandrene og nedlatende. Mari sier at hun ikke dømmer eller ser ned på oss som lar bikkjene lufte barna, mens hun derimot ville valgt helt anderledes da hun synes det er ansvarsløst. Ergo vil jeg lese det som om hun mener at jeg er ansvarsløs. See? Jeg klarer fortsatt ikke å se at "jeg dømmer ingen" ikke er noe annet enn preik for om hun mener det er direkte ansvarsløst så dømmer hun jo både 2ne, Amnety og meg som ansvarsløse mødre.

Hvor skrev jeg at mener det er ansvarsløst? Det er jo det jeg skriver hele tiden, at et spørsmål kan ha flere riktige svar. At jeg ikke har noe problem med at andre lar barnet gå tur med hunden så lenge det kan kontrollere den har jeg skrevet spesifikt flere ganger, det må da være essensen av at jeg ikke mener det er ansvarsløst?

Kan barnet mitt gå tur med hunden alene?

a) Ja, jeg kjenner barnet mitt, jeg kjenner hunden min og jeg kjenner omgivelsene. Sjansen for at noe skjer er minimal, og man kan ikke leve fatalistisk. God tur, Fritjof!

b) Nei, jeg vet at sjansen er veldig liten for at noe skjer, men jeg har selv opplevd det som liten og det er et sterkt minne med mange vonde følelser. Det er ikke noe jeg ønsker at barnet mitt skal erfare. Jeg har min erfaringshistorie som tilsier at barn fort tar ansvar og skyld, dermed hadde jeg ikke slappet av og syntes det var noe hyggelig når barnet og hunden var ute. Derfor tar vi hundeluftingen sammen som familie.

c) Both of the above.

Svaret er c!

A er ikke en ansvarsløs forelder og B er ikke en overbeskyttende forelder. Jeg skjønner ikke hvorfor vi må bruke disse boksene, det er jo det som fører til såre tær. Jeg vet at jeg slipper barnet mitt mye og ofte, men alikevel føler jeg at jeg må presisere det når jeg blir framstilt som en helikopterforelder som henger over ungen min, evt faktisk ikke slipper han ut (WTF?). (Han går i utegruppe på barnehagen OG vi er ute hver eneste ettermiddag året rundt,liksom)

Det er slike påstander som skaper diskusjonen, i stedet for at man bare forklarer hvorfor man selv kommer fram til den konklusjonen man gjør. Jeg synes det er helt legitimt å velge begge deler uten at det trenger å si noe om hva slags forelder man er eller hundeeier man er.

[Margrete]

*snip*

Ett knakende godt eksempel på det jeg skriver

Jeg skriver:

Tror dette temaet er utrolig betent! Det er barna våre og vi lar oss lett rive med. For meg som er en av de som lar ungen rusle tur, leser jeg innlegg som klandrene og nedlatende. Mari sier at hun ikke dømmer eller ser ned på oss som lar bikkjene lufte barna, mens hun derimot ville valgt helt anderledes da hun synes det er ansvarsløst. Ergo vil jeg lese det som om hun mener at jeg er ansvarsløs. See? Jeg klarer fortsatt ikke å se at "jeg dømmer ingen" ikke er noe annet enn preik for om hun mener det er direkte ansvarsløst så dømmer hun jo både 2ne, Amnety og meg som ansvarsløse mødre.

Jeg ser helt klart ting fra begge side, MEN jeg velger likevel å slippe Helle ut med Asti i og med at jeg kjenner området, de fleste hundene og eiere. Hun får gå i en radius av 1km altså rekker aldri bort til parken. Skulle det nå skje noe som hverken barn eller hund har skyld i ville vi ha måttet prate om det. Jeg har selv en opplevelse fra barndommen som sitter hardt i så jeg vet at slikt fester seg. Kattunge som venninne ville vise frem til meg (5år) som satt inne i hundegården med løse huskier, ikke pent og lite katt igjen etter noen minutter. Så jeg vet at slikt fester seg, MEN jeg har ikke direkte traumer av det.

Jeg skriver ikke at du sier at vi er ansvarsløse, jeg skriver at jeg LESER det som om det er det du mener. Altså mottakeren som velger å lese det på en annen måte enn det kanskje var ment. Det skjer begge veier, om man velger å la det være eller velger å gjøre det.

Barn og oppdragelse er ett betent tema og det synes godt i denne tråden.

A er ikke en ansvarsløs forelder og B er ikke en overbeskyttende forelder. Jeg skjønner ikke hvorfor vi må bruke disse boksene, det er jo det som fører til såre tær. Jeg vet at jeg slipper barnet mitt mye og ofte, men alikevel føler jeg at jeg må presisere det når jeg blir framstilt som en helikopterforelder som henger over ungen min, evt faktisk ikke slipper han ut (WTF?). (Han går i utegruppe på barnehagen OG vi er ute hver eneste ettermiddag året rundt,liksom)

Det er slike påstander som skaper diskusjonen, i stedet for at man bare forklarer hvorfor man selv kommer fram til den konklusjonen man gjør. Jeg synes det er helt legitimt å velge begge deler uten at det trenger å si noe om hva slags forelder man er eller hundeeier man er.

Enig!

[Ann-Helen Bergersen]

Jeg antar at de fleste av oss har sunn fornuft og dermed bør man også respektere hverandres valg.

[Gjest]

Tror dette temaet er utrolig betent! Det er barna våre og vi lar oss lett rive med. For meg som er en av de som lar ungen rusle tur, leser jeg innlegg som klandrene og nedlatende. Mari sier at hun ikke dømmer eller ser ned på oss som lar bikkjene lufte barna, mens hun derimot ville valgt helt anderledes da hun synes det er ansvarsløst. Ergo vil jeg lese det som om hun mener at jeg er ansvarsløs. See? Jeg klarer fortsatt ikke å se at "jeg dømmer ingen" ikke er noe annet enn preik for om hun mener det er direkte ansvarsløst så dømmer hun jo både 2ne, Amnety og meg som ansvarsløse mødre.

Og motsatt; De som ikke slipper ungene sine ut med bikkjer føler seg angrepet og mistenkeliggjort for å overbeskytte ungene, ref Amnety

Jeg ser helt klart ting fra begge side, MEN jeg velger likevel å slippe Helle ut med Asti i og med at jeg kjenner området, de fleste hundene og eiere. Hun får gå i en radius av 1km altså rekker aldri bort til parken. Skulle det nå skje noe som hverken barn eller hund har skyld i ville vi ha måttet prate om det. Jeg har selv en opplevelse fra barndommen som sitter hardt i så jeg vet at slikt fester seg. Kattunge som venninne ville vise frem til meg (5år) som satt inne i hundegården med løse huskier, ikke pent og lite katt igjen etter noen minutter. Så jeg vet at slikt fester seg, MEN jeg har ikke direkte traumer av det.

En annen ting jeg ser er at de som slipper ungene ut med bikkjer faktisk har litt større unger Vi har litt lenger fartstid, vi kjenner barna våre og vi slapper mer av, ergo står vi mødre på hver vår kant her, flere av oss har unger som MÅ ut i verden for å klare seg selv om få år, mens andre igjen har små barn som MÅ beskyttes mot verden. Klart det er vanskelig å se at de blir store med tid og stunder (sier hun som aldri trodde barna ville huske at jeg sa det var ok å farge håret når de var 12 eller at de kunne få piercing når de var 16 *banner*). Jeg er helt enig i at de små ikke skal ut med hunder, jeg setter grensen ved 10 og aldri fremmede unger.

Veldig bra skrevet. Signerer denne.

[Gjest]

Hvor skrev jeg at mener det er ansvarsløst? Det er jo det jeg skriver hele tiden, at et spørsmål kan ha flere riktige svar. At jeg ikke har noe problem med at andre lar barnet gå tur med hunden så lenge det kan kontrollere den har jeg skrevet spesifikt flere ganger, det må da være essensen av at jeg ikke mener det er ansvarsløst?

Kan barnet mitt gå tur med hunden alene?

a) Ja, jeg kjenner barnet mitt, jeg kjenner hunden min og jeg kjenner omgivelsene. Sjansen for at noe skjer er minimal, og man kan ikke leve fatalistisk. God tur, Fritjof!

b) Nei, jeg vet at sjansen er veldig liten for at noe skjer, men jeg har selv opplevd det som liten og det er et sterkt minne med mange vonde følelser. Det er ikke noe jeg ønsker at barnet mitt skal erfare. Jeg har min erfaringshistorie som tilsier at barn fort tar ansvar og skyld, dermed hadde jeg ikke slappet av og syntes det var noe hyggelig når barnet og hunden var ute. Derfor tar vi hundeluftingen sammen som familie.

c) Both of the above.

Svaret er c!

A er ikke en ansvarsløs forelder og B er ikke en overbeskyttende forelder. Jeg skjønner ikke hvorfor vi må bruke disse boksene, det er jo det som fører til såre tær. Jeg vet at jeg slipper barnet mitt mye og ofte, men alikevel føler jeg at jeg må presisere det når jeg blir framstilt som en helikopterforelder som henger over ungen min, evt faktisk ikke slipper han ut (WTF?). (Han går i utegruppe på barnehagen OG vi er ute hver eneste ettermiddag året rundt,liksom)

Det er slike påstander som skaper diskusjonen, i stedet for at man bare forklarer hvorfor man selv kommer fram til den konklusjonen man gjør. Jeg synes det er helt legitimt å velge begge deler uten at det trenger å si noe om hva slags forelder man er eller hundeeier man er.

Det er derfor jeg skriver

Enhver mor og far er i sin fulle rett til å ta de valg som de mener er best for DERES barn og deres hunder.

Samtidig syne jeg det er helt greit å sette ting på spissen noen ganger, for å provosere litt. For også foreldre tar ofte valg basert på egne følelser, ev angst for barna (som er helt normalt), uten å være klar over det. (uten at jeg sier at DU gjør det, så det er ikke rettet mot deg spesifikt). Og jeg ser eksempler hver dag, på besøk i mitt eget hjem, barn som er overbeskyttet, som er kronisk engstelige for ALT, og der jeg VET at dette stammer fra foreldrenes tilnørming til ting. Bla hunder. Og jeg hadde IKKE sendt mine hunder ut med en av disse ungene - for de aner jo ikke hvordan de skal håndtere en hund i ulike settinger. De har ikke LÆRT.

Og jeg har altså født 5 barn, ett av dem lever ikke lenger, så per i dag har jeg 4. Så vedr erfaringshistorie: en slik erfaring gjør at man mer enn annet ønsker å ha full kontroll på ungene sine for å beskytte dem og unngå flere smertefulle tap. Og det er da man MÅ jobbe med seg selv og innse at ens egne vonde erfaringer ikke skal få prege livet til barna man har igjen og hemme dem i deres muligheter for livsutfoldelse og å gjøre seg en del - mulig også noen ubehagelige - erfaringer.

Jeg har en som nå er 19 som reiste på egen hånd rundt i Norge og Europa da han var 14 år. Flynerd. Og jeg valgte å slippe taket litt i han, for å ikke begrense livet hans. Vi gjorde klare avtaler - alltid gyldig pass, tlf som virket, jeg hadde alle adresser på overnattingssteder osv. Ingen alkohol. Ikke gå ute i lugubre strøk og holde seg innendørs på hotellrom etter kl 20. Og han skulle ringe hjem om noe kom på.(Og jeg var innstilt på å kaste fra meg alt og ta første fly hvor som helst). To ganger i løpet av de 5 årene som har gått har han trengt å ringe hjem etter hjelp. Noen syns sikkert at jeg er uansvarlig som har latt han styre på slik. Men jeg KJENNER ungen og jeg vet hva jeg har lært han og hva han har forstått. Og samme tilnærming har jeg hatt ift hund og ungene mine: de har blitt sendt på kurs fra barnsben av, med en av hundene i huset (i kveld startet 9-åringen på sitt første kurs), og de har blitt sendt ut av dørene hjemme med hundene (ikke hvilken som helst av hundene - et par har ikke vært mulig for barn å håndtere overhodet), på turer, på aktiviteter. Selv hadde jeg med to store vorsteh på turdager på skolen da jeg var barn - 12 år gammel….

Herlighet, folk her inne får det til å høres ut som om det er virkelig enten eller. Enten et man en overbeskyttende skrulling eller så er man totalt ansvarsløs. Jeg er så utrolig glad for at i den virkelige verden så finnes det flere gråsoner altså. Håper jeg klarer å gå ungene mine til å ikke ende opp som ovetbeskyttet dataavhengi latsekker bare fordi jeg har store tvil når det kommer til det med å sende avgårde på egenhånd med bikkjene fra barnealder

Du har ennå ikke barn eldre enn 3 år. Og å sende barn i den alderen alene med hund er ikke det problemstillingen dreier seg om. Ting endrer seg, også hvordan man opplever egne barn og grenser, når barna blir eldre. Som Margrete skrev:

de som slipper ungene ut med bikkjer faktisk har litt større unger Vi har litt lenger fartstid, vi kjenner barna våre og vi slapper mer av, ergo står vi mødre på hver vår kant her, flere av oss har unger som MÅ ut i verden for å klare seg selv om få år, mens andre igjen har små barn som MÅ beskyttes mot verden.

Det er en av de tingene jeg tror man må erfare for faktisk å se.

[Mari]

Ok, så er alle enige da? Yay!

Det er ikke bra å være overbeskyttende. Å ikke la barn gå alene med hund er ikke nødvendigvis et tegn på å være overbeskyttende.

Det er ikke bra å være ansvarsløs. Å la barn gå alene med hund er ikke nødvendigvis et tegn på å være ansvarløs.

Omtrent sånn?

[Shlush]

Vel. Jeg syns svært lite om å bli kategorisert som uansvarlig av folk som har hatt hund i en håndfull år og ikke har barn.

Det er ingen som har kategorisert akkurat deg som uansvarlig, men jeg må si meg enig med andre ovenfor. Folk må få lov til å synes det kan være uansvarlig å sende små barn på tur med hunder uten at folk kommer med 10 spydige og småfrekke innlegg i etterkant... JEG må få lov å si at det kan være uansvarlig, det er ikke retta mot enkeltpersoner fordi. Det er jo dette vi diskuterer er det ikke?? Så hvorfor bli fornærma da. Jeg kan jo bli fornærma over at folk synes min mening er krisemaksimering, mas, overdriving osv...

Jeg har dårlig erfaring med barn jeg møter på tur. selv om jeg synes hund og barn er knall, og at man selvsagt bør se an barnet! Og så er det den delen med at det ikke nødvendigvis barnet som er problemet men realistiske faktorer utenfra som barnet ikke bør komme opp i?? Man ser jo an alt Jeg gikk også tur alene med rottweileren når jeg var 13 år, men dette var i privat skog og privat skogsvei som oftest. Problemet er mer bar under 13-15 år som går i områder som er mer utsatt? f.eks populære turstier i byområdet, boligområder o.l.

Jeg lar som sagt mine tantebarn gå med mine hunder men KUN om jeg er med De har hverken kontroll ellet krefter til å holde igjen hundene mine, og det er rett og slett ikke ansvarlig å sende dem alene vil jeg si. Det er MIN vurdering og tror foreldrene av mine tantebarn hadde blitt mindre fornøyd om jeg sendte de ut alene.

Gjør det meg til overbeskyttende og hysterisk så får det bare være!

[Gjest]

Ok, så er alle enige da? Yay!

Det er ikke bra å være overbeskyttende. Å ikke la barn gå alene med hund er ikke nødvendigvis et tegn på å være overbeskyttende.

Det er ikke bra å være ansvarsløs. Å la barn gå alene med hund er ikke nødvendigvis et tegn på å være ansvarløs.

Omtrent sånn?

Aner ikke om vi alle er enig eller ikke. Og det er heller ikke det viktige med å diskutere slik jeg ser det

[Mari]

Aner ikke om vi er enig eller ikke. Og det er heller ikke det viktige med å diskutere slik jeg ser det

Herregud. Kall det en oppsummering da.

[Tabris]

Det som blir problemet med slike diskusjoner er ikke selve uenigheten om hvorvidt man lar barn gå tur med hund eller ikke. Det er den implisitte hentydningen hvor de man er uenig med blir stemplet - enten det er som ansvarsløs eller overbeskyttende. Diskusjoner på sonen hadde vært mye mer interessante, og mye mer hyggelige, om man slapp alle disse hentydningene om ansvarsløshet, "vent til dine barn blir større og du forstår litt mer", overbeskyttende, mangel på forståelse/kunnskap osv.

Kan man ikke bare ha ulike oppfatninger uten å måtte stemple motdebattatene som det ene eller andre? Det er jo disse små hintene som fyrer folk opp og som gjør at diskusjonene blir utrivelige og betente, ikke nødvendigvis de ulike meningene om temaet i seg selv.

[Guest 2ne]

Det er ingen som har kategorisert akkurat deg som uansvarlig, men jeg må si meg enig med andre ovenfor. Folk må få lov til å synes det kan være uansvarlig å sende små barn på tur med hunder uten at folk kommer med 10 spydige og småfrekke innlegg i etterkant... JEG må få lov å si at det kan være uansvarlig, det er ikke retta mot enkeltpersoner fordi. Det er jo dette vi diskuterer er det ikke?? Så hvorfor bli fornærma da. Jeg kan jo bli fornærma over at folk synes min mening er krisemaksimering, mas, overdriving osv...

Så, det er greit å kalle andres valg enten uansvarlig eller krisemaksimering, men man kan ikke forsvare sitt valg i tilfelle noen blir såret av at man er sarkastisk?

Jeg har forøvrig ikke kritisert andres valg, jeg har kritisert folk som uttaler seg om mine valg fordi det ikke passer overens med deres egne valg og erfaringer. Jeg forbeholder meg retten til å forsvare mine valg, når andre fordømmer dem.

[Pringlen]

En annen ting jeg ser er at de som slipper ungene ut med bikkjer faktisk har litt større unger

Tenkte akkurat det, ja - når jeg leser en del innlegg her. Nå er ungene deres to-tre år gamle. Og det er selvsagt ikke noe tema å sende dem ut på tur hverken alene eller med hund. Men de vokser jo til. Om noen år må dere kanskje gjøre noen grep for å lokke dem vekk fra pc-skjermen. Eller de er aktive og fornuftige friluftsbarn, som gjerne tar med seg bikkja på tur. Hvem vet? De gror jo til, disse små. Og de skal helst blir voksene og selvstendige en gang

[pippin]

Jeg er heller ikke fan av foreldre som polstrer ungene sine så til de grader. Jeg har en stemor som er slik med sønnen sin og det blir jeg GAL av.. Han er 9 år og fikk nylig LOV til å se den siste Harry Potter filmen fordi den "kan være skummel". Da snakker vi overbeskyttende.. Anyways.. Jeg mener ikke at foreldre som lar ungene sine gå tur med hundene i familien nødvendigvis er ansvarsløse. De tar bare andre valg og risikovurderinger - og baserer avgjørelsen på hvor trygt det er, på dette. Og det er ikke nødvendigvis dumt eller idioti.

Om en forelder ikke lar ungene gå tur med bikkja, så betyr det ikke nødvendigvis at denne forelderen polstrer ungen. Men at man i akkurat i en slik situasjon ikke vil utsette barnet sitt for en eventuell ubehagelig hendelse med bikkja. Det betyr ikke at ungene ikke får være ute, leke, gå alene til og fra skole + + Det er ikke enten eller.

At enkelte personer velger å ta utsagn fra folk som er uenige, personlige, det får så være. Det går an å snakke generelt om norges befolkning uten at man nødvendigvis mener noen her inne. Det handler om ens eget syn på ting, og hva man SELV ville gjort basert på erfaringer og forventninger. Man forventer jo at en tur med bikkja i nabolaget skal gå bra, men man er aldri 100% sikker, og derfor velger man som forelder å IKKE ta den sjansen/risikoen/whatever. Og en slik mening går ikke personlig utover noen som mener noe annet. Da er det den selv som VELGER å ta det personlig, fordi man føler at man må forsvare sine egne valg, ovenfor en annens persons syn på ting.

Jeg er vel mest enig med Mari her. Hun sier det ganske så godt.

[Laila Sunde]

Nei, jeg mener det er så uforsvarligt av voksne å la arn gå med hund på tur... om hunden er liten og lett, eller snill, så spiller det ingen rolle, for arn kan komme i situvasjoner der de møter en hund som er løs, eller en mye større hund som som vil angripe den lille hunden, og hva vil da barnet gjøre? er det verdt å risikere noe? Nei, det synes jeg ikke...

[Gjest]

Jeg liker ikke å møte barn med hunder. Jeg føler meg i en utrygg situasjon da, for jeg aner ikke om denne ungen er ansvarsfull, dyktig, fornuftig, flink, hundeverdenens Jesus osv., eller om det er en som slipper bikkja i det øyeblikk det blir press i båndet, løfter den etter halen og forventer at den skal kunne lese latin.

Kjempeflott at unger får være med dyr og oppleve ansvar, men jeg er mest komfortabel med at dette skjer under voksne øyne. Dette gjelder alle dyr. Det betyr ikke at den voksne skal holde i båndet til hunden hele tiden, nekte ungen sin å ri på hest uten leier, eller aldri la ungen mate katten, men for alle involverte parter er det en trygghet at barnet ikke er helt alene med dyret.

Akkurat nå kommer jeg definitivt ikke til å la unger gå tur med valpen min. De kan få kose med han og leke med han om jeg kjenner barna, og barnas foreldre og jeg selv eller samboeren min er med. Når valpis blir voksen kan det hende jeg lar barn gå tur med han, men aldri alene. Det skal alltid være med et voksent menneske som jeg stoler på i nærheten.

Forøvrig har jeg ikke barn og valpen jeg har nå er min første hund. Da jeg selv var barn gikk jeg tur med naboens avls-sheltie og puddelgreia til ei gammel dame. Med førstnevnte måtte jeg lete bygda rundt etter løs hund etter hver tur, og med puddelgreia gikk det helt fint.